Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Prioriterte områder for FoU Kjell Maroni Fagsjef FoU FHL havbruk Årsmøte Trøndelag Fiskeoppdretterlag 9. mars 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Prioriterte områder for FoU Kjell Maroni Fagsjef FoU FHL havbruk Årsmøte Trøndelag Fiskeoppdretterlag 9. mars 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Prioriterte områder for FoU Kjell Maroni Fagsjef FoU FHL havbruk Årsmøte Trøndelag Fiskeoppdretterlag 9. mars 2006

2 Hovedfokus: Kostnadseffektiv og bærekraftig produksjon fra stamfisk, rogn og yngel til høykvalitets matfisk som tilfredstiller markedets krav

3 Organisering FoU-utvalg Fagsjef Temamøter Gjennomgang i styret Presentasjoner/diskusjon på medlemsmøter Mulige temamøter fremover – Settefisk (sept/okt) – Rømming (16.mars + april/mai) – ”Helse”

4 Samspill FHL havbruk har ”oppdrag” fra FHF å koordinere fondets havbruksrelaterte FoU FHL havbruk er representert i relevante programstyrer i Norges Forskningsråd – (Havbruk, Areal, Havet og Kysten, Norklima) FHL havbruk har tett dialog med Innovasjon Norge (mest på sentralt plan) FHL havbruk påvirker EU sine forskningsprioriteringer gjennom FEAP (Federation of European Aquaculture Producers)

5 Hva skjer? For FHF-prosjekter, følg med på FHF sin hjemmeside ( -varsling) – Prosjektstart – Sluttrapporter – Omtrent 50 direkte havbruksrelaterte prosjekter siden oppstart, mange av disse ”henger sammen” og/eller del av NFR-prosjekter NFR 73 prosjekter pågikk pr nye prosjekter startet i 2006 (tildelinger mill (forskerstyrt) + 25 mill (brukerstyrt) – Generelle prosjekter – Laks prosjekter – Torsk prosjekter – Andre arter prosjekter Lurer du på om noen forsker på ”ditt” problem, ta kontakt med oss, vi har relativt god oversikt

6 Hovedområder (i FHF sin Handlingsplan) Fôrressurser Smoltkvalitet og vannkvalitet Genetikk Miljø (rømming, hindre begroing) Helse (virus, velferd, lakselus) Trygg mat Kystsone HMS

7 Basis for prioriteringer FHL havbruk sin handlingsplan for FoU fra 2001 Innspill fra oppdrettere på ulike møter og ved direkte kontakt Tematiske workshops (eks settefisk) Direkte kontakt med FoU-miljøer Innspill fra FoU-miljøer Samspill med NFR (særlig Havbruksprogrammet) og Innovasjon Norge

8 Fôrressurser Fremme forskning som bidrar til å utvikle nasjonale fortrinn – Strategisk satsing m/NFR ”New marine feed resources” (HI, NTNU m.fl) Fôring ut fra ernæringsmessige behov – Velferd, normalutvikling Utnyttelse av krill / zooplankton – Fluor, høsting, anvendelse Inntil 10% krillmel i fôret? 500 millioner tonn krill i Antarktis, 1% TAC = 5 mill tonn Ett av ”baby-prosjektene” til Trond Williksen Reduksjon av organiske miljøgifter i fôret

9 Resultater fra forsøk velferd/kvalitet (FHF-prosjekt ved Akvaforsk/AquaGen/Ewos Innovation) Ryggvirvler utvikles feil ved innhold av fosfor i fôret i perioden fra startfôring og utover i tråd med tidligere antatt behov (1%) Mineralernæring videre i vekstfasen påvirker alvorlighetsgraden Dette stiller store krav til fôrleverandørene, og oppdretterne må være bevisst på temperatur- og veksthastighet CT-skanner bilde av normal ryggvirvel fra høstsmolt ca 10 mnd etter klekking Bilde fra Tom Hanssen - Havforskningsinstituttet

10 Smoltkvalitet / vannkvalitet Fokus – FHF initierte koordinert FoU-program 2002 – 2005 med ”mandat” fra settefiskmøte i FHL havbruk ”økt prestasjon av smolt i sjøvann” Intensivering, pH, aluminium, jern, oksygen ++ Sykdomsrisiko (IPN), lakseluspåslag som følge av ferskvannskvalitet Erfaringer: – Målrettet kravspesifikasjon til forskere positivt – Stor ”spin-off” med nye NFR-prosjekter Prosjekter nå: – Kontroll av uønsket nivå av jern i ferskvann ved bruk av silikat – Gjennomgang av nasjonale ferskvannsressurser – ”Vannkvalitetsboka” casebasert erfaringskunnskap forklart med dagens vitenskapelige kunnskap hvordan utnytter jeg vannet mitt med godt resultat og lav risiko enkel innføring i ferskvannskjemi

11 Genetikk Hvilken kunnskap finnes om interaksjoner mellom oppdrettsfisk og villfisk – Samspill med ”Salmon Aquaculture Dialogue” – Skal lages en statusbeskrivelse med oversikt over kunnskapsbehov – globalt Genetikk / DNA som grunnlag for sporing av urapportert rømt fisk – oppfølging av Merkeutvalgets beredskapsmetode – ”TRACES”

