Elementer i allmennlegetjenestens oppbygning og virksomhet

Presentasjon om: "Elementer i allmennlegetjenestens oppbygning og virksomhet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Elementer i allmennlegetjenestens oppbygning og virksomhet
Anders Grimsmo Allmennpraksis Elementer i allmennlegetjenestens oppbygning og virksomhet Lover og forskrifter Helsepolitisk ramme Tilgjengelighet Lege Pasient Med- arbeider Medisinsk-faglig ramme Organisering Kvalitet

2 Pasientfordeling på omsorgsnivå
Anders Grimsmo Allmennpraksis Personer per måned Omsorgsnivå Regionsykehus Lokalsykehus Allmennpraksis Egenomsorg Symptomer, ingen behandling Ingen symptomer Risikobefolkning Pasientfordeling på omsorgsnivå

3 Samarbeidspartnere Allmennpraksis FOREBYGGENDE TJENESTER
Anders Grimsmo Allmennpraksis Samarbeidspartnere FOREBYGGENDE TJENESTER Helsestasjon/skolehelsetjeneste Miljørettet helsevern Skole/Barnehage/PP-tjeneste Bedriftshelsetjeneste SOSIALTJENESTER Bolig Barnevern REHABILITERING Fysioterapi Ergoterapi Vernepleie PLEIE/OMSORG Hjemmesykepleie Syke- og aldershjem Psykiatri KOMMUNALE INSTANSER ADMINISTRASJON Helsesjef Helse- og sosialstyre BEREDSKAP Legevakt, AMK, ambulanse PRIMÆRLEGEN FRIVILLIGE ORGANISASJONER APOTEK ALKOHOLISTOMSORG FYLKES- KOMMUNALE INSTANSER 2. LINJETJENESTEN Poliklinikker, sykehus Privatpraktiserende spesialister LABORATORIER Klinisk-kjemiske Patologiske TRYGDEKONTOR POLITI HELSETILSYNET Fylkeslege ANDRE STATLIGE INSTITUSJONER OG REGISTRE Folkehelsa Statens helseundersøkelser Fødselsregistre Statistisk sentralbyrå Kreftregistre med mer. STATLIGE INSTANSER

4 Trinn i pasient-lege kontakten
Anders Grimsmo Allmennpraksis Pasient tar kontakt Pasientmottak Kontaktårsak Pasientdata Avtale Utredning Anamnese Trinn i pasient-lege kontakten Undersøkelse Forebyggende tiltak Screening Diagnose Helseopplysn. Terapeutiske tiltak Samtale Fysikalsk beh. Medisinsk beh. Kirurgisk beh. Vaksinasjon Administrasjon Journal Statistikk Kommunikasj Oppgjør Drift

5 Kjennetegn ved helsetjenesten
Anders Grimsmo Allmennpraksis Kjennetegn ved helsetjenesten Allmennlegetjenesten Spesialisthelsetjenesten Organisasjon Desentralisert, autonom Styrt, hierarkisk Økonomi Stykkpris og egenandeler Rammer og stykkpris Lave kostnader Høye kostnader Tjenester Stort volum, bredspektret, Segregert og spesialisert kortvarige kontakter Pasient-lege forhold Kontinuerlig, personlig Kortvarig, avgrenset og forpliktende

6 Kjennetegn ved arbeidsteknikker
Anders Grimsmo Allmennpraksis Kjennetegn ved arbeidsteknikker Allmennlegetjenesten Spesialisthelsetjenesten Antall helseproblemer Som regel flere Som regel ett Naturlig sykdomsforløp Tidlig i forløpet Fullt utviklet sykdomsbilde Prevalens av sykdom Lav og uselektert Høy og selektert Diagnostisk metode Reduksjonistisk Systematisk og fullstendig Hypotetisk deduktiv Mønstergjenkjenning modellering og sann- synlighetsvurdering Tester og prosedyrer Få og enkle Mange og avanserte Behandling Pasientorientert Organ- og sykdomssentrert Enkel, prøvende Mer avansert, basert på sikker diagnose

7 Den diagnostiske prosess
Anders Grimsmo Diagnostikk Presentert helseproblem (kontaktårsak) Tidligere kunnskap om pasienten Hypoteser Den diagnostiske prosess Revisjon av hypotese Vurdering av sannsynligheter Søking etter kjennetegn (symptomer, funn) Diagnose Behandling

8 Prediktorer i medisinsk diagnostikk
Anders Grimsmo Diagnostikk Prediktorer i medisinsk diagnostikk Prevalens Sensivitet Spesifisitet Ekte positiv Falsk negativ Syk Frisk Positiv test Negativ test 2 x 2 tabellen:

9 Undersøkelse skolebarn
Anders Grimsmo Diagnostikk Undersøkelse skolebarn Betydningen av sensivitet og spesifisitet, et eksempel: Forekomst: 1% (nærsynthet ved skolestart) Sensivitet: 95% Spesifisitet: 95% Antall barn: Syke Friske 65 000 Positiv prøve Negativ

10 Prediksjonsverdi av symptomer
Anders Grimsmo Diagnostikk Prediksjonsverdi av symptomer Symptom Diagnose % av pasientene Allmennpraksis Indremedisinsk avd Sure oppstøt Magekatarr Magesår Magekreft 90 10 0,5 30 60 Slapphet Depresjon Blodkreft 37 0,05 Hematologisk pol 4 24

