Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Harald Romstad ØSIR 1 Personaløkonomi innføring i økonomi Harald Romstad Forelesning 9.feb.2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Harald Romstad ØSIR 1 Personaløkonomi innføring i økonomi Harald Romstad Forelesning 9.feb.2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Harald Romstad ØSIR 1 Personaløkonomi innføring i økonomi Harald Romstad Forelesning 9.feb.2006

2 Harald Romstad ØSIR 2 Kostnader Det er en generell tendens til å: 1. Undervurdere kostnadene Når bedriften går godt eller en forventer at den skal gå godt i nær framtid 2. Overvurdere kostnadene Når bedriften går dårlig 3.De store feilbeslutningene gjøres Når bedriften går godt eller en tror den går bedre enn den gjør

3 Harald Romstad ØSIR 3 •Forklare hva er en kostnad •Forstå hva er en tidsavgrensning slik at forbruket av produksjonsfaktorer i perioden kan etableres •Beskrive industribedriftens fire hovedtyper av material-kostnader og regne ut materialenes inntakskost •Skille mellom ulike typer lønn og regne ut hva en ansatt koster •Forklare hva er avskrivninger, og kunne skille mellom ulike avskrivningsformer og hvordan dette kan innvirke på kostnads- og utgiftsforløp •Beskrive og gi eksempler på kalkulatoriske kostnader •Foreta en kostnadsgruppering Kostnader - læringsmål

4 Harald Romstad ØSIR 4 KOSTNADER •Organisasjonens kostnader representerer forbruket av organisasjonens produksjonsfaktorer –arbeidskraft –naturlige ressurser –produserte produksjonsmidler –(kapital = produsert produksjonsmiddel) •En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen pr. enhet av produksjonsfaktoren •Kostnad/enhet (produsert vare) = forbrukt mengde*prisen pr enhet/antall produserte enheter av ferdig produkt

5 Harald Romstad ØSIR 5 TIDSAVGRENSNINGER •Bedriften pådrar seg en utgift ved anskaffelse av varer og tjenester - skjer på et gitt tidspunkt •Et forbruk indikerer et forbruk i en tidsavgrenset periode •(Ut)betalingen for anskaffelsen kan skje på et helt annet tidspunkt enn da utgiften oppsto eller når forbruket skjedde •Skal bedriften kunne måle ressursbruken i en gitt periode - for å finne ut om den tjener eller taper penger - må utgiften tidsavgrenses slik at kun forbruket av de enkelte kostnadsarter i den gitte periode taes med •En kostnad er forbrukt mengde av en produksjonsfaktor multiplisert med prisen pr. enhet av produksjonsfaktoren

6 Harald Romstad ØSIR 6 EKSEMPEL, kostnad - utgift •En forretning anskaffet et parti brilleinnfatninger for kr den 24. januar. Lagerbeholdning av brilleinn- fatninger den 01. januar hadde en kostpris på kr 8.000, mens lagerbeholdningen av brilleinnfatninger den 31. januar var på kr 9 000:

7 Harald Romstad ØSIR 7 EKSEMPEL, kostnad - utgift •Regnestykket kan settes opp i form av en enkel ligning : •"Tidsavgrensningsligningen” •IB + Anskaffet = Forbruk + UB

8 Harald Romstad ØSIR 8 Eksempel, kostnad - utgift - utbetaling 1. Egentlig et lån til tre ansatte og som skal betales tilbake i februar, normalt ved at de har akseptert trekk i lønnsutbetalingen for februar eller over flere måneder 2. Egentlig et lån fra lønnstaker til bedriften

9 Harald Romstad ØSIR 9 KOSTNADER I PERIODEN •Lønnseksempel

10 Harald Romstad ØSIR 10 TRE PRINSIPPIELLE BEDRIFTSTYPER •Industribedriften –bearbeider varer ved å øke foredlingsgraden eller omskape varene til helt andre varer –produksjon = tilvirkning •Handelsbedriften –videreselger i uendret tilstand varer tilvirket av andre •Den tjenesteytende bedrift –utvikler og selger tjenester

11 Harald Romstad ØSIR 11 MATERIALKOSTNADER •Råvarer –produkter og varer som benyttet i sin tilnærmet opprinnelig form •Halvfabrikata –delkomponenter og foredlede “mellomprodukter” som inngår i bedriftens ferdige produkt •Hjelpematerialer –materialer som inngår i det ferdige produkt, men som utgjør en liten del av det ferdige produktet •Driftsmateriell –materiell som inngår i tilvirkningen av produktet, men som ikke blir en del av det ferdige produkt I REGNSKAPSMESSIG FORSTAND INNGÅR DISSE I BEGREPET “RÅVARER/ RÅMATERIALER”

