Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertMagnus Bjørnstad Endret for 9 år siden
1
Skal legen eller jeg bestemme om jeg er frisk nok til å gå på jobb? Embla, Lillesand, 2.3.2013 v/Torunn S. Olsen Institutt for arbeidsliv og innovasjon 1
2
Kvinner går oftere til fastlegen enn menn 2
3
Innbyggere på Agder går relativt mye til fastlegen 3
4
Legers sykmeldingspraksis kan være vilkårlig og oppleves som byrdefullt Ikke-medisinske grunner kan prege utfallet Gulbrandsen m.fl. (2002) fant at mer enn halvparten av legene, iblant eller ofte, tilla pasientens ønske større vekt enn eget medisinsk skjønn Pasientene i stor grad har det avgjørende ord i beslutninger om syke- og friskmeldinger (Carlsen & Norheim 2005, Carlsen & Nyborg 2009, Carlsen 2009, Nyborg 2010) Leger velger standardiserte løsninger mtp fraværslengde Leger har en preferanse for fravær av 3, 5 og 7 dagers varighet (Halvorsen m.fl. 2011) 61 % av sykemeldte går tilbake på jobb på en mandag (Brage & Thune 2008) Mange leger opplever sykmeldingsarbeidet som byrdefullt Subjektive plager og sammensatte lidelser oppleves som mest byrdefullt å ta stilling til (Engblom m.fl. 2009, Nilsen m.fl. 2011) 4
5
5
6
Bidrar legene til å holde sykefraværet kunstig høyt? Legers sykmeldingspraksis kan være vilkårlig Kvinner går oftere til leger enn menn Kvinner har høyere sykefravær enn menn Bidrar legene til at for mange blir borte fra arbeid? Og bidrar legene til at fraværet varer for lenge? Hva hvis man « kobler av » legen? Hva hvis kvinner selv bestemmer om de er for syke til å gå på jobb eller ikke? 6
7
Tillitsprosjektet i Mandal kommune • Kvinnedominert arbeidsplass • «Koblet av» legen • Unikt og innovativt prosjekt som det er knyttet stor nasjonal interesse til • Oppstart i hele kommunen 1.5.2008 • Omfatter alle sysselsatte med Mandal kommune som arbeidsgiver, herunder fast ansatte, vikarer, lærlinger og midlertidig ansatte 7
8
Dispensasjon fra Folketrygdloven til å prøve ut 365 egenmeldingsdager: Ansatte kan egenmelde seg ved egen sykdom i 365 dager o Dvs at ansatte ikke trenger å gå til lege for å legitimere sykefraværet sitt overfor arbeidsgiver Fokus flyttes fra lege-pasient til arbeidsleder-ansatt Fokus flyttes fra sykdom og diagnose til arbeidsevne Arbeidstaker, i samråd med leder, er best egnet til å vurdere egen arbeidsevne og når man er frisk nok til å utføre arbeid Utvidet rett til egenmelding suppleres med dialog og oppfølging på arbeidsplassen Et elektronisk egenmeldingssystem er utviklet som skal sikre lik oppfølging på tvers av kommunen 8
9
Arbeidsgiver oppfordrer de ansatte til å bruke egenmelding som førstevalg – men frivillig ordning Arbeidsgiver oppfordrer de ansatte til å oppsøke lege eller annen behandler for medisinsk behandling og veiledning – men ikke for å sykmelde seg Ved 100 % fravær utover 8 uker, stiller NAV krav om utvidete legeopplysninger ifm sykepengeutbetaling: NAV-kravet vil framtvinge kontakt med lege o Uavhengig av NAV-kravet kan de ansatte levere egenmelding til arbeidsgiver i 365 dager 9
10
Sentrale arbeidshypoteser i Tillitsprosjektet: Ved utvidet rett til egenmelding vil ansatte komme tilbake til jobb så snart de er friske nok til det – uavhengig av ukedag. Dette vil gi: En jevnere fordeling av friskmeldingsdager i løpet av uka Fraværslengden blir kortere Redusert sykefravær 10
11
Tillitsprosjektet er evaluert: • UiA og Agderforskning • Bestilt og betalt av Mandal kommune • Høsten 2007 – høsten 2011 (3 fulle driftsår) • Multimetodisk tilnærming – rikt datatilfang o Observasjon o Dokumentinnsyn o Intervjuer: Gruppe og en-til-en o Spørreundersøkelse (årlig Medarbeiderundersøkelse) o Registerdata Olsen, T.S. og N. Jentoft (2012) Tillitsprosjektet: Innovasjon ved bruk av 365 egenmeldingsdager. Evaluering av Tillitsprosjektet i Mandal kommune. FoU-rapport nr. 2/2012. Kristiansand: Agderforskning Olsen, T.S. og N. Jentoft (2013) ”Skal legen eller jeg bestemme? Utvidet rett til egenmelding i 365 dager”. Søkelys på arbeidslivet. Under utgivelse 11