11 Prevalens viktigst for prøveresultatet
Anders Grimsmo Diagnostikk Prevalens viktigst for prøveresultatet 100 60 40 % Eksempel: Prøvens sensivitet = 95 % Prøvens spesifisitet = 95 % Falsk positive Andel sanne positive Falsk positive Sann positive 1 % 10 % 100 % Forekomst (prevalens) av sykdom

12 Pasientjournalens hovedformål er dokumentasjon
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Pasientjournalens hovedformål er dokumentasjon Medisinsk, for legen som et verktøy i diagnostikk og behandling Juridisk, for pasienten i henhold til rettigheter

13 Hovedmodulene i dagens EPJ
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Hovedmodulene i dagens EPJ ”Kjernejournalen” Støttefunsjoner Personopplysninger Kontakter og diagnoser Journalnotat (fritekst om sympt, funn og overveielser) Laboratoriemodul Reseptmodul Sykmelding/trygdesaker Henvisninger/epikriser Avtalebok/venteliste Regnskapsmodul Korrespodanse (skjemamodul) Enkel statistikk

14 Pasientjournalens anatomi
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Pasientjournalens anatomi Samarbeidspartnere Kommunikasjon Støttefunksjoner Skjema Avtalebok Prosesser Person Kodeverk ”Kjerne- Diagnose journalen” Kontakt Oppslagsverk Økonomi Statistikk Kvalitetssikring

15 Utfordringene i EPJ En journal som kan gi
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Utfordringene i EPJ En journal som kan gi Bedre oversikt og være bedre tilpasset allmennlegens arbeidsmetoder Hjelp i diagnostikk og behandling Kvalitetssikring av prosedyrer Deling av informasjon Gjenbruk av informasjon

16 Gjenspeile innhold og prosess i konsultasjonen
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Gjenspeile innhold og prosess i konsultasjonen S O A P Subjective – symptomer (anamnese) Objektive – tegn og funn (klinisk undersøkelse/prøver) Assessment – overveielser og konklusjon (diagnose) Plan – iverksettelse av tiltak (resept, sykm etc)

17 Problemorientert journal
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Problemorientert journal "While the core of earlier patient records were schemes of book-keeping, the core of EPR ought to be the patient’s health problems represented by episodes of care"

18 Omsorgsperiode Elektronisk pasientjournal Allmennpraksis Sykehus
Anders Grimsmo Omsorgsperiode Allmennpraksis Sykehus Allmennpraksis Kontakter: K K K Innleggelse K K Omsorgsperiode Sykdomsperiode Symptomperiode

19 Sykehistorie (omsorgsperioder)
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Sykehistorie (omsorgsperioder) Sukkersyke Slitasjegikt Depresjon Blindtarm Senebetennelse Lungebetennelse T

20 Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Problemliste

21 Informasjonsbehovet i daglig arbeid
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Informasjonsbehovet i daglig arbeid Spørsmål oppstår regelmessig i arbeidet med pasienter er knyttet til behandling, oftest om medikamenter kan omhandle mye mer enn medisinsk kunnskap passerer vanligvis ubesvart Leger spør helst kollegaer – muntlig/per telefon relevans x validitet Nytten av medisinsk informasjon = arbeidet med å finne frem

22 To trinn i beslutningsprosessen
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal To trinn i beslutningsprosessen Innsamling og organisering av informasjonen (inkl. medisinsk kunnskap Trekke konklusjoner basert på informasjonen Fokus på trinn to har ikke vært noen suksess

23 Kvalitetssikring – ”reminders”
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Kvalitetssikring – ”reminders” Obligatorisk varsling Selvvalgt varsling De alvorligste feil blir begått i samband med medikasjon, de fleste klager kommer på grunn av kommunikasjonssvikt, legene selv er mest redd for å ikke stille riktig diagnose

24 Deling av informasjon Hovedproblemstillinger:
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Deling av informasjon Hovedproblemstillinger: Felles journalsystem eller bedre kommunikasjonsverktøy? Standardisere brukerne eller informasjonen

25 Standardisering i medisin
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Standardisering i medisin Behovene Konfliktene Forskning Effektivisering Kommunikasjon Prioritering Styring Kvalitetssikring Den imperfekte kliniske virkelighet Medisinsk etikk Verdivalg Makt/marked Kreativitet Gevinsten

26 Gjenbruk av data til er vi avhengig av at vi kjenner:
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Gjenbruk av data til Kvalitetsutvikling …… Planlegging ………. Statistikk ………... Evaluering ……….. er vi avhengig av at vi kjenner: Hvem gjelder det? (person) Hva gjelder det? (problem/diagnose) Og i hvilken sammenheng? (kontakt)

27 Viktige nevnere Elektronisk pasientjournal Resept Legekontakter
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Viktige nevnere Friske Syketilfeller Resept Legekontakter Hele populasjonen

28 Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Eksperter i team Oppgave: Bedre elektronisk pasientjournal for primærhelsetjenesten Oppdragsgiver: Anders Grimsmo, kommunelege I, Surnadal Felles EDB-utvalg for primærmedisin (DNLF) Elektronisk pasientjournal standard (KITH) Samarbeidsforum (SHD) IT og helse tiltaksplan 2001 til 2003 Informasjonssikkerhet Helsenett indikatorer Sentrale data fra allmennlegetjenesten (SSB/NSD) Evaluering av fastlegeordningen (NFR) Helse og IT (NFR) NSAM’s klassifikasjonsutvalg WONCA International Classification Commitee Medisinsk informatikk (NTNU)