Prosjekt betre læringsresultat

Presentasjon om: "Prosjekt betre læringsresultat"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prosjekt betre læringsresultat
Vår 2014 presentasjon skular

2 BLR - Framdrift i prosjektet
Mai 2011 – kommunestyret Kvalitetsplan for Oppvekst og kultur vedteke Desember 2012 – kommunestyre Budsjett Oppdrag Prosjekt betre læringsresultat Februar Seminar for politikarar, KFU, leiinga og tilsette i skulane April Høyring og innspel frå alle skulane April Strategisamling for leiinga ved skulane Mai Tiltaksplan prosjekt betre læringsresultat vedteke Oktober Prosjekt Betre læringsresultat blir lagt fram for tenesteutval Desember Lagt fram i kommunestyremøte Februar Presentert prioriteringar for tenesteutvalet

3 Grunnskulen, - Prosjekt betre læringsresultat
Frå protokoll: Møte i Os kommunestyre den pkt. 3.1. Grunnskulen, - Prosjekt betre læringsresultat FrP/H ser fram til vidare implementering av Kvalitetsplanen for Oppvekst og Kultur. Arbeidet i 2013 bør fokusera på læringsresultat. Kvaliteten på undervisninga og korleis vi organiserer skulekvardagen er avgjerande for kva læringsutbytte den einskilde elev sit att med frå grunnskulen i Os. Resultata frå nasjonale prøvar syner diverre at Os kommune kjem dårlegare ut enn ynskt. FrP/H vil difor setja fokus på dette gjennom eit eige prosjekt; Prosjekt betre læringsresultat. Prosjektet bør organiserast som eit delprosjekt under Kvalitetsplanen for Oppvekst og Kultur, og strekkja seg over ein 5-7 års periode slik at ein får målt effekt av prosjektet. FrP/H syner elles til planlagt seminar om temaet i jan/feb. som det naturlege startpunktet for prosjektet.

4 I løpet av 1. halvår ber koalisjonen også om at administrasjonen legg fram ein samla tiltakspakke for å betra læringsresultata i Os. Tiltaka bør delast i; tiltak som kan gjennomførast innan eksisterande økonomisk ramme for området og b) tiltak som krev tilførsel av nye midlar. Tiltakspakken bør vera eit resultat av interne prosessar der politikarane, tilsette, tillitsvalde og leiing innan Os-skulane arbeider saman for å fremja målsettingar og aktuelle tiltak. Eksterne krefter, t.d. frå kommunar som over tid har hatt betre læringsresultat enn Os, bør også trekkjast inn i arbeidet. Det er avgjerande at vi får ein fordomsfri og open debatt om stoda i Os-skulane, og kva tiltak som kan bidra til å betra læringsresultata. Tenesteutvalet får ein sentral rolle i arbeidet som politisk styringsgruppe for arbeidet.

5 Styringsgruppe Eirik Andre Hesthamar (Leiar) Helge Olav Nygaard
Ingvar Torsvik /Line Rye Ann Kristin Bolstad/Signe Christensen

6 Arbeidsgruppe Ann Kristin Bolstad/Signe Christensen (Knut Vidar Garlid) Kjetil Gulbrandsøy Beate Moberg Nina Moberg Hauge Gyrid Eikeland Ziegler Irene Ullensvang Ole Morten Lom (Utdanningsforbundet)

7 Prioriteringar vår 2014 Fordeling av midlar 2 000 000.-
Vokal – sikre innlegging av resultat Grunnleggande ferdigheiter Lesing og leseopplæringa Nasjonale prøver Klasseleiing og Læringsmiljø Elevane sitt utbyte av opplæringa Samarbeid skule/barnehage - heim

8 Fordeling etter elevtal kr 293 233,08 kr 383 458,65 kr 172 932,33
Elevtal i 1. klasse Fordeling etter elevtal Kuventræ barneskule 39 kr ,08 Os barneskule 51 kr ,65 Søfteland skule 23 kr ,33 Hegglandsdalen barneskule 8 kr ,38 Halhjem barneskule 17 kr ,55 Lysekloster barneskule 22 kr ,53 Strøno barneskule 10 kr ,97 Lunde barneskule 36 kr ,69 Søre Øyane barneskule 19 kr ,14 Nore Neset skule 41 kr ,68 266 kr ,00

9 Lesing i barnehagen Språkmiljø og språkstimulering
Leik språkleg samspel med barn og vaksne Omgrep og ordforråd Lesing og leseaktivitetar Høgtlesing og forteljing Rim og reglar, Song Samtale Rammeplan, Kvalitetsplan, Lese- skriveglede, Språkglede, foreldresamtalar, barnesamtalar, samarbeid med helsestasjon, overgang barnehage og skule

10 God kvalitet på leseopplæringa
Utarbeide ein leseplan Felles for barnehage og grunnskule Leseutvikling på alle trinn i alle fag Alle lærarar er leselærarar Revidere «Lese- og skriveglede» frå 2003 Opprette ei ressursgruppe for lesing i kommunen Lese- og læringsstrategiar Vurdere kjøp av Leselos eller anna «leseopplegg» Leselos er eit observasjonsverkty som er berekna på å støtte elevane si leseutvikling. Er tilpassa til å følgje elevane på alle trinn og i alle fag. Kan fungere som sjekkliste for undervisningsplanlegging, for kvalitative observasjonar av elevane si leseutvikling og for tilrettelegging av lærargruppa si kompetanseutvikling om lesing.

11

12 Klasseleiing og Læringsmiljø
Lærarkompetanse med stor effekt på læring: Formativ evaluering med vekt på læringsstrategiar og læringsprosesser Vurdering for læring Nasjonalt tilsyn Klare standardar for god undervisning Læraren er tydeleg leiar Struktur i undervisninga «Den gode timen» Positiv og støttande relasjonar mellom elev og lærar

13 Felles Nasjonalt tilsyn 2014-17 UDIR
Tema for tilsynet: Temaet for det felles nasjonale tilsynet er skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Temaet er valt for å innrette tilsynet mot skolens kjerneområde og på denne måten bidra til at alle elevar får eit forsvarleg utbytte av opplæringa i samsvar med kompetansemåla i Kunnskapsløftet. Tilsynet er delt inn i tre hovudområde: Skulen sitt arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa a. Det lokale arbeidet med læreplanar og individuelle opplæringsplanar b. Individuell undervegsvurdering i fag c. Spesialundervisning - meldeplikt d. Særskild språkopplæring - kartlegging Forvaltningskompetanse (saksbehandlinga) Skolebasert vurdering (frå 2015)

14 1. Skolens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa
Skolens lokale arbeid med læreplanar og individuelle opplæringsplanar er heilt sentralt for at skolane skal kunne gi ei opplæring i samsvar med Kunnskapsløftet. I tillegg må skolane vurdere den enkelte elev undervegs i opplæringa for å gi god rettleiing i læreprosessen, slik at utbyttet av opplæringa blir så godt som mogleg, og for å kunne setje i verk tiltak dersom elevane ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. I tilsynet vil vi kontrollere både om skolen gjer nødvendige tilpassingar innafor det ordinære opplæringstilbodet og om skolene sørgjer