Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

 Rusforebygging  Foreldre/familie. Risiko – beskyttelse  Individualisering, marginalisering, globalisering. Scenario Vesterålen Vesterålen 30. januar.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: " Rusforebygging  Foreldre/familie. Risiko – beskyttelse  Individualisering, marginalisering, globalisering. Scenario Vesterålen Vesterålen 30. januar."— Utskrift av presentasjonen:

1  Rusforebygging  Foreldre/familie. Risiko – beskyttelse  Individualisering, marginalisering, globalisering. Scenario Vesterålen Vesterålen 30. januar 2007 v/Arne Klyve

2 Bergensklinikkene  

3

4 Et lokalmiljø

5 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Høy forankring Begrense tilgjengelighet Redusere etterspørsel Skadeforebygging

6 Er rusforebygging knyttet til en spesiell aldersgruppe eller er det et livsløpsfenomen? 0 – 19 år 6 – 19 år 0 – 86 år

7 ”Alt dreier seg om et godt liv. Ikke i form av rikdom eller overflod. Ikke forstått som suksess eller karriere. Ikke nødvendigvis et liv uten motgang, sorg og problemer. Men: Mening, utvikling, samhørighet, av og til litt lykke, mot, trygghet, humør og litt spenning.” (A. Minken) Det gode liv

8 Hvorfor går det galt med noen av de unge? Hvem er i faresonen?

9

10 Skadeforebygging

11 Akuttskader De største rusproblemer i nasjonen er knyttet til akuttskader der spesielt unge menn med betydelig promille i blodet er både overgriper og offer.

12

13 Skadeforebygging Tilgjengelighet

14 I forhold til vår kjøpekraft har alkohol blitt stadig billigere i Norge. I Italia må f.eks. en innbygger jobbe mer for å ha råd til en flaske øl.

15 Pris Aldersgrense 18 år  nei

16 Næringspolitikk Sosial –og helsepolitikk

17 Individets frie tilpasning Solidaritet med de som lider

18 Finland etter senking av alkoholskattene i endring fra Drap og mord (40 % økning) Mishandling (3%) Arrest (11 %) Promillekjøring (9 %) Personskader ved promillekjøring (9%) Behandling i rusinstitusjon (7%) Behandling i somatiske sykehus (9%) Alkoholdødsfall, forgiftning (25%)

19 Skoleprogram Skadeforebygging Tilgjengelighet

20 Utdanningsløpet 6 – 19 år barnetrinnet ungdomstrinnet videregående skole  

21 Fluor Vaksiner Rusforebygging

22 Hvor mye betyr personen (e) som du møter i programmet eller terapien? 15 % teknikker 15 % forventning 30 % relasjon 40 % Hva du har med deg/rundt deg (Ø. Kvello NTNU)

23 ”Forebygging er innsats for å redusere risiko i barns og unges oppvekst, men også for å utnytte deres talenter og kompetanse slik at de bedre kan mestre motgang, stress og kriser. Det forebyggende arbeidet med barn og unge har særlig fokus på atferdsproblemer som kriminalitet, vold og annen normbrytende atferd, rusmisbruk, psykiske problemer og problemer i skolen som mobbing, skulk og lærevansker samt helseskadelig atferd f. eks. røyking.” (Terje Ogden)

24 Tre kategorier av målgrupper Indikerte (unge som allerede eksperimenterer med rusmidler eller viser annen form for risikoatferd) Universelle (alle) Selektive (i risiko. For eksempel: svaktpresterende elever, barn av rusmisbrukere) 

