Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Massiv satsing på de aller minste Fra forlik til full dekning • Barnehageløftet er en av de viktigste velferdsreformene i moderne tid • 9 av 10 barn.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Massiv satsing på de aller minste Fra forlik til full dekning • Barnehageløftet er en av de viktigste velferdsreformene i moderne tid • 9 av 10 barn."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Massiv satsing på de aller minste

3 Fra forlik til full dekning • Barnehageløftet er en av de viktigste velferdsreformene i moderne tid • 9 av 10 barn i dag går i barnehage • flere ansatte fra 2005 • Innføring av individuell rett, maksimalpris på foreldrebetalingen og meget gunstige stimuleringsordninger har vært drivkraften for å øke tempoet i barnehageutbyggingen

4 En barnehagerevolusjon! • barn i barnehage (2011)  i 2005 • 53,7 % private barnehager - 46,3 % offentlige • 97, 5 % av alle femåringer har barnehageerfaring før skolestart • 89,7 % dekning (2011) 76,2 % 2005 • ansatte (2011) i 2005 • Men: Vi mangler rundt pedagoger • Minoritetsspråklige barn: (2011)  i 2005 • Sektoren omsetter for 40 mrd. i året. 12 % av kommunens utgifter går til barnehager • Foreldrebetalingen redusert med 45 pst. i kommunale barnehager og 53 % i private barnehager siden 2002

5 Totalt antall barn i barnehage Antall minoritets- språklige barn i barnehage

6 En firedobling på kompetanse og kvalitet • Regjeringen har mer enn firedoblet ressursinnsatsen til kvalitetstiltak i barnehagene siden 2005 • I 2005 var bevilgningen på 27 mill. kr. I 2012 er det bevilget 132 mill. kroner til kvalitet, forsknings- og rekrutteringstiltak i barnehagesektoren • Stortingsmelding om fremtidens barnehager

7 Hva mener vi med kvalitet • Bemanningsnorm og voksentetthet • Krav til pedagogandel • Kompetanse, etter og videreutdanning • Dispensasjonsadgang begrenses • Tverrfaglighet • Samarbeid • Bedre tilsyn • Bedre oppfølging og utarbeidelse av planer

8 GLØD prosjektet • Å styrke de ansattes kompetanse i barnehagen Målene i GLØD er: • Økt kvalitet i barnehagelærerutdanningen • Økt rekruttering av barnehagelærere til barnehagen • Økt rekruttering av personer med relevant høyere utdanning til barnehagen • Økt rekruttering av barne- og ungdomsfagarbeidere til barnehagen • Beholde og videreutvikle kompetansen i barnehagen

9 Søkningen til førskolelærerutdanning har økt med 18 % siden 2011

10 Finansiering av barnehagene • Fra øremerkning til rammetilskudd • Likebehandling mellom private og offentlige står fast • Satsene skal beregnes ut i fra kommunenes utgifter til barnehager • Vi har ikke oppfylt opptrappingsplanen, uro rundt dette. Er på 94% nå • Vi har innført utbyttebegrensing for private barnehager

11 Dyrere og dårligere med Høyre • Høyre er mot maksprisen • Høyre fremmer hvert år økning i maksprisen • En barnehageplass med Erna vil bli dyrere • Få barnehageplasser da Høyre regjerte • De innførte kontantstøtten • Høyresiden for at private kan ta store utbytter • Bløffer velgerne, eksempel er løpende opptak

12 Vi vil……i barnehagen? • Flere årlige opptak • 50 % av de ansatte skal ha førskolelærerutdanning • Gratis halvdagsplass på steder med levekårsutfordringer • Rekruttere flere menn til førskolelærerutdanningen

13 Grunnopplæring

14 Skapt ro og samarbeid i skolen

15 Milliarder av kroner til mer kvalitet

16 Tre mål for norsk skole • Grunnleggende ferdigheter • Alle skal oppleve mestring • Hindre frafall

17 Hva har vi gjort? • Seks nye uketimer i grunnskolen (norsk engelsk og matte) • Tilbud om leksehjelp • Fysisk aktivitet på trinn • Gratis frukt- og grønt - ungdomstrinnet • Rektorutdanning for å få bedre skoleledelse • Lærerutdanningen er reformert for å få bedre lærere

18 Hva har vi gjort? • Historisk satsing på etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere • Ansatt over 6600 nye lærere i grunnskole og vgo, nesten 5000 bare i grunnskolen • Rustet opp og bygget nye skolebygg • Gratis lærebøker vgs • Valgfag på ungdomskolen

19 En dag – to budskap

20 Pilene peker oppover! Utvikling i norske elevers matematikkprestasjoner på 4. og 8. trinn fra 1995 til 2011 målt i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven.

