Prioriterte områder for FoU

Presentasjon om: "Prioriterte områder for FoU"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prioriterte områder for FoU
Kjell Maroni Fagsjef FoU FHL havbruk Årsmøte Trøndelag Fiskeoppdretterlag 9. mars 2006

2 Hovedfokus: Kostnadseffektiv og bærekraftig produksjon
fra stamfisk, rogn og yngel til høykvalitets matfisk som tilfredstiller markedets krav

3 Organisering FoU-utvalg Fagsjef Temamøter Gjennomgang i styret
Presentasjoner/diskusjon på medlemsmøter Mulige temamøter fremover Settefisk (sept/okt) Rømming (16.mars + april/mai) ”Helse”

4 Samspill FHL havbruk har ”oppdrag” fra FHF å koordinere fondets havbruksrelaterte FoU FHL havbruk er representert i relevante programstyrer i Norges Forskningsråd (Havbruk, Areal, Havet og Kysten, Norklima) FHL havbruk har tett dialog med Innovasjon Norge (mest på sentralt plan) FHL havbruk påvirker EU sine forskningsprioriteringer gjennom FEAP (Federation of European Aquaculture Producers)

5 Hva skjer? For FHF-prosjekter, følg med på FHF sin hjemmeside ( -varsling) Prosjektstart Sluttrapporter Omtrent 50 direkte havbruksrelaterte prosjekter siden oppstart, mange av disse ”henger sammen” og/eller del av NFR-prosjekter NFR 73 prosjekter pågikk pr nye prosjekter startet i (tildelinger mill (forskerstyrt) + 25 mill (brukerstyrt) Generelle prosjekter Laks prosjekter Torsk prosjekter Andre arter prosjekter Lurer du på om noen forsker på ”ditt” problem, ta kontakt med oss, vi har relativt god oversikt

6 Hovedområder (i FHF sin Handlingsplan)
Fôrressurser Smoltkvalitet og vannkvalitet Genetikk Miljø (rømming, hindre begroing) Helse (virus, velferd, lakselus) Trygg mat Kystsone HMS

7 Basis for prioriteringer
FHL havbruk sin handlingsplan for FoU fra 2001 Innspill fra oppdrettere på ulike møter og ved direkte kontakt Tematiske workshops (eks settefisk) Direkte kontakt med FoU-miljøer Innspill fra FoU-miljøer Samspill med NFR (særlig Havbruksprogrammet) og Innovasjon Norge

8 Fôrressurser Fremme forskning som bidrar til å utvikle nasjonale fortrinn Strategisk satsing m/NFR ”New marine feed resources” (HI, NTNU m.fl) Fôring ut fra ernæringsmessige behov Velferd, normalutvikling Utnyttelse av krill / zooplankton Fluor, høsting, anvendelse Inntil 10% krillmel i fôret? 500 millioner tonn krill i Antarktis, 1% TAC = 5 mill tonn Ett av ”baby-prosjektene” til Trond Williksen Reduksjon av organiske miljøgifter i fôret

9 Resultater fra forsøk velferd/kvalitet (FHF-prosjekt ved Akvaforsk/AquaGen/Ewos Innovation)
Ryggvirvler utvikles feil ved innhold av fosfor i fôret i perioden fra startfôring og utover i tråd med tidligere antatt behov (1%) Mineralernæring videre i vekstfasen påvirker alvorlighetsgraden Dette stiller store krav til fôrleverandørene, og oppdretterne må være bevisst på temperatur- og veksthastighet CT-skanner bilde av normal ryggvirvel fra høstsmolt ca 10 mnd etter klekking Bilde fra Tom Hanssen - Havforskningsinstituttet

10 Smoltkvalitet / vannkvalitet
Fokus FHF initierte koordinert FoU-program 2002 – 2005 med ”mandat” fra settefiskmøte i FHL havbruk ”økt prestasjon av smolt i sjøvann” Intensivering, pH, aluminium, jern, oksygen ++ Sykdomsrisiko (IPN), lakseluspåslag som følge av ferskvannskvalitet Erfaringer: Målrettet kravspesifikasjon til forskere positivt Stor ”spin-off” med nye NFR-prosjekter Prosjekter nå: Kontroll av uønsket nivå av jern i ferskvann ved bruk av silikat Gjennomgang av nasjonale ferskvannsressurser ”Vannkvalitetsboka” casebasert erfaringskunnskap forklart med dagens vitenskapelige kunnskap hvordan utnytter jeg vannet mitt med godt resultat og lav risiko enkel innføring i ferskvannskjemi

11 Genetikk Hvilken kunnskap finnes om interaksjoner mellom oppdrettsfisk og villfisk Samspill med ”Salmon Aquaculture Dialogue” Skal lages en statusbeskrivelse med oversikt over kunnskapsbehov – globalt Genetikk / DNA som grunnlag for sporing av urapportert rømt fisk oppfølging av Merkeutvalgets beredskapsmetode ”TRACES”

12 Identifisering av matfisk i Hardangerfjorden (%) Fra Øystein Skaala (Wennevik et al 2005)
Farm 1a Farm 1b Farm 1c Farm 2a Farm 2b Farm 3 Farm 4 61 2 10 22 1 60 13 30 87 15 59 32 5 3 6 28 43 76 20 8 17 75 DNA-analyser (mikrosatelitter og/eller SNPs) alene eller sammen med analyser av fettsyreprofil, sporelementer fra ferskvannet med mer gjør at det vil være stor mulighet for å finne frem til anlegget fisken har rømt fra. Må ha biologiske prøver fra mulige anlegg.

