Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tar utgangspunkt i formuleringene i KS avtalen, men det er samme gjelder for de andre avtaleområdene. Vil underveis gi henvisninger til aktuelle avtaleområder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tar utgangspunkt i formuleringene i KS avtalen, men det er samme gjelder for de andre avtaleområdene. Vil underveis gi henvisninger til aktuelle avtaleområder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tar utgangspunkt i formuleringene i KS avtalen, men det er samme gjelder for de andre avtaleområdene. Vil underveis gi henvisninger til aktuelle avtaleområder.

2 Hva er en hovedavtale? Hovedavtale: Inneholder generelle bestemmelser om samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Lønns- og arbeidsforhold reguleres normalt ikke i Hovedavtalen. (www.caplex.no) Hovedavtalen inneholder de mest grunnleggende spillereglene i arbeidslivet. Går altså på hvordan partene (arbeidstaker gjennom tillitsvalgt og leder) skal samarbeide. Lønn og arbeidsvilkår reguleres i Hovedtariffavtalen. Hjemler medbestemmelsesretten på alle nivåer. Gjensidig respekt. HA bygger på gjensidig respekt og likeverdighet. Dersom arbeidsgiver har respekt for sine ansatte, må han også vise respekt for arbeidstakernes tillitsvalgte. God medbestemmelsespraksis og reel medinnflytelse etableres, kjempes fram og vedlikeholdes over tid.

3 Hvorfor har vi hovedavtalen?
Skape et best mulig samarbeidsgrunnlag mellom de ansatte representert ved den tillitsvalgte og leder

4 Medbestemmelse og demokrati
Medbestemmelse er en fundamental, demokratisk og lovfestet rett (Grunnlov og Arbeidsmiljølov). Medbestemmelse er ikke ”noe spesielt for lærerne/førskolelærerne”, men en historisk innarbeidet del av arbeidslivet generelt bl.a. gjennom Hovedavtalen. Når arbeidstakerne organiserer seg, blir medbestemmelse satt i system og ivaretatt av fagforeningen og tillitsvalgte. Medbestemmelsesretten er hjemlet i lov –og avtaleverket (blant annet i arbeidsmiljøloven og i hovedavtalene) I medbestemmelsesmøter uttaler tillitsvalgte seg på vegne av klubbmedlemmene. Både leder og tillitsvalgt kan melde inn saker til medbestemmelsesmøtet. Den tillitsvalgte er også gitt en fullmakt til å representere medlemmene. Det er ikke i alle saker at den tillitsvalgte på forhånd kan innhente klubbmedlemmenes synspunkter. Medbestemmelse er en formell arena i samarbeidet mellom leder og tillitsvalgt. Husk at det også finnes mange uformelle arenaer.

5 Hovedavtalen • Hovedavtalen (HA) er en avtale som regulerer samarbeid og medbestemmelse. • HA blir forhandlet og avtalt av sentrale parter, for eksempel av UNIO og KS. • HA inneholder bl.a. regler om: informasjon, drøftinger, retter og plikter, likeverdighet. • Praktiseringen av reglene påvirker det reelle innholdet i medbestemmelsen

6 KS: Felles opplæring Kontinuerlig oppfølging og opplæring av ledere og tillitsvalgte – felles forståelse. (Pålagt gjennom § 1-5 Del B, enda tydeligere 2010)

7 Diskusjonstema Hvordan er situasjonen i egen virksomhet med tanke på felles opplæring, erfaringsutveksling som Hovedavtalen krever? Med hensyn til svaret i pkt. 1: a) Hvis det fungerer bra: Hvem tar initiativ, arrangerer, har ansvar etc? b) Hvis det ikke fungerer: Hvordan skal vi få dette til?

8 Hvem er arbeidsgiver? • Arbeidsgiver på arbeidsplassen er den som eier har gitt myndighet til å lede. • Styrer/rektor er arbeidsgiver sin representant i barnehagen/skolen. • Arbeidsgiver på arbeidsplassen er ansvarlig for: - personalledelse - faglig og pedagogisk ledelse - økonomisk og administrativ ledelse - personalpolitikk/arbeidsmiljø

9 Styrer/rektor og tillitsvalgte (ATV) er
Partsforhold Styrer/rektor og tillitsvalgte (ATV) er partene i barnehagen/på skolen.

