Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Inn på tunet og kvalitetssikring så langt - og veien videre

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Inn på tunet og kvalitetssikring så langt - og veien videre"— Utskrift av presentasjonen:

1 Inn på tunet og kvalitetssikring så langt - og veien videre
Cesilie Aurbakken/Tove Bergh Horgen Presentasjon Norges Bondelags arbeid innenfor IPT

2 Hva har skjedd: 2005: ”Inn på tunet – en næring i vekst”, Norges Bondelags egen utredning. (www.bondelaget.no) 2005: Arena Inn på tunet opprettes i regi av LMD og IN. 2006: ”Ta landet i bruk”. LMD sin strategiske plan. Mange konkrete punkt i forhold til Inn på tunet. 2006: Bondelaget får gjennomslag for 1 mill. fra jordbruksforhandlingene til Inn på tunet, og at det skal lages en Nasjonal Handlingsplan.

3 Hva har skjedd forts.: 2006: Bondelagets forprosjekt ”Kvalitetssikring av Inn på tunet tilbud og gårder” i samarbeid med Norges Vel, FMLA og flere andre. 2007: Nasjonal Handlingsplan for Inn på tunet ferdigstilles og godkjennes av avtalepartene. 2007: Bondelaget fremforhandler 2 mill. øremerket Inn på tunet i jordbruksforhandlingene. 2007: Starter arbeidet med å designe hovedprosjekt på kvalitetssikring.

4 Hva har skjedd forts.: 2007: Bondelaget oppretter eget utvalg for Inn på tunet. 2008: Jordbruksforhandlingene ender på 2 millioner kroner. 2008: Prosjektleder ansatt fra 1. september,

5 Hvorfor kvalitetssikring?
Hvorfor kvalitetssikring? Sikre mennesker, dyr og miljø. Skape et godt tilbud for bruker og kjøper. Profesjonalisere IPT-tjenesten og gården. Legge bedre til rette for næringsutvikling. Gi bonden et tydeligere markedsføringsverktøy. Øke muligheten for langsiktige avtaler. Vi må sikre at aktive Inn på tunet gårder tilbyr et kvalitetssikret produkt, på en kvalitetssikret gård, der både dyr, mennesker og miljø er ivaretatt. Dette er en følsom næring; vi tar mennesker som er uvant med gård og dyr inn i et farlig og hektisk arbeidsmiljø – landets farligste arbeidsplass Ved å opprette et felles system for kvalitetssikring av gården og tjenesten, vil landbruket fremstå som en seriøs aktør overfor bruker og kjøper (kommune, stat, private operatører). Inn på tunet tilbyderne må fremstå som profesjonelle overfor kjøpersiden. Her lever nemlig både legd og privat forpleining og billig arbeidskraft i beste velgående Et felles kvalitetssikringsverktøy vil bidra til et tydeligere produkt og mulighet for felles markedsføring. Det vil skape et produkt som er i tråd med de forventninger og krav som stilles til denne type tjenester. Dette vil gjøre det mer attraktivt både for brukere og kjøper/bestiller Foto: Kurt Pedersen

6 Bondelagets ansvar fra handlingsplan
I tråd med de forventninger som er kommet frem fra Inn på tunet miljøet og nasjonal handlingsplan, etablerer og organiserer Norges Bondelag et prosjekt som har som mål å utvikle et felles, nasjonalt, praktisk verktøy for kvalitetssikring av Inn på tunet gårder og tjenester. Norges Bondelag ønsker en rolle der vi kan koble og skape samarbeidsklima, men at IPT produsenter og kjøpersiden står for den praktiske utviklingen av systemet i nært samarbeid med KSL og Landbrukets HMS-tjeneste. Et kvalitetssikret tilbud gir trygg hverdag for bonde, brukere og kjøper av Inn på Tunet tjenester. (Illustrasjonsfoto: Nina Saxrud)

7 Forprosjekt kvalitetsikring av Inn på tunet tilbud og gårder
Gjennomført høsten 2006 – våren 2007 av Norges Bondelag i samarbeid med Norges Vel. Formålet var å berede grunnen for arbeidet med etablering av et kvalitetssikringssystem for Inn på tunet produsenter Forprosjektet er gjennomført i samarbeid med blant andre; Fylkesmannens landbruksavdeling i Sør-Trøndelag og Nordland og Landbrukets HMS-tjeneste.

8 Resultat/anbefalinger
Naturlig å ta utgangspunkt i KSL som en ramme for et kvalitetssikringsverktøy for IPT: De fleste IPT-produsenter bruker allerede KSL. Systemet er godt kjent i landbrukets verdikjede, det benyttes aktivt i 80% av norske landbruksforetak og er anerkjent av det offentlige. Det arbeides med å utvikle KSL til bransjestandard. KSL Matmerk ser muligheten for å lage en ramme for kvalitetssikring av IPT-tjenester knyttet til dagens KSL. KSL Matmerk må få ressurser til å utvikle sin kompetanse på dette feltet Et kvalitetssikringssystem må fange opp at IPT-tilbydere henvender seg til ulike brukergrupper med ulike behov og under ulike lovverk Foto: Nina G. Saxrud

9 Skisse for mulig samarbeid med KSL
Dette kartet viser hvordan vi i forprosjektet ser for oss at IPT kan knyttes opp mot KSL Det skraverte feltet viser hvor det er naturlig å ta inn eventuelle nye innspillere/medeierne Figuren viser hvordan man kan implementere og drifte et felles kvalitetsikringsverktøy ved å bygge videre på KSL.

