Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1. Den gode hverdagen ◦ Anerkjennelse og medbestemmelse 2. Kommunikasjon ◦ Kartlegging av kommunikasjonsferdigheter(samtalematte, systematisk observasjon.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1. Den gode hverdagen ◦ Anerkjennelse og medbestemmelse 2. Kommunikasjon ◦ Kartlegging av kommunikasjonsferdigheter(samtalematte, systematisk observasjon."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 1. Den gode hverdagen ◦ Anerkjennelse og medbestemmelse 2. Kommunikasjon ◦ Kartlegging av kommunikasjonsferdigheter(samtalematte, systematisk observasjon og film) ◦ Kartlegging av språkmiljø(Social Networks, systematisk observasjon og film) ◦ Hva er kommunikasjon? 3. Alternativ og supplerende kommunikasjon ◦ Ulike kommunikasjonshjelpemidler ◦ Støtte til å kommunisere så effektivt som mulig

3 Forstå og bli forstått Forfølge egne interesser Oppleve seg verdsatt Gode relasjoner til andre Mestring og påvirkningsmuligheter Læring og utvikling Fravær av ubehag Glede

4 Enhver handling som innebærer overføring av informasjon fra en person til en annen, - vedrørende behov, ønsker, oppfatninger, kunnskap eller følelsesmessige tilstander. National Joint Commitee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilites (1992)

5 Ikke-intensjonell kommunikasjon Når vi utfører handlinger som påvirker en annen person, men som ikke frambringes med dette for øye, kan vi snakke om ikke- intensjonell kommunikasjon. Et host som indikerer ubehag, et smil som indikerer glede, en retningsbestemt bevegelse som indikerer interesse, - alt dette er eksempler på væremåter som gir informasjon uten at det nødvendigvis er planlagt av den som observeres. Opplysningene vi får omhandler gjerne følelser og her-og-nå opplevelser Intensjonell kommunikasjon Når vi vet hva vi vil si, sier det og får gjensvar fra omgivelsene snakker vi om intensjonell kommunikasjon. Formen er uvesentlig, - et barn som lager en lyd for å få oppmerksomhet, - en ungdom som nikker ja til et tilbud om å bli kilt, - en voksen som peker på et bilde for å få drikke, - alt dette er eksempler på intensjonelle uttrykk. Kommunikasjon innebærer at vi påvirker den andre på måter som er tilsiktet og måter som ikke er tilsiktet. Vi kan skille mellom intensjonell og ikke-intensjonell kommunikasjon.

6 Oppmerksomhetsrettende kommunikasjon Partner påvirkes til å rette sin oppmerksomhet mot noe man ønsker å dele. Styrende kommunikasjon Partner påvirkes til å frambringe noe man vil ha, eller fjerne noe man ikke vil ha. Tidlig kommunikasjon kan kategoriseres ut fra hvordan andre påvirkes. Det er vanlig å skille mellom: Sosial kommunikasjon Partner påvirkes til å å opprettholde sosial oppmerksomhet og dialog. (Weatherby & Prizant, 1993, Light m. fl 2002)

7 Oppmerksomhets- rettende kommunikasjon Partner påvirkes til å rette sin oppmerksomhet mot noe man ønsker å dele. Styrende kommunikasjon Partner påvirkes til å frambringe noe man vil ha, eller fjerne noe man ikke vil ha. En supplerende fjerde kommunikativ funksjon er aktuell for elever som fungerer noe bedre Sosial kommunikasjon Partner påvirkes til å å opprettholde sosial oppmerksomhet og dialog. Kommunikasjon via sosiale rutiner Korte rutiner eller ”scripts” som innebærer at andre møtes på en høflig og kulturelt riktig måte. Eks: Sier hei til dem man møter. (Light m.fl, 2002)

8 SOSIAL KOMMUNIKASJON: Kommunikasjon som har som funksjon at relasjoner med andre etableres, opprettholdes og utvikles

9 STYRENDE KOMMUNIKASJON: Kommunikasjon som har som funksjon at man får tilgang på noe man vil ha eller slipper unna noe ubehagelig.

10

11 OPPMERKSOMHETSRETTENDE KOMMUNIKASJON: Kommunikasjon som har som funksjon å dele informasjon med andre, - å etablere et felles fokus.

