Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vilkårene for at for at samhandlingsreformen skal kunne styrke det samfunnsmedisinske og forebyggende arbeid SAMHANDLINGSKONFERANSE TROMSØ 25.MAI 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vilkårene for at for at samhandlingsreformen skal kunne styrke det samfunnsmedisinske og forebyggende arbeid SAMHANDLINGSKONFERANSE TROMSØ 25.MAI 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vilkårene for at for at samhandlingsreformen skal kunne styrke det samfunnsmedisinske og forebyggende arbeid SAMHANDLINGSKONFERANSE TROMSØ 25.MAI 2010 Magne Nylenna, redaktør, professor dr.med.

2 Forebyggende medisin..”tiltak basert på medisinsk kunnskap for å forebygge sykdom og sikre god helse....” July 9, 20142

3 3

4 Skille mellom  Risiko for sykdom hos enkeltpersoner July 9,  Risiko for insidens (forekomst av nye tilfeller) i en befolkning

5 To strategier Lav risiko Høy risiko

6 ”Høy risko”- strategi

7 Massestrategi

8 Forebyggingsparadokset 1.En høyrisiko-strategi kan være effektiv for enkeltpersoner, men har liten effekt på en befolkning 2.En masse-strategi har liten effekt på hver person, men kan være meget effektiv i en befolkning 3.Mange mennesker med middels risiko gir ofte opphav til mange flere sykdomstilfeller enn et lite antall med høy risiko July 9, 20148

9 ”The population thus carries a collective responsibility for its own health and well being, including that of its deviants” Rose & Day. BMJ 1990;301:1031-4

10 July 9,

11 July 9, ”Samfunnsmedisin er grupperettet legearbeid for å kartlegge sammenhengen mellom samfunn og helse, og iverksette helsefremmende og sykdomsbehandlende tiltak.”

12 Forebygging og samfunnsmedisinsk arbeid handler oftest om ... befolkningsgrupper ... oversikt ... langsiktighet ... et helhetsperspektiv July 9,

13 Eksempler  Miljø (luft, lyd, vann etc...)  Vaksinasjoner (barn, influensa....)  Screening (cervix cytologi, blodtrykk etc....)  Helseatferd (kosthold, mosjon, alkohol....)  Sykdomsatferd (mestring, læring, legemiddelbruk...)  Helsetjenesteplanlegging July 9,

14  Utgangpunkt: Legen har ansvar for en definert populasjon, pasienten har én fast primærlege  Hensikt: Å bedre tilgjengeligheten og skape bedre og mer langsiktige forhold mellom leger og pasienter Fastlegeordningen ble innført 1 juni 2001

15 Noen av oss håpet også at ordningen ville... ... gi allmennlegene et faglig gruppeansvar ... stimulere forebygging og samfunnsmedisinsk arbeid ... dempe de kommersielle sidene ved allmennmedisinen July 9,

16 Vi ble skuffet.... July 9,

17  Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok  For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom  Den demografiske utvikling truer samfunnets økonomiske bæreevne July 9,

18 Virkemidler  Ny fremtidig kommunerolle  Økonomiske insentiver  Tydeligere prioriteringer  IKT og kompetanseutvikling  Nye lover – Folkehelselov – Kommunal helse- og omsorgslov July 9,

19 19 Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ = ”Folkehelselov” = Dagens kommunehelse- tjenestelov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Individrettet arbeid Dagens situasjon:

20 20 Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ Staten (dep./direk- torater) → = Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Individrettet arbeid Er det slik grensedragningen bør være? D.v.s at alt befolkningsrettet/grupperettet helsefremmende og forebyggende arbeid skal omfattes av folkehelseloven og alt individrettet arbeid av helse- og omsorgsloven?

21 21 Individ- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ Staten (dep./direk- torater) → = Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Individrettet arbeid Eller er det slik at individrettet helsefremmende og forebyggende arbeid også bør omfattes av ny folkehelselov? Eller bør folkehelseloven også omfatte det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet?

22 22 Hab/rehab Pleie- og omsorg Kommunen → Gruppe- rettet helsefr. og fore- byggende arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Fylkeskommunen→ Staten (dep./direk- torater) → = Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Befolknings/ grupperettet helsefrem- mende og forebyggende arbeid ↓ Eller er det slik at noe av det individrettede helsefremmende og forebyggende arbeidet springer ut av folkehelseloven mens andre deler av det samme arbeidet springer ut av helse- og omsorgsloven? Individrettet helsefr. og forebyggende arbeid Individrettet arbeid

23 23 Hvilken lov skal regulere det individrettede helsefremmende og forbyggende arbeidet? FolkehelselovenHelse- og omsorgsloven Systematisk helsefremmende og forebyggende arbeid, f. eks. som ledd i kommunens folkehelseplan Individuelt behov for helsefremmende eller forebyggende tiltak Individrettet arbeid

24 Hva er vilkårene for en styrking av forebygging og samfunnsmedisinsk arbeid? July 9, Ressurser Kompetanse Vilje

25 Hva er vilkårene for en styrking av forebygging og samfunnsmedisinsk arbeid? July 9, Ressurser Kompetanse Vilje

26 July 9,

27 John Snow (1813 – 58) Var allmennlege/anestesilege og samfunnsmedisiner Var opptatt både av årsaker til enkelttilfeller og til insidens Sammenliknet drikkevannkilder og koleraforekomst July 9,

28 July 9, Den gamle ”distriktlegen” arbeidet både indvidrettet og grupperettet

29 Samfunnsmedisin og allmennmedisin ble lansert som ”tvillinger”i 1983 July 9,

30 Så skjedde det noe på veien..... July 9,

31 July 9, Hvor ble forebyggingen av?

32

33 Forsvant barnet med badevannet? July 9,

34 July 9, Tid for å splitte opp?

35 July 9,

36 July 9, Forebygging er vi opptatt av alle, jobber med hver dag i allmennmedisinsk praksis! Entusiasmen for samfunnsperspektivet er det nok vanskeligere finne hos mange av oss, men det er ikke helt fraværende. Rammevilkårene i kommunene og i fastlegeordningen stimulerer ikke akkurat til samfunnsmedisinsk arbeid......Samhandlingsreformen skal satse meir på samfunnsmedisinsk arbeid og kommunal styring av allmennlegane. Kvar er dei kompetente legane til å ta på seg desse oppgåvene for kommunene? Og mange kommuner reduserer slike stillingar til 8-10 timar per veke - vanskeleg å drive anna enn venstrehandsarbeid da....Men det er jo ett lyspunkt, nemlig at fastlegefunksjonen fungerer, og at pasientene er svært fornøyd. Et godt ordtak sier at man skal ikke reparere det som fungerer. Vi vet jo en del om hvorfor fastlegefunksjonen ble en suksess, da får vi holde på det, og videreutvikle det, ikke kaste oss ut i nye og utmattende reformer....Rammevilkårene for det kurative arbeidet er gode, rammevilkårene for det samfunnmedisinske arbeidet er de fleste steder helt elendig. Kommuneoverleger kommer i skvis med lite tid og dårlig med ressurser både personellmessig og økonomisk. Det gjør at mange, både allmennleger og samfunnsmedisinere skyr disse stillingene.

37 Så hva behøves?  Vilje  Nytenkning  Nye aktører  Formell forankring i kommunene  Interkommunalt samarbeid  Kompetanse  Ressurser  July 9,

38 July 9,


Laste ned ppt "Vilkårene for at for at samhandlingsreformen skal kunne styrke det samfunnsmedisinske og forebyggende arbeid SAMHANDLINGSKONFERANSE TROMSØ 25.MAI 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google