10 Arbeidsgivers styringsrett
Ulovfestet rett som har allmenn tilslutning i norsk rettspraksis

11 Styringsretten er retten til å:
Opprette og nedlegge stillinger Tilsette og si opp Organisere, lede, fordele og kontrollere arbeid Dette er den generelle, allment godkjente definisjonen!

12 Styringsretten begrenses av:
Lover Avtaler Rettspraksis Sedvane Demokratiseringen i arbeidslivet generelt Styringsretten er således i utgangspunktet negativt avgrenset

13 Styringsretten begrenses av:
Lover: Avtaler Arbeidsmiljøloven Ferieloven Opplæringsloven Barnehageloven Likestillingsloven Arbeidstvistloven Personlige arbeidsavtaler Tariffavtaler: Rettspraksis HTA HA Særavtaler Lokale avtaler

14 Drøftinger Kontakt på et område der arbeidsgiver har styringsrett. Endelig avgjørelse blir tatt i form av en beslutning fra arbeidsgivers side (referat) Drøftinger Likeverdige parter Ved uenighet: Arbeidsgivers styringsrett

15 Forhandlinger Kontakt mellom to likeverdige parter, hvor en eventuell avgjørelse blir fastsatt i en avtale (protokoll) Forhandlinger Vanlig i saker på kommunenivået mellom hovedtillitsvalgt og den øverste kommunale ledelse Målet i forhandlinger er ofte å komme fram til en avtale i forhold til lønn, frikjøp, særavtaler, forståelse av avtaleverket med mer. Det føres protokoll fra forhandlingene. Denne er bindende for begge parter Dersom partene ikke blir enige i forhandlinger blir det brudd. Hovedavtalene beskriver regler for ulike tvisteløsninger når dette skjer.

16 Referat/protokoll

17 Referat Settes opp av arbeidsgiver etter drøftingsmøter (medbestemmelsesmøter) Skal være kortfattet Partenes syn (enighet og uenighet) må likevel framkomme Skal ikke undertegnes Godkjennes av møtedeltakerne TIPS: Bruk saksnummer gjennomløpende Første sak: Godkjenning av innkalling og referat av xx.xx.(dato/år)

18 Protokoll Settes opp etter forhandlingsmøter Tid og sted for møtet
Navn på partene og deres representanter Hvilke dokumenter fremlegges Sluttresultat Hvis svar på forslag skal gis, fastsettes det en frist Hvis uenighet, skal partenes standpunkter føres inn Alle parter kan kreve inntatt erklæringer (”protokolltilførsler”) på møtet Skal undertegnes Tips: Lag protokolltilførslene på forhånd! Sjekk nøye at DITT synspunkt er riktig gjengitt før du underskriver Klargjør forskjellen mellom ensidige og felles protokolltilførsler

19 Interessekonflikt Uenighet om etablering eller endring av avtale av lønns- og arbeidsvilkår Avgjøres gjennom faste prosedyrer (forhandlinger, streik osv)

20 Rettstvist Tvist om forståelsen eller gyldigheten av en regel eller avtale, eller krav som grunner seg på en tariffavtale. Tvisten skal løses gjennom domstolsystemet og kan ikke gjøres til gjenstand for arbeidskamp (streik).

21 Ny hovedavtale i KS Hvilke endringer må vi vite om og ta hensyn til?
Hovedavtalen inngås for en ny 4-års periode. Det anbefalte forslaget består av tre dokumenter: * Endringer i selve hovedavtalen * Bestemmelser tatt inn i forhandlingsprotokollen * Et B-rundskriv som skal forklare / presisere nærmere enkelte bestemmelser i hovedavtalen og forhandlingsprotokollen Forhandlingssammenslutningene har hatt siste forhandlingsmøte om revisjon av Hovedavtalen. Alle parter har meldt fra at de vil anbefale medlemsorganisasjonene å godta resultatet. KS siste tilbud ble lagt fram onsdag 16. desember, etter at partene kom med sitt tilsvar mandag 14. desember 2009. Utdanningsforbundet vil behandle anbefalingen i januar. Svarfrist for organisasjonene er 1. februar 2010. Kommentar: Dette er en videreføring av tvistebestemmelsene som gjelder for skoleåret 2009/2010, men med den endring at de sentrale parter fastsetter løsningen dersom bistandsforhandlingene ikke fører fram. Dette innbærer at de sentrale parter påtar seg et enda større ansvar i forhold til å bidra til og å finne en forhandlingsløsning.

