Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt forståelse for hvordan ulike typer fett kan påvirke helsen. Kursøktens del 2 skal bidra til at deltageren kan bli mer bevisst matvarevalg ved å lese på varedeklarasjonen. Mål: Gi deltagerne forståelse for Ulike typer fett i kosten. Varedeklarasjoner og hvordan velge matvarer Lære å lese av varedeklarasjoner. |

2 Målsettinger og motivasjon
Erfaringer siden sist Kilde:Colourbox

3 Hva er dine kilder til fett i kosten?
Diskusjon om kilder til fett i kosten. Deltagerne får anledning til å sette ord på sine tanker om fett, fettkilder, utfordringer og mål. Gi deltakerne litt tid til å reflektere, og si noe om det de allerede vet og kan. |

4 Fettets funksjon Energikilde Beskytte indre organer
Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Fettet har mange funksjoner: Fett bærer også smak- og aromastoffer og gir maten konsistens. Fett bidrar med energi og er vårt viktigste energilager i kroppen. Fettvevet i huden isolerer, og fettet rundt indre organer beskytter mot støt. Fett inngår i alle membraner og cellestrukturer. Flerumettet fett inneholder livsnødvendige fettsyrer og bærer med seg fettløselige vitaminer.

5 Fettkvalitet Heller…………. enn |
Vi skiller mellom mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer. Mengden og fordeling mellom disse har betydning for helsa. Det anbefales å bytte ut en del av inntaket av det mettede fettet med flerumettede fettsyrer, fullkornsprodukter, frukt og grønnsaker. Fettkvalitet: Velg oftere enumettet og flerumettet fett (venstre bilde) og sjeldnere mettet fett (høyre bilde). Mettet fett Produkter som inneholder mettet fett er/blir harde når de oppbevares i kjøleskap. Mettet fett øker kolesterolet i blodet, og mengden mettet fett bør derfor utgjøre maks 10 % av det totale energiinntaket. 10 energi prosent mettet fett maks/100 gram, dvs kcal = 200 kcal/9 kcal = 22 gram mettet fett/dag Kilder til mettet fett: fete meieriprodukter som smør, helfete oster, helmelk, fløte og rømme,fete kjøttprodukter som pølser, farsemat, og kjøttpålegg, kjeks, kaker, iskrem, sjokolade og chips, kokosolje, palmeolje Enumettet fett betyr at en av bindjngene mellom karbonatomene i fettsyren er en dobbeltbinding. Hvis det er flere dobbeltbindinger kalles det flerumettet fett. Enumettet fett kan redusere kroppens LDL-kolesterol, og produkter som inneholder enumettet fett bør velges fremfor produkter som er rike på mettet fett.. Kilder til enumettet fett: Olivenolje, rapsolje, Avokado, nøtter,Kylling, kalkun Mer informasjon I gruppen flerumettet fett inngår fettsyregruppene omega-3 (fra α- linolensyre, 18:3 omega 3) og omega-6 (fra linolsyre, 18:2 omega 6). Disse er essensielle, det vil si at kroppen må få dem tilført gjennom maten fordi den ikke danne disse fettsyrene selv. En skiller mellom marint (laks, ørret, makrell med mer) og vegetabilsk omega-3 (linfrø, valnøtter, raps).Omega 6 fett kommer fra kornprodukter, soyaolje, majones, myke marageriner. Marint fett har et høyere innehold av langkjedete fettsyrene (eikosanoidene), EPA og DHA, som er betennelsesdempende. Flerumettede fettsyrer kan senke senker LDL- og øker HDL-kolesterol Transfettsyrer er en bestanddel i fettet og finnes naturlig i melk og kjøtt fra drøvtyggere som storfe og lam. Transfett betegnes ofte som ”delvis herdet fett” i varedeklarasjoner. Den norske matvareindustrien har de siste årene fjernet transfettet fra sine produkter. Kostholdsundersøkelser viser at vi får i oss mindre enn 1 % av det totele energiinntaket fra transfett Man bør være oppmerksom på at det kan være transfett i enklte importerte matvarer som kjeks og kaker. Heller………… enn |

