Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Harald Romstad 1 Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 12 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Harald Romstad 1 Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 12 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Harald Romstad 1 Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 12 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR 18. oktober 2004

2 Harald Romstad 2 Læringsmål - normalkalkulasjon Forstå generelle forhold rundt budsjettering og driftskostnader Forklare hva er bedriftens "normalproduksjon" Beregne normalsatser og forklare hva er normalt Forklare forskjellen på produktresultat og produksjonsresultat Forklare forskjellen på kalkulert og virkelig dekningsbidrag Føre et normalkostregnskap etter selvkostmetoden Føre et normalkostregnskap etter bidragsmetoden Analysere dekningsdifferanser, forklare beskjeftigelsesavvik og forbruksavvik

3 Harald Romstad 3 Hva er et budsjett? Et tallmessig uttrykk for bedriftens: –Handlingsplan for en gitt fremtidig periode –Inneholder Forventninger til omgivelsene Pris-og kostnadsutvikling, markeds utvikling, teknologiske- og miljømessige endringer, konkurrenter, ressurstilgang, Ansatte, etc. Målsetninger Intern kostnadsutvikling, produktivitetsforbedringer, kapasitetsutnyttelse Markesandeler, resultat, etc. Ansvarsfordeling –Klargjøring av beslutningsmyndighet og ansvar for resultater og delresultater og hva, hvor og når ting skal skje

4 Harald Romstad 4 Organisasjonens økonomiske begivenheter, dvs transaksjonene er viktige for økonomistyringen Transaksjonene som realiseres fanges opp i organisasjonens regnskapssystem mange forskjellige regnskapssystemer mange forskjellige rutiner for å fange opp transaksjoner l en rivende utvikling Systemer for planlegging og budsjettering mange forskjellige løsninger Tidsdimensjonen

5 Harald Romstad 5 Systemer for planlegging og budsjettering Dette er systemer, basert på tidligere erfaringer eller innsamlede opplysninger, som er framtidige ikke-realiserte forventede størrelser tida fortidframtid RegnskapPlaner og budsjetter "grå- sone" nåtid Tidsdimensjonen - en modell

6 Harald Romstad 6 En vil aldri klare å snu utviklingen med mindre en erkjenner grunnen til resultatet Problemet kan ofte være at de som er grunnen til resultatet skal lage PLANEN Det er vondt å inn- rømme egen (egen organisasjons) udyktighet Resultatet blir ofte en “høyt flygende måke- modell” Akseptabelt nivå Ikke akseptabelt nivå Resultat Tid Krav om at nå må noen lage en plan Det er laget en plan PlanenDette skjedde Utvikling den siste tida “Høyt flygende måkemodell”

7 Harald Romstad 7 Budsjettering av driftskostnader Utgangspunktet er planlagt solgt og produsert mengde av bedriftens produkter –planlagt produksjon = utgående beholdning + budsjettert salg - inngående beholdning Med utgangspunkt i planlagt produksjonsmengde i en normalperiode for bedriften, kan vi beregne: –direkte materialer –direkte lønn –indirekte variable kostnader –(indirekte) faste kostnader –aktivitetsnivået / kapasitetsutnyttelsen

8 Harald Romstad 8 Budsjettering av driftskostnader Utgangspunktet er planlagt solgt og produsert mengde av bedriftens produkter –planlagt produksjon = utgående beholdning + budsjettert salg - inngående beholdning Med utgangspunkt i planlagt produksjonsmengde i en normalperiode for bedriften, kan vi beregne: = planlagt produksjon * (a 1 + a 2 + … +a n ), hvor a i er standarder for materialforbruket som en funksjon av produksjonen = planlagt produksjon * (b 1 + b 2 + … +b n ) hvor b i er normalsats for forbruket som en funksjon av produksjonen. Dvs: tilleggsats i regnskapet samsvarer med normalsats i budsjettet og forkalkyler

9 Harald Romstad 9 Normalkalkulasjon Etterkalkyler bygger på virkelige tall og foreligger når regnskapsperioden er over Ut fra et styringssynspunkt trenger bedriften forkalkyler: –utvikling av budsjetter for likviditet og produksjonsplanlegging –på det tidspunkt en ordre skal aksepteres eller avvises –for løpende etterkalkulasjon av ordrer og produkter i internregnskapet Normalsatser eller standarder bygger alltid på enhetspriser, enhetskalkyler