22 KS: Partenes felles forord endres til formål
”Samarbeidet må baseres på tillit og gjensidig forståelse for hverandres roller.” ” Hovedavtalen skal gjennom ordningen med tillitsvalgte gi arbeidstakerne reell innflytelse på hvordan arbeidsplassen skal organiseres og hvordan arbeidsmetodene skal utvikles, slik at dette bidrar til en fleksibel og brukervennlig tjenesteyting. Partene vil hver for seg og sammen bidra til at det legges til rette for gode lokale prosesser og at de lokale parter følger opp Hovedavtalens intensjoner. ” Hovedavtalens formål på KS-området er på mange måter en liten hovedavtale i seg selv. Den presiserer at godt samarbeid forutsetter tillit, forståelse og respekt for hverandres roller. Selv om dette formålet ikke gjelder alle tariffområdene, inneholder det uansett viktige forutsetninger for å utvikle et godt samarbeidsklima. De sentrale partene har lagt til grunn et samarbeid som er tuftet på at partene i arbeidslivet har et felles ansvar for å ivareta avtaleverket og bygge et godt arbeidsmiljø. Hovedavtalene er et rammeverk for godt samarbeid. KS : …skal være et godt virkemiddel for å sikre og legge til rette for gode prosesser mellom partene Stat: ...skapa eit så godt samarbeidsgrunnlag som råd mellom partane på alle nivå PBL-A: ...partene gjennom samarbeid, medbestemmelse og medansvar skal utvikle et godt arbeidsmiljø mellom arbeidstaker og arbeidsgiver KA: som PBL-A

23 Og tilføyes: Dersom oppgaver skal utføres gjennom ordninger med kommunal samhandling og/eller interkommunalt samarbeid, har arbeidsgiver et særlig ansvar for å påse at hovedavtalens bestemmelser om medbestemmelse og medvirkning ivaretas. De sentrale parter skal minst 2 ganger i året avholde kontaktmøter. Sentralt kontaktmøte har blant annet til formål å bidra til at partene lokalt følger opp hovedavtalens intensjoner om samarbeidsformer og medbestemmelse. Fortsettelse første punkt: Hvordan hovedavtalens bestemmelser skal ivaretas på en praktisk måte i de ulike tilfeller forutsettes drøftet og løst mellom de lokale parter i deltakende kommune(r)/fylkeskommune(r). Andre punkter: Viktigheten av å arbeide for et mer inkluderende arbeidsliv slik at sykefravær og uføretrygd reduseres Viktigheten av at det i partssamarbeidet fremmes forståelse for og innsikt i virksomhetens påvirkning på klima og ytre miljø

24 Formål, samarbeid og medbestemmelse
KS: Del B § 1 § 1-2: Samarbeid - Avgjørende betydning for å utvikle tjenestene Samarbeid i rasjonelle og betryggende former Mål at eventuelle problemer løses gjennom ordningen med tillitsvalgte Forholdene på arbeidsplassen må legges til rette for at den tillitsvalgte skal kunne utføre sine oppgaver. Medbestemmelse skal utøves effektivt og være tilpasset kommunens/fylkeskommunens organisering PBL-A § 1.1 Innledning Formålet med Hovedavtalen må alle tillitsvalgte og ledere kunne. Partene er likeverdige og har et felles ansvar for å skape et godt samarbeid. Reel medvirkning betyr at de tillitsvalgte skal kunne fremføre sine argumenter på et tidlig tidspunkt før beslutning er tatt. Partene har også en gjensidig plikt til å informere hverandre om forhold som er av betydning for den andre parten. Viktig oppgave på hver arbeidsplass: Diskuter hva formålet med Hovedavtalen betyr for praktisering på egen lokal arbeidsplass. Del B inneholder de sentrale paragrafene i forhold til å praktisere Hovedavtalen. (Del B i Hovedavtalen består av: § 1 Formål, samarbeid og medbestemmelse, § 2 Definisjoner, § 3 Arbeidsgiver og tillitsvalgte gjensidige rettigheter og plikter, § 4 Partssammensatte utvalg, § 5 Særskilt for kommunale/fylkeskommunale, § 6 Arbeidsmiljøutvalg, § 7 Kompetanseutvikling, § 8 Likestilling, § 9 Permittering, § 10 Utlønningsform og fagforeningskontingent.)