25 Praktisk klokskap Skoleprogram Skadeforebygging Tilgjengelighet

26 Praktisk klokskap Skoleprogram Skadeforebygging Tilgjengelighet Intuisjon

27 Evidens Praktisk klokskap Skoleprogram Skadeforebygging Tilgjengelighet Intuisjon

28 Forskning Tilgjengelighet Etterspørsel Ønsker vi en kunnskapsbasert ruspolitikk eller…?

29 Narkotikafore- bygging i skolen Arrangør: Lions club Utekontakt Politi Helsesøster LMSElev

30 Hva er faglig velbegrunnet rusforebygging? Innfri WHO – mål om begrensninger i bruk og tilgang Ikke følge Finnlands eksempel om avgiftskutt Øke fokus på skadeforebygging (jfr. akuttskadene) Forløse foreldrepotensialet i ”fredstid” Øke/stabilisere opplutningen om ”rusfrie soner” Motvirke kjølige holdninger til dem som strever Skape egalitære, likeverdige, inkluderende samfunn

31 Foreldre som rollemodeller Fuktige voksenkulturer setter fuktige avtrykk i barne- og ungdomskulturene. Hva er et rusproblem og hva er evt. “normal” utforsking i “utforskingsårene?

32 Risiko og beskyttelse  Foreldrestil  Debutalder  Venner  Tilgjengelighet  Genetikk  Valgkompetanse  Anerkjennelse  Misbruk i nær familie  Stressmestring  Tilfeldigheter

33 Debut = minst en standardenhet

34 Alkoholdebut 13 år eller yngre = 14, 4 liter= 14 år = 9, 8 liter 15 år = 5, 7 liter 16 år = 5, 4 liter 17 år = 4, 3 liter 18 år = 3, 0 liter 936 flasker øl 187 helflasker vin 50 helflasker brennevin

35  Emosjonell anerkjennelse (Kjærlighet> selvaktelse)  Universelle rettigheter (få del i velferdsstatens goder og plikter, være medlem av samfunnet)  Relasjon til gruppefellesskap (hvor det du gjør blir anerkjent> skole, arbeid) Kampen for anerkjennelse

36 Rusfrie ”soner”

37 Rusfrie soner Skal det være en promillegrense rundt barn og unge? Passiv drikking

38

39 Gjennomsnittlig årlig forbruk målt i liter ren alkohol for ungdom i Norge i alderen 15 – 20 år Kilde: Sirus

40 Cannabisbruk 1994 = 9,0 % 1997 = 13,4 % 1998 = 18,0 % 1999 = 17,8 % 2000 = 18,8 % 2001 = 17,0 % 2002 = 14,8% 2003 = 17,0 % 2004 = 13,4 % 2005 = 15,0 % 2006 =13,0% Ecstasybruk 1990 = 0,3 % 1997 = 1,8 % 1998 = 2,6 % 1999 = 2,4 % 2000 = 3,0 % 2001 = 3,0 % 2002 = 2,7 % 2003 = 3,3 % 2004 = 1,9 % 2005 = 2,0 % 2006 = 1,6 % Ville prøvet cannabis hvis det var lovlig 1990 = 4,7 % 1997 =12,1 % 1998 =14,5 % 1999 = 13,0 % 2000 =13,1 % 2001 = 13,1 % 2002 = 11,1 % 2003 = 11,3 % 2004 = 10,3 % 2005 = 11,2 % 2006 = 11,7 % Nedgang på kokain, LSD, GHB, heroin og amfetamin Ønsker fritt salg av cannabis 1990 = 2,4 % 1997 = 10,8 % 1998 = 12,1 % 1999 = 12,0 % 2000 = 9,9 % 2001 = 10,8 % 2002 = 10,3 % 2003 = 9,6 % 2004 = 8,9 % 2005 = 8,0 % 2006 = 8,0 % Utviklingstrekk (SIRUS-undersøkelsen 15 – 20 år) Kilde: Sirus

41 Utdanningssamfunnet. Kunnskapssamfunnet. (PISA – test, minus). Hva med alle kvalitetene som ikke lar seg ”resultatmåle”? Gagns menneske eller målstyrte roboter?