10 Harald Romstad 10 NORMALSATSER Tilleggssatser brukt i en forkalkyle kalles NORMALSATSER (hva bedriften kan forvente av indirekte kostnader) Avdelingsvis tilleggssats= Avdelingsvis normalsats= Den prinsipielle oppstilling for å beregne normalsatsene er lik, men hvor vi skal benytte budsjettall for normalperioden:

11 Harald Romstad 11 Avviksanalyse av forkalkyle og etterkalkyle i normalkalkualsjonen Forkalkylen benytter budsjetterte tall for normalproduksjonen for de direkte og indirekte kostnadene Ved løpende oppfølging av ordrer eller ved en periodes utløp benyttes: –de virkelige regnskapstall for de direkte kostnadene –mens de indirekte kostnadene beregnes på grunnlag av normalsatsene og det virkelige aktivitetsnivået (f.eks. virkelig dir. materialforbruk, virkelig forbrukte maskintimer, virkelige medgåtte arbeidstimer) Avvik vil derfor oppstå mellom de virkelige påløpte indirekte kostnader og de innkalkulerte indirekte kostnader = dekningsdifferanser = normtall - virkelig tall

12 Harald Romstad 12 Normalkostregnskapet etter selvkostmetoden

13 Harald Romstad 13 Dekningsdifferanser innkalkulerte indir. kostnader basert på normalsatser - virkelig forbrukte indirekte kostnader = dekningsdifferanser Uderdekning (-) Overdekning (+)' KOSTNADSSTEDER Hovedavdeling nr.... Virkelig forbrukte indirekte kostnader Innkalkulerte indirekte kost- nader basert på normalsatser Kostnads- fordelings- skjemaet Kalkulasjons- sammendraget Deknings-differanse

14 Harald Romstad 14 Dekningsdifferanser En bedrift benytter normalkalkulasjon og i maskinerings- avdelingen er det budsjettert følgende for 20x1: –normalsats basert på:medgåtte maskintimer –budsjetterte indirekte faste kostnader:kr –budsjetterte maskintimer:6 000 timer –normalsats =kr pr. maskintime Årets regnskap viste endringer pga: –prisøkninger på el.kraft, høyere vedlikeholdskostnader på maskinparken og høyere kapasitetsutnyttelse pga. større salg enn budsjettert. regnskapstallene viste: –virkelig indirekte faste kostnader 20x1:kr –virkelig medgåtte maskintimer 20x1:7 000 timer –virkelige innkalkulerte indirekte faste kostnader 20x1 –(innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsats virkelige medgåtte timer = hva de indirekte kostnadene skulle ha vært med den gitte kapasitetsutnyttelsen): kr * t: kr

15 Harald Romstad 15 DRIFTSREGNSKAPET Kalkulert resultat fremkommer produkt for produkt og betegnes produktresultatet salgsinntekter - kalkulert selvkost solgte varer = produktresultatet ' Virkelig resultat i perioden betegnes som produksjonsresultatet totalt produktresultatet + dekningsdifferanser ' = produksjonsresultatet ' Produksjonsresultatet beregnes kun samlet for alle produkter under ett - prøver ikke å splitte opp dekningsdifferansene på de enkelte produkter Bemerk også at beholdningene i ViA og Ferdigvarer vurderes til kalkulert tilvirkningskost / kalkulert tilvirkningsmerkost

16 Harald Romstad 16 KOSTNADSBEGREPER - NORMALKOST Normalkostregnskapet opererer med følgende tre kostnadsbegreper: –Innkalkulerte indirekte kostnader basert på normalsatser –Virkelige forbrukte indirekte kostnader –Forskjellen utgjør dekningsdifferansene Normkostnader: –Uttrykker hva det indirekte kostnadsforbruket skulle vært ved den gitte aktivitet/kapasitetsutnyttelse i perioden ved bruk av normalsatser