6 Velg magert kjøtt og magre kjøttprodukter og begrens inntaket av rødt kjøtt og bearbeidet kjøtt
Kjøtt = alle spiselige deler av matnyttige pattedyr og fugler. Rødt kjøtt = kjøtt fra storfe, svin, sau og geit. Hvit kjøtt = kjøtt fra fjærkre som kylling, høne og kalkun. Bearbeidet kjøtt =  produkter som er saltet, røkt eller behandlet for å forlenge holdbarheten - røkt skinke, bacon, salami, røkte pølser og det meste av kjøttdeig og farseprodukter på markedet.  Magert kjøtt er en viktig kilde for en rekke næringsstoffer. Dersom man velger de magre (fettfattige) variantene får man allikevel i seg kjøttets innhold av vitaminer og mineraler samtidig som man reduserer inntaket av mettet fett. Kostrådene:Velg fortrinnsvis hvitt kjøtt, rent kjøtt og magre kjøttprodukter med lite salt. Begrens mengden av bearbeidede kjøttprodukter som er røkt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt.Begrens mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kjøttpålegg. Rødt kjøtt er kjøtt fra svin, storfe og sau. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede kjøttprodukter. Les på varedeklarasjon og vær bevisst %fett og gram fett i matvarene som du velger.

7 Kjøttpålegg Innhold pr 100 g vare
Salami Energi 420 kcal Protein 19g Karbohydrat 2,5g Fett 37g Lett- Salami Energi 335 kcal Protein 22g Karbohydrat 1,6g Fett 23g Kokt skinke Energi 99 kcal Protein 17,9g Karbohydrat 0g Fett 3g Energi innhold og gram energigivende næringsstoffer sier noe om matvarens sunnhet. Produkteksempler som eventuelt kan brukes til gruppearbeid. Velg magert kjøtt: • Kylling, svinefilet, indrefilet, karbonadedeig, rein, elg, rype • Pålegg: Skinke, roastbiff, hamburgerrygg, mager leverpostei (og andre produkter med maksimalt 3 % fett). Velg fortrinnsvis Nøkkelhullsmerkede varer. | 7

8 Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk fiskepålegg
Hvor ofte velger du fiskepålegg? De som spiser mye kjøtt kan med fordel bytte ut noen av kjøttmåltidene med fiskemåltider. Det vil redusere inntaket av mettet fett. Dette anbefalte fiskeinntaket tilsvarer totalt gram ren fisk i uken. Seks påleggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent én middagsporsjon. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede fiskeprodukter. Anbefalt fiskeinntak er gram. Hver porsjon på bildene inneholder 150 gram fisk.

9 Velg fisk både til middag og pålegg!
Middag, gjerne fet fisk Koke, dampe, bake eller grille i folie, evt. steke /wok Fiskekaker/fiskepudding Som pålegg Hermetisk; makrell i tomat og sardiner i olje. Reker/skalldyr Velg helst fet fisk både til middag og som pålegg! Rene produkter – Velg oftest - Fet fisk til to middager i uken er nok! Fet fisk til to middager i uken er anbefalt! I tillegg til fisk som pålegg til brødmåltidene. Opplaget fiskemat: Fiskekaker og pudding er bedre valg enn kjøttvarer med fett, f.eks medisterkaker og pølser. Panert fisk: Velg sjelden -”Fiskepinner” som har mye panering (inneholder mettet fett). Panering trekker mye fett, når det stekes i panne. Panere fisken selv og stek da gjerne i ovnen for å redusere mengden totalfett og mettet fett. Hovedbudskap: Det er enkelt og mulig å få i seg nok omega-3! Fet fisk gir godt bidrag av omega-3 og vitamin D: F.eks laks, ørret, makrell, sild. Tran: Finnes også som kapsler og konsentrat: Les på forpakning for riktig dosering. Alternativ for noen. Rapsolje anbefales av planteoljene. Rapsolje og linfrøolje inneholder omega-3 og kan brukes i matlagingen. Kursleder kan gjerne ta med eksempler (makrell boks, barneskje og spiseskje) på hvor mye dette er! |

10 La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet
Norske helsemyndigheter har siden  1960-årene anbefalt en vridning fra fete til magre melke- og meieriprodukter for å reduserer inntaket av mettet fett i befolkningen. Samtidig har man anbefalt bruk av magre meieriprodukter fordi de er en viktig kilde for en rekke næringsstoffer, særlig kalsium og riboflavin. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker. Meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fløte, fet ost og smør, bør begrenses. Velg fortrinnsvis nøkkelhullsmerkede meieriprodukter.