12 Identifisering av matfisk i Hardangerfjorden (%) Fra Øystein Skaala (Wennevik et al 2005) Farm 1aFarm 1bFarm 1cFarm 2aFarm 2bFarm 3Farm 4 Farm 1a Farm 1b Farm 1c Farm 2a Farm 2b Farm Farm DNA-analyser (mikrosatelitter og/eller SNPs) alene eller sammen med analyser av fettsyreprofil, sporelementer fra ferskvannet med mer gjør at det vil være stor mulighet for å finne frem til anlegget fisken har rømt fra. Må ha biologiske prøver fra mulige anlegg.

13 Rømmingsforebygging Prosjekter med SINTEF, Akvaplan-NIVA og Aqua Management gjennomført – Rapporter på (søk rømming)www.fhl.no – Oppfølging kunnskapsbehov NYTEK – ”Hva skjer med rømt laks” (seminar 16.3.) – ”Gjennomgang nye rømmingstilfeller” Hvordan unngå at det skjer igjen Teknologiske FoU-behov?

14 Bilder fra Grete Bæverfjord - Akvaforsk

15 Anlegg Prosent Avvik grad I Avvikl grad II- IV Andel fisk med avvik ved ulike torskeyngelanlegg Kartleggings-prosjekt initiert av FHL havbruk / Sats på torsk utført av Akvaforsk, finansiert av Innovasjon Norge III IIIIV

16 Andel fisk med avvik ved ulike temperaturregimer (TMY-prosjekt)

17 Melaninflekker i laksemuskel Vaksineskader? Betennelsesreaksjon? Vegetabilske fôrråvarer? Annet? Vaksinerester ser ut til å være viktige Vi trenger bedre kunnskap om hvordan gode vaksiner UTEN bieffekter og UTEN vekstreduksjon også mot VIRUS kan lages Strategisk satsing i Havbruksprogrammet på innspill fra FHL havbruk FHF-prosjekt ved Norges Veterinærhøyskole Melaninflekk i laksefilet Betennelsesreaksjon rundt melaninflekk

18 Fiskehelse - virus Dagens situasjon: – FHF har bidratt til betydelig bedre kunnskap om IPN, sykdommen gir små problemer i dag, men god kontroll gjenstår FHF-initiativ om REVIEW av kunnskap viktig – FHF har bidratt til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningens og næringens håndtering av ILA er i fokus Nytt prosjekt om spredning av ILA innen anlegg før/etter utslakting av merder med ILA-påvisning under oppstart – FHF har bidratt til å vise at blåskjell ikke er reservoir for ILA – Nye virus-sykdommer gir utfordringer, FHF bidrar til ny kunnskap – spesielt PD men også CMS og HSMB FHF bidratt til trenasjonalt samarbeid Irland – UK – Norge

19 Miljø Fisk Fiskehelse - perspektiver Miljø Virus Fisk Virus Dagens situasjon Fremtiden MER MOTSTANDSDYKTIG BEDRE MINDRE

20 Lakselus – en utfordring Status var – Dårlig oversikt – Mørkerødt kart Dagens situasjon – Koordinert FoU Alta, Sogn og spesielt Hardangerfjorden – Leppefisk – Lyserødt og hvitt kart Fremtiden – Vaksine – Leppefisk – Hvitt kart Kjønnsmodne hunnlus fylkesvis pr fra Lusedata

21

22

23 Lakselusforskning – samarbeid og samfinansiering med AquaNet i Canada

24 MILJØ: Sterk og fokusert FoU-innsats sammen med NFR og IN og EU Miljøvennlig og kostnadseffektiv kontroll med marin begroing på nøter og utstyr – Internasjonalt samarbeid – ”Lurium”-alternativ til kobber finnes neppe – Vask i sjø – Rensing notvaskerier Tilnærmet null rømming av fisk målsetting – Teknologisk har man reelt kommet langt FHF-innsats grunnlaget for NYTEK Workshop under planlegging Global fokus gjennom Salmon Aquaculture Dialogue og nye EU-prosjekt (Genimpact) m.fl. – Mangler implementering fullt ut FoU-formidling til alle ledd i bedriftene utfordring Aksept for at Ting Tar Tid….

25 Totalperspektiv havbrukskjeden Fra stamfisk og fôr til marked og bord god, sunn og trygg mat gode arbeidsplasser god lønnsomhet i alle ledd OMDØMME MÅ FOKUSERES – Nasjonalt og globalt – Synliggjøre ansvar ved bl.a. FoU Lakselus (+++) Fiskevelferd (deformiteter) (++) Fiskevelferd (sykdom) (++ / -) Trygg mat (+) Rømming (+ / -)


Laste ned ppt "Prioriterte områder for FoU Kjell Maroni Fagsjef FoU FHL havbruk Årsmøte Trøndelag Fiskeoppdretterlag 9. mars 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google