17 Harald Romstad 17 KOSTNADSBEGREPER - NORMALKOST Variable normkostnader –virkelig aktivitet i perioden multiplisert med normalsats for variable kostnader –variable normkostnader = innkalkulerte variable indirekte kostnader Faste normkostnader –normalperiodens budsjetterte forbruk av faste kostnader –Faste normkostnader er et “konstant” beløp uavhengig av aktiviteten

18 Harald Romstad 18 DEKNINGSDIFFERANSEN Innkalkulerte kostnader - Normkostnader + Normkostnader - Virkelig forbrukte kostnader = Dekningsdifferanse ' Beskjeftigelsesavvik Forbruksavvik

19 Harald Romstad 19 BESKJEFTIGELSESAVVIKET Innkalkulerte indirekte kostnader - Normkostnadene (budsjettet) = Beskjeftigelsesavviket –oppstår kun i den faste delen av de indirekte kostnader og skyldes at beskjeftigelsen/ kapasitetsutnyttelsen blir annerledes enn normalbeskjeftigelsen –pr. definisjon intet beskjeftigelsesavvik i de indirekte variable kostnader: –innkalkulerte variable kostnader faller sammen med de variable normkostnadene

20 Harald Romstad 20 Innkalkulerte og budsjetterte faste kostnader for perioden Innkalkulerte faste kostnader Normalsats * realisert produksjon Budsjetterte faste kostnader Normal sats = kr 1000 per maskintime Overdekning normal- produksjon Faste kostnader Produksjons- mengde Realisert produksjon

21 Harald Romstad 21 Innkalkulerte og budsjetterte faste kostnader for perioden Innkalkulerte faste kostnader Normalsats * realisert produksjon Budsjetterte faste kostnader Normal sats = kr 1000 per maskintime Overdekning normal- produksjon Faste kostnader Produksjons- mengde Men hadde en produsert bare 5000 maskintimer hadde en fått en underdekning (stiplet linje) Underdekning

22 Harald Romstad 22 FORBRUKSAVVIKET Normkostnadene (budsjettet) - Virkelig forbrukte kostnader = Forbruksavvik ' Oppstår både i de variable og faste indirekte kostnader og skyldes: –Det er forbrukt større eller mindre mengder av produksjonsfaktorene enn forutsatt –Prisstigning eller prisfall på produksjonsfaktorene –Den indirekte variable kostnadsstrukturen er allikevel ikke lineær –En substitusjon mellom de variable og faste indirekte kostnadene har oppstått i perioden

23 Harald Romstad 23 Beskjeftigelses- og forbruksavvik Innkalkulerte faste kostnader Budsjetterte faste kostnader (normkostnad) normalproduksjon Produksjon s-mengde Faste kostnader Forbruksavviket Dekningsdifferansen Beskjeftigelsesavviket Virkelige kostnader

24 Harald Romstad 24 Beskjeftigelses- og forbruksavvik Skyldes avvik knyttet til: –kapasitetsutnyttelsen –pris –mengdeendringer i forbruket av de indirekte kostnader i selve fordelingsgrunnlaget Et beskjeftigelsesavvik på kr et forbruksavvik på kr gir en dekningsdifferanse på kr

25 Harald Romstad 25 Normalkostregnskap etter selvkost Regneark

26 Harald Romstad 26 Normalkostregnskap - bidragsmetoden Regneark

27 Harald Romstad 27 A mathematician, an accountant and an economist apply for the same job. The interviewer calls in the mathematician and asks "What do two plus two equal?" The mathematician replies "Four." The interviewer asks "Four, exactly?" The mathematician looks at the interviewer incredulously and says "Yes, four, exactly." Then the interviewer calls in the accountant and asks the same question "What do two plus two equal?" The accountant says "On average, four - give or take ten percent, but on average, four." Then the interviewer calls in the economist and poses the same question "What do two plus two equal?" The economist gets up, locks the door, closes the shade, sits down next to the interviewer and says "What do you want it to equal?" En økonomivits


Laste ned ppt "Harald Romstad 1 Driftsregnskapet basert på normalkalkulasjon Hoff: Grunnleggende bedriftsøkonomisk analyse kap. 12 Forelesninger: Harald Romstad ØSIR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google