Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Medisinsk diagnostikk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Medisinsk diagnostikk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Medisinsk diagnostikk

2 Typer diagnostiske analyser
Billeddiagnostikk Røntgen, CT, MR, UL, nukleærmedisinske undersøkelser Biokjemiske undersøkelser Blod (serum/ plasma), urin Hematologiske undersøkelser Mikrobiologiske undersøkelser Patologi Histologiske og cytologiske undersøkelser Medisinsk genetiske undersøkelser Klinisk undersøkelse - hovedoppgaven Diagnostiske tester skal skaffe til veie informasjon for medisinske beslutninger. Enhet for generell kjemi analyserer de vanligste medisinsk biokjemiske analyser i serum/plasma og urin. Nesten alle prøvene blir analysert av helautomatiske fotometre som er online- koblet til sykehusets datanett. Enhet for hematologi utfører alle vanlige hematologiske analyser i EDTA og citrat samt  urinanalyser ( urin stix,mikro) . De fleste hematologiske prøvene analyseres på helautomatiserte hematologi-maskiner som er on-line koblet til sykehusets datanett. En del manuelle analyser bl.a. mikroskopering utføres for oppfølging av patologiske resultater. Ved laboratoriet på barneklinikken utføres det.en del spesielle analyser for utredning av barn med leukemi  bl.a. utstryk og farging av benmarg. På kuvøseavdelingen er det utplassert et blodgassapparat hvor en bl.a. kan få målt ionisert kalsium og kalium. Enhet for spesiell kjemi analyserer hormoner, proteiner, anemiparametre og andre forbindelser i lave konsentrasjoner. Metodene er basert på immunoassay, elektroforese og kromatografi. Mange av analysene er manuelle. Kromatografi er en separasjonsmetode. Stoffene som skal separeres fordeler seg mellom to ikke blandbare faser i forskjellig grad. Den ene fasen er mobil og den andre stasjonær. En prøve blir injisert i den mobile fasen og transportert gjennom en kolonne langs den stasjonære fasen. De ulike stoffer fordeler seg mellom (vekselvirker med) de to fasene i forskjellig grad og separeres dermed. Vanlige kromatografimetoder er:

3 Vekst/ utvikling Voldsom vekst i antallet tester i og 1980-årene Kostnadsvekst Staten ønsket å påvirke dette – forhandlet med Legeforeningen 1991 Veksten fortsatte på 1990-tallet. Både økende prøvetall og mer ressurskrevende tester. Etter 1990 har kostnadsutviklingen på dette området konstant stått på dagsordenen. Hva er riktig antall diagnostiske tester? Skjer det overforbruk/ feilbruk? Tørrkjemi (hurtigtester) = stix tallet. 1991 – Kvalitetssikringsfond I NB: Etter at forhandlingene om takstoppgjøret var sluttført fremmet departementet utkast til forskrift om nye begrensninger i adgang til refusjon for tørrkjemiske analyser. Sentralstyret reagerte sterkt på at staten benyttet lovgivningsmyndigheten for å gjennomføre noe de hadde gitt seg på i forhandlingene. Etter en del korrespondanse ble saken lagt på ro antagelig til neste forhandlingsrunde. I korrespondansen hadde sentralstyret tilbudt som motytelse mot å beholde refusjonstakstene at Legeforeningen med sine fondsmidler skulle delta i finansieringen av et kvalitetssikringsopplegg for laboratoriebruk i allmennmedisin og at deltakelse i dette skulle være krav for å få benytte tørrkjemiske takster. En sakkyndig gruppe skal utrede betydningen av tørrkjemiske analyser før neste forhandlingsrunde. Hvem i denne sakkyndige gruppen?? Kjære Jon K. og eyrere Nei det er ikke feil at takstene for urinstoff, urinsyre, asat, bilirubin og amylase (tidligere 708b) og triglycerider (tidligere 708d) er borte. Vi har i forenklingsarbeidet av normaltariffen for laboratoriekapitlets del støttet oss på NOKLUS anbefalinger om at disse undersøkelsene av kvalitetshensyn ikke er anbefalt brukt i allmennpraksis. Taksten for de gjenværende analysene Alat, Gt, Kreatinin og Kalium har byttet litt bokstaver, er økt med 26% fra 23 til 29 kroner og du får betalt for hver analyse fullt ut. Aplf kommer i arbeidet med å styrke lab-virksomheten på allmennlegekontorene til å fortsette kvalitetslinjen i samarbeide med NOKLUS og søke å få gjennomslag for faglige føringer i forhandlingsprosessen i årene som kommer. Videre vil vi søke å sikre anstendig økonomi for de prøvene vi faglig sett bør kunne gjøre. Vennlig hilsen Kjell Maartmann-Moe Leder Aplf Kjære leder! Jeg ser i den nye normaltariffen at en rekke undertakster for tørrkjemiske analyser er utelatt! Takstene for HDL-kolesterol , triglycerider, urat og CK er blant disse. Dette er prøver som vi svært ofte bruker i daglig praksis, f eks ved fastende lipidstatus- her er det jo bare kolesterol som er anført (708c). Dette må bero på en feil eller hva? Jeg vet ikke om andre jeg kan kontakte, men oversend eventuelt mitt spørsmål til rette vedkommende! Nesten 30% vekst i statens utgifter til lab og rtg Veksten: Skyldes neppe bare økt forekomst av sykdom. Feilbruk?? Derfor kvalitetssikringsutvalgene. Eller skyldes veksten nye tester? Mest skyldes den hyppigere bruk av etablerte tester (i følge artikkel i tidsskriftet) Rekvireres for: diagnostikk, overvåkning/ oppfølging (følge utviklingen), nyskjerrighet, forskningsinteresse, vane, juridisk ryggdekning, usikkerhet, påtrykk fra pasienten NB: Stor variasjon i legers rekvirering. Påvirkes av utdanning, erfaring, spesialitet, arbeidsplass (tilgjengelighet), kjennskap til kostnader, forventninger fra pasienter. Hvordan definere feilbruk? Tester som ikke gir beslutningsbærende informasjon? Kostnadsveksten gir myndighetene begrunnelse for å gripe inn i medisinske beslutninger. Kanskje også styre innføring av nye tester – laboratoriene har til nå kunnet styre dette selv. Inntil videre relativt få sentrale føringer på bruken – men man har redusert takstene – dvs. bruker økonomiske incentiver.

