Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster? Årsmøte/fagdag Østfold 24.januar 2011 Astrid Grydeland Ersvik Leder LaH NSF.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster? Årsmøte/fagdag Østfold 24.januar 2011 Astrid Grydeland Ersvik Leder LaH NSF."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster? Årsmøte/fagdag Østfold 24.januar 2011 Astrid Grydeland Ersvik Leder LaH NSF

2 Agenda • Samhandlingsreformen o Høring Helse- og omsorgslov o Høring Folkehelselov o Høring Nasjonal helse- og omsorgsplan • Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten • Kommunevalg og kommunikasjonsstrategi – hvilken rolle har vi? • Nytt fra LaH

3 Høringer • Helse- og omsorgslov • Folkehelselov • Nasjonal helse- og omsorgsplan

4 Helse - og omsorgslov •..helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste skal nevnes eksplisitt i loven • …denne type tjenester fremstår som så sentrale at de fortsatt bør fremgå av lovteksten • Gjeldende forskrift videreføres

5 Utfordringer • Profesjonsnøytralitet, bortsett fra for fastlegen • Et lovforslag utarbeidet for bunnlinjen? • Komplisert og uoversiktlig lovverk • Stor kommunal frihet (eks. vaksinasjon kan gjøres hos fastlegen) • Økte forskjeller i helsetilbud, og økte sosiale forskjeller i helse? Hvor er og hvor må helsesøster være i dette?

6 Folkehelselov • Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen, ikke helsetjenesten • Kommunen får ansvar for å ha oversikt over helsetilstand • Drøfting av kommunens helseutfordringer skal danne grunnlag for lokal planstrategi

7 Utfordringer • Alle (og ingen?) får/tar ansvar • Profesjonsnøytralitet, bortsett fra for fastlegen • Svekket/utydelig rolle for kommunal helsetjeneste? Hvor er og hvor må helsesøster være i dette?

8 Nasjonal helse- og omsorgsplan NSFs høringssvar: Vår tjeneste spesielt omtalt i kap.om: • Folkehelse (sosial ulikhet, frafall i videregående skole) • Forebyggende helsetjenester (eget underkapittel)

9 Skreddersøm….. • Helsesøster er den eneste profesjonen som har en videreutdanning spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0-20 år, i forhold til fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid, på arenaen helsestasjon og skolehelsetjenesten. Denne kompetansen vil være sentral i fremtidig utvikling av tjenesten og må omtales også i lovverk.

10 LaH og NSFs oppfølging • Høringssvar • Møte med helse- og omsorgsdepartementet 17.januar Oppfølging av Utviklingsstrategien (IS-1798): o Tydelig lovforankring o Forskningsmiljø/Nasjonalt kompetansesenter o Nasjonal minstenorm for bemanning • Videre politisk påvirkning

11 Utviklingsstrategi for helsestasjons- og skolehelsetjenesten • Rapport IS – 1798, Helsedirektoratet Hovedgrep: • Tydeliggjøring av kravene til innhold • Normering (subsidiært) • Etablering av forskningsmiljø • Nasjonalt helsenett

12 Og hvor er helsesøster i dette? Pilotkartlegging: • Gode på fag • Usynlige i strategisk, politisk og administrativt påvirkningsarbeid Det skal vi se nærmere på etter pause…..

13 Pilot helsestasjon- og skolehelsetjeneste • Samarbeidsprosjekt NSF og LaH Mål: spesialistgodkjenning av helsesøstre • 3 pilotkommuner; Austevoll, Sør-Varanger og bydel gamle Oslo • Kartlegging og dybdeintervju • Kompetansetiltak • Brukerundersøkelse

14 Noen funn: • % av menige helsesøstre mener de har god/svært god kjennskap til politiske og administrative beslutningsnivå på lokalt nivå • 10 % av menige helsesøstre mener de har god eller svært god kunnskap om politiske og administrative beslutningsnivå på nasjonalt nivå • Ledende helsesøstre scorer som forventet høyere, men også her er det et potensiale!

15 Videre….. • Man deltar i begrenset grad i administrative prosesser i lokalt helsefremmende arbeid, og man påvirker i liten grad lokale beslutningstakere i helsepolitiske spørsmål. • Over 77 % oppgir at de har opplevd utfordringer i forhold til å ivareta faglig forsvarlighet

16 Funn fra tilsyn 3 (4) kommuner i Sør-Trøndelag: • Ingen reell lavterskeltjeneste • Marginale ressurser – liten tilgjengelighet • Kutt i lovpålagte oppgaver, spes. helsefremmende og befolkningsrettet innsats • Avvik meldes ikke • Ingen ROS-analyser Funnene er sannsynligvis - og dessverre - representative på landsbasis.

17 Dette henger ikke sammen! IKKE

18 Vi må: • Dokumentere og melde avvik • Etterspørre oppfølging av meldte avvik • ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) Si fra til: • Overordnet (tjenestevei) – helt til topps • Tillitsvalgt • Helsetilsynet i fylket • Media

19 Snakk med en politiker! 2.1. Hovedmål - LaH NSFs kommunikasjon • Det overordnede målet for LaH NSFs kommunikasjon er å fremme helsesøstrenes kompetanse, ansvar og funksjon, og gjøre dette kjent i samfunnet. Ingen beslutninger som angår helsesøstrenes arbeidsområder i helsetjenesten skal tas, uten at helsesøstrene er tatt med på råd eller tatt hensyn til. Et overordnet mål er også å bidra til at det settes fokus på helsefremmende og forebyggende tjenester til barn og unge, og å markedsføre helsestasjons- og skolehelsetjenesten som det mest sentrale helsetilbudet til barn, unge og deres familier.

20 Noen kjøreregler • Beskriv utfordringer og konsekvenser – fokus på barn og unge, ikke helsesøstre • Belegg med tall. Oversikt over barn og unges helsetilstand • Økonomi – på kort og lang sikt • Bruk aktuell nasjonal statistikk og nasjonale dokument • Skriv kort! Politikere får mange dokumenter…. Kortfattede (1-2 sider) faktaark kan suppleres med lengre dok.

21 Et eksempel: • Byrådssak fra Oslo: Det store antallet brukere av helsestasjons- og skolehelsetjenesten er mellom 0 og 20 år. I 2010 var av Oslos innbyggere i denne aldersgruppen. Fra 2004 til 2010 har aldersgruppen 0-20 år økt med 15,85 %, mens totalbefolkningen har økt med 12,45 %. Frem til 2030 antas aldersgruppen 0-20 år å øke med nær 38 % til ca personer. Totalbefolkningen i Oslo vil også øke, men veksten i den yngre befolkningen (0-20 år) antas å øke mer enn veksten i den generelle befolkningen. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Oslo har ( ): – Ca. 214 årsverk i helsestasjonstjenesten til barn og unge – Ca. 86 årsverk i skolehelsetjenesten på barne- og ungdomsskolen – Ca. 14 årsverk i skolehelsetjenesten på videregående skole – Helsestasjon for ungdom i alle bydeler – Helsestasjon for lesbiske, homofile, bifile og transkjønnede – Helsestasjon for hørselshemmede, samt skolehelsetjeneste for gruppen

22 ….og snakk med media! • Lokalavisa • NRK Østfold/lokalTV • Regionsavis • Facebook/Twitter, men vær klar over rollen din! • Følg kommunens mediepolitikk, men ingen kan nekte deg å uttale deg! • Vurder hvem som skal uttale seg – ansatt, leder eller tillitsvalgt • Tema bestemmer i stor grad fremgangsmåten

23 Noen kjøreregler Kontakt med journalist: • Ha ett tydelig budskap, ikke ti forskjellige • Bakgrunnsinfo – og dokumentasjon • Tenk bilder • Tenk et case • Vær tilgjengelig! • Ikke si nei for ofte…. Kronikk/innlegg: • Ha ett tydelig budskap, ikke ti forskjellige • Dokumentasjon, ikke synsing (men tendenser kan påpekes) • Målgruppe – tenk språk

24 – Skremmende helsetilbud Sykepleierforbundet er skremt over det dårlige skolehelsetilbudet i Oslo (Illustrasjonsfoto). Norsk sykepleierforbund er skremt over det dårlige skolehelsetilbudet i Oslo. Nå vil byråden rydde opp. – Tilbudet er skremmende dårlig. Det er nesten det samme som at det ikke er noe tilbud fordi eleven forventer ikke å finne noen der, sier Kristin Sofie Waldum, som er leder for Sykepleierforbundets helsesøstre i Oslo. – Det er ikke det lett tilgjengelige tilbudet som det skal være. Det tror jeg fører til at elevene bruker det lille tilbudet som er i mindre grad også. NRK Østlandssendingen har tidligere omtaltNRK Østlandssendingen har tidligere omtalt de store forskjellene på helsetilbudet til videregående elever i Oslo-skolen. Ti ganger så mange elever må dele på helsetilbudet i bydel Frogner som i bydel Østensjø. – Antallet ansatte bør dobles Sykepleierforbundet mener at antallet helsesøstre i Oslo-skolen bør dobles. – Antallet ansatte i skolehelsetjenesten bør dobles for å kunne møte elevenes behov, og for å være et lett tilgjengelig lavterskeltilbud, sier Kristin Sofie Waldum, som er leder for Sykepleierforbundets helsesøstre i Oslo. Nå lover byråd for sosiale tjenester Cecilie Brein at helsetilbudet for osloelevene skal bli bedre. For nå styrker de skolehelsetjenesten med fire millioner kroner.– Den vedtatte styrkingen innebærer at bemanningen nå kan økes med en tredjedel ut over det tilbudet vi har i dag, sier Brein. Og det er skolene med flest elever som vil merke den planlagte økningen. – Det er viktig at de nye midlene nå fordeles etter elevtallet på de ulike skolene fordi elevene ofte ikke går på skole der de bor. – Uakseptable forskjeller Ifølge en rapportIfølge en rapport fra Oslo kommunerevisjon er årsaken til de store forskjellene at bydelene får betalt etter hvor elevene bor, og ikke etter hvor de går på skole. Høyres helsepolitiske talsmann i Oslo bystyre, Carl Christian Blich, mener at forskjellene er uakseptable. – Ungdom i dag vokser opp med rusproblematikk, med seksuelt overførbare sykdommer, og andre utfordringer som er mye større enn de har vært noen gang.– Det er klart at å da ha en skolehelsetjeneste som kan drive forebyggende virksomhet er det beste for ungdommen. Det er det også mye å spare på for samfunnet. – Utdanningsetaten bør få ansvaret Elevorganisasjonen i Oslo foreslår at Utdanningsetaten skal få ansvaret for å fordele pengene til skolehelsetjenesten i stedet for bydelen. – Da kommer pengene inn på hver enkelt skole. De har muligheten til å se det enkelte behovet, sier leder Einar Østby i Elevorganisasjonen i Oslo. Høyre sier at forslaget fra Elevorganisasjonen kan være en god ide. – Hvis kriteriesystemet som vi bruker i dag slår feil ut på dette området bør vi se oss om etter andre måter å gjøre dette på, sier Blich.

25 En oppgave – 15 minutter • Hvilken sak er den viktigste å få profilert i din kommune? • Målgruppe – politikere, administrasjon, media? • Hvordan kan dere gå frem? • Lag en plan! Hvem, hva, hvor og når.

26 Nytt – og kort - fra LaH sentralt • NYTT STYRE • VEILEDER • KONGRESS, DEBATTFORUM • NORDISK KONFERANSE • NETTSIDER – VET DERE OM DISSE…..? • UTDANNINGSUTVALG • DIVERSE ARBEIDS- OG REFERANSEGRUPPER • FORUM FOR BARNEKONVENSJONEN • INTEGRERINGSARBEID • ”NYTT” FAGBLAD

27 Revidert veileder? • Arbeid i bero i påvente av behandling av lovhøringene • Fremtiden for forskriften vil avgjøre innhold og status

28 Helsesøsterkongressen 2011 • Trondheim april • NB! Påmeldingsfrist for rimeligste avgift 8.februar • Debattforum, ikke GF Anne-Karin Nygaard Generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening. Anne-Karin Nygård har embetseksamen i sykepleie. Hun har arbeidet ved Rikshospitalet og i Helsetilsynet, og var i mange år fagsjef i NSF. Anne-Karin Nygård har også vært direktør i N.K.S. Kløverinstitusjoner og rektor ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Siden 2007 har hun vært generalsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening, N.K.S. Marit Kirkevold Sykepleier med doktorgrad fra Columbia University i New York. Professor i sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo og Århus Universitet (bistilling). Forskning særlig med fokus på livsendringer knyttet til kronisk sykdom og aldring. Opptatt av sykepleierens helsefremmende oppgave. Har publisert en rekke artikler og bøker innen sykepleie, bl.a. Sykepleieteorier, Vitenskap for praksis og Geriatrisk sykepleie (redaktør). Ingvard Wilhelmsen Professor Institutt for indremedisin, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Cand. med. fra Universitetet i Bergen Spesialist i indremedisin (1986), fordøyelsessykdommer (1987) og psykiatri (1995). Har vært ansatt ved Institutt for indremedisin, avdeling Haraldsplass Diakonale Sykehus, fra 1996, fra 2002 som professor I. Medlem av Academy of Cognitive Therapy. Har siden 1995 drevet Norges eneste klinikk for hypokondere. Knut Inge Klepp Divisjonsdirektør Folkehelse, Helsedirektoratet Professor i ernæringsvitenskap. Har skrevet en rekke forskningsartikler og bøker om kosthold, ernærings- og livsstilspørsmål. Medredaktør for boken ”Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid”. Steinar Westin Dr.med og professor i sosialmedisin ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU, samt deltids fastlege ved Mathesongården legesenter. Han har drevet forskning innen områdene medisinsk utdanning, allmennmedisin, trygdemedisin, særlig i relasjon til arbeidslivet, og sosiale ulikheter i helse. Fra 2005 leder av Helsedirektoratets Ekspertgruppe – sosiale ulikheter i helse.

29 Nordisk konferanse BARN OG UNGES HELSE – NORMALITET OG UTFORDRINGER NORDISK KONFERANSE FOR SYKEPLEIERE SOM JOBBER MED BARN OG UNGE • HOLMENKOLLEN PARK HOTEL RICA, OSLO • 22. – 23. SEPTEMBER 2011 • Arrangør: LaH og BSF NSF

30

31 Arbeids- og referansegrupper • Barselomsorg – felles faglige retningslinjer. Oppfølging av St.melding 12 • Spiseforstyrrelser, retningslinjer – også forebygging • Spedbarnsernæring • Ernæring til premature • UNIO

32 Forum for Barnekonvensjonen Nettverk av organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner LaH og BSF NSF er medlemmer Innspill til artikkel 24 – Barns rett til helse og helseomsorg Helse og tilgang til helsetjenester 38. Komiteen merker seg med tilfredshet handlingsplanene for bedre kosthold (til 2007) og for fysisk aktivitet ( ). Komiteen anerkjenner partens innsats for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Men det bekymrer komiteen at disse tjenestene og kvaliteten på dem ifølge informasjon komiteen har mottatt, bl. a. fra barn, fremdeles varierer fra kommune til kommune. 39. Komiteen anbefaler parten å sørge for at barn har tilgang til helsetjenester av god kvalitet overalt i landet, herunder på skolene.

33 Anmerkninger fra FNs barnekomite Helse og tilgang til helsetjenester 38. Komiteen merker seg med tilfredshet handlingsplanene for bedre kosthold (til 2007) og for fysisk aktivitet ( ). Komiteen anerkjenner partens innsats for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Men det bekymrer komiteen at disse tjenestene og kvaliteten på dem ifølge informasjon komiteen har mottatt, bl. a. fra barn, fremdeles varierer fra kommune til kommune. 39. Komiteen anbefaler parten å sørge for at barn har tilgang til helsetjenester av god kvalitet overalt i landet, herunder på skolene.

34 WHO IKKE SMITTSOMME SYKDOMMER (NCD) • Message from the dialogue with the NGO sector on the way forward to the High-level Meeting of the United Nations General Assembly on Non- communicable Diseases • November 24., 2010 • In order to prevent NCDs, children and adolescents must be ensured access to good health promoting and preventive health services, including in schools. These services must be adapted to the special needs of children and young people.

35 Integrering av faggruppene i NSF • Arbeidsgruppe startet jan • Sak til Landsmøtet, nov • Felles vedtektsmodell • Differensiering • Økonomisk og praktisk bistand • Ett organisasjonsnummer, ett kontonummer pr. faggruppe

36 ”Nytt” fagblad • Pilotprosjekt i samarbeid med Sykepleien • Ønske om fornyelse, større profesjonalitet og effektivisering • Fortsatt lokale redaksjonskomiteer og ansvar for annonsører • Egen journalist • Nr første nyutgave • Utsendes sammen med Sykepleien • Vi ønsker å beholde format og tittel (nesten…), men kan måtte inngå kompromisser

37 Oppsummert… • Vi må bli sett og hørt – fremstå tydelige, modige og stolte! • Vi må jobbe strategisk, politisk og administrativt på lokalt og nasjonalt nivå • Vi kan, og vi må! Takk for meg!


Laste ned ppt "Helsestasjons- og skolehelsetjenesten i endring; hvor er helsesøster? Årsmøte/fagdag Østfold 24.januar 2011 Astrid Grydeland Ersvik Leder LaH NSF."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google