Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagen Kompetanseheving i Oslo kommune i samarbeid med Høgskolen i Hedmark.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagen Kompetanseheving i Oslo kommune i samarbeid med Høgskolen i Hedmark."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagen Kompetanseheving i Oslo kommune i samarbeid med Høgskolen i Hedmark

2 Litt om meg og min bakgrunn Ratib Lekhal PhD Pedagogikk Jobber på Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning Dette forsker jeg på: Sammenhengen mellom barnehage/kvalitet i barnehagen og barns utvikling. Forholdet mellom språkutvikling og annen utvikling, særlig – Motorisk utvikling – Forsinket språkutvikling og atferdsvansker

3 Deltakerne skal få kompetanse til å: planlegge og organisere godt språkarbeid i barnehagen formidle kunnskap videre til kolleger i egen barnehage bistå barnehagens leder med kvalitetsutvikling på fagområdet kommunikasjon, språk og tekst - inkludert refleksjon og evaluering av egen praksis

4 Kompetanseutviklingen vil gi: oppdatert forskningsbasert kunnskap om språklæring og arbeid med språk økte ferdigheter i å planlegge, lede, gjennomføre og dokumentere systematisk arbeid med språk i hverdagen økt endrings- og utviklingskompetanse og dermed økt evne til å lede pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til arbeid med språk

5 Hva er egentlig språk? Språkutvikling er en av de mest gjennomgripende utviklingsprosessene et barn gjennomgår Det er flere måter å forstå språkutvikling, men en måte å definere språk er: – Språk er et kommunikasjonssystem som er bygget opp av ord/symboler/bokstaver som gjør det mulig å sende og motta en beskjed

6 Språk kan forstås som: – Tale (fonologi) – Produksjon av språk (ekspressivt språk) – Forståelse av språk (reseptivt/impressivt språk) – Bruk av språk (pragmatikk)

7 Hvorfor er språk viktig? Språk gir barn mulighet til å delta i og lære av dialog med andre. Å kunne tilegne seg språk i takt med jevnaldrende er essensielt for at barn skal kunne utvikle seg også på andre områder, både kognitivt og sosialt.

8 Hva skjer når språket ikke utvikler seg som det skal?

9 Langtidseffekter av sen språkutvikling Lese- og skrivevansker senere i livet – Mellom 40 og 75% av barn med tidlige språkvansker opplever lesevansker rundt 8-års alder Atferd/sosial/emosjonell utvikling – Barn med tidlige språkvansker har forhøyet risk for å utvikle atferdsvansker – Dette gjelder både eksternaliserende og internaliserende vansker Barn med språkvansker har ofte også motoriske vansker – Dette gjelder både grov og finmotorikk – Dette kan indikere en underliggende nevrologisk komponent

10 Flere gutter enn jenter med lav skåre

11 Flere gutter med lav skåre enn jenter Komplek sitet i setninger : Snakker ikke Snakker uforståeli g 1 ords setninger 2-3 ords setninger Nokså fullstendi ge setninger Lange og sammensat te setninger Gutter: (N=11 234) 0,270,310,75,5224,3568,84 Jenter: (N=10 771) 0,210,160,212,2716,6880,47

12

13

14

15

16

17 1. Hva påvirker språkutviklingen?

18 Biologi? Læring? Miljøfaktorer? Språkutvikling påvirkes sannsynligvis av både biologiske og miljømessige faktorer

19 1. Biologi Kjønnsforskjeller – Gutter er ofte seinere enn jenter – Gutter har oftere språkvansker enn jenter Familiehistorie med språkvansker – Det er større sannsynlighet for språkvansker hvis noen i familien ellers har språkvansker

20 2. Læring Felles oppmerksomhet – Den voksne ser hva barnet er interessert i og snakker til barnet om dette Stor variasjon i hvordan og hvor mye voksne snakker med barna sine – Når voksne endrer toneleie er det lettere å fange barents oppmerksomhet (inkludert klar, lett og høy pitch) Fun fact: The oldest sibling often has better sentences (syntax) than younger siblings. This might be a result of younger siblings having less contact with an adult in early age Fun fact: The oldest sibling often has better sentences (syntax) than younger siblings. This might be a result of younger siblings having less contact with an adult in early age

21 Hva kan voksne gjøre? 1.Repetere hva barna sier 2.Beskrive hva barnet ser 3.Beskrive hva barnet gjør Rett og slett: Snakke med barnet!

22 3. Miljø Foreldres utdannelse Sosioøkonomisk status Minoritetsbakgrunn Barnepass

23

24 Språkstimulering Hart & Risley (1995).

25

26

27

28 Kan barnehagen bidra til å endre dette?

29 1-2 åringer i barnehage

30

31 «Effekten» av god barnehage

32 Langtidseffekter

33 Budsjett 2010 Barnehage: 27 mrd Forsvaret: 35 mrd – Drift: 25 mrd

34 Barnehage og psykisk helse

35 Språk og læring Barnehage gir bedre språk og læring – Hvis god kvalitet – Langtidseffekter Ingen eller negativ effekt – Ikke kvalitetsmål – Uformell passordning