12 KOMMUNIKASJON VIA SOSIALE RUTINER: Kommunikasjon som har som funksjon at man i spesielle situasjoner innfrir kulturelle krav til høflighet og væremåte.

13 Den kommunikative dansen hviler på aktørenes evne til å lese den andres væremåter og deres evner og muligheter til å framstå på måter som den andre kan lese. Dansens bevegelse skapes både gjennom bevisste og ubevisste innspill fra de dansende.

14  ASK er et fellesnavn for ulike metoder og måter å kommunisere på, som støtter kommunikasjonene mellom mennesker.  Målet er å gi personen mulighet til å uttrykke seg eller forstå, og for de fleste er det behov for en kombinasjon av begge deler.  ASK kan brukes sammen med talt språk eller helt erstatte talt språk.  Man behøver ikke være redd for at ASK hindrer utviklingen av tale. Snarere er det tvert om. Både erfaring og forskning viser at ASK støtter utviklingen av tale.  BRO = de tre bestanddelene i all ASK -> Brukeren, Redskapene(metodene) og Omgivelsene.

15 B – R – O Brukeren – Redskapet - Omgivelsene

16  Ulike former for ASK kan være: - Kroppsspråk - Ting (konkreter) - Tegn - Fotografier, bilder og tegnede symboler - Talehjelpemidler

17  Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd  For at andre skal bruke symbolene - Impressivt; - hjulpet språk stimulering - støtte forståelse  For at brukeren skal bruke symbolene - Ekspressivt: -brukeren aktive uttrykk

18  Språket må være tilgjengelig dersom brukeren skal kunne utvikle et språk.  Når man skal benytte grafiske kommunikasjonsformer, stiller det store krav til omgivelsenes evne til å legge praktisk til rette for kommunikasjon.  Brukeren kan bare kommunisere grafisk når kommunikasjonsmateriell er gjort tilgjengelig.

19

20

21

22 * Pekebok* Peketavle * Øyepeketavle * Kommunikasjonsbok * Kontaktbok*Tematavle 22 Tilbake

23 * Talebrytere* Enkle talemaskiner* Talende tastatur 23 Tilbake

24 * Talemaskin* Håndholdt talemaskin (PDA) 24 TilbakeKommunikasjonssider

25 Kommunikasjon som ASK involverer ofte bruk av ulike tegnsystemer:

26  Manuelle tegn –Døves tegnspråk –Tegn til tale  Materielle tegn –Taktile tegn –Premacks ordbrikker m.fl.  Grafiske tegn –Foto –Pictogram –PCS (Picture Communication Symbols) –Rebus –Bliss –Ortografisk skrift

27  Syn •Hvilke grafiske tegn er personen i stand til å tolke visuelt? •Detaljrikdom •Diskriminering av forgrunn/bakgrunn  Kognisjon - Antatt utviklingsnivå lett/moderat/dyp  Vokabular - Forståelse av talespråk - Hvilke kommunikative funksjoner er aktuelle? Kriterier for valg av grafisk tegnsystem Jørn Østvik 2004

28 Når vi som fagpersoner står ovenfor mennesker med behov for ASK er det nødvendig med: A) Grundig kartlegging B) Koordinerte og systematiske tiltak

29 KARTLEGGING AV: - INDIVIDUELLE BEHOV OG FORUTSETNINGER - PARTNERKOMPETANSE - LIVSARENAENES MULIGHETER FOR KOORDINERT INNSATS Tetzchner og Martinsen 2002

30 <-- Vurderingsskala <-- Tema 30 Talking Mats (samtalematter)

31 Individperspektiv: - hvilke kommunikative behov og muligheter er ikke ivaretatt? - hvordan uttrykker personen seg og hva forstår han av det andre vil formidle? - kommunikativt driv - kognitive forutsetninger - interesser (ting,aktiviteter,hendelser) - selvhjelpsferdigheter - selvbeskjeftigelse - motoriske ferdigheter - syn og hørsel

32 Hvordan: Tester:kognitivt (Bayley,Leiter-R, PEP-R språklig (Reynell, Peabody, Bracken) motorisk (NUBU år) Dynamisk kartlegging Sjekklister( Uzgiris & Hunt,ESCS,Triple C)Triple Nærpersonopplysninger ( Social Networks) Systematisk observasjon Videoobservasjon

33

34 Partnerkompetanse: Undersøke dialogferdigheter. Dvs partners kompetanse i å forstå den funksjonshemmedes uttrykk og til selv å uttrykke seg på måter som den funksjonshemmede kan forstå. Undersøke partneres kunnskap om tilrettelegging og opplæring relatert til ASK.

