Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Velkommen til felles opplæring, 2008

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Velkommen til felles opplæring, 2008"— Utskrift av presentasjonen:

1 Velkommen til felles opplæring, 2008
Bergen kommune og lærer-organisasjonene ønsker velkommen til felles opplæring for rektorer og tillitsvalgte i: Hovedavtalen for kommunal sektor Tilsettinger Arbeidstidsavtalen for det pedagogiske personalet

2 Felleskolering i Hovedavtalen (HA), 2008
Hovedavtalen – arbeidslivets grunnlov Hovedavtalen KS, Del B: Samhandling – samarbeid mellom arbeidsgiver og de ansatte ved deres tillitsvalgte

3 Summeoppgave Vi ønsker å starte med følgende summeoppgave for å prøve å sette fokus på temaet: Drøft og prøv å bli enige om hva dere mener bør være to av hovedmålsetningene ved denne økten om Hovedavtalen? Skriv opp forslag på flipover. Er det noen av forslagene som ”peker seg ut”?

4 Felles forord til HA Formålet med HA er å:
Skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom partene på alle nivåer Legge til rette for gode prosesser mellom partene og for en positiv utvikling av kvalitativt gode tjenester Samarbeid basert på tillit og gjensidig forståelse for hverandres roller Involvere de ansatte og deres organisasjoner så tidlig som mulig Gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles Kanskje det viktigste ved hovedavtalerevisjonen denne gang (2006) er at avtalen har fått et forord som gir uttrykk for partenes holdning og intensjoner. Intensjonen i avtalen er helt klar. Partene er likeverdige og har et felles ansvar – rett og plikt – til å gjøre sitt beste for å skape et godt samarbeid. Det er arbeidsgivers plikt å skape gode møteplasser. De tillitsvalgte er representanter for vedkommende organisasjoners medlemmer overfor rektor. Rektor og tillitsvalgt skal jobbe for å finne løsninger på situasjoner som oppstår i hverdagen på arbeidsplassen, innenfor de lover og det avtaleverket som er fastsatt. Partene er enige om at et godt samarbeid er av avgjørende betydning for å lykkes med å skape et godt arbeidsmiljø og trygge arbeidsplasser med meningsfylte oppgaver. Reell medvirkning betyr at de tillitsvalgte skal kunne fremføre sine argumenter på et tidspunkt der rektor ikke allerede har bestemt seg for en løsning. Drøftingsmøtene mellom rektor og tillitsvalgte skal ikke være proformamøter. Som hovedregel innebærer reell medbestemmelse at resultatet av drøftingene er preget av begge parters syn.

5 § 1-1 Formål HA skal være en ”døråpner” for:
et godt samarbeid mellom arbeidsgiver og de tilsatte og deres organisasjoner tjenester av høy kvalitet trygge arbeidsplasser med meningsfylt arbeid og et godt arbeidsmiljø

