Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Miljøutfordringer og miljøledelse En introduksjon Utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2005.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Miljøutfordringer og miljøledelse En introduksjon Utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 Miljøutfordringer og miljøledelse En introduksjon Utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2005

2 Hvordan bruke denne presentasjonen •Presentasjonen skal være til hjelp for den som vi gå gjennom viktige miljøutfordringer med sine medarbeidere •Opplysningene skal så langt det har latt seg gjøre være oppdaterte pr 2004 •Vil foreslå å bruke denne presentasjonen som utgangspunkt for diskusjon, du trenger ikke bruke hele på en gang •Den kan også brukes som utgangspunkt for å finne mer informasjon om hvordan situasjonen er på din bedrift eller på den lokaliteten du har ansvaret for •Hele eller deler av denne presentasjonen kan limes inn i din bedrifts egen PowerPoint-mal •Dere vil finne mer informasjon om temaene som tas opp i denne presentasjonen på internettsidene

3 Om havbruk og miljøet •Det er mange gode grunner til å ta miljøarbeidet alvorlig i havbruksnæringen: –Opinionen, med løssalgsavisene i spissen, blir mer og mer bevisst på hva som skjer i norsk havbruksnæring –Lokalsamfunnene der produksjonen skjer er mer bevisst enn noen gang på at produksjonen skal skje forsvarlig –Enkelte markeder for oppdrettsfisk legger mer og mer vekt på at oppdrett skal skje uten negativ miljøpåvirkning –Ansatte i havbruksnæringen ønsker å arbeide i firmaer og i en næring som blir oppfattet som miljøvennlig –Havbruk er en biologisk produksjon som er avhengig av at miljøforholdene er gode og ikke får redusert kvalitet av egen drift –For å få gode rammebetingelser fra sentrale og lokale myndigheter må næringen vise at den kan etterleve lover og forskrifter •NYTEK: Bedrifter som er sertifisert etter ISO eller EMAS kan få utsettelse med dugelighetsbevis til •Og enkelte miljøutfordringer koster mye penger for oppdretter! •Dere finner mer om dette temaet i kapittel 1 i miljøveilederen som dere finner på nettsidene

4 Drivkrefter – et nytt konkurransebilde

5 Miljømål fra kunder •Særlig større kunder, som for eksempel supermarkedkjeder innen EU, begynner å stille krav til oppdrettsbedriftene –hvilket miljø fisken vokser opp i –om fisken er behandlet med kjemikalier –om fisken er behandlet med antibiotika •Eksportutvalget for Fisk gir uttrykk for at norske oppdrettere bør sørge for å kunne dokumentere alle forhold rundt produksjon av laks, blant annet at laksen er lytefri og blir produsert i henhold til de beste metoder •Kundene etterspør mer og mer dokumentasjon og sertifisering

6 Fiskeri- og kystdepartementets miljømål •Fiskeri- og kystdepartementet har utarbeidet en miljøhandlingsplan for 2000 – 2004 der det er satt opp miljøpolitiske mål for havbruksnæringen og miljøvernpolitiske resultatområder som i stor grad berører havbruksnæringen. Handlingsplanen kan lastes ned fra: •Noen av de viktigste miljømålene som gjelder havbruk er: –Redusere problemene forårsaket av lakselus –Treffe tiltak for reduksjon av antallet rømt oppdrettsfisk –Videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid –Legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider resipientens tåleevne –Videreutvikle produksjonsformer for å sikre trygg og sunn sjømat fra havbruk –Begrenset bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen

7 Miljøutfordringer matfisk •På de neste sidene ser vi nærmere på disse miljøutfordringene: –Rømming –Lakselus –Fiskehelse og antibiotika –Kjemikalier –Påvirkning på lokalitet / resipient –Avfall –Kobber Foto: NSEC

8 Rømming av oppdrettsfisk •Rømming av oppdrettsfisk får mye oppmerksomhet i presse og opinion •Rømmingsomfanget er avgjørende for omdømmet til norsk havbruksnæring •Norsk havbruksnæring har som målsetting å redusere rømming til et absolutt minimum •Antallet rømt oppdrettsfisk har ligget i over- og underkant av stk de senere årene

9 Rømming av laks og ørret Kilde: Fiskeridirektoratet

10 Lakselus •Det har vært sterkt fokus på virkningen av lakselus på ville laksestammer, spesielt virkningen på utvandrende smolt •Næringen har fått strengere vilkår fra myndighetene og bedre behandlingsmåter er tilgjengelig •Næringen selv har som mål at skadevirkningene av lus på oppdretts- og villfisk skal reduseres til et minimum •Bruk av leppefisk er et miljøvennlig alternativ som mange har god erfaring med, men bruken har variert •Felles regionale avlusninger har vist seg å være et viktig redskap i arbeidet med lakselus •Forbruket av lakselusmidler har gått ned, både de som brukes til fôr og de som brukes til bad

11 Forekomst av lakselus og bruk av leppefisk •Oversikt over forekomst av lakselus i norske oppdrettsanlegg finner dere på lusedata: •Der finner dere oppdatert oversikt over behandling av lus og bruk av leppefisk fordelt på fylke og for hele Norge •I tillegg er det en oversikt over prosjekter som gjelder lakselus som det kan være nyttig å se på •Forbruk av lakselusmidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: eller