21 Framgang på 4. trinn i matematikk tilsvarer et helt skoleår Endringer i matematikkprestasjoner for 4. trinn i TIMSS fra 2003 til 2011, målt i forskjell i gjennomsnittsskår på TIMSS-prøven.

22 PISA 2009 viser resultatene i lesing, matematikk og naturfag blant norske 10. klassinger PISA 2009

23 Elevene på 4. og 5. trinn leser bedre Utvikling i norske elevers leseferdigheter på 4. og 5. trinn fra 2001 til 2011, målt i gjennomsnittsskår på PIRLS-prøven

24 Politikken vår virker! • Flere og bedre lærere • Bedre klasseledelse • Litt mindre byråkrati • Tilpasset opplæring • Satsing på grunnleggende ferdigheter • Tiltak for de beste elevene • Mobbetiltak • Skolehelsetjenesten

25

26 • To nye uketimer i norsk og matte • Lese-skrive-regne-garanti • Motiverte elver :følge undervisning på høyere nivå • Knytte skole og SFO tettere sammen • SFO-reform: kvalitet • Saksbehandlingsfrister i PPT Vi vil …… på barneskolen?

27 Vi vil ….. på ungdomsskolen? • To nye uketimer i matematikk • Nytt norsk fellesfag • Raskere progresjon for motiverte elever • Styrke studieveiledning, skolehelsetjeneste, oppfølgingstjenesten • Kvalifisert leksehjelp • Tallkarakterer i orden og oppførsel, tellende

28 Frafall i videregående skole

29 Fakta om frafall • Omtrent 30 prosent har ikke fullført videregående opplæring etter fem år (landsgjennomsnitt). • Manglende grunnleggende ferdigheter, svake karakter og foreldres utdanningsnivå er hovedforklaringer. • Lav motivasjon, mangelfull oppfølging, feilvalg og ikke tilbud om læreplass kan også forklare frafallet. • Gutter, minoritetsspråklige og yrkesfagelever overrepresentert • Borteboere ?

30 Utfordringer på yrkesfag • De siste seks åra har 14% færre jenter og 9% færre gutter søkt seg til yrkesfag • Halvparten av ungdomskullene i videregående begynner på fag- og yrkesopplæringen • Kun 15 prosent av ungdomskullet fullfører til fagbrev. • Kun halvparten av yrkesfagelevene på Vg2 fra 2007-kullet søkte læreplass. • Kun to av tre av de som søker læreplass ender opp som lærlinger

31 Motivasjon for læring

32 • Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner ( ). • Mål: 75 prosent gjennomføring • Mer yrkesretting, styrking av fagene utdanningsvalg og arbeidslivsfag, økt fleksibilitet, praksisveien, kartleggingsprøver, tettere oppfølging og flere læreplasser. • Elevene opplever at de har blitt flinkere – og rundt halvparten forteller at motivasjonen har økt • Samfunnskontrakt, partene i arbeidslivet NyGIV

33 Stavanger Aftenblad 07. februar 2012

34 Fagarbeidere med kunnskap fra skole

35 Fagutdanninga: mer praksisnær • Praksisnær teori, - i verksted, på kjøkken, på byggeplass, • Vekslingsmodell – praksis og teori fra starten • Solide, men relevante fellesfag • Tettere samarbeid skolemyndigheter/ faglige råd • Tettere samarbeid skole/bedrift • Lærere tettere på arbeidsliv : gjerne 50/50? • Utvikle Y-veien

36 Høyres privatiseringsiver

37 • 1985: Willoch-regjeringen (H, KrF og Sp) liberaliserer privatskoleloven og innfører permanent hjemmel til å yte støtte til alternative, private skoler. • 1992: Brundtland-regjeringen (Ap) innskjerper reglene om foreldrebetaling. • 2003: Bondevik II-regjeringen (H, KrF og V) erstatter privatskoleloven med friskoleloven – og kravet om pedagogisk og religiøst alternativ fjernes helt. Viktige utviklingstrekk

38 • 2005: Det er søkt om nye elevplasser i private skoler. Ville på kort sikt ført til fordobling (+ 150 % vgs). Etter valgnederlaget hastegodkjente Clemet ytterligere 5000 skoleplasser. • 2006: Stoltenberg II-regjeringen innfører en ”fryslov”: trekker tilbake alle godkjenninger for skoler som ikke allerede er startet opp. • 2007: Privatskoleforlik med KrF: gjeninnfører krav om religiøse eller pedagogiske alternative skoler og fjerner den automatiske godkjenningsretten.

