Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak Forsker Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark Narvik 21.09.05.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak Forsker Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark Narvik 21.09.05."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak Forsker Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark Narvik

2 Hva er primær- og sekundærforbyggende  Primærforebygging brukes om tiltak og strategier som søker å forhindre at problemer, skader eller sykdom oppstår.  Primærforebyggende strategier vil som oftest ha alle barn og unge som målgruppe og har som regel en inkluderende tilnærming.  Sekundærforebygging anvendes om tiltak som søker å begrense omfang av problemer, skader eller sykdom.  Målgruppen vil ofte være barn og unge som enten har utviklet problemer eller har risiko for problemutvikling.

3 Forebygging og ideologi  Det har vært vanskelig å dokumentere gode resultater av forebyggende arbeid.  En grunn kan være at forebyggende arbeid har vært styrt mer av ideologi og politikk enn av faglighet.  Det har vært lett vise til forebyggende innsats når det skal arbeides med problemer som rus, kriminalitet, psykisk helse o.l.  I skolen har reaktive strategier lett fått større prioritet enn det proaktive. Det reaktive har ofte vært spesialiserte tiltak som har bidratt til marginalisering og segregering.

4 Ulike forbyggingsstrategier og mulig effekt  Intensjonsbaserte strategier  Strategier med sannsynliggjort effekt  Strategier med dokumentert effekt

5 1. Intensjonsbaserte strategier  Har ofte lav kunnskapsmessig forankring ved at de i liten grad bygger på teori eller empiri som kan sannsynliggjøre ønskede resultater.  Ideologi og intensjoner har ofte fått prioritet foran forskningsbasert kunnskap.  Er i liten grad utviklet for å påvirke beskyttelsesfaktorer.  Har sjelden klare implementeringsstrategier. Vil lett ikke bli en del av institusjonens daglige virksomhet.  Sterk vektlegging av intensjoner og lokalt engasjementet kan karakteriseres som å: ”løfte seg selv etter håret”.  Mye forebyggende arbeid har basert seg på denne type tilnærminger og strategier.

6 2. Strategier med sannsynlig effekt  Bygger på teoretisk og/eller empirisk kunnskap som gir støtte til antagelser om positive resultater av strategien.  Strategiene er ikke evaluert eller de kan være lite tilfredsstillende evaluert.  Vil ofte legge stor vekt på implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid.  Vil i noen grad forsøke å styrke beskyttelsesfaktorer og slik innebære noe mer enn f.eks. kun å formidle informasjon.

7 3. Strategier med dokumentert effekt  Bygger på teoretisk og/eller empirisk kunnskap om forebyggende arbeid.  Strategiene er godt utprøvd og har gjennom evalueringer dokumentert gode resultater.  En utfordring at vi har få forebyggende strategier med dokumentert effekt.  Kan skyldes at evaluering har vært lite vektlagt og/eller at evalueringsdesignene ikke har vært tilfredsstillende sett i forhold til å dokumentere resultater.

8 Hvorfor kunnskapsbasert forebygging?  En kunnskapsbasert praksis bygger på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke virker. Bidrar til en resultatorientering i forebyggende arbeid.  Unngår at det iverksettes forebyggende arbeid som kan være til skade for barn og unge.  Det er uetisk å utsette ulike grupper av mennesker for tiltak vi ikke vet om gir resultater.  Det finnes ingen andre tilnærminger som i like stor grad kan sannsynliggjøre gode resultater.

9 To hovedtilnærminger 1. Målrettet/direkte forbygging •Strategiene vil ha ofte ha et avgrenset innsatsområde, f.eks. rusforbygging. •Det er spesifikke målsettinger og tiltak som er klart rettet inn mot innsatsområdet •Vil ofte vektlegge både informasjon/ kunnskapstilegnelse (kognitiv orientering) og læring av hensiktsmessig atferd.

10 2. Indirekte forbygging (primærforebygging) •Vekt på å utvikle, opprettholde og forsterke beskyttelsesfaktorer i oppvekstmiljøet, f.eks. utvikle gode læringsmiljøer i skolen. •Fokuset er på interaksjonen mellom individet og omgivelsene •Lite vekt på kunnskapstilegnelse (kognitive tilnærminger). •Kan virke forebyggende mot forskjellig problemutvikling f.eks. mobbing, rusmisbruk, kriminalitet

11 Læringsmiljø og pedagogisk analyse LP-modellen  LP-modellen er forankret i systemteori og forskning omkring sammenhengen mellom læringsmiljøet og elevenes læring og atferd.  En modell for pedagogisk analyse og utvikling av gode læringsmiljøer i skolen.  Modellen er skoleomfattende ved at alle lærere skal delta.  Innebærer systematisk arbeid i lærergrupper over tid  Utgangspunkt i i den pedagogiske praksis i skolen/klasserommet – situasjonsorientert.

12 Analysemodellen Formulering av problemstilling Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

13 Evalueringsdesign  Kartleggingsundersøkelse 1 høst  Spørreskjema til elever i 5. og 8. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler  Kartleggingsundersøkelse 2 høst 2004  Spørreskjema til elever i 7. og 10. klasse, foreldre og lærere i prosjektskoler og kontrollskoler  Intervju av lærere vinter 2004  Registrering av tiltak iverksatt innenfor prosjektet i skoleåret 2003/2004

14 Resultater av evalueringen - læringsmiljø og undervisning  Elevene i prosjektskolene har fått en bedre relasjon til sine lærere.  Lærerne har blitt tydeligere klasseledere og har fått bedre struktur på undervisningen  Relasjonene mellom elevene (klassemiljøet) har blitt bedre og mer inkluderende  Omfanget av mobbing er redusert.  Det er mindre bråk og uro i undervisningen.  Den alvorlige atferdsproblematikken er noe redusert.  Foreldrene er mer fornøyd med samarbeidet med skolen.

15 Resultater av evalueringen- elevenes kompetanse  Elevenes sosiale kompetanse har blitt bedre innenfor områdene:  Tilpasning til skolens normer  Selvkontroll  Selvhevdelse  Elevenes i prosjektskolene presterer bedre i skolefagene:  Norsk  Matematikk  Engelsk  Natur- og miljøfag

16 Sumskåre skolefaglige prestasjoner

17 Sumskåre sosial kompetanse

18 Implementering og forebygging  Implementeringsstrategier er avgjørende for de resultater som kan oppnås i forebyggende arbeid.  Betydningen av implementering er ofte undervurdert i forebyggende arbeid.  Halvveis og dårlig gjennomføring av tiltak kan bidra til at problemer utvikles og forsterkes.  Hvordan sikre at forebyggende tiltak blir gjennomført slik de skal gjennomføres?

19 Implementeringsmodell OpplæringForpliktelse av ansatteog integritet Strategi/tiltak Resultater Utvikling avTilpasning til kultur/forankringlokal kontekst


Laste ned ppt "Kjennetegn ved gode forebyggende tiltak Forsker Thomas Nordahl, Høgskolen i Hedmark Narvik 21.09.05."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google