Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ny lov om voksenopplæring med forskrift

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ny lov om voksenopplæring med forskrift"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny lov om voksenopplæring med forskrift
Ifølge Norsk lovtidend er 2010 et rekordår med hensyn til nye lover. Hele 53 nye lover er vedtatt og trer i kraft i år. Vi er glad for at ”vår” lov; Lov om voksenopplæring endelig er vedtatt - en ny og bedre lov for voksenopplæring i studieforbund og frivillige organisasjoner. Denne presentasjonen er ment til bruk for studieledere eller andre i FS sine medlemsorganisasjoner som skal presentere den nye loven med forskrift. Det er viktig at denne informasjonen spres så raskt som mulig, og til alle kursarrangører i organisasjonene. Som dere ser, er det lagt inn en del notater som kan være til hjelp for den som skal formidle informasjonen. Bruk det du har behov for! Det er viktig at dere henviser til studieheftet som er utarbeidet på samme tema. En kort informasjon om det nye regelverket vil i mange tilfeller ikke være nok, så det er fint om dere tar initiativ til at det gjennomføres kurs og studieringer lokalt. Studieheftet kan lastes ned fra eller bestilles i papirform hos FS sentralt. Heftet er gratis. Lykke til med presentasjonen! Informasjon til medlemsorganisasjonene i Funksjonshemmedes Studieforbund 1

2 Bakgrunn Stortinget vedtok 19.juni 2009 ny lov om voksenopplæring. Hoveddelen av den nye loven trådte i kraft 1. januar 2010, og erstatter voksenopplæringsloven av 1976 som oppheves fra samme tidspunkt. Ny voksenopplæringslov er en oppfølging av et forslag fra Tronutvalget, jf. NOU 2007:11 Studieforbund – læring for livet. Loven regulerer virksomhet i studieforbund, nettskoler (tidligere frittstående fjernundervisningsinstitusjoner) og enkelte skoler som i dag er regulert i kapittel 6A i privatskoleloven. Det har vært en lang vei med flere høringsrunder. I løpet av prosessen har det vært mange forslag og formuleringer som vi har oppfattet som unødig innstramming av regelverket. Heldigvis har høringsrundene i stor grad påvirket det endelige resultatet og vi er glad for at FS, medlemsorganisasjoner og andre studieforbund har fått gjennomslag for de fleste forslagene til bedre og enklere regelverk. 2

3 Forskriften Forskriften til Lov om voksenopplæring ble presentert i midten av desember 2009 og er på mange måter viktigere enn selve loven. Det er forskriften som regulerer det praktiske arbeidet og kravene knyttet til studieaktiviteten. Etter 34 år med samme lov og forskrift, er det viktig at alle som har ansvar for, og er engasjert i, studiearbeid setter seg grundig inn i de krav og retningslinjer vi må forholde oss til i arbeidet. For å motta offentlig støtte til voksenopplæring, må vi følge de krav som forskriftene setter. Lover blir i dag i følge departementet i større grad laget som rammelover enn tidligere. Dette innebærer at det er forskriften som utdyper de overordnede bestemmelsene i loven. Bakgrunnen for dette kan være ønske om å forenkle saksgangen ved behov for endringer. Det er enklere å endre en forskrift enn en lov. Forskriften gjelder studieforbund og nettskoler. Det følger også med et rundskriv til forskriften: Rundskriv F Rundskrivet har utfyllende kommentarer til enkelte av bestemmelsene i forskriften. 3

4 Formål og målsetting I lov om voksenopplæring, § 1, kan vi lese om formålet med voksenopplæring. Det er en positiv tekst som har mange kjerneord med stor betydning for alle oss som har tro på at ”du lærer så lenger du lever”! § 1 gir oss altså en god begrunnelse for hvorfor vi skal satse på voksenopplæring, mens § 4 viser de overordnede målene for studieforbundenes opplæringsvirksomhet. Den nye loven er mye tydeligere på hvilke overordnede mål som skal styre studieforbundene og medlemsorganisasjonenes opplæringsaktiviteter. Disse er Listet opp i hele 6 punkter. Etter vår mening dekker opplæringen i funksjonshemmedes organisasjoner disse punktene meget bra. § 4 Overordnede mål for studieforbundenes opplæringsaktivitet Studieforbundene skal drive sin opplæringsaktivitet på grunnlag av følgende overordnede mål: Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle aktive medborgere. Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon. Å bekjempe utstøting og bidra til inkludering. Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring. Å styrke kulturelt mangfold og øke deltagelse i kulturlivet. Å være en selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud for voksne. 4