12 Harald Romstad ØSIR 12 •“Inntakskost”  Alle kostnader med varen fram til varen er på bedriftens lager kostnaden for varen som fakturert + evt. innkjøpskostnader som frakt, toll og andre kostnader som evt. påløper frem til lager hos kjøper •enhetsprisen = (fakturaverdi + innkjøpskostnader) / innkjøpt mengde •materialkostbegrepet i en handelsbedrift •  vareforbruket av de innkjøpte varer kalles solgte varers inntakskost (SVI) MATERIALENS INNTAKSKOST

13 Harald Romstad ØSIR 13 LØNNSKOSTNADER TRE TYPER LØNNSKOSTNADER: •TIDLØNN –BEDRIFTEN BÆRER HELE EFFEKTIVITETSANSVARET •AKKORDLØNN –DE ANSATTE BÆRER HELE EFFEKTIVITETSANSVARET •KOMBINASJONER AV DE TO –FAST LØNN PLUSS BONUS

14 Harald Romstad ØSIR 14 HVA KOSTER EN ANSATT I TILLEGG TIL SELVE TIMELØNNEN: •Bevegelige helligdager (1. juledag, 1. mai, 17. mai, etc.) + 4,3 % •Feriepenger (timelønn + tillegg for bevegelige helligdager) + 12 % •Sosiale kostnader = arbeidsgiveravgift –(timelønn + bevegelige helligdager + feriepenger) + 14,1 % •Korttids sykefravær, lønn under korte velferdspermisjoner ca. 6,5 % •Totalt: et lovpålagt påslag på ca. 40 % –+ evt. tilskudd til kantine, idrettslag, bedriftshytte DVS: Det kan bli opp mot 45-60% påslag på den rene timelønna

15 Harald Romstad ØSIR 15 HVA KOSTER EN ANSATT? •Gjennomsnittlige tall for lønn under sykdom, lønn under korte velferds- permisjoner o.l. er ca. 4,5%. Er virksomheten avhengig av vikar ved fravær, må ytterligere ca. 6,5% legges til for å finne den virkelige kostnad. •Dette betyr et totalt påslag på ca % på den rene timelønnen den ansatte får brutto.

16 Harald Romstad ØSIR 16 Er vi villig til å betale for dette? Et regnestykke til ettertanke med •Den ansatte koster –bruttolønn eks. feriepengerkr 100 –Feriepenger (+12%)kr 12 –Pensjoner (+12%)kr 14 (100*1,12*1,12) –Andre påslagkr 41 –indirekte kostnader (+40%)kr 67 –overskudd 10% kr 23 –SUM kostnad pr timekr 256 •Kjøpers marginalskatt 50% –kjøper tjener kr 100 pr time –Kjøper må arbeide: 256/(100*(1-50%)) = ca. 5 timer for å betale en service som tok en time –Derfor vil vi tendere til å gjøre jobben selv –Derfor er det vanskelig å etablere servicenæringer i Norge rettet mot privatpersoner (privat forbruk)

17 Harald Romstad ØSIR 17 LØNN – KOSTNADER - UTVIKLING Statistikk Tyskland har et brudd i 1998 fordi ”Øst-Tyskland” innlemmes i materialet Kilde SSB, NoU 30:2003.

18 Harald Romstad ØSIR 18 LØNN – KOSTNADER - UTVIKLING Statistikk Tyskland har et brudd i 1998 fordi ”Øst- Tyskland” innlemmes i materialet Kilde SSB, NoU 30:2003.

19 Harald Romstad ØSIR 19 Norge på lønnstoppen! •Norges relative konkurransekraft er i ferd med å svekkes •Dominante bedriftsstrategier –Utflagging –”den fleksible bedriften” –Men kompetanse er fremdeles relativt billig i Norge, dvs at produksjonselementer som forutsetter humankapital fremdeles forblir i Norge

20 Harald Romstad ØSIR 20 Litt regnskapsstatistikk

21 Harald Romstad ØSIR 21 MERVERDIAVGIFT (moms) •En avgift på den merverdi som det enkelte produksjons- eller distribusjonsledd i verdikjeden tilfører produktet på vei til forbruker •Kostnad eller hva? •Kun kostnad for forbruker! Eksempel: Verdikjeden er:

22 Harald Romstad ØSIR 22 MERVERDIAVGIFT (moms) Merverdiavgift som tilslutt egentlig belastes forbruker, dvs en skatt på forbruket

23 Harald Romstad ØSIR 23 Statsbudsjettet Kilde:SSB-bearbeidet

24 Harald Romstad ØSIR 24 Statsbudsjettet Kilde:SSB-bearbeidet

25 Harald Romstad ØSIR 25 KOSTNADSGRUPPERING •Materialkostnader: –Råvarer –Halvfabrikata –Hjelpematerialer •Lønnskostnader: –Tidlønn og/eller akkordlønn –Feriepenger –Arbeidsgiveravgift –Sosiale kostnader og andre –Personalkostnader •Andre driftskostnader: –Driftsmateriell –Energikostnader –Reparasjon / vedlikehold –Kostnader lokaler (leie m.v.) –Verktøy, inventar, etc som ikke aktiveres –Leie maskiner, inventar m.v

26 Harald Romstad ØSIR 26 KOSTNADSGRUPPERING •Salgs- og administrative kostnader: –Kontorrekvisita –Telefon, telefax, post –EDB - kostnader –Salgs- / reklamekostnader –Kostnader og godtgjørelse for reiser, •Andre kostnadsgodt- gjørelser: –honorar: revisor, styre, m.v. –Kontingenter –Forsikringer •Avskrivninger: –Lineære avskrivninger (anbefales i bedriftens interne regnskaper) –Saldoavskrivninger er pålagt i bedriftens skattemessige regnskap •Finansposter: –(Renteinntekter) –(Valutakursgevinster +/-) –Rentekostnader –Bankomkostninger –Valutatap

27 Harald Romstad ØSIR 27 AVSKRIVNINGER •Utstyr, maskiner, transportmidler, bygninger, ol. kalles anleggsmidler og forbrukes over flere år, pga slitasje og verdiforringelse kaller vi det årlige forbruket av anleggsmidler for avskrivninger •Skattelovens regnskapsmessige definisjon av anleggsmidler: –Anleggsmidler som har en antatt brukstid på minst 3 år eller en anskaffelseskostnad på mer enn kr skal aktiveres og avskrives. Er ikke ett av disse kriteriene tilfredsstilt, skal det foretaes en direkte utgiftsføring... –aksjelovens og regnskapslovens sier følgende om dette: “ anleggsmiddel som forringes på grunn av alder, slit eller liknende årsak, skal hvert år avskrives med et beløp minst så stort som en fornuftig avskrivningsplan tilsier, med mindre det åpenbart allerede er tilstrekkelig avskrevet.”

28 Harald Romstad ØSIR 28 LINEÆRE AVSKRIVNINGER •Årlig avskrivning finnes ved å dele anskaffelseskostnaden på den økonomiske levetiden:

29 Harald Romstad ØSIR 29 DEGRESSIVE AVSKRIVNINGER •Bedriften kan her benytte både saldoavskrivninger og årssiffermetoden •Saldometoden: –Metoden forutsetter en årlig avskrivning basert på en prosentsats av anleggsmiddelets verdi ved årets begynnelse. •Årssiffermetoden – Knytter avskrivningsdegresjonen til den årlige avskrivningen og tar anleggsmiddelets levetid med i beregningen. –Fordelingsgrunnlaget for de årlige avskrivningene settes lik summen av antall år fram til levetidens slutt. Anskaffelses-kostnaden blir deretter fordelt på de enkelte år, etter forholdet mellom gjenværende levetid ved årets begynnelse og summen av årssifferne for hele den økonomiske levetiden.

30 Harald Romstad ØSIR 30 Saldometoden •Investeringsbeløp inkl. inv.avgift kr Ved bruk av saldo- metoden ville bedriften ikke klare å avskrive nok i løpet av den økonomiske levetiden

31 Harald Romstad ØSIR 31 Årssiffermetoden Summen av årssifferne blir: = 15

32 Harald Romstad ØSIR 32 PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER •Bedriften har bestemt at avskrivningen det første året skal være 10% av anskaffelseskostnaden, og at avskrivningssatsen skal øke med 5 prosentenheter årlig, dvs. 15% år 2, 20% år 3, etc. •Progressive avskrivninger kalles også for •Annuitetsmetoden, dels fordi den er ment å tilpasses avdrag på annuitetslån

33 Harald Romstad ØSIR 33 PROGRESSIVE AVSKRIVNINGER

34 Harald Romstad ØSIR 34 VARIABLE AVSKRIVNINGER •Antatt brukstid for maskinen er timer. Vi finner derfor avskrivningen pr. time:

35 Harald Romstad ØSIR 35 AVSKRIVNINGER- SAMMENDRAG •De forskjellige metodene gir høyst forskjellig kostnadsbelastning – og derav resultat – årlig. Bedriften må velge en avskrivningsmetode som gir et riktig bedriftsøkonomisk bilde av driften. •«God regnskapsskikk» sier at det skal vektige grunner til å endre avskrivningsprinsipp fra et år til et annet.