11 Stor forskjell på fettinnholdet i melk - mesteparten er mettet fett
Stor forskjell på fettinnholdet i melk - mesteparten er mettet fett Velg de magre melketypene Les på varedeklarasjon og vær bevisst %fett og gram fett i matvarene som du velger. Over halvparten av dette fettet kommer i dag fra meieri- og kjøttprodukter. Velg derfor oftere magre meieriprodukter. Melk er en viktig kilde for blant annet kalsium. Mager melk inneholder like mye næringsstoffer som fet melk (med unntak av fett og fettløselige vitaminer) Helsedirektoratet anbefaler at forbruket av mager melk økes på bekostning av fetere melketyper, og at de lettere ostevariantene velges fremfor de fete. Innholdet av fett varierer mye mellom de ulike melketypene og produktene. For eksempel inneholder helfet ost ca. 28 g fett per 100 g ost, halvfet ost ca. 16 g og mager ost ca. 9 g. 1g 7g 10g 15g 39g 11

12 Lett ost og fet ost LETT GULOST Høng Guld Brie (60+)
halvfet modnet ost (H30) 16% fett Ingredienser: Melk, salt, løpe og konserverings-middel (E251) Energi/ 100g: 272 kcal Protein 32g Karbohydrat 0,9g Fett 16g Høng Guld Brie (60+) hvitmuggost, fettinnhold 34% Ingredienser: Melk, salt (1,6%), melke-syrekultur, osteløpe, muggsopp-kultur. Kraftig saltet. Energi/ 100g: 378 kcal Protein 17g Karbohydrat 1g Fett 34g Produkt-eksempler som kan evt. brukes til gruppearbeid. | 12

13 Smør, margarin, oljer Hva bruker du? Hvor mye/ ofte? På brødskiver
I matlaging Deltagerne formidler og reflekterer rundt egne vaner. |

14 Velg oljer eller myke/flytende margariner med minst mettet fett
Flytende margarin og oljer: Tabellen viser stekefett inndelt etter andel mettet fett. Flytende margariner er et like godt alternativ som oljer. De kan ha noe bedre stekeegenskaper enn oljer, pga mindre sprut. Soya- og solsikkeolje har høyere innhold av flerumettede fettsyrer mens olivenolje og rapsolje har høyrer innhold av enumettede fettsyrer. Raps og soyaolje inneholder omega tre fettsyrer, men fiskefett inneholder betydelige mengder langkjedede flerumettede fettsyrer. Kaldpressede oljer (Extra virgin olivenolje, rapsolje): Bør brukes direkte på mat/salat og ikke varmes opp. Varmpressede oljer (vanlige matoljer): Tåler oppvarming bedre, men bør ikke brukes flere ganger til steking/frityr. RÅD ved bruk av olje: Unnå alt for høy varme når du steker. Det spruter i pannen og det kan gi endret smak på maten. Husk at olje er 100% fett og gir mye energi (kalorier) |

15 Fettinnhold i dressing (2 ss/ ca 30 g)
Tabellen gir eksempler på mengder av ulike varianter av dressing med angivelse av fettmengde. Vanlige sauser og kesam/lettrømme er bra valg til hverdags. 15 g/ml vare = 1 ss | 15

16 Praktisk oppgave: Varedeklarasjon
Ingredienser Totalt energiinnhold (kcal/ kJ) Fett: Type og mengde Karbohydrater: Kostfiber, tilsatt sukker Saltinnhold Varedeklarasjon kan lære oss mye om matens innhold, og om å gjøre bedre og sunnere valg. Bakgrunn for varedeklarasjon: En næringsdeklarasjon er opplysninger om næringsmidlets innhold av energi og næringsstoffer (proteiner, fett, karbohydrater, og vitaminer og mineraler). Det er i utgangspunktet frivillig å merke med næringsinnholdet i et produkt, men dersom det merkes, er det spesifikke krav til hvordan det skal gjøres. Som minimum brukes den korte næringsdeklarasjonen. Den omfatter, i gitt rekkefølge: Energi, protein, karbohydrat og fett. Den lange næringsdeklarasjon skal følgende alltid deklareres, i denne rekkefølgen: Energi, protein, karbohydrat, sukkerarter, fett, mettede fettsyrer, kostfiber og natrium. For at forbrukerne skal kunne sammenligne ulike produkter, må verdier oppgis for alle næringsstoffer selv om de i noen tilfeller er null. Dersom du lurer på hvor mye det er av de forskjellige ingrediensene i en matvare, kan det være godt å vite at ingrediensene alltid er satt opp i fallende rekkefølge. Dette betyr at den ingrediensen det er mest av, er nevnt først. Dersom for eksempel margarin, smør, salt eller sukker er oppført tidlig på listen, kan det være lurt å vurdere alternative produkter. Lettprodukter betyr ikke nødvendigvis at produktene inneholder lite fett eller sukker. Reglene for merking av matvarer sier nemlig at en matvare kan merkes på denne måten dersom det totale energiinnholdet er redusert med minst 30 prosent fra det opprinnelige produktet. Et produkt som lettmajones inneholder 30 prosent mindre fett enn vanlig majones, men det er fremdeles et produkt som inneholder svært mye fett. Matvarer som er magre i utgangspunktet, som for eksempel kokt skinke, kan derimot ikke merkes med ”lett”. På lettprodukter skal næringsinnholdet alltid angis, slik at du kan sjekke innholdet av fett, proteiner og karbohydrater. | 16