25 Oppfølging og opplæring
§ KS: 1.5 Noe nytt Partene skal sammen og hver for seg sørge for jevnlig oppfølging og opplæring av ledere og tillitsvalgte, med sikte på en felles forståelse av Hovedavtalens intensjoner. Felles skolering i Hovedavtalen og øvrige avtaleverk er et godt virkemiddel. De lokale partene skal gjennomføre årlige evalueringsmøter om Hovedavtalen hvor den øverste arbeidsgiverrepresentanten også deltar. På evalueringsmøter drøftes erfaringer knyttet til samarbeidet mellom de tillitsvalgte og arbeidsgiver om den praktiske tilretteleggingen av dette arbeidet. jf. blant annet HA del B§3. Det føres referat fra møtene. PBL-A: Ingen formuleringer foreløpig om felles opplæring og evaluering.

26 Arbeidsgiver og tillitsvalgtes gjensidige rettigheter og plikter
KS: § 3-1 Arbeidsgivers plikter i forhold til tillitsvalgte Følge tariffavtalen Orientere/ drøfte tidligst mulig ved endringer/ omstillinger Orientere/ drøfte om utlysninger/ tilsettinger Sende søkerliste til tillitsvalgte Orientere om nytilsettinger og tillitsvalgte Holde informasjonsmøter Samarbeide om IA- tiltak PBL-A: Punkt 3, rettigheter og plikter Arbeidsgivers plikter, Informasjon om ansettelser KS: Tillitsvalgte skal være involvert i alle fasene i en tilsetting. Det betyr fra behovskartlegging på den enkelte arbeidsplass, og fram til en søker har akseptert tilbud om tilsetting.

27 Arbeidsgiver og tillitsvalgtes rettigheter og plikter
KS: § 3: Tillitsvalgte rettigheter og plikter: Drøfte/forhandle om spørsmål ved lønns- og arbeidsvilkår Påse at rettigheter og plikter overholdes i henhold til gjeldende tariffavtaler Forplikte medlemmene Ikke tilskynde eller medvirke til ulovlige konflikter Informere arbeidsgiver om forhold som vil ha betydning for kommunen/fylkeskommunen Prioritere møter med arbeidsgiver Uttale seg om tilsetting, overflytting og opprykk PBL-A punkt 3.3 samsvarer bortsett fra punktet om å prioritere møter arbeidsgiver innkaller til.

28 Tillitsvalgtes rett til fri fra ordinært arbeid
KS § 3-4 hjemler tillitsvalgtes rett til tjenestefri med lønn for å utføre sine oppgaver som tillitsvalgt på arbeidsplassen Nytt 4. ledd tilføyes: For tillitsvalgte som innkalles av arbeidsgiver til møter som faller utenfor vedkommendes arbeidstid, avklares om medgått tid kompenseres med timelønn eller avspasering. Del B § 3-6 hjemler tillitsvalgtes rett til tjenestefri med hel eller delvis lønn for å delta på skoleringsopplegg som har betydning for tillitsvalgtfunksjonen. PBL-A: 3.4 Rett til fri fra ordinært arbeid hjemler samme rettigheter

29 Leder - og tillitsvalgtroller
Samarbeidet forutsetter felles forståelse og respekt for hverandres roller Både leder og tillitsvalgt er forpliktet av felles lov –og avtaleverk De overordnede målsettingene er felles for begge parter (jfr hoved-avtalene) Partene kan være uenige om strategi og om hvordan målene skal nås Rollene er forskjellige Arbeidsgiver er forpliktet av arbeidsgivers styringsdokumenter for ledere. Ikke forpliktet av Utdanningsforbundets politikk. Tillitsvalgt skal prøve å få gjennomslag for Utdanningsforbundets politikk. Det er viktig at den tillitsvalgte gjør seg kjent med arbeidsgiver sine styringsdokumenter. KS/PBL-A sine hjemmesider er en viktig informasjonskanal for den tillitsvalgte.

30 Samarbeidsgrunnlaget
”Samhandling må baseres på tillit og forståelse for hverandres roller” Helga Hjetland tidligere leder av Utdanningsforbundet

31 Dialog Strategisk metode som bygger på respekt
Ved hjelp av dialogen og ulike spørsmål kan man utforske, avdekke kunnskaper, holdninger, synspunkter og handlinger, innhente informasjon, utfordre og påvirke/oppmuntre til deltakelse Ulike spørsmål i dialogen kan bidra til å komme bakom meningene og standpunktene ”Som du roper i skogen….” Kan brukes som en strategisk metode. Er tuftet på noen grunnleggende verdier som respekt for den andres synspunkter. Dialogen innebærer at du lytter og finner noe hos den andre som du kan bygge videre på. En av dialogens hensikt er å utforske den andres ståsted. Viktig å være bevisst effekten av ulike måter å stille spørsmål på. Gjennom å lære seg noen sentrale teknikker og spørsmålstyper, får man redskap til både å få tak på informasjon, finne løsninger og til å påvirke. Å være tillitsvalgt handler også om å tørre å stole på!