36 Harald Romstad ØSIR 36 Forenklet metode for beregning av renter og avskrivninger •Investering: NOK •Driftsmessig levetid: 8 år •Restverdi om 8 år: NOK •Rentesats: 10% •Forsikring: 2% •Beregning av årlig kostnad: Dvs sum årlige kapitalkostnader på NOK

37 Harald Romstad ØSIR 37 KALKULATORISKE KOSTNADER •Kostnader som bedriften selv beregner eller kalkulerer størrelsen på og som det ikke svarer noen direkte utgift til •Benyttes gjerne når vi ønsker å få frem det egentlige økonomiske resultatet av virksomheten basert på den reelle ressursbruken i en periode •De vanligste kalkulatoriske kostnader: •kalkulatoriske avskrivninger •alle avskrivningstyper er kalkulatoriske kostnader •rente på egenkapital •kalkulatoriske renter •avsetning for tap på krav •eierlønn •kalkulatorisk husleie

38 Harald Romstad ØSIR 38 Saldogruppene med tilhørende maksimale avskrivningssatser

39 Harald Romstad ØSIR 39 En økonomvits •Man walking along a road in the countryside comes across a shepherd and a huge flock of sheep. Tells the shepherd: "I will bet you $100 against one of your sheep that I can tell you the exact number in this flock." The shepherd thinks it over; it's a big flock so he takes the bet. "973," says the man. The shepherd is astonished, because that is exactly right, and says: "OK, I'm a man of my word, take an animal." Man picks one up and begins to walk away. •"Wait," cries the shepherd, "Let me have a chance to get even. Double or nothing that I can guess your exact occupation." Man says sure. "You are an economist for a government think tank," says the shepherd. "Amazing!" responds the man, "You are exactly right! But tell me, how did you deduce that?" •"Well," says the shepherd, "put down my dog and I will tell you."

40 Harald Romstad ØSIR 40 TEMA 1: NOEN ØKONOMISKE GRUNNBEGREPER ”Menyen”  ÅRSREGNSKAP I PRIVATE ORGANISASJONER •BALANSE OG RESULTATREGNSKAP •SVAKHETER SOM INFORMASJONSVERKTØY  DET KOMMUNALE DRIFTSREGNSKAPET  SVAKHETER SOM INFORMASJONSVERKTØY  BEDRIFTSØKONOMISKE BEGREPER  UTGIFT OG KOSTNAD  VARIABLE OG FASTE KOSTNADER  AVSKRIVNING  ALTERNATIVKOSTNADER  INTERNE KOSTNADER

41 Harald Romstad ØSIR 41 ÅRSREGNSKAP “Balansen” = status eiendeler, gjeld og egenkapital pr xx Personalaktiva

42 Harald Romstad ØSIR 42 ÅRSREGNSKAP “Balansen” = status eiendeler, gjeld og egenkapital pr xx Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld ”BALANSEN” Greit i teori Måleproblem ”en mass” Greit i teori Måleproblem ”en mass” Analyse av regnskapet Personalaktiva

43 Harald Romstad ØSIR 43 ÅRSREGNSKAP “Balansen” = status eiendeler, gjeld og egenkapital pr xx Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld ”BALANSEN” •Historisk kost •Avskrives •Viser ikke markedsverdi •Historisk kost •Avskrives •Viser ikke markedsverdi •Viser i begrenset grad kunnskap og kompetanse •Viser i begrenset grad kunnskap og kompetanse •Viser materielle verdier •Viser materielle verdier

44 Harald Romstad ØSIR 44 INTRODUKSJON TIL ÅRSREGNSKAP Kontoplan - Hovedgruppering NS 4102 Resultat regnskap Resultat regnskap Balanse