10 Suksesskriterier for å lykkes
Flere fylker og tilbyderorganisasjoner regionalt jobber i dag med systemer for kvalitetssikring av gården og IPT-tjenestene. Det finnes også gode erfaringer fra Nederland, Belgia og Sverige. Denne kompetansen skal trekkes inn i arbeidet. Kjøpersiden skal trekkes aktivt med i utviklingen av et kvalitetssikringssystem, KS er en del av styringsgruppa. Utvikling av systemet skal skje i nært samarbeid med IPT-tilbyderne, KSL Matmerk, Landbrukets HMS tjeneste, KS, Norges Vel, Fylkesmannen, IN m.fl.

11 Forts. suksesskriterier:
Det må tas standpunkt til om det skal etableres en godkjenningsordning eller om det kun skal være et veiledende system. Opplæring for systemet – kurs og e-læring. Eierskap, ansvar for drift, utvikling og revisjon av systemet må avklares.

12 Visjon for Inn på tunet:
Inn på tunet skal være et attraktivt supplement for oppvekst-, undervisning-, helse-, arbeids- og velferdssektorene. Inn på tunet-gårder tilbyr kvalitetssikrede tjenester i trygge omgivelser der både, mennesker, dyr og miljø er ivaretatt.

13 Prosjektets arbeidsmetode
Prosjektleder setter sammen tverrfaglige arbeidsgrupper/referansegrupper knyttet til de forskjellige konkrete delene av/temaene i prosjektet. Ulike fagpersoner kobles sammen med ulike Inn på tunet-tilbydere og erfaringer utveksles.

14 Forts. arbeidsmetode: Prosjektet gjennomføres grovt sett i fem trinn: (med forbehold om endringer) - kravspesifisering (dvs. hva må/bør/kan være med i systemet), - løsningsspesifisering (dvs. hva må til for å bygge et system rundt de kravene som er avdekket, rent systemteknisk. Altså ikke hva IPT-tilbyderen må innfri av krav), - pilotprosjekter underveis i prosjektet (dvs. del-testing), - testing av systemet i sin helhet, - implementering (dvs. sette systemet ut i praksis).

15 Kvalitetssikringssystem Inn på tunet, prosjektskisse.
Kvalitetssikringssystem Inn på tunet, prosjektskisse. Ulike bruker-grupper har med seg ulike krav. Krav settes i dialog med kjøper Langtids psykiatriske Skoleungdom 3. Kvalitetssikring av tjenestetilbudet Kjøper kurs eller tjenester etter sitt behov Aktivt skogbruk Hest i næring 2. Kvalitetssikring av aktivitetstilbudet I et utvidet HMS må regelverket/rammen ligge til grunn, være tydelig. Og det må også omfattet – for å sette det på spissen – EU-sand under huskestativet, hvordan du oppbevarer våpen og medisiner, journaler osv Viktig at bonden selv bygger opp sitt system (eksempel fra egenrevisjon i forhold til når e-verket går en runde sammen med deg. Vi mener at Landbrukshelsa er en god aktør på dette, selv om de også vil trenge oppdateringer på sin kunnskap innenfor dette feltet. Produktloven kommer inn her – den gjelder ikke i landbruket ellers. Utvidet HMS – bygd opp av bonden sammen med Landbrukets HMS – tjeneste. Tar for seg hele tunet – også hovedhuset, huskestativet og gårdsdammen 1. KSL – generell del – for gården

16 Status pr 13. oktober 2008 Prosjektleder har besøkt IPT-tilbydere i Hordaland, Telemark, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Det vil bli flere besøk underveis i prosjektet. Prosjektleder har deltatt i forskjellige forum hvor IPT har en sentral plass; Arena IPT, Bondelagets IPT-utvalg, orienteringsmøte hos FMLA Sør-Trøndelag, Fagdag IPT Valle Videregående skole m.m.

17 forts. status: Prosjektets styringsgruppe skal ha sitt første møte 23. oktober og består av følgende aktører/personer: -Harald Velsand (leder), Norges Bondelag, -Gabriella Dånmark, KSL Matmerk, -Kari Frøseth, Fylkesmannens Landbruksavdeling, -Ronny Holm, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, -Hans Atle Soldal, KS Prosjektets trinn 1 er i oppstartsfasen.

18 Forkortelser IPT- Inn på tunet IN- Innovasjon Norge KSL-
Kvalitetssikring i Landbruket FMLA- Fylkesmannens landbruksavdeling LHMS- Landbrukets Helse, Miljø og Sikkerhets-tjeneste LMD- Landbruks- og Matdepartementet KS- Kommunesektorens arbeidsgiver og interesseorganisasjon

19 Innspill til prosjektet
Dersom du har innspill til prosjektet tar vi gjerne i mot dette. Vi vil vurdere og eventuelt hensynta de innspill som kommer så langt det lar seg forene med prosjektets mål og visjon. Prosjektleder Tove Bergh Horgen kan kontaktes via e-post: eller tlf


Laste ned ppt "Inn på tunet og kvalitetssikring så langt - og veien videre"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google