5 Statstilskudd Selv om benevnelsene er nye, er stort sett statstilskuddet det samme. Tilskuddet deles inn i 3 komponenter: grunntilskudd opplæringstilskudd tilretteleggingstilskudd Kriteriene for tilskudd står omtalt i forskriftens § 8. Opplæringstilskuddet kan sammenliknes med det vi tidligere kalte §19-midler – altså timetilskuddet. Det er samlet antall timer for FS totalt de siste 2 årene som er grunnlag for fastsetting av dette tilskuddet. Grunntilskuddet har tidligere vært ”innbakt” i det vi kalte § 19-tilskuddet. Det var opp til hvert studieforbund å beregne hvor stor andel som skulle brukes til drift av studieforbundet. Nå er dette tydelig skilt ut, og skal ved siden av drift, dekke midler til pedagogisk utviklingsarbeid og medarbeideropplæring. Opplæringsmidlene tildeles kursarrangører etter antall gjennomførte timer; altså som tidligere som timesats, eventuelt som minstesats pr kurs (kurs uten utgifter). Det er de siste 2 års samlede timetall (tidligere siste 3 år) for studieforbundene som er grunnlaget for fordeling av tilskuddet mellom studieforbund. Antall deltakere er ikke lenger med i beregningsgrunnlaget. Det betyr at det fortsatt er slik at hver eneste registrerte time i FS er med på å styrke framtidig tildeling til FS - og gjennom FS videre ut til medlemsorganisasjonene. ”Hver time teller”! 5

6 Tilretteleggingstilskudd
Tilretteleggingstilskudd er stort sett identisk med det vi tidligere kalte § 24-midler. Tilskuddet skal brukes for deltakere som ”trenger særlig tilrettelegging for å kunne delta i læring”. Forskriften setter ikke særskilte krav ut over at tilskuddet skal brukes der tilretteleggingen medfører høyere kostnader for studieforbundet. Her er det i praksis ingen endring for det vi tidligere kalte § 24-midler. Rundskrivet presiserer målgruppen slik: ”Tilretteleggingstilskuddet skal være et supplement til opplæringstilskuddet, og gis for funksjonshemmede og andre deltakere som trenger særskilt tilrettelegging som medfører høyere kostnad for studieforbundet”. Med studieforbundet menes her kursarrangør, altså medlemorganisasjonene. Det nye regelverket vil ikke føre til endringer i fordelingsrutinene til medlemsorganisasjonene i FS. 6

7 Elektronisk kommunikasjon
Studieplanen skal angi hvilke undervisningsformer som skal benyttes, og det åpnes nå for at elektronisk kommunikasjon kan være et supplement til fysiske samlinger. Dette åpner for muligheter vi tidligere ikke hadde. Rene nettbaserte kurs er imidlertid ikke godkjent for studieforbund – de er forbeholdt nettskolene. Heller ikke selvstudium er tilskuddsberettiget tid. Det har skjedd en rask utvikling innen kommunikasjonsteknologi siden det forrige regelverket ble vedtatt. Det er derfor naturlig at denne utviklingen påvirker det nye regelverket. Flere medlemsorganisasjoner/arrangører har tatt i bruk for eksempel Skype (internett telefoni) eller videokonferanser i møte- og opplæringsaktivitetene. Det er fint at disse kommunikasjonsformene nå kan benyttes i kursaktiviteten og godkjennes som kurs med tilskudd. Slike kurs vil innebære små utgifter sammenliknet med fysiske samlinger, og av den grunn kan dette ha stor betydning for enkelte grupper av funksjonshemmede. 7