36 Kvalitetsbarnehage for utsatte (og andre) barn Språk/Læring Atferdsproblemer

37 Barn fra fattige familier Dearing, et al, 2009

38 Atferdsproblemer Cote, et al, 2008

39 Kvalitetsbegrepet i barnehagen Skiller ofte mellom: 1.Strukturellkvalitet 2. Prosesskvalitet

40 Variasjon og kvalitet i barnehager

41 Pedagogisk samarbeid, klima og miljø

42 Relasjon mellom voksne og barn

43 Samarbeid mellom hjem og barnehage

44 FORELDRENES VURDERING AV SAMARBEID OG TILFREDSHET MED BARNEHAGEN

45 Pedagogisk leders utdannelse *Annen pedagogisk utdannelse er f.eks. barnevernspedagog eller bachelor i pedagogikk eller psykologi Pedagogisk leders utdanningProsent Førskolelærerutdanning90,5 Annen pedagogisk utdanning4,8 Barne- og ungdomsarbeider, fagbrev 2,1 Barne- og ungdomsutdanning, pågående 0,3 Annen videregående, fullført1,5 Avbrutt videregående / grunnskolen0,2 Annen0,6

46 Hyppighet av tilrettelagte aktiviteter med henholdsvis tall og bokstaver og lek for læring

47 Formålet med slike data/resultater Kan danne utgangspunkt for videre arbeid i barnehager. Hvor ligger vi på de ulike målene?

48 Eks på refleksjonsoppgaver Pedagogisk innhold: Legges det til rette for aktiviteter som tar hensyn til den store variasjonen mellom barn? For eksempel kjønn. Proaktiv barnehagepraksis: Legges det opp til at ansatte i stor grad deltar i aktivt i aktiviteter med barn, og er i forkant av situasjoner? Språklige ferdigheter: Er kommunikasjonen mellom voksne og barn i de pedagogiske aktivitetene av en slik art at den stimulerer alle barns språkutvikling på en hensiktsmessig måte? Barnehage – hjem samarbeid: Hvordan kan foreldre og barnehage i samarbeid bidra til god språklig og sosial utvikling? Miljøet/kulturen i barnehagen: Hvordan legges det til rette for å skape/videreutvikle en samarbeidende kultur blant de ansatte i forhold til alt arbeid i barnehagen? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

49 Drive endrings arbeid i barnehagen

50 Arbeidet starter i dag, men fortsetter i morgen

51 Blant annet Det er forutsatt at ressurspersonene i bydelene skal følge opp barnehagene som deltar i prosjektet. Arbeid med fagtekster med konkrete og praktiske oppgaver. Jevnlige møter for å reflektere over egen praksis.

52 Innovasjonsprosessen

53 Utviklingsarbeid må ses som en innovasjonsprosess (Fullan 2007) Igangsettingsfasen Institusjonalisering/ Vidreføringsfasen Implementering

54 Igangsettingsfasen – Det er vesentlig å kartlegge og analysere barnehagens etablerte praksis og skissere et bilde på den ønskede framtidige praksis og i den forbindelse vurdere nytten av tiltaket. – Ledelsen må være villig til å foreta nødvendige prioriteringer knyttet til ressursbruk, intern organisering, planlegging og støtte til pedagogene. Arbeidet må forankres hos ledelsen. – Det må sikres en bred tilslutning fra alle ansatte om hva som skal iverksettes. – Beslutningen om å iverksette utviklingsarbeid må fattes i enighet. – Det må utarbeides en implementeringsplan over alle fasene (mål og evaluering) – Foreldrene bør informeres og engasjeres i endringsarbeidet. – Ledelsen må i denne fasen være klar på hvordan tiltaket skal implementeres og institusjonaliseres.

55 Implementeringsfase – Det må legges til rette for systematisk arbeid over tid, minimum to til tre år – Barnehagens ledelse må kontinuerlig prioritere arbeidet og støtte aktivt opp om det. Talesette utviklingen. – Det må utvikles en kollektiv og samarbeidsorientert kultur i barnehagen. – Det er nødvendig med opplæring og kompetanseutvikling av alle ansatte (utvikling av kulturen). – Det må utvikles en felles forståelse og integrere arbeidet i institusjonens mål og planer (utvikling av kulturen). – Bruk av grupper for pedagogiske drøftinger og refleksjon omkring utfordringer i institusjonen (utvikling av kulturen). – Ekstern veiledning – nye øyne - forstyrrelse – Utvikle nettverksgrupper. Ledelse – koordinator - gruppeledere – Det er avgjørende for resultatet at lojalitet til å gjennomføre tiltaket etter dens intensjoner er høy. – Lokal tilpasning vil kunne være nødvendig, men må balanseres opp mot lojalitet til tiltaket.

56 Institusjonalisering/videreføringsfase Etablere interne evalueringsrutiner. – Evaluere gjennomføringen (underveis og ved prosjektslutt) – hva er gjort og hvordan? – Evaluere effekter – virker det vi har satt i gang? (underveis og ved prosjektslutt) Etablere vedlikeholdsrutiner. – Opprettholde og videreføre læring og kompetanseutvikling blant ansatte. – Opprettholde og videreføre opplæringsstrategier for nye ansatte. Holde fokus på tiltaket i møte med nye krav. Arbeidet med institusjonalisering må man starte med allerede i initieringsfasen.

57 Takk for meg


Laste ned ppt "Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagen Kompetanseheving i Oslo kommune i samarbeid med Høgskolen i Hedmark."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google