Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Strandveien Mellom spesialister og kommuner EN BESKRIVELSE OG EVALUERING AV ET 1 ½ LINJE PROSJEKT I REGI AV AVDELING BLAKSTAD, Vestre Viken HF. Økonomi.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Strandveien Mellom spesialister og kommuner EN BESKRIVELSE OG EVALUERING AV ET 1 ½ LINJE PROSJEKT I REGI AV AVDELING BLAKSTAD, Vestre Viken HF. Økonomi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Strandveien Mellom spesialister og kommuner EN BESKRIVELSE OG EVALUERING AV ET 1 ½ LINJE PROSJEKT I REGI AV AVDELING BLAKSTAD, Vestre Viken HF. Økonomi – Politikk - Klinikk

2

3

4

5 5

6 6

7

8 Strandveien boliger •Tverretatlig samarbeid som styrker leddene i behandlingskjeden •Sikrer overgangen mellom spesialist- helsetjenesten og kommunale bo- og omsorgstilbud

9 Utgangspunktet •Lange liggetider for enkelte pasienter som har vært til behandling på sykehusnivå •Kommunene får stadig større ansvar i arbeidet med psykisk syke •Nye veiledere og retningslinjer •Psykiatriske sykehjem forsvinner

10 Hvem bruker Strandveien •Alvorlig psykisk lidelse med samtidig rusmisbruk og/eller vold og aggresjonsproblematikk • års behandling på sykehus •Psykofarmaka fungerer dårlig •Aktivt psykotiske •Atferd kan virke/og være skremmende •”Not in my neighbourhood”

11 Hvem bruker Strandveien •For syke og for friske

12 Strandveien boliger- integrert del av Blakstad sykehus •Alle aktivitetene ved sykehuset er åpne for brukere av Strandveien uavhengig av om de er kommunalt tilknyttet eller pasienter i siste fase av sykehusbehandling

13 Tilbud ved sykehuset •Ulike idrettsaktiviteter, sommer og vinter •Maling, forming og tegning med kunstnere som underviser •”Cabaret for øyeblikket.” Produksjon av film, revyer og teater •Bibliotektjenester •Tjenester gitt av sykehusprest •Ulike arbeidstreningstilbud •Drivhus og gartneri •Kafedrift

14 Tre psykose poster – Kommune – DPS Døgn Kommunal omsorg/DPS

15 Historien •Franco Basaglia mente at psykiatriske sykehus ikke var egnet til behandling av psykisk syke mennesker

16 Reformtid «Galskapen er en menneskelig tilstand. Galskapen er til stede i oss på samme måte som fornuften. Samfunnet må akseptere galskapen liksom fornuften"

17 Reformtid •En institusjonalisert pasient eller bruker er en person som gjennom lang erfaring med eller opphold på en institusjon sitter fast i rollen som hjelpetrengende og har blitt avhengig av hjelp som opprinnelig var tenkt å være midlertidig.

18 Politikk •Opptrappingsplan(St. prp. nr. 63 (1997–98)) •Åpenhet og helhet St. meld. nr. 25 (1996–97) •WHO 2001, Helsinki 2004 •Det skal være en målrettet, faglig fundert og samordnet innsats og fortrinnsvis gi et tilbud I brukerens nærmiljø i tråd med LEON- prinsippet (Laveste Effektive Omsorgs Nivå).

19 •For personer med alvorlige psykiske lidelser er det behov for et bredt spekter av tjenester med krav til både formell kompetanse og annen type kompetanse. •Dette stiller kommunene overfor betydelige utfordringer mht. Hvordan det psykiske helsearbeidet best kan organiseres.

20 Noen grunnleggende krav som må ivaretas •Det å sikre et tjenestetilbud som oppleves helhetlig og koordinert (innebærer godt samarbeid innad i kommunen og med andre som skal yte tjenester eller behandling) •Det å sikre et godt fagmiljø slik at brukerne får et kvalitativt godt tilbud og at de som jobber med psykisk helse opplever fagmiljøet som stimulerende •Det å sikre at brukeren behandles med respekt, både som individ og gruppe samt at brukeren, også som individ og gruppe, har tillit til dem som skal utøve tjenesten og opplever å bli tatt med på råd •Det å sikre at psykisk helsearbeid skjer med basis i et felles verdigrunnlag •Det å sikre kontinuitet for brukeren gjennom stabile relasjoner og færrest mulig å forholde seg til •Det å sikre at personer som har behov for hjelp får hjelp – at det psykiske helsearbeidet blir tydelig nok i organisasjonen og presentasjonen av denne utad •Det å sikre at mennesker med psykiske lidelser får et tilstrekkelig tjenestetilbud i tråd med de rettigheter enkeltmennesker og grupper av personer har etter loven

21 Men hvem skal gjøre hva? •Lovverket fastsetter oppgave- og ansvarsdelingen i helse- og omsorgstjenesten •Spesialisthelsetjenesten har ansvar for å gjennomføre ”undersøkelse og behandling av mennesker med psykisk lidelse, samt gi den pleie og omsorg dette krever”, jfr. Psykisk helsevernlovens §1-2, 1.ledd •Dersom undersøkelse og behandling ikke krever døgnomsorg i spesialisthelsetjenesten, har kommunen ansvar for å støtte opp med nødvendig omsorg og pleie (herunder bolig). jfr.Kommunehelsetjenestelovens §1 og Sosialhelsetjenestelovens kap. 4.

22 Tid for samhandling •Lov om sosialetjenester § 3–4 skal sosialtjenesten i kommunen «medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker»

23 Tid for samhandling •I St.prp. 1 (2004–2005): ved utskriving av brukere med store hjelpebehov, skal kommune og helseforetak samarbeide om faglig opplegg, organisering av det samlede tilbudet og gjerne også om økonomiske løsninger.