12
Vellykket implementering av Tillitsprosjektet! • Allerede 4 måneder etter oppstart – ble målet om at 90 % av fraværet skulle egenmeldes nådd • Egenmelding ble tatt i bruk ved både korte og lange fravær År 1 År 3 Korte (≤ 16 d.)95,5 %98 % Lange (> 16 d.)53 %75 % [86-88 % av de sykmeldte var kvinner] 12
13
Ble det en jevnere fordeling av friskmeldingsdag på ukedagene? JA – ved det korte fraværet! NEI – ved det lange fraværet!! o Ved det lange fraværet følges det samme mønsteret som ved legemelding o Mellomlederne og de langtidssyke forklarte hvorfor… 13
14
14
15
Ble fraværslengden kortere? 3 første driftsår (målt i tapte dager): • Det korte fraværet ble i gj.snitt kortere (stat.sign. p=0.005 ) År 1: 2,25 dagerÅr 3: 2,08 dager • Det lange fraværet ble i gj.snitt lengre År 1: 60,7 dagerÅr 3: minimum 62,5 dager • Det totale fraværet økte År 1: 9,1 dagerÅr 3: minimum 9,95 dager 15
16
16
17
Opprettholdt de ansatte kontakt med lege eller annen behandler, selv om de leverte egenmelding? 2008200920102011 Ja 42,948,844,747,1 Nei 55,650,353,251,8 Ubesvart 1,60,92,21,2 N 315344365342 JA! En like stor andel ansatte har hatt kontakt med sin lege under sykefraværet – til tross for overgang til egenmelding 17
18
Var de ansatte tilfreds med muligheten til å egenmelde seg? ÅrNn Missing og vet ikke Gj.snitts- verdi 2008829964,95 2009847555,15 2010930585,20 2011927575,29 JA! Grad av tilfredshet økte fra år til år. I 2011 ga 54 % svarverdi 6 (svært tilfreds). 18
19
Oppsummering Positive funn • Egenmelding har blitt førstevalg i MK • Ansatte har beholdt kontakten med legen – selv om de egenmelder seg • Tillitsprosjektet har styrket dialogen mellom leder og ansatt • Mellomledere opplever at de er mer involvert i beslutningen om tilbakekomst til arbeid – spesielt ved lange fravær • Svært mange er tilfreds med muligheten til å egenmelde seg • Ved korte fravær ( ≤ 16 dager) innfris arbeidshypotesene: o Jevnere tilbakekomst til arbeid i løpet av uka o Signifikant kortere fraværslengde o Sykefraværet går ned 19
20
Negative funn: • Ved det lange fraværet (>16 dager) innfris ikke arbeidshypotesene: o Tilbakekomstmønsteret fordeler seg ikke jevnere i løpet av ukedagene o Fraværslengden har blitt lengre o Det totale fraværet har økt • Dette til tross for: o Mer systematisk oppfølging o Økt overvåking av sykefraværet o Igangsetting av flere helsefremmende og forebyggende tiltak o En betydelig ressursinnsats fra NAV i kraft av tilretteleggingstilskudd Ingenting i våre data tyder på at kvinner er mer «syke» fordi legene definerer dem som mer syke. 20
21
Diskusjon I Mandal har ikke legene hatt en sentral plass i å definere hvem som skal sykmeldes og hvor lengde de skal sykmeldes for: Disse beslutningene har blitt overlatt til de ansatte selv i samråd med deres arbeidsledere Det er det lange fraværet som er mest interessant – og da er de ansattes beslutninger relativt likt utfallet av legenes beslutninger. Spiller det da noen rolle hvem som melder det lange fraværet? Spesielt sett i lys av at legers sykmeldingspraksis kan være vilkårlig. Hvis det ikke spiller noen rolle – kan legers ressurser utnyttes til andre mer samfunnsnyttige oppgaver – enn å skrive ut meldinger som legitimerer fravær overfor arbeidsgiver. Bør man dekoble arbeidsgivers legitimeringskrav til fravær – fra NAVs dokumentasjonskrav til sykdom? 21
22
Noen avsluttende tanker…. • Er vi alltid «syke» når vi er borte fra jobben? • Har vi et for rigid system – som ikke gir rom for andre type fravær? • Trenger vi flere type fravær - «velferdsfravær» - som kan administreres lokalt, eksempelvis i et samarbeid mellom leder og tillitsvalgt? 22
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.