Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsløftet – hva sier det egentlig, hva var/ble intensjonen, resultatet? Yrkesfaglig konferanse Opptek Tysværtunet, 18.oktober 2012 Elisabeth Aspaker,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsløftet – hva sier det egentlig, hva var/ble intensjonen, resultatet? Yrkesfaglig konferanse Opptek Tysværtunet, 18.oktober 2012 Elisabeth Aspaker,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsløftet – hva sier det egentlig, hva var/ble intensjonen, resultatet? Yrkesfaglig konferanse Opptek Tysværtunet, 18.oktober 2012 Elisabeth Aspaker, Utdanningspolitisk talskvinne Høyre

2 Et perspektiv: Dagens 6-åring er ferdig med • Grunnskolen i 2022 • Vg opplæring i 2025/26 • Bachelorgrad i 2028 • Mastergrad i 2030 Kompetansearbeidskraften 2030

3 Hva er situasjonen på yrkesfag? • Frafall på ca 30%. • Per 1. november 2011 var det totalt søkere til læreplass. • Av disse har nesten fått godkjent kontrakt. • Det betyr at 7373 søkere ikke fikk tilbud om læreplass. • 2012: Ny Samfunnskontrakt – måltall + 20pst innen 2015 • Mange tusen uten læreplass pr. oktober

4

5

6

7

8 Fylkesvis oversikt over formidling av lærekontrakter – november 2011

9 Kunnskapsløftet 06 – en mer dynamisk skole • Kunnskapsløftet fikk fokus på kunnskap og læring! • Tidlig innsats • Tilpasset opplæring (§8-2) • Svake, flinke og gutter • Læringsmiljø • Elevvurdering • Undervisningsevaluering • Fornyelse av ungdomsskolen

10 Hva sier Kunnskapsløftet om yrkesfagene? • Kritikken mot R94: • Grunnkursene hadde for en sterk grad av spesialisering • Mange stengte dører de etterfølgende årene • Kunnskapsløftet 06: • Råd om å forenkle tilbudsstrukturen • Større valgmuligheter for elevene andre år på yrkesfag • Elever som var usikre og valgte feil grunnkurs under R94 • Elevene måtte starte på nytt og gå hele skoleåret om igjen • Elevene risikerte også at de hadde brukt opp retten sin før fullført opplæring

11 • Utfordring: • Finne det rette balansepunktet mellom grad av spesialisering, og hensynet til å sikre rekruttering gjennom brede kurs • Tilbakemeldinger fra yrkesfagelever • Om at noen innganger er blitt for brede • Tilbakemeldinger fra ulike bransjeorganisasjoner • For sen spesialisering • Elevene ikke er så godt forberedt til læretiden som ønskelig

12 Hva mener Høyre? 1.Målet med Kunnskapsløftet har vært å heve elevenes læringsutbytte gjennom hele skoleløpet – også på yrkesfag:  Å gjøre tilpasninger som betyr at yrkesfagelevene får løftet sin kompetanse  Gjøre elevene bedre forberedt i møte med det arbeidslivet som skal ta imot dem  Mer motiverte elever og lærlinger skal gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ta imot lærlinger. 2.Erfaringer etter Kunnskapsløftet viser at det er behov for større fleksibilitet innenfor yrkesfagene 3.Fleksibilitet må vektlegges i den varslede gjennomgangen av hele strukturen for de yrkesspesialiserende studieprogrammene.

13 Høyres Yrkesfagløft • 2010: 9 forslag for å styrke yrkesfagene og bygge status til fagopplæringen. • Alle ble nedstemt av de rødgrønne. • 2012: Høyre har nylig fremmet 9 nye forslag for å løfte yrkesfagene.

14 Høyres nye yrkesfagløft 2012 • Forskriftsendringen om yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram må følges opp av alle skoler og skoleeiere slik at elevene får mer yrkesrelevant undervisning i fellesfagene. • Legge til rette for at erfarne fagfolk får mulighet til å skaffe seg pedagogisk tilleggskompetanse og utdanne seg til lærere i yrkesfag. • Ta initiativ til mer ambisiøse måltall for offentlige virksomheters inntak av lærlinger. • Trappe opp tilskuddet til lærebedriftene. • Legge til rette for tidligere fornyet eksamen i alle fag i videregående opplæring i hele landet. • Gå i dialog med fylkeskommunene for å redusere antall studieplasser på Vg3-påbygningsåret, vurdere opptakskrav og parallelt trappe opp innsatsen for å skaffe nok læreplasser.

15 Forts. • Avvikle ordningen med Vg3 i skole som alternativ til læretid, og erstatte den med et toårig løp med kombinasjon skole og utplassering i bedrift for de som ikke får læreplass. Fylkeskommunene gis frihet til å utforme lokale alternativer til denne modellen. • Ta initiativ for mer effektiv formidling av lærlingeplasser på tvers av fylkesgrenser. • Stimulere til at elever i hele landet kan få tilbud om tekniske og allmenne fag (TAF). • Sørge for at elevene på yrkesfaglige program får opplæring i bruk av relevante verktøy.

16 Påskeskolen i Troms Kutte plasser på påbygningsåret, Rogaland Til slutt: Et par Høyre-eksempler

17 Takk for oppmerksomheten 


Laste ned ppt "Kunnskapsløftet – hva sier det egentlig, hva var/ble intensjonen, resultatet? Yrkesfaglig konferanse Opptek Tysværtunet, 18.oktober 2012 Elisabeth Aspaker,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google