35 Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere • Utviklet av Sarah W. Blackstone og Mary Hunt Berg fra USA. • Et kartleggings- og planleggingsverktøy som gjør det mulig for fagpersoner som arbeider med alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) å samle og tolke viktig informasjon som virker inn på tilretteleggingen og bruken av ASK. • Kan brukes til å måle endringer / framgang over tid. • Tilrettelagt og oversatt til norsk av rådgiverne Jørn Østvik og Hanne Almås ved Trøndelag kompetansesenter. Kartleggingsmateriellet retter oppmerksomheten mot den rollen samtalepartnere har i samhandling med personer med behov for ASK • Personens samtalepartnere plasseres i ulike sirkler. SIRKEL 1 nærmeste familie (foreldre, søsken, livsledsagere) SIRKEL 2 nære venner SIRKEL 3 bekjente SIRKEL 4 betalte hjelpere (yrkesutøvere) SIRKEL 5 ukjente personer

36  Kjenn den funksjonshemmedes intensjonelle og ikke-intensjonelle uttrykk  Tilstreb at egne uttrykk er av en slik karakter at den funksjonshemmede kan tolke dine signaler.  Følg initiativ. Gi svar på måter som oppfattes som tydelige og interessante. Etterstreb turtaking.  Speil emosjonelle uttrykk.  Bruk imitative strategier.  Inviter, - uten å være dirigerende.  Tilpass deg til den funksjonshemmedes rytme og tempo.  Let etter tema som muliggjør felles oppmerksomhet.  Sett navn på hendelser og opplevelser.  Skap mening ved å tilskrive handlinger, hendelser og opplevelser mening.  Vær kreativ. Improviser. Ha det moro.

37 Kartleggingen danner utgangspunkt for tiltak, - disse kan rette seg mot: • Personen selv • Kommunikasjonspartnere • Livs-arenaene eleven oppholder seg på

38 BEDRET KOMMUNIKASJON ELEV Utvide partnernes forståelse for elevens ikke-symbolske kommunikasjon PARTNER Utvide partneres måter å interagere med eleven MILJØ Forbedre situasjoner og miljøer eleven møter for å øke våkenhet og for å oppmuntre til kommunikasjon Ellin Siegel`s ”tre-fokus-modell” for kommunikasjonsfremmende tiltak for elever på tidlige utviklingstrinn. (Siegel 2001)

39 Involvering og koordinering av personens ulike livsarenaer Utvikling og opprettholdelse av et funksjonelt kommunikasjonssystem fordrer samarbeid på tvers av skole, hjem, avlastning og bolig. Det innebærer at det må finnes økonomiske og praktiske muligheter for samarbeidsmøter og felles kompetanseheving. Partene må ha en felles vilje og ønske om samarbeid rund ASK og de må ha tilgang til hjelp og veiledning i arbeidet.

40 Workshop Mål: 1.Identifisere udekkede kommunikative behov og muligheter på ulike arenaer 2.Generere ideer til utvidede kommunikative muligheter hjem avlastning skole elev

41 Et stort internasjonalt fagfelt ASK

42 • ISAAC – Norge • SIKTE og NONITE(Rikstrygdeverket) • ASK-studiet ved høgskolen i Vestfold. • ”ASK Nord”-prosjekt. • Kompetansesentre og habiliteringstjenesten. • Gode fagmiljøer knyttet til praksisfeltet. • Kompetanse hos enkeltpersoner. Hvor finnes ASK-kompetansen i Norge ?

43

44 Lenker: Mer – Få – Ja – heftet og annet interessant stoff: Gå til og bruk knappenwww.statped.no/torshov for ”publikasjoner” Kommunikasjonsmateriell:


Laste ned ppt "1. Den gode hverdagen ◦ Anerkjennelse og medbestemmelse 2. Kommunikasjon ◦ Kartlegging av kommunikasjonsferdigheter(samtalematte, systematisk observasjon."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google