39 Hva skjer i Sverige? • Mangfoldet har blitt mindre • Kommersielle skoler sluker de ideelle alternativene • Elevenes resultater har ikke blitt bedre • Økt segregering og større sosiale forskjeller • Karakterinflasjon: hard konkurranse om elevene • Økte kostnader for kommunene • Stor gevinst: 14 % avkastning (9 % generelt) • Lavere lærertetthet og mindre kvalifiserte lærere (10 prosent færre lærere med pedagogisk utdanning) Kilde: ”Konkurrensens konsekvenser. Vad händer med svensk välfärd?” - studieforbundet SNS

40 Världens besta på 1-2-3? • Forvaltningsreform og konkurransereform • Formål: Skape mangfold, valgfrihet og et supplement til den offentlige fellesskolen • Fri etableringsrett – skolene må følge læreplanen og ha et forsvarlig økonomisk opplegg. • ”Pengene følger eleven” – kommunene utbetaler elevpenger til friskolene. • Unikt: 100 % offentlig bidrag og ingen utbyttebegrensinger

41 • 47 prosent av de videregående skolene er private og 84 prosent er eid av kommersielle selskaper. • Fem skolebaroner dominerer markedet – med en samlet profitt på over 400 millioner kroner i • Hver fjerde elev går ut av niende klasse uten godkjente karakterer. • Sverige har falt fra 3. til 9. plass i lesing (PISA) • Andelen gutter på nivå 1 i lesing har økt fra 17 til 24 prosent (Norge: 29 prosent til 21 prosent) Moderate resultater?

42 Fra 3. til 19. plass..

43 • Forskjellene øker – mellom elever og skoler (akademikerbarn og innvandrere) • elever fullfører ikke grunnskolen (5 % blant akademikere, 25 % blant innvandrere og 36 % blant lavt utdannede) • Skoler med ”små forskjeller og liten segregering” er avgjørende for å oppnå gode resultater (OECD). Større forskjeller

44 De største skolebaronene kan spores tilbake til skatteparadiser.

45

46 Kriterier for godkjenning Pedagogisk eller religiøst alternativ Ingen foreldebetaling Pedagogisk eller religiøst alternativ Offentlig støtte85 %100 %75 % Foreldrebetaling15 %0 %25 % UtbytteNeiJaNei Andel private grunnskoler 5 %15 %25 % Andel elever i private grunnskoler 2,6 %11 %14,2 % Andel private videregående skoler 19 %48 %- Andel elever i private videregående skoler 7 %25 %-

47

48

49

50 Hva mener de andre partiene? • Fremskrittspartiet vil ”sikre fri etablering av skoler (..)”, ”finansiere utdanning gjennom et stykkprissystem” og tillate utbytte fra driften • Partilederdebatten 29.05: ”Venstre grunnla den offentlige fellesskolen og vil kjempe for denne” • Høyre er svært forsiktig i retorikken og dytter de ideelle skolene foran seg. Erna Solberg er tydelig ukomfortabel

51 Ideologiske eksperimenter

52 Høyere utdanning og studentvelferd

53 Vi har.. • Etablert nye studieplasser • Sørget for at studentene har fått 1000 kroner mer i måneden å leve for • Bygget 1000 nye studentboliger hvert år

54 Høyere utdanning og forskning: Tilsagn om 6300 nye studentboliger

55 : nye studieplasser

56 Ny grunnskolelærerutdanning • Innført høsten 2010 • Rettet inn mot trinn (1-7 eller 5-10) • Mer spesialisering • Nytt og utvidet pedagogikkfag • Bedre veiledning og oppfølging av nye lærere - mentorordning • Flere femårige mastergradsutdanninger

57 Vi vil… • Trappe opp studentboligbyggingen til 2000 boliger i året • Øke utdanningsstøtten • Etablere flere studieplasser på strategiske fagområder • Mer internasjonalisering • Bedre arbeidsdeling og spesialisering innenfor høyere utdanning

58 Forskning

59 Mål for forskningen

60 Virkemidlene for forskning i næringslivet • Skattefunn • BIA • IUF/OUF – utviklingskontrakter • Nærings-Ph.d • Masse ulike tilskuddsordninger - Programmer

61 Forsknings- Løftet 32 prosent vekst

62 Forskning og utvikling •Beholde 3 %-målet og innføre langsiktige forskningsplaner •Bedre samordning av sektorforskning •Mer kommersialisering og internasjonalisering •Attraktiv karrierevei og bedre utstyrssituasjon •Mer internasjonalisering

63


Laste ned ppt "Massiv satsing på de aller minste Fra forlik til full dekning • Barnehageløftet er en av de viktigste velferdsreformene i moderne tid • 9 av 10 barn."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google