4 Viktige begreper ifb. med diagnostiske tester
Sensitivitet: Sannsynligheten for å oppdage at en person er syk. Mer presist: Sannsynligheten for at testen slår ut positivt, gitt at personen er syk. Eksempler: HIV-test: % Mammografi: 98.0% Spesifisitet: Sannsynligheten for å oppdage at en person er frisk. Mer presist: Sannsynligheten for at testen slår ut negativt, gitt at personen er frisk. Eksempler: HIV-test: % Mammografi: 95.0%

5 Prediktiv verdi Positiv prediktiv verdi (PPV): Sannsynligheten for at en person med positiv test virkelig er syk Negativ prediktiv verdi (NPV): Sannsynligheten for at en person med negativ test virkelig er frisk

6 Positiv prediktiv verdi (PPV) – oppgave
a) Hva er sannsynligheten for at en person med positiv HIV-test virkelig er HIV-smittet? Anta en prevalens på 1 promille (=0,001). Løsning: Ved hjelp av Bayes lov får vi

7 Avhengighet av prevalens
Pos.pred.verdi (PPV) kan være veldig avhengig av prevalensen. Tabellen nedenfor viser hvordan PPV fra forrige eksempel endrer seg med prevalensen. Prevalens PPV 1/ % 1/ % 1/ % 1/ % Merk! Dette gir et problem ved masseundersøkelser. De fleste av personene med pos. prøve kan faktisk være friske.

8 Nye diagnostiske kriterier I – Hjerteinfarkt
Troponin – enzym med høy spesifisitet for myokard. Sensitive målemetoder utviklet. Internasjonalt foreslo man at grensen for akutt infarkt skulle være over 99-percentilen for normalbefolkningen. Det ville medført at man i Norge diagnostiserte ca. 67% flere infarkter enn før denne analysen kom. I Norge valgte man en høyere grense. Allikevel flere som får diagnosen. Konsekvenser: Redusert letalitet, vanskelig å følge utviklingen i forekomst og prognose, flere som mister førerkort osv. Foreslått 0,03g/l Norge 0,1 g/l

9 Nye diagnostiske kriterier I – Diabetes mellitus
: Fastende plasmaglukose 7,8 mmol/l. Totimersverdi ved peroral glukosebelastning: 11,1 mmol/l Fra 1997: Fastende plasmaglukose 7,0 mmol/l. Totimersverdi ved peroral glukosebelastning: 11,1 mmol/l Dette økte forekomsten av diabetes.

10 Elektroforese Separere makromolekyler i et elektrisk felt ved hjelp av molekylenes ladning. + - + - + - + - + - - + + - + - + - + - + - + -

11 Immunhistokjemi Immunhistokjemi
Formålet Formålet med immunhistokjemi er å identifisere og lokalisere strukturer i vevssnitt.  Prinsipper Immunhistologi: innfargingsmetode som utnytter den spesifikke bindingen mellom antigen (som ligger i snittet) og antistoff (som påføres). Prinsippet likner ELISA: antigen er festet til en fast fase (her vevsnittet) og påvises med et merket antistoff.  Merking Det brukes forskjellige merkinger for å synliggjøre signalet. Det kan være alkalisk fosfatase, gull, peroksydase, ß-galactosidase for vanlig lysmikroskop eller fluorokromer som bare kan ses i fluorescensmikroskop eller konfokalmikroskop. Det finnes flere veier å utføre slike eksperimenter. Felles for dem er at vi starter fra vannmiljø (buffer). MetodenOppbyggingABCprimær antistoff + sekundær biotinylert antistoff + ABC + substratAPAAP Direkte merketmerket primær antistoff (+ substrat dersom merket er et enzym)Immunogold sølvfarging Indirekte merket LAB PAP   ABC-Metoden Immunoassay En immunoassay er en kvantitativ målemetode som baserer seg på reaksjonen mellom et antigen og ett eller flere spesifikke antistoffer. Metoden er følgelig av-hengig av gjenkjennelsesreaksjonen mellom antistoff og de respektive determinante immunogene seter på antigenet. Analyser basert på immunoassay-prinsippet kan deles inn i to hovedgrupper: Kompetitive assays (reagens underskuddsassays) og non-kompetitive assays (reagens overskuddsassays).


Laste ned ppt "Medisinsk diagnostikk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google