32 Ulike spørsmål Spørre om utdyping
Spørre om forklaringer (årsaker og konsekvenser) Spørre om synspunkter Spørre om motiver (grunner til handling) Spørre om hva som er gjort og hva som blir gjort

33 Vaktbikkje og trekkhund
Et samarbeid om de gode løsningene er grunnlaget. Et godt bilde på den tillitsvalgtes arbeid, kan illustreres ved disse to hundetypene. Av og til opplever man, gode intensjoner til tross at arbeidsgiver ”kutter i svingene” i forhold til avtaleverket. Den tillitsvalgte får ofte en slik passe-på rolle, for at medlemmenes rettigheter skal ivaretas. Denne kontrollfunksjonen er viktig også for at medlemmene skal få forståelse for at det er klokt på lang sikt å holde seg til avtalen. Denne vaktbikkjefunksjonen er viktig for å ivareta medlemmenes rettigheter, men den kan fort bli defensiv. Dersom Utdanningsforbundet skal få innflytelse og være premissleverandør for god utdanningspolitikk så vel som gode avtaler i framtida, må organisasjonen gjennom de viktigste talspersonene; de tillitsvalgte være pro-aktive. Hva det vil si, bør være en kontinuerlig samtale og refleksjon hos den enkelte tillitsvalgte og i klubben.

34 Lag et årshjul! Samhandling
Vi anbefaler alle tillitsvalgte å jobbe etter et årshjul som dere lager lokalt. På lysarket ser vi utdrag av et eksempel på et årshjul. Årshjulet er i stikkordsform. Temaene vil være gjenkjennelige, men tidspunktet for når de er lagt kan variere fra arbeidsplass til arbeidsplass. Noen stikkord er for alle arbeidsplasser, mens noen stikkord gjelder for eksmpel kun barnehage. Her må dere redigere selv slik at årshjulet sammenfaller med aktivitetene på din arbeidsplass. Det kan også være lurt å bygge ut årshjulet med egne rubrikker for tidsfrister og evt. ansvarlige personer for tiltakene.

35 Samhandling Bidra til et godt samarbeidsklima
Skille mellom sak og person Fokusere på verdier og interesser Finne fram til gode løsningsmodeller for begge parter Spør leder om respons på dine synspunkter. Dersom det ikke er klart – etterspør når du kan forvente svar. Når vi har sagt vårt, må vi akseptere at beslutninger tas på ledernivå.

36 Tips i arbeidet Hold deg orientert om aktuelle saker
Oppmuntre klubbmedlemmene dine til å involvere seg og stille på klubbmøtene Gjør deg kjent med medlemmenes synspunkter gjennom klubben Gjør deg kjent med Utdanningsforbundets politikk Bruk lokallaget og Utdanningsforbundet sin hoved-tillitsvalgte i din kommune. Ring når du lurer på noe! Best mulig oversikt gjør tillitsvalgtarbeidet lettere. Bakgrunnen for dine synspunkter i møte med lederen på arbeidsplassen din, er medlemmenes og organisasjonens synspunkter, ikke hva Per og Pål mener i forbifarten, men hvilket standpunkt har medlemmene i et møte som er kunngjort for alle. Det er de som er tilstede på et offentlig tillyst klubbmøte som er meningsbærere. Hva mener forbundet? Gjør deg kjent med landsmøteprotokollen, der finner du de politiske vedtakene. Bruk nettet og telefonen jevnlig Gode spørsmål gir gode svar, og er en effektiv måte å få mer innsikt på. Gode spørsmål bør stilles både til leder, men også til andre som kan gi deg innsikt og forståelse i vanskelige saker. Spør om forklaringer (årsaker og konsekvenser) Spør om utdyping Spør om synspunkter Spør om motiver (grunner til handling) Spør om hva som er gjort og hva som blir gjort


Laste ned ppt "Tar utgangspunkt i formuleringene i KS avtalen, men det er samme gjelder for de andre avtaleområdene. Vil underveis gi henvisninger til aktuelle avtaleområder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google