45 Harald Romstad ØSIR 45 ÅRSREGNSKAP Resultatoppstillingen - oppstillingsplan

46 Harald Romstad ØSIR 46 INTRODUKSJON TIL EKSTERNREGNSKAP Regnskapsavslutning Årsresultat: Finnes ved å summere resultatkontoene (klasse 3 - 8) Årsresultat: Finnes ved å summere resultatkontoene (klasse 3 - 8) Ved regnskaps- avslutning: Årsresultat overføres egenkapital- konto Ved regnskaps- avslutning: Årsresultat overføres egenkapital- konto

47 Harald Romstad ØSIR 47 KOMMUNALT REGNSKAPSBEGREP Driftsregnskap og kapitalregnskap (tilhørende budsjetter) ”Bottom line” Budsjettvedtaket Personal og kompetanse

48 Harald Romstad ØSIR 48 KOMMUNALE REGNSKAP Svakheter ved kommunale budsjett/regnskap?  BUDSJETTET FINANSIELT BESLUTNINGSDOKUMENT  VISER HVORDAN AKTIVITETER I NESTE PERIODE ER PLANLAGT OG FINANSIERT (BUDSJETTET)  DERNEST VISER REGNSKAPET HVORDAN DET GIKK  FOKUSERT MOT AVVIK I FINANSIERING AV DRIFT  IKKE/LITE FOKUS PÅ FORBRUK AV RESSURSER per PRODUSERT ”ENHET”

49 Harald Romstad ØSIR 49 KOMMUNALE REGNSKAP Svakheter ved kommunale budsjett/regnskap?  UTGIFTSORIENTERT  ”KONTANTPRINSIPPET”: KONSENTRERER SEG OM Å VISE UTGIFTER  I LITEN GRAD FORBRUK (=KOSTNADER)  INVESTERINGER I AKTIVA BEHANDLES SOM UTGIFT  AVSKRIVNINGER PÅ AKTIVA (EKS BYGNINGSMASSE, TRANSPORTMIDLER, UTSTYR) I LITEN GRAD REFLEKTERT  IKKE FOKUSERT PÅ HVA ER ÅRSAKENE TIL AT DET IKKE GIKK SOM PLANLAGT  NÆRINGSLIVET:  STANDARD KOST  ABC (AKTIVITETS BASERT REGNSKAP)  BALANCED SCORECARD

50 Harald Romstad ØSIR 50 KOMMUNALE REGNSKAP Svakheter ved kommunale budsjett/regnskap?  ”PERSONAL” OG ”KOMPETANSE” BEHANDLES KUN SOM UTGIFT  % ER PERSONALKOSTNADER  BEHANDLES SOM UTGIFT/KOSTNAD KNYTTET TIL DRIFTEN  BEHANDLES IKKE SOM AKTIVUM  EKS: FoU-PROSJEKT: ”BEDRE SERVICEORGANISERING” - 1 MILLION I ÅR 2000  UTGIFTSFØRER 1 MILLION i år 2000  Nytten av prosjektet kan vare i mange år (egentlig en kalkulert inntekt og eller reduserte kostnader)

51 Harald Romstad ØSIR 51 KOMMUNALE REGNSKAP Svakheter ved kommunale budsjett/regnskap?  ”PERSONAL” OG ”KOMPETANSE” BEHANDLES KUN SOM UTGIFT  ALTERNATIV 1:  1 MILLION ER EN INVESTERING - FoU  AVSKRIVES OVER 5 ÅR  ÅRLIG KOSTNAD I HVER AV DE 5 ÅRENE:  ALTERNATIV 2:  1 MILLION ER EN INVESTERING - FoU  AVSKRIVES NÅR:  Proratarisk etter hvert som medarbeidere slutter  Proratarisk etter hvert som teknologi og metoder fases ut  PÅSTAND: DE SVAKHETER SOM ER I BEDRIFTSREGNSKAPER FORSTERKES I KOMMUNALE

52 Harald Romstad ØSIR 52 BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Avskrivninger  AVSKRIVNINGSMETODER  LINEÆRE AVSKRIVNINGER  SALDOMETODEN  PRODUKSJONSENHETSMETODEN  VARIERER FRA ÅR TIL ÅR  VARIABEL KOSTNAD BRUKES I NORDSJØEN PÅ BORERIGGER  Kompetanse kan avskrives internt lineært + nedskrives prorata hver gang en person slutter (flyttes?)