6 § 1-2 Samarbeid Godt samarbeid er av avgjørende betydning for utvikling av tjenestene De tillitsvalgte er representanter for de ansatte Rett og plikt til å gjøre sitt beste for å skape et godt samarbeid Eventuelle problemer skal løses gjennom ordningen med tillitsvalgte Må være et godt fungerende tillitsvalgtapparat med klare linjer og fullmakter De tillitsvalgte skal ha forholdene lagt til rette Samarbeid baseres på tillit og gjensidig forståelse for hverandres roller. Tjenester av god kvalitet og tilpasset brukernes behov forutsetter gode prosesser og medvirkning. Partene vil hver for seg og sammen bidra til at det legges til rette for gode lokale prosesser og at de lokale parter følger opp hovedavtalens intensjoner. Ledere og tillitsvalgte som får til gode prosesser, har mye å vinne. Leder har mulighet til å få forankret beslutninger i personalet gjennom de tillitsvalgte. Samtidig må vi ha et bevisst forhold til at vi har både fellesinteresser og særinteresser. Vi må ha respekt for hverandres roller. Få fram det man er enige om, ikke fokuser på det som ble sagt eller gjort tidligere. Begge parter har et ansvar. Skjærer samarbeidet seg, så er det like mye den tillitsvalgtes ansvar som rektors ansvar å få samarbeidet på rett kjøl igjen. Må alltid huske at tillitsvalgte er representanter for medlemmene. Både ansatte, tillitsvalgte og rektor har rett og plikt til å gjøre sitt beste for å skape er godt samarbeid. Når det er presisert at eventuelle problemer skal løses gjennom ordningen med tillitsvalgte, innebærer det at for eksempel konflikter mellom personer på en arbeidsplass først og fremst håndteres av arbeidsgiver i samarbeid med den tillitsvalgte. Tillitsvalgte og rektor må ha nødvendige fullmakter. Det må være tillit mellom medlemmene og tillitsvalgt. Tillitsvalgte må selv vurdere når en tar saker opp med medlemmene. At de tillitsvalgte skal ha forholdene lagt til rette innebærer blant annet at tillitsvalgte får tid til forberedelse, får delta på kurs/skolering og at det settes inn vikar ved fravær. Partene må sammen legge opp rutiner slik at de tillitsvalgte får nødvendig og tilstrekkelig informasjon og involveres på et tidspunkt der medbestemmelsen blir reell. Møteplan og årshjul for hvilke saker som bør tas opp på ulike tider av året, kan her være gode hjelpemidler.

7 § 1-5 Oppfølging og opplæring
Partene forplikter seg til en kontinuerlig oppfølging og opplæring av ledere og tillitsvalgte Felles skolering i hovedavtalen og annet avtaleverk Årlige opplærings- og erfaringskonferanser om HA i kommunen Partene skal sammen og hver for seg sørge for kontinuerlig oppfølging og opplæring av ledere og tillitsvalgte. Felles skolering er her et godt virkemiddel. Årlige opplærings- og erfaringskonferanser skal gjennomføres i den enkelte kommune. De årlige konferansene skal avholdes for å avdekke mangler og for å få til forbedringer.

8 § 3 Rettigheter og plikter
§ 3-1 Arbeidsgiver Påse at rettigheter og plikter overholdes Regelmessig info På et tidligst mulig tidspunkt informere, drøfte, ta med på råd Ledige stillinger, utlysningstekst, søkerliste, utvelgelse, intervju Ta beslutninger (styringsrett/styringsplikt) Drøftingsreferat [skal-bestemmelse, § 3-1 i)] Arbeidsgivers rettigheter og plikter: Både rektor og tillitsvalgte har ansvar for å påse at rettigheter og plikter overholdes, for eks ferielov, arbeidstid, overtidsgodtgjøring, avspasering, osv. Regelmessig informasjon betyr at det bør avsettes faste tider til informasjons- og drøftingsmøter, f eks hver 14. dag. Informasjonen skal gis så tidlig som mulig og så omfattende som mulig. Informasjonen kan være muntlig og/eller skriftlig. Informasjonssakene kan ofte være utgangspunkt for drøftinger. Det kan ofte være vanskelig å si hva ”et tidligst mulig tidspunkt” er. Men det må i alle fall være så tidlig at det blir reell medbestemmelse, at en blir hørt, og at det legges opp til gode prosesser. Det er ingen reell medbestemmelse dersom saken er fastlåst på forhånd. Det må være drøftingsrom. Det må være reelle muligheter til å påvirke saken. Det skal være fast ordning på at rektor sender søkerliste til tillitsvalgte. Beslutte: Hvis saken dreier seg om tolkning av avtaleverket (”tolkningstvist”), kan imidlertid ikke rektor ensidig legge sin tolkning til grunn. I så fall har vi en uenighet som må løftes opp på et høyere plan. Rektors tolkning gjelder da inntil noe annet blir vedtatt på høyere nivå, eller i nemnd/ved dom. Rektor har ansvar for at det skrives drøftingsreferat. Det er lettere å etterprøve hva man har blitt enige/uenige om, hva som er informert om til hvem, osv. Det disiplinerer partene når det gjelder å formulere standpunktene sine presist. Det gir en seriøs/formell ramme rundt møtene, særlig der partene er godt kjente. Det klargjør partenes funksjoner og fullmakter – og man unngår ”synsing”. Referatet gir eksakt informasjon til dem man representerer.