12 Fiskehelse og antibiotika •Forbruket av antibiotika i norsk oppdrettsnæring har holdt seg lavt i mange år og ligger i 2004 på kg •Utvikling av gode vaksiner er en av de viktigste grunnene til den gunstige situasjonen •Fortsatt fører virussykdommer som IPN og ILA til problemer i norsk oppdrettsnæring og det er viktig med fortsatt fokus på sykdomsforebyggende tiltak •Sett i forholdet til forbruket av legemidler er oppdrettsfisk det friskeste husdyret i Norge •Du finner en oppdatert oversikt over sykdomsutbrudd på

13 Forbruk av antibiotika

14

15 Bruk av andre legemidler •Det brukes en rekke bedøvelsesmidler og midler mot parasitter utenom lakselus •Bruken av midler mot parasitter har gått ned, mens bruken av bedøvelsesmidler har økt •Økningen i bruk av bedøvelsesmidler følger produksjonsøkningen og skyldes bruk i forbindelse med håndtering av fisken, blant annet vaksinering •Forbruk av andre legemidler utarbeides av Folkehelseinstituttet: eller Foto: Jon Arne Grøttum

16 Påvirkning på lokalitet og resipient •Bruk av gode lokaliteter er et av de viktigste suksesskriteriene i havbruk •Oppdrettsnæringen bruker dypere lokaliteter med bedre strømforhold, noe som generelt sett har bedret påvirkningen på lokalitetene som benyttes til oppdrett •I tillegg bidrar bedre utfôringssystemer og kontroll med fôringen til mer effektiv utnyttelse av fôret •Overvåking av lokaliteter og resipient ved hjelp av MOM er et viktig redskap som gir god oversikt over situasjonen Foto: Fjord Seafood

17 Avfall •Avfallshåndteringen i oppdrettsnæringen er stort sett godt ivaretatt •Ensilasje fra død fisk kan ikke egentlig sies å være avfall, men kan likevel være en utfordring når det oppstår større mengder død fisk for eksempel i forbindelse med algeoppblomstringer •Returordningen for fôrsekker har ført til ordnede forhold i forhold til innsamling og gjenvinning •Brenning av småavfall er ikke lov, noe som i dag blir godt fulgt opp

18 Kobber •I følge internasjonale konvensjoner har Norge forpliktet seg til å redusere utslippet av kobber •Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan for reduksjon i bruk av kobber i oppdrettsnæringen, denne finner du her: •Nye metoder for impregnering og rengjøring av nøter sparer antall impregneringer og dermed kobberforbruket •Det blir også mer og mer vanlig å ikke impregnere nøtene i det hele tatt

19 Settefisk •Flere av miljøutfordringene som er nevnt i det foregående er også aktuelle i settefiskproduksjonen •For eksempel forekommer rømming fra settefiskanlegg og det benyttes en del legemidler •Andre aktuelle miljøforhold som bør vurderes for settefiskproduksjonen kan være –Uttak av vann fra vannkilden –Forholdet til anadrom fisk i vannkilden

20 Hva er miljøledelse? •Et miljøledelsessystem er et redskap som kan hjelpe bedriften til å systematisere arbeidet med kontinuerlig miljøforbedring •Kontinuerlig forbedring er et nøkkelbegrep, akkurat som i andre kvalitetssystemer

21 Kontinuerlig forbedring •Kontinuerlig forbedring er et av nøkkelbegrepene i ISO standarden •Finner sted gjennom kontinuerlig vurdering av hvordan systemet fungerer og valg av nye målsettinger •Forbedringssyklusen, som også er vanlig i andre ledelsessystemer, spiller viktig rolle: –Planlegg –Sett i verk –Gjennomgå –Forandre, dvs forbedre •Miljørevisjoner er nøkkelen til å finne ut hvordan systemet virker

22 Kontinuerlig forbedring: Bør tegnes om! Miljø policy Miljø policy Ledelsens gjennomgang Ledelsens gjennomgang Planlegging Iverksetting og drift Iverksetting og drift Kontroll og korrigerende tiltak Kontroll og korrigerende tiltak

23 Miljøledelsesstandarder •To standarder er aktuelle for bruk i norske bedrifter, ISO og EMAS. •Begge standardene er internasjonale og har for en stor grad sammenfallende krav

24 ISO •ISO kom i revidert utgave i 2004 •Kravene i ISO finnes i kapittel 4 •Det er mange ”skal” i kapittel 4, det er en god idé å understreke dem i teksten: Det er krav dere må innfri! •Kravene presenteres i seks underparagrafer: 4.1 Generelle krav 4.2 Miljøpolitikk 4.3 Planlegging 4.4Iverksetting og drift 4.5Kontroll 4.6Ledelsens gjennomgåelse

25 EMAS (Eco-Management and Audit Scheme) •EMAS ble revidert i 2000 •Enda mer lik ISO enn den var før •Fortsatt noen forskjeller: –Miljørapport er obligatorisk –Miljørapporten skal godkjennes –Rapporten må offentliggjøres –Blir registrert i nasjonalt og internasjonalt register •Er ikke så godt kjent utenfor Europa

26 Trinn i ISO og EMAS


Laste ned ppt "Miljøutfordringer og miljøledelse En introduksjon Utarbeidet av SINTEF Fiskeri og havbruk AS 2005."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google