17 Se etter Nøkkelhullet! Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere.
Sammenliknet med andre matvarer av samme type, oppfyller produkter med Nøkkelhullet ett eller flere av disse kravene: Mindre og sunnere fett Mindre sukker Mindre salt Mer kostfiber og fullkorn Helsedirektoratet og Mattilsynet står bak merkeordningen. Les mer om Nøkkelhullet på Viktig å utdype at vi snakker om beste alternativ innen den enkelte matvaregruppe……. Det finnes mange forskjellige merker og mye informasjon på matvarer. Nøkkelhullet gjør det enkelt å velge sunnere alternativer i en travel handlesituasjon i butikken. Nøkkelhullet setter krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker innenfor 25 matvaregrupper. I tillegg er det satt krav til minimumsinnhold av sammalt mel (fullkorn), grønnsaker, frukt og bær i noen matvaregrupper.  Sammenligning innen hver av de 25 kategoriene: ost sammenlignes med andre oster, kornblanding med andre kornblandinger, pizza med andre pizza, kjøttprodukt mot annet kjøttprodukt osv. Merkeordningen gjelder for ferdigpakkede matvarer i tillegg til fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter som ikke er innpakket. Merkeordningen inkluderer ikke matvaregrupper som inneholder mye fett, salt eller sukker og/eller lite næringsstoffer. Matvarer med Nøkkelhullet skal ha næringsdeklarasjon på pakningen slik at de som er interessert, kan lese mer om hva matvaren inneholder. I Norge er det Mattilsynet og Helsedirektoratet som har ansvaret for merkeordningen. Merkeordningen er utviklet i samarbeid med myndighetene i Sverge og Danmark. Merkeordningen er frivillig, og det er produsentens ansvar å følge reglene gitt av myndighetene. Myndighetene ved Mattilsynet vil føre tilsyn for å kontrollere at disse reglene etterleves. Kriteriene vil bli endret (bli strengere) ved behov.Nøkkelhullsbrosjyren ”Enkelt å velge sunnere” på 12 ulike språk bestilles gratis på

18 Planlegge handleturen
Handle inn stort Hold deg til handlelisten – unngå utskeielser Hold deg til handlelisten – unntatt tilbud på ”sunn mat”… Ha god tid – les og sammenlign Ikke vær sulten Hovedbudskap: bli bevisst hva som kan kjøpes inn. Viktig å ha strategier for handleturen! Et ledd i bevisstgjøringen… Forhold deg til handlelisten. Så slipper du utskeielser. Ha god tid for å kunne lese varedeklarasjonen, og gjerne sammenligne produkter . Kunnskap gjør at det er lettere å velge riktig! Er du sulten før du går i butikken? Da kan det være lettere å handle på impuls og falle for unødige fristelser. Forhold deg til handlelisten så sparer du penger.

19 Oppgaver til neste gang
Vær bevisst på fettkvalitet Lese varedeklarasjoner. Hovdebudskap: Oppgave til neste gang. Jobb med målene dine. Les varedeklarasjoner.Vær bevisst på fettkvalitet Eksempel på nytt mål: Benytte handleliste og planlegg innkjøpene Dele ut faktaark om fett |


Laste ned ppt "Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: ”Ikke ett fett” Del 2: Bedre forståelse for matvaremerking/ ”Lære å lese varedeklarasjonen”. Kursøktens del 1 skal gi økt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google