9 Styringsretten begrenses av
Lover f eks: Arbeidsmiljøloven Ferieloven Forvaltningsloven Arbeidstvistloven Avtaler Personlige/individu-elle avtaler (arbeidsavtalen, AML § 14-5 og 14-6) Rettspraksis Tariffavtaler: Rektor har ikke bare styringsrett, men en styringsplikt. Lover: I tillegg Likestillingsloven, Offentlighetsloven, Opplæringsloven m.fl. Avtaler: Forskjellen mellom Tariffavtaler og Personlige avtaler (kollektive; gjelder alle, personlige; gjelder den enkelte). Personlige avtaler kan ikke være i strid med kollektive avtaler. Begge parter skal ha respekt for inngåtte avtaler. Rektor har plikt til å styre innenfor lov- og avtaleverket. Det innebærer at lover og avtaler skal følges. Avtaler / lover kan ofte angi saksbehandlingsregler. HTA HA Særavtaler Lokale avtaler

10 § 3 Rettigheter og plikter (forts.)
§ 3-2 Tillitsvalgt Rett og plikt til å drøfte spørsmål vedr. lønns- og arbeidsvilkår (referat) Rett til å forplikte medlemmene Ikke tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter Informere arbeidsgiver Prioritere møter med arbeidsgiver Uttale seg om tilsetting, overflytting, opprykk mv Tillitsvalgtes rettigheter og plikter: Tillitsvalgte kan ta opp til drøfting alle typer spørsmål som gjelder lønns- og arbeidsvilkår. Alle saker som har betydning for de tilsattes arbeidsforhold. Alle saker som har hjemmel i relevant lov eller avtale. Det skal føres referat fra møtene. De tillitsvalgte har rett til å forplikte arbeidstakere i spørsmål som angår hele arbeidsstokken eller grupper av arbeidstakere. Tillitsvalgte må selv vurdere om det er nødvendig å legge saken fram for medlemmene før en tar standpunkt til spørsmålet. Tillitsvalgte skal verken tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter. Tillitsvalgt skal informere rektor så tidlig og omfattende som mulig om forhold som vil ha betydning for skolen. Tillitsvalgte skal prioritere møter hvor rektor innkaller. Møteplan anbefales. Tillitsvalgte har rett til å uttale seg om tilsetting, overflytting, opprykk mv.

11 Hva er drøftinger? Både arbeidsgiver og tillitsvalgte kan be om at saker tas opp til drøfting Partene gir synspunkter/argumenterer, samhandler Forsøker å komme til enighet (reell medbestemmelse) Arbeidsgiver skal konkludere (styringsplikt) Drøftingsarena; medbestemmelsesmøtet Begge parter kan be om at saker tas opp til drøfting. Den enkelte part avgjør om en sak er gjenstand for drøftinger. Rektor (eller for den saks skyld tillitsvalgte) kan ikke ensidig avgjøre om en sak er en drøftingssak eller ikke. Generelt er saker som berører de ansattes arbeidsforhold og som rektor skal ta en beslutning i, gjenstand for drøftinger (jf § 3-3 b)). Resultatet av drøftingene kan imidlertid ende med at en av partene hevder i referatet at saken ikke er gjenstand for drøftinger. I så fall bør man vurdere å løfte saken til kommunenivået. Drøftinger betyr at saken diskuteres mellom partene, og at en forsøker å komme til enighet. Det er viktig at drøftinger finner sted så tidlig som mulig - før avgjørelse tas. Idealet om samarbeid betyr ikke at det er galt å være uenige. Begge parter må respektere hverandres ulike roller. Her er det viktig å skille sak og person eller rolle og person. Dersom tillitsvalgte ikke er gitt tid til/har fått anledning til å sette seg inn i den/de saken(e) som skal drøftes, kan tillitsvalgte be om at saken blir utsatt, ellers kan ikke tillitsvalgt forplikte sine medlemmer (jf § 3-2 c)). Det er viktig å skille mellom informasjonsmøter og drøftingsmøter. Rektor kan ikke ta beslutning i en sak hvor det er drøftingsrett, etter kun å ha avholdt informasjonsmøte. Dersom den tillitsvalgte er uenig i den avgjørelsen rektor tar, må dette komme fram i drøftingsreferatet. Dersom saken løftes videre oppover i systemet, er det referatet som brukes som dokumentasjon på partenes syn i saken. Drøftingsarena for saker som berører de ansattes arbeidsforhold, er medbestemmelsesmøtet mellom rektor og tillitsvalgte.