42 Seierens melankoli Kunden må miste lysten og gleden over det som alt er kjøpt. Pc-en er for treg, mobiltelefonen utdatert, leiligheten for trang, strømleverandøren for dyr, ektemaken for komplisert (Paul Otto Brunstad 2003)

43 Barn av i dag drukner i leker og gaver

44 Vi har fått en eksplosjon av nye individuelle diagnoser. Biologiens språk er på offensiven. Hvor kommer dette fra?

45 Da jeg vokste opp var beskjedenhet en dyd, ikke en diagnose (Per Fugelli)

46 Samtidsdiagnose:  Den moderne uro (Finn Skårderud) (travelhet, effektivitet, nyttetenkning)  Kunnskapssamfunnet (Ivar Frønes) (individualisering, ansvar, selvstendighet)  Informasjonssamfunnet (Hylland Eriksen)  Øyeblikkets tyranni (Hylland Eriksen)  Risikosamfunnet (Ulrich Beck, Zygmunt Bauman) (risikobevissthet eller apati har erstattet framtidstro)  Prestasjonssamfunnet (Per Fuggeli)  Sorteringssamfunnet  Konkurransesamfunnet  Fryktsamfunnet (11/09-01)  Kommersialisering  Voksenkompetanse  Vurderingsforstyrrelser (John Steinberg)

47 15 % av barn og unge lever i risiko for omfattende skjevutvikling 5 % med midlertidige vansker (familieproblemer, mobbing etc) 5% i ”gråsonegruppen” (rusbrukere, foreldre med psykiske problemer, langvarig arbeidsledighet) 5% i den ”tyngste gruppen” (permanent behandlingskrevende, ”kroniske” lidelser) Per Schultz - Jørgensen

48 For sjette gang på rad er Norge kåret til verdens beste land å bo i. En indeks som viser velferd i 177 land (FN) plasserer altså Norge øverst og Niger på bunn. Verdens beste land? Hva gjør rikdommen med oss? Økt kjøpekraft = økt lykke? Hvorfor har mange det så vondt når vi har det så bra?

49  Individualisering  Sentimentalisering  Tilsvarende mangel på samfunnsperspektiv ”Hvorfor måtte jenten dø?”

50 Den digitale kløften

51 Individuell risiko Familierisiko Miljørisiko Risikosamfunnet Risiko Beskyttelse

52 Samfunnspolarisering (inntekt, velstand) skaper økt kriminalitet, flere rusproblemer og mer uhelse. En nasjon har alt å vinne på mest mulig egalitet.(”Unhealthy Societies” R.G. Wilkinson) Norge> større lønnsforskjeller siden 1990 NOVA – undersøkelse: Markant sammenheng mellom inntektsulikhet og dødelighet.

53 Tidlig intervensjon ”sviktsonen” (13 – 25 år) Den nye nasjonale satsningen

54 Marginalisering  Strukturforklaringer  Kulturforklaringer  Individforklaringer Grupper som beveger seg i en gråsone mellom sosial integrasjon og samfunnsmessig utstøtning”.

55 Siden du ikke vet hvem av disse guttene som en kald høstkveld i 2017 står rett bak deg i drosjekø, er det jo fint at begge følte seg velkommen i oppveksten.

56 Sinte unge menn Teorisvake, uutdannede, enslige og arbeidsløse unge menn utropes om tidens hastigste og mest massivt voksende sosiale problem

57

58 Guttene er samfunnets tapere ”Gutter på randen” Én av tre gutter avbryter videregående skole Dårlige karakterer enn jentene i alle fag bortsett fra kroppsøving Mange er funksjonelle analfabeter Reform -94, med større vekt på teori, gir få ventiler ut. Risikofaktorer:  Minoritetsbakgrunn  Foreldre med lav utdanning  Yrkesfaglig studieretning  Skilte foreldre  Foreldre med negativ skoleinnstilling

59 Morgendagens menn Fremtidens tapere? ”Det å ikke være flink på skolen, er en av de fremste maskuline markørene” (Per Arne Løkke, psykolog)

60 Den digitale kløften

61 ”Å ha en relasjon til fremtiden”

62 Hva gjør vi med mistanke om rusbruk? Hva gjør vi ved avdekking av rusbruk? Hva gjør vi ved rykter om rusbruk på skolen? Hva gjør vi ved rykter om salg ved skoleporten?