53 Harald Romstad ØSIR 53 BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader  FASTE KOSTNADER  UAVHENGIGE AV DRIFTEN  ”STOPPES” DRIFTEN, STOPPES IKKE FASTE KOSTNADER  HUSLEIE  RENTER  KOMMUNALE AVGIFTER  LEASINGAVTALER  FAST TILSATTE  AVSKRIVNINGER

54 Harald Romstad ØSIR 54 BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader çFASTE KOSTNADER” Sum faste kostnader Kroner Enheter

55 Harald Romstad ØSIR 55 BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader çSPRANGVIS FASTE KOSTNADER” Enheter Sum faste kostnader Kroner

56 Harald Romstad ØSIR 56 BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader çVARIABLE KOSTNADER çDRIFTSAVHENGIGE ç”STOPPES” DRIFTEN, STOPPES DE çMATERIALKOSTNADER çDRIVSTOFF çEMBALLASJE çKONSULENTHONORARER çREISEKOSTNADER

57 Harald Romstad ØSIR 57 BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader çVARIABLE KOSTNADER Kroner Enheter

58 Harald Romstad ØSIR 58 BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Faste og variable kostnader çTOTALE KOSTNADER Kroner Enheter Variable kostnader Faste kostnader

59 Harald Romstad ØSIR 59 BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Forutsetninger i økonomisk analyse çSER BORT FRA “SUNK COSTS çBESLUTNINGSORIENTERT FAG çSUNC COSTS = KOSTNADER SOM IKKE KAN ENDRES GJENNOM BESLUTNINGER çOFTE FASTE KOSTNADER ç“GJORT ER GJORT - OG SPIST ER SPIST” çIRRELEVANTE MED TANKE PÅ BESLUTNINGER RETTET MOT FRAMTIDA

60 Harald Romstad ØSIR 60 èVI BRUKER OFTE ALTERNATIVKOSTNADER SOM MÅL ç”DER ER ALLTID EN ALTERNATIV ANVENDELSE AV RESSURSENE” çAKSJESPARING ISTEDENFOR INVESTERING çMAN GIR AVKALL PÅ BESTE ALTERNATIVE ANVENDELSE ç“OFFERSYNSPUNKTET” çALTERNATIVKOST = VERDIEN AV DET MAN GIR AVKALL PÅ BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Forutsetninger i økonomisk analyse

61 Harald Romstad ØSIR 61 BEDRIFTSØKONOMISKE METODER Intern kostnad - en arbeidstime

62 Harald Romstad ØSIR 62 Den nye økonomien •Lønnskostnadene på service er så store at en satser på selvbetjeningsprinsippet •Internett er som skapt for dette •For å komme i salgsposisjon har en da en rekke kostnader (= faste kostnader) –Utviklingskostnader –Salgskostnader –Andre faste kostnader til nett, programvare, administrasjon, husleie, kompetanseoppbygging •Variable kostnader blir da transaksjonskostnader på nettet

63 Harald Romstad ØSIR 63 Den nye økonomien •Kostnadsstruktur til virksomheter som selger og distribuerer sine produkter over internett. Totale kostnader volum kr Kompetanseoppbygging Utviklingskostnader Mer ”tradisjonelle faste kostnader Human- kapital Variable kostnader Faste kostnader

64 Harald Romstad ØSIR 64 En økonomivits •A mathematician, an accountant and an economist apply for the same job. •The interviewer calls in the mathematician and asks "What do two plus two equal?" The mathematician replies "Four." The interviewer asks "Four, exactly?" •The mathematician looks at the interviewer incredulously and says "Yes, four, exactly." •Then the interviewer calls in the accountant and asks the same question "What do two plus two equal?" The accountant says "On average, four - give or take ten percent, but on average, four." •Then the interviewer calls in the economist and poses the same question "What do two plus two equal?" •The economist gets up, locks the door, closes the shade, sits down next to the interviewer and says "What do you want it to equal?"

65 Harald Romstad ØSIR 65 En økonomivits •An elderly economics professor is standing at the shallow end of the campus pool. A Coed is standing at the deep end taking pictures. She suddenly drops the camera into the pool. •Then she motions for the professor to come to her. He goes and she asks him to retrieve the camera. •He agrees and dives in and retrieve its. Upon returning he says to her, •"Why did you ask me to retrieve the camera when there were many younger and more athletic males closer to her?" •She replied, •"Professor you seem to forget that I'm in your Econ I class, and I don't know anyone who can go down deeper, stay down longer and come up drier than you."


Laste ned ppt "Harald Romstad ØSIR 1 Personaløkonomi innføring i økonomi Harald Romstad Forelesning 9.feb.2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google