12 _________________________
Referat R E F E R A T fra drøftingsmøte på __________ (arbeidssted) mellom rektor og tillitsvalgt for______ (organisasjon) den______ (dato og årstall) Til stede: Temaer for møtet: Synspunkter som kom fram: Arbeidsgivers konklusjoner: ________________________ referent Referater fra drøftingsmøter kan selvsagt skrives på mange vis. Dette er et eksempel. Det som er viktig er følgende: Selv om rektor er ansvarlig for å skrive referatet, er det ikke rektor som ensidig bestemmer hva innholdet skal være. Referatet må på en eller annen måte godkjennes av de som var til stede. Man kan skrive referatet i møtet og godkjenne det der og da. Ellers må referatet godkjennes i neste møte. Det er viktig at saken belyses godt, at eventuelle uenigheter framkommer og at det framkommer hvordan man ønsker at saksforholdet skal behandles videre. Eventuelle konklusjoner må framkomme. Riktigheten av referatet bekreftes: _________________________

13 Noen kjennetegn ved reelle drøftinger
Tidspunkt: Tillitsvalgt kommer inn i saken på et så tidlig tidspunkt som mulig Innsyn: Tillitsvalgt har fått nødvendig og tilstrekkelig informasjon og dokumentasjon i god tid før medbestemmelsesmøtet Forberedelse: Tillitsvalgt har fått mulighet/tid til å forberede seg Dialog/møte: Det har vært dialog/møte mellom partene. Innkalling i god tid. (Møteplan)

14 Noen kriterier for reelle drøftinger (forts.)
Reell vurdering: Arbeidsgiver har foretatt en reell vurdering av tillitsvalgtes syn, selv om synet ikke nødvendigvis blir tatt til følge Fullmakt: Nødvendige fullmakter foreligger Dokumenterbarhet: Det har vært ført referat, godkjent av begge parter Referat Som hovedregel bør resultatet av drøftingene være preget av begge parters syn = reell medbestemmelse

15 § 3-4 Rett til fri fra ordinært arbeid
Utføre tillitsvalgtarbeid på arbeidsplassen uten trekk i lønn Volde minst mulig ulempe for arbeidets gang Arbeidsgiver legger forholdene til rette Nødvendige fravær avtales på forhånd Fast frikjøp for skoletillitsvalgte for å ivareta ”minst mulig ulempe for arbeidets gang” (bl a vikarproblematikk) Tillitsvalgte skal kunne utføre tillitsvalgtarbeid under arbeidets gang uten å bli trukket i lønn. Tillitsvalgtarbeid skal ikke føre til tap av lønn. Ta hensyn til arbeidssituasjonen slik at tillitsvalgtarbeid volder minst mulig ulempe. Arbeidsgiver legger forholdene til rette for alle tillitsvalgte, også eventuelt med hensyn til tidspunkt for møter. Fravær fra arbeidsplassen skal på forhånd være avtalt med nærmeste overordnede. Blant annet for å unngå at elevene ”i tide og utide” skal bli belastet med vikarer, gis tillitsvalgte for undervisningspersonalet et fast frikjøp pr uke slik: 1 medlem = 0,5 % 2-14 medlemmer = 2 % 15-24 medlemmer = 3 % 25-34 medlemmer = 5 % 35 eller flere medlemmer = 6 % Dette er imidlertid ikke en absolutt øvre grense for tidsressurs til tillitsvalgtsarbeidet. I perioder må nok tiden utvides, f eks ved tilsettinger og drøftinger rundt inngåelse av lokal arbeidstidsavtale.

