Norsk idrett – et speilbilde av samfunnet

Presentasjon om: "Norsk idrett – et speilbilde av samfunnet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barneidrett og kommersialisering - på godt og vondt Per Tøien idrettspolitisk rådgiver

2 Norsk idrett – et speilbilde av samfunnet
1,8 millioner medlemskap 1,3 millioner enkeltmedlemmer frivillige Ca 70% av alle barn mellom 8-11 år er medlemmer i ett eller flere idrettslag 98% av norsk idrett leser du aldri om i VG

3 Idrettens ”omsetning” i penger og dugnad:
Totalt ca 15 mrd kroner Ca 300 mill fra spillemidler til drift Ca 85 mill fra spillemidler direkte til klubb Ca 400 mill fra spillemidler til anlegg Ca 500 millioner fra kommuner og fylker Ca 500 millioner fra sponsorer 6,5 mrd i frivillig virksomhet (24300 årsverk) 6 mrd i intern finansiering (lotterier, kontingenter)

4 Norsk idrett kan ikke distansere seg fra det samfunnet det er en del av (på godt og vondt)

5 Posisjonen i samfunnet fører med seg et stort ansvar:
Bidragsyter til gode oppvekstvilkår Voksne som bryr seg ”Fristed” for kjøpepress og kommersialisering Etikk, holdninger og verdiarbeid Ansvar for fysisk aktivitet – ikke bare idrett Ansvar for barnet – ikke bare prestasjonen

6 … men samtidig en erkjennelse av at idretten er en attraktiv arena for kommersielle interesser – også rettet mot barn

7 Norsk næringsliv identifiserer seg med bredden i vår aktivitet

8 Hvorfor er barneidrett interessant?
Mange barn på samme arena Kjøpegruppe i fremtiden Indirekte kunder – påvirke foreldre ”Umettelig” behov for penger i idretten Lett påvirkelig kjøpegruppe Uoversiktlig struktur og vanskelig med enhetlig politikk (lang avstand fra NIF til idrettslaget)

9 Det kan være vanskelig…..
At Kongsberggruppen sponser IL Bergkameratene At Forsvaret sponser Bærums Verk IF At Statoil gir draktsett til barneidretten At Oslo Kristne Senter sponser landslaget på skøyter

10 Norsk idretts hovedsponsor = mor og far

11 Barneidrettsbestemmelsene:
Regulerer innholdet Lek, variasjon, allsidighet, snø/is/skog/sal Dempe tidlig spesialisering Regulerer konkurransene Ingen internasjonal deltakelse Ingen konkurranser utenfor nærmiljø eller idrettslag før 10 år Ingen rangerte resultatlister

12 Alle har reservasjonsrett mot reklame

13 Påstand: Barn identifiserer seg lite med reklamen de eventuelt bærer på brystet

14 Påstand: Barn er utsatt for betydelig større reklamepress utenfor idretten enn innenfor

15 Kanskje er det idrettens viktigste oppgave å holde barna borte fra andre, og mye mer reklametunge arenaer ”På trening blir ingen pådyttet noe som helst”

16 Må skille mellom reklame som henvender seg til voksne og reklame som henvender seg til barn

17 ”Etiske dilemmaer” På skalaen fra ”Cupido” og ”Nintendo” til ”drikk vann” og ”spis frukt og grønt” er det en gråsone ett eller annet sted som krever bevisste verdivalg i idretten/idrettslaget

18 Vår politikk bør kanskje være:
OK: Finansiering av tilbudet til barn ”Pappas arbeidsplass” Lokal bedrift Spis grønnsaker! Les bøker! IKKE OK: Barn som målgruppe ”Barbie” ”Bama” ”Harry Potter” produkter

19 Utfordringer: Vi skal være bevisst konservative i forhold til reklame og barn Vi skal aktivt motarbeide kommersielle idrettstilbud til barn Inntekter skal tilfalle formålet – ikke personer Internasjonal toppidrett – ”kjøp” av barn Etisk gode forbilder Idretten kan aldri gå lenger enn det som er allment akseptert i samfunnet

20 Kommersialisering av idrett:
Reduserer foreldrebetalingen Utjevner sosiale ulikheter Lar frivilligheten rette seg mer mot aktivitet og mindre mot å skaffe penger Utvider tilbudene i idrettslagene Utvider fellestilbud (turneringer, leire, stevner osv)