24 Økonomi •En realitet i alt vi gjør •Inspirasjon og frustrasjon

25

26

27 Økonomi •BOI eies av Aleris Helse AS som igjen eies av det svenske investeringsforetaket Investor •Investor ble startet for snart 100 år siden av Wallenberg familien og har i dag investeringsvirksomhet i Europa, Asia og USA

28 Økonomi •Strandveien har en nullbudsjett modell •Kommunen har fullt innsyn i budsjetter og inviteres inn i budsjettarbeid •”Åpen bok prinsippet” •Problemstillinger: Balansebudsjett, hva med underskudd og overskudd?

29 Klinikk - Resultat •Svært få reinnleggelser •Lite vold og aggresjon •Ingen kriminalitet •Reduksjon i bruk av psykofarmaka •Engasjerte og fornøyde pårørende •De fleste pasienter/brukere på frivillig paragraf

30 Klinikk - Resultat •Behandlergruppen er nær pasienten og miljøpersonalet •Personalet har lang erfaring med gruppen og pasienten •Nærområdet har 106 års erfaring med mennesker med psykiske lidelser •Fravær av ”rehabiliteringsstress”

31

32

33 Hva sier informanter om DD generelt og om Strandveien spesielt Fra kommunen om DD: •”Det viste seg ganske fort at flere av disse menneskene, trengte en mer spesialisert oppfølging og andre rammebetingelser enn det kommunen greide å gi, for at de skulle ha et bra liv!” •”Det føles litt som vi er et offer i dette – vi vet ikke hva vi skal gjøre” •”Mangelen på kontinuitet er et kjempeproblem – det må vi ha – og vi må være fleksible for å finne løsninger” •”Målsettingen må være å få til en samhandling” •”Kommunen kan ikke håndtere dette alene” •”Disse brukerne er svært kostbare og fagfolk i kommunen blir ikke hørt når vi forsøker å forklare hva vi trenger” •”Ledelsen i kommunen har lite kunnskap om hvor vanskelig dette er, og hvor syke noen kan være” •”Noen vil alltid ha behov for spesialisert omsorg og helsetjenester” •”Man må ha ledelsen med seg – og det er ofte personavhengig” •”Pasienten må tilpasse seg tilbudet og ikke tvert om”

34 Hva sier informanter om DD generelt og om Strandveien spesielt •Fra Sykehuset om DD: •”Omsorgen for DD pasientene er kommunens ansvar, men vi ser at de kommer inn på akutt igjen og igjen” •”Årsaken til reinleggelser tror jeg kommer av mangel på kompetanse” •”Også vanlige DD pasienter kommer inn, ikke bare de som er farlige eller kriminelle, og det er vanskelig å forstå hvorfor noen ganger” •”Kommunen får det bare ikke til og årsaken er mangel på kompetanse”

35 Hva sier informanter om DD generelt og om Strandveien spesielt •Om Strandveien: •”Pasientene i Strandveien er egentlig en kommunal oppgave, men det klarer de ikke – det ser vi fordi vi få dem i retur” •”Årsaken til at Strandveien får det til er at de evner å formidle trygghet og rammene rundt tilbudet” •” Mer enhetlig når samme instans tar seg av omsorg og behandling” •” Nærhet til kompetansen på postene og kan dra nytte av dette i form av veiledning” •” God tilgang på psykiatere og psykologer ved spesialpoliklinikken, dette kan skape trygghet og forutsigbarhet” •”Øker erfaringsutveksling mellom spesialistheletjenesten og kommunene” •”Vi finner felles løsninger til det beste for pasientene” •”Negativt kan være beboerens opplevelse av å ikke komme ”videre” i systemet” •”Kommunen utvikler kanskje ikke sin kompetanse på disse brukerne”

36 Kategorier av svar angående DD •Sykdommens alvorlighet/behandlingsrespons •Manglende oppfølging/kontinuitet •Manglende kompetanse •Dårlig økonomi •Manglende tilbud til pasientgruppen •Frykt og redsel

37 Ulike behov for ulike tjenester •Målbeskrivelse •Differensiering •Olsen-utvalget viser at Rus og psykiske lidelser er overrepresentert i statistikken

38 •Changing developmental trajectories in troubled adolescents: Obstacles and new approaches for intervention Dr. Anders Tengström

39 Shock And Awe •Doctrine of rapid dominance "to affect the will, perception, and understanding of the adversary to fit or respond to our strategic policy ends through imposing a regime of Shock and Awe”

40 Shock And Awe •Ha tilstrekkelig med ressurser •Ta bort ledere som ikke støtter nytt regime og støtte de som gjør det •Steng fluktmuligheter •Steng forsyningslinjer

41 Hvilke generelle effekter har det, positive og negative at spesialisthelsetjenesten også tar seg av omsorgsbehov for pasienter med DD problematikk Hvilke organisatoriske problemstillinger kommer frem i en slik hybrid organisering av helsetjenester. Både for et sykehus og en kommune Hvor vil det finnes juridiske ”gråsoner” som trenger videre drøfting og avklaring Hvilke andre lignende samarbeidsformer finnes mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene finnes på landsbasis og hvordan fungerer disse Hvordan organiserer andre Europeiske land sin behandlingskjede fra sykehusnivå og ut i egen bolig

42 Takk for meg! John Vegard Leinslie


Laste ned ppt "Strandveien Mellom spesialister og kommuner EN BESKRIVELSE OG EVALUERING AV ET 1 ½ LINJE PROSJEKT I REGI AV AVDELING BLAKSTAD, Vestre Viken HF. Økonomi."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google