13 Rømmingsforebygging Prosjekter med SINTEF, Akvaplan-NIVA og Aqua Management gjennomført Rapporter på (søk rømming) Oppfølging kunnskapsbehov NYTEK ”Hva skjer med rømt laks” (seminar 16.3.) ”Gjennomgang nye rømmingstilfeller” Hvordan unngå at det skjer igjen Teknologiske FoU-behov?

14 Bilder fra Grete Bæverfjord - Akvaforsk

15 Andel fisk med avvik ved ulike torskeyngelanlegg
Kartleggings-prosjekt initiert av FHL havbruk / Sats på torsk utført av Akvaforsk, finansiert av Innovasjon Norge 20 40 60 80 100 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Anlegg Prosent Avvik grad I Avvikl grad II-IV I II III IV

16 Andel fisk med avvik ved ulike temperaturregimer (TMY-prosjekt)
20 40 60 80 100 12oC 8oC 6-12oC Temperaturregime Prosent a b c Avvik grad I Avvik grad II-IV Andel fisk med avvik ved ulike temperaturregimer (TMY-prosjekt)

17 Melaninflekker i laksemuskel
Vaksineskader? Betennelsesreaksjon? Vegetabilske fôrråvarer? Annet? Vaksinerester ser ut til å være viktige Vi trenger bedre kunnskap om hvordan gode vaksiner UTEN bieffekter og UTEN vekstreduksjon også mot VIRUS kan lages Strategisk satsing i Havbruksprogrammet på innspill fra FHL havbruk FHF-prosjekt ved Norges Veterinærhøyskole Melaninflekk i laksefilet Betennelsesreaksjon rundt melaninflekk

18 Fiskehelse - virus Dagens situasjon:
FHF har bidratt til betydelig bedre kunnskap om IPN, sykdommen gir små problemer i dag, men god kontroll gjenstår FHF-initiativ om REVIEW av kunnskap viktig FHF har bidratt til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningens og næringens håndtering av ILA er i fokus Nytt prosjekt om spredning av ILA innen anlegg før/etter utslakting av merder med ILA-påvisning under oppstart FHF har bidratt til å vise at blåskjell ikke er reservoir for ILA Nye virus-sykdommer gir utfordringer, FHF bidrar til ny kunnskap – spesielt PD men også CMS og HSMB FHF bidratt til trenasjonalt samarbeid Irland – UK – Norge

19 Fiskehelse - perspektiver
Fremtiden Dagens situasjon Fisk Miljø Fisk Miljø MER MOTSTANDSDYKTIG BEDRE MINDRE Virus Virus

20 Lakselus – en utfordring
Status var Dårlig oversikt Mørkerødt kart Dagens situasjon Koordinert FoU Alta, Sogn og spesielt Hardangerfjorden Leppefisk Lyserødt og hvitt kart Fremtiden Vaksine Hvitt kart Kjønnsmodne hunnlus fylkesvis pr fra Lusedata

21

22

23 Lakselusforskning – samarbeid og samfinansiering med AquaNet i Canada

24 MILJØ: Sterk og fokusert FoU-innsats sammen med NFR og IN og EU
Miljøvennlig og kostnadseffektiv kontroll med marin begroing på nøter og utstyr Internasjonalt samarbeid ”Lurium”-alternativ til kobber finnes neppe Vask i sjø Rensing notvaskerier Tilnærmet null rømming av fisk målsetting Teknologisk har man reelt kommet langt FHF-innsats grunnlaget for NYTEK Workshop under planlegging Global fokus gjennom Salmon Aquaculture Dialogue og nye EU-prosjekt (Genimpact) m.fl. Mangler implementering fullt ut FoU-formidling til alle ledd i bedriftene utfordring Aksept for at Ting Tar Tid….

25 Totalperspektiv havbrukskjeden
Fra stamfisk og fôr til marked og bord god, sunn og trygg mat gode arbeidsplasser god lønnsomhet i alle ledd OMDØMME MÅ FOKUSERES Nasjonalt og globalt Synliggjøre ansvar ved bl.a. FoU Lakselus (+++) Fiskevelferd (deformiteter) (++) Fiskevelferd (sykdom) (++ / -) Trygg mat (+) Rømming (+ / -)