16 § 3-6 Tillitsvalgtsopplæring
Tillitsvalgte har rett til opplæring tilrettelegge for organisasjonenes og tillitsvalgtes behov for opplæring Permisjon med hel eller delvis lønn Hovedtillitsvalgte full lønn Varsling så tidlig som mulig. Arbeidsgiver skal legge til rette for at organisasjonene og de tillitsvalgte kan få den opplæringen som de har behov for. Opplæring som er knyttet til funksjonen som tillitsvalg. Der arbeidsgiver arrangerer relevante kurs, har tillitsvalgte rett og plikt til å delta.

17 Rett til fri for tillitsvalgte, skoleverket
Rett til å ha arbeidsplasstillitsvalgte på alle arbeidsplasser (fram til 2010) Ikke begrensninger som kan ligge i § 3-3 om tillitsvalgtordningen Har rett til fri med full lønn ved deltakelse på kurs/opplæring mv (fram til 2010) ”Bondevik-forliket” Dette er nedfelt i meklingsmannens møtebok i 2006.

18 Gode ledere Har gode ordninger for dialog og drøfting med de ansatte og med tillitsvalgte i samsvar med Hovedavtalens bestemmelser Utøver arbeidsgivers styringsrett og har ansvaret for å ta beslutninger som angår bruk av ressurser og organisering av arbeidet En god leder fatter beslutninger på bakgrunn av egen og arbeidstakernes kompetanse. Derfor må arbeidstakerne høres. Involvering fra de ansatte og deres tillitsvalgte er en forutsetning for å skape eierforhold og lojalitet. Det må avsettes tid og det må tilrettelegges for dialog med de tillitsvalgte. Rektor må akseptere at de tillitsvalgte er valgt av de ansatte for å representere dem og har fullmakter til å fremme deres felles synspunkter. Rektor bør ha fokus på utvikling og forbedring av arenaer for drøfting og medbestemmelse. Rektor har ansvar og plikt til, etter drøftinger, å utøve styringsretten og må fatte beslutninger, skjære igjennom og få saker avsluttet. Likeverdige parter ledere – tillitsvalgte.

19 Har høye krav til etisk kvalitet
Gode ledere (forts.) Utøver ledelse ved å motivere gjennom å utfordre, stille krav og støtte Utøver ledelse med høye krav til etisk og faglig kvalitet og ser på inkludering som en viktig verdi og mangfold som en styrke Har høye krav til etisk kvalitet Gode ledere gir faglig og menneskelig støtte, og har omsorg for medarbeiderne. De stiller krav og forventninger til utførelsen av arbeidsoppgavene. De ”ser” sine medarbeidere og gi konstruktive tilbakemeldinger.

20 Har lojalitet til medlemmene og kommunens oppdrag
Gode tillitsvalgte Har lojalitet til medlemmene og kommunens oppdrag Har engasjement og kunnskaper om både faglig utviklingsarbeid og regelverk Har evne til å sette seg inn i ledelsens ramme- vilkår og valgmuligheter Tillitsvalgte er arbeidstakernes talerør i organisasjonenes formelle kontakt med arbeidsgiver. De skal ivareta arbeidstakernes interesser. Gode tillitsvalgte har respekt for det lokale handlingsrommet og de vedtak som fattes innenfor dette. De opptrer som likeverdige parter. De har gode kunnskaper om lover og avtaler. De stiller godt forberedt i møter med arbeidsgiver.

21 Gode tillitsvalgte (forts.)
Kan håndtere konfidensiell informasjon, høy integritet Har evne til god dialog med egne medlemmer og med ledelsen Har arbeidsvilkår som muliggjør god dialog med egne medlemmer og med ledelsen Gode tillitsvalgte må kunne forholde seg til konfidensielle opplysninger og behandle disse på en forsvarlig måte. Det er både i arbeidsgivers og de ansattes interesse at de tillitsvalgte har gode arbeidsvilkår. Integritet: Gode tillitsvalgte vet hva som ligger i funksjonen. De har gode holdninger. De er lojale i sin funksjon. De støtter opp om flertallsbeslutninger i medlemsgruppen.


Laste ned ppt "Velkommen til felles opplæring, 2008"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google