63 Grøfter Forvirring Overse Overreagere

64 Å ha en inkluderende beredskap Det beste som kan skje hvis vi avdekker ruseksperimentering eller rusmisbruk, er at dette opphører og at eleven knyttes positivt til skolen  Å ikke bli revet løs fra det sosiale fellesskapet

65 ”Hvis man ikke kjenner fortiden, forstår man ikke nåtiden og egner seg ikke til å forme fremtiden” SimoneWeil

66 Vi har fått en verden der alle er i skarp konkurranse med hverandre. Individer kan globalisere seg selv. Det er til vårt felles beste. Vil målgruppene til Utekontakten kunne konkurrere i et globalt marked? Teknologisk determinist – eller teknologioptimist?

67 Vesterålen - framtidsscenario Fellesskap –sosialt lim ”Verden er flat” 2020

68 MEGATRENDER  Globalisering  Teknologisering  Individualisering  Medikalisering

69 Temmelig sikre scenarier:  Unge mennesker vil utforske væremåter i strid med rådende normsystem. Det tilhører ungdomstiden, kulturelt og muligens naturlig.  Unge mennesker vil være opptatt av seg selv, venner, det motsatte kjønn og samme kjønn. Klær og musikk vil spille en viktig rolle.  Rusmidler vil fortsatt være attraktive. Både rusmidler som vi kjenner til i dag og nye. Det vil ganske sikkert dukke opp flere nye syntetiske rusmidler.  Rusbehovet vil øke i befolkningen. Høyt tempo, konkurransekrav og effektiviseringskrav vil skape behov for oftere ”time out”, rekreasjon og hardere avslapping.  Vi vil fortsatt ha maskuline og feminine rusmønstre, men forskjellene vil utjevnes.

70 Klinikk for velstående rekreasjonsbrukere? Vesterålen 2020 Naturopplevelser, ro, mindre travelt Kina India Russland Brasil

71 Mulige scenarier:  Gruppen av utestengte, de sårbare vil øke noe. Selvmedisineringsbehovet i tillegg til at disse unge har lite å miste, vil øke rusbruken.  Sinte unge menn vil utgjøre en økende trussel mot seg selv og andre og de vil bruke mye rusmidler.  Velferdssamfunnet blir i økende grad erstattet av private løsninger og veldedighet.  Gruppen av utstøtte vil vokse. Vi beveger oss fra et 4/5-dels samfunn mot 2/3-dels.

72 ”Den offentlige sektor sin eneste rolle vil bli å sikre tilgang til læring for dem som aldri vil bli et profitabelt marked – dem som vil falle stadig mer utenfor det vanlige samfunnet” (OECD rapport 1996 ”Adult learning and technology in OECD ”)

73 ”Våre ungdommer elsker ingenting annet enn luksus og dovenskap. Unge menn og kvinner oppfører seg dårligere enn noen gang tidligere. De forakter alle autoriteter og viser ingen respekt for alder. Vårt tids barn har blitt våre tyranner. De reiser seg ikke en gang om en eldre person kommer inn i et rom. De er uforskammet mot sine foreldre og andre, de forstyrrer alle dannede samtaler mellom fornuftige mennesker, de har dårligere matvaner og er blitt til alle læreres skrekk”.


Laste ned ppt " Rusforebygging  Foreldre/familie. Risiko – beskyttelse  Individualisering, marginalisering, globalisering. Scenario Vesterålen Vesterålen 30. januar."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google