8 Kriterier for statstilskudd
Forutsetningene for å få godkjent og få økonomisk støtte til et kurs er følgende: kurset må bestå av minst 8 kurstimer studieplan for kurset skal være godkjent av studieforbundet før kursstart studieforbundet eller en medlemsorganisasjon i studieforbundet er arrangør av kurset kurset må være offentlig kunngjort og åpent for alle; dette er ikke til hinder for at et kurs primært retter seg mot bestemte målgrupper Foruten timetallet som er redusert, er dette i hovedsak samme forutsetninger som tidligere. Studieplanen blir i større grad vektlagt som et styrende dokument som angir behov for timetall og deltakertall. Ny mal for studieplan er utarbeidet, en i papirutgave og en for elektronisk utfylling. Det er viktig å understreke at studieplanen skal være godkjent av FS før kurset kan starte dersom det skal tildeles statsstøtte. 8

9 Kurstimer Kravet om minste antall timer er redusert fra 12 til 8 timer. En kurstime er på 60 minutter, og for hver time kan det beregnes 15 minutters pause. Kursarrangøren kan selv organisere disse på den måten som er best egnet i forhold til målgruppa, innholdet og organiseringen. Redusert minste timetall for et kurs åpner for flere muligheter for registrering av opplæring som tidligere ikke kunne bli godkjent. I enkelte tilfeller kan opplæringen avvikles på en dag (... selv om det kan bli slitsomt og travelt og må vurderes nøye), og kurs over to dager blir realistisk og gjennomførbart selv om deltakerne skulle ha lang reisevei. Beregning av timer er som tidligere. For eksempel kan en kursøkt over tre timer ha en pause på 45 minutter (i stedet for tre pauser av 15 minutter). Det som imidlertid ikke er lov, er å regne om kurstimene til 45 minutters økter (slik at for eksempel 3 kurstimer blir fire 45-minutters enheter). Det er fortsatt mulighet for å gjennomføre et bestemt kurs på ulike måter, med ulikt timetall, tilpasset deltakernes behov. Dette skal imidlertid beskrives i studieplanen. 9

10 Åpne og kunngjorte kurs
Det er et krav at kurs skal være åpne og kunngjort. Det presiseres at kurs som retter seg mot spesielle målgrupper kan kalles et ”åpent kurs”. Omtale på organisasjonenes hjemmesider er å regne som en fullgod kunngjøring. Det er et krav at det i kunngjøringen skal gå fram hvilket studieforbund kursarrangøren tilhører. Dette er en ny praksis vi må sørge for blir fulgt opp og etterlevd. I rundskriv F er bestemte målgrupper eksemplifisert med ”kurs som har medlemmer og tillitsvalgte i studieforbundene og deres medlemsorganisasjoner som sin primære målgruppe”. Dette betyr i praksis at for eksempel et kurs for valgkomiteer i en bestemt organisasjon er å betrakte som åpent, og dermed tilskuddsberettiget. Siden egne hjemmesider er blitt mer og mer vanlig i de fleste organisasjoner, sier departementet at publisering av invitasjon/informasjon om et kurs på hjemmesidene er å betrakte som kunngjøring. Det er imidlertid et krav at det i kunngjøringen skal gå fram hvilket studieforbund kursarrangøren tilhører. Dette er en ny praksis vi må sørge for blir fulgt opp og etterlevd! 10

11 Forkunnskaper Krav om forkunnskaper er vanligvis ikke aktuelt for kursene våre. Departementet åpner imidlertid for at dette kan gjøres dersom det er pedagogisk begrunnet. Dette kan, i enkelte tilfeller, være en fordel for å sikre at vi får den målgruppa kurset er særskilt rettet mot. Eksempler på dette kan være et videregående organisasjonskurs, nødvendige kunnskaper i førstehjelp før et instruktørkurs, eller visse grunnleggende datakunnskaper i forkant av et datakurs. Slike krav skal gå tydelig fram av kursets studieplan. I tillegg kan det også være viktig at en potensiell deltaker får tilstrekkelig informasjon for å vurdere om han/hun vil ha utbytte av kurset. 11

12 Krav til antall deltakere og frammøte
Ingen nedre eller øvre krav til antall deltakere! Kravet om at en deltaker må ha deltatt på ¾ av kurstimene for å kunne regnes med i rapporteringen er som i tidligere regelverk. Nedre aldersgrense er 14 år. Departementets opprinnelige forslag om at et kurs måtte bestå av minst 2 og maksimum 30 deltakere ble forkastet – det samme ble kravet om at et kurs måtte være på minst 3 samlinger. Dette er svært positivt, og vil gjøre det mye enklere for oss som kursarrangører å lage gode, tilrettelagte kurs for våre målgrupper. Ingen nedre krav til antall deltakere vil jo bety at et kurs kan ha 1 deltaker. Er det åpent for selvstudium? – en ”studiering” med 1 deltaker? Nei, det er ikke rimelig å tøye regelverket slik. Det er studieplanen som skal begrunne et lavt deltakerantall. Da vil begrunnelsen være at det er behov for særskilt pedagogisk tilrettelegging på grunn av funksjonshemming som forsvarer at det bør kun være 1 deltaker. Da er det også en selvfølge at et slikt kurs også har en instruktør/lærer eller veileder. Nedre aldersgrense er som tidligere 14 år. Det er kun en liten endring: det er tilstrekkelig at en deltaker fyller 14 år i det året han/hun deltar på kurs. Tidligere krav var at deltakeren måtte ha fylt 14 år før kurset startet. I rundskriv F spesifiseres følgende:” Aldersgrensen på 14 år er ikke til hinder for at yngre kan delta; disse utløser imidlertid ikke statstilskudd.” 12

13 Gratis bruk av undervisningslokaler
Reglene om gratis bruk av offentlige undervisningslokaler videreføres som før. Vi skal ikke betale for: lokaler lys varme renhold tilsyn og bruk av utstyr Det er viktig å gjøre alle som bruker slike lokaliteter oppmerksomme på at dette gjelder kurs som avholdes på hverdager og i undervisningsåret og at denne retten først inntrer når skolens bruk til egen undervisningsvirksomhet er oppfylt. Voksenopplæringen kan ikke vare lenger enn til klokka 21 – i så fall må det treffes særskilt avtale med lokaleier. Begrunnelsen for denne ordningen er gitt i rundskriv F-16-09: ”Reglene om gratis bruk av undervisningslokaler bygger på prinsippet om samordnet ressursbruk, noe som innebærer at det offentliges investeringer innenfor undervisningssektoren skal komme studieforbundene til gode ved avholdelse av kurs som med tilskudd etter kapittel 2 i forskriften.” Vær oppmerksom på at lokaleier kan fastsette utfyllende regler og at det er en selvfølge at lokaler og utstyr må være i samme stand som da det ble lånt ut. Det er ingenting i forskriften som tilsier at vi som kursarrangører ikke skal kunne få låne spesialrom gratis, men det må avtales hensiktsmessige kontrollordninger. Kursarrangøren er også økonomisk ansvarlig for eventuelle skader på utstyr eller materiell. Vi minner om at også kommunale basseng er ”undervisningslokaler”. Organisasjoner som arrangerer kurs i slike offentlige basseng, bør derfor med henvisning til gjeldende lov og forskrift, kunne søke om å få bruke bassenget gratis. Kanskje har skoleledere/rektorer behov for en vennlig, positiv innføring i hvordan undervisningslokaler kan bidra til samfunnsnyttig voksenopplæring i frivillige organisasjoner? 13

14 Rapportering av et studietiltak
FS skal godkjenne en kursrapport før det får økonomisk støtte. Av frammøtelistene skal følgende opplysninger komme fram: deltakernes navn, fødselsår og bostedsadresse Dato for samlinger og timer per samling Studieleder, kursleder eller lærers underskrift Både timer i fysiske samlinger og ved bruk elektroniske kommunikasjon skal rapporteres. Innmeldingsskjema og ferdigmeldingsskjema (kursrapporten) er i utgangspunktet samme skjema. Skjemaene som blir brukt i 2010 er i hovedsak lik skjemaene som ble brukt i 2009. Regnskapsdelen på skjemaet må være utfylt sammen med deltakerliste med alle de nevnte opplysningene. Underskriften på skjemaet under deltakerlisten har en dobbel funksjon på FS sine skjema for ferdigmelding. Der står følgende setning: ”Jeg bekrefter at studietiltaket er gjennomført i henhold til regelverket og at regnskap med bilag oppbevares av arrangør etter regnskapslovens bestemmelser”. FS skal altså ikke ha tilsendt bilag. Vi stoler på tallene som står i regnskapsoversikten. Forskriften sier at det skal foreligge underskrevet frammøteliste før et kurs kan få statsstøtte. Det er ikke nødvendig med deltakernes egen underskrift (dette ble endret i 1999), men det kan være en grei rutine for å få riktige opplysninger på deltakerne. Det er ingen forskjell på å rapportere timer på fysiske og elektroniske samlinger. Deltakernes navn, adresse og fødselsår, dato og timetall registreres på skjemaet. 14

15 Studieplanen Kurset skal være i samsvar med en studieplan som er forhåndsgodkjent av studieforbundet. Studieplanen skal redegjøre for kursets innhold læringsmål målgruppe bruk av læringsressurser metoder varighet Vektleggingen på studieplanen som både kursarrangørens og deltakernes verktøy for opplæringen er positiv. Det sikrer at opplæringen får høy kvalitet, og at kursene blir planlagt og tilrettelagt på best mulig måte. Studieplanen skal både være et styringsverktøy, en veiledning for studieringlederen, og en beskrivelse av kurset for deltakerne. Ideelt sett bør alle som ønsker å delta på et kurs ha tilgang til studieplanen slik at de kan vurdere om dette er det rette kurset for dem, og hva de kan forvente av opplæringen. Studieplanen kan også bidra til god markedsføring. FS og medlemsorganisasjonene har gjennom årene utviklet et bredt spekter av studieplaner. Mange av disse er gode og i hyppig bruk, noen er utdatert på innhold og andre er nesten identiske men tilpasset ulike organisasjoner. I tråd med de nye kravene skal det gjøres et stort arbeid med å revidere disse standardiserte studieplanene. Det vil bli utarbeidet flere felles planer i tillegg til at det skal utarbeides eksempler innen ulike tema slik at det skal bli enklere for de sentrale studielederne å utvikle nye studieplaner etter behov. I løpet av 2010 forventer vi at et nytt web-basert registreringssystem vil være tilgjengelig for alle studieledere. Dette vil gjøre arbeidet med forhåndsgodkjenning og rapportering enklere og bidra til bedre oversikt over egne kurs lokalt eller sentralt i medlemsorganisasjonene. 15

16 Kursbevis Etter den nye loven skal det nå gis en dokumentasjon på gjennomført opplæring (tidligere var dette valgfritt) Det betyr at alle som deltar på ett av våre kurs, skal få et kursbevis. Dokumentasjonen skal inneholde: studieforbundets navn kursdeltakerens navn innhold og omfang av kurset læringsmålene i kursets studieplan Nytt fra i år er at dette skal være fast regel. Kursdeltaker skal alltid få et kursbevis. Tidligere var det slik at en kursdeltaker kunne kreve å få sitt kursbevis, men man kunne også avtale at det ikke var nødvendig. Forskriftens § 11 beskriver hva kursbeviset skal inneholde (minstekrav). Studiefornbundets logo må være med på kursbeviset, gjerne sammen med arrangørens logo. Vektlegging av dette kravet framgår av den nye studieplanmalen som inneholder emnet ”tekst til kursbevis”. Ved innføring av nytt administrasjons- og kursprogram for voksenopplæring vil det kunne bli en automatisk rutine at ”tekst til kursbevis” sammen med navn på deltaker, automatisk skrives ut og sendes en deltaker som har fullført sitt kurs. Nærmere informasjon om det nye verktøyet vil bli gitt i løpet av året. 16

17 2010 – ny og bedre lov! Kurs i 2010: Nye muligheter i 2010
Rykende ferskt og gratis studiehefte fra FS!” Ny lov om voksenopplæring med forskrift” Standardisert studieplan, Nye muligheter i 2010 deltakertall som passer oss minimum 8 timer betyr antagelig flere kurs elektronisk kommunikasjon enklere rutiner Nå er det viktig å nå ut til ”fotfolket” – alle lokale studieledere og andre som er ansvarlig for kursaktiviteter lokalt - med det gode budskapet! Medlemsorganisasjonene må bruke alle sine kanaler - FS bruker sine. Alle bør få muligheten til å sette seg inn i det nye regelverket, og studieheftet ”Ny lov om voksenopplæring med forskrift” er som sagt i innledningen tilgjengelig i papirutgave og elektronisk. Grip stafettpinnen og LØP! 17


Laste ned ppt "Ny lov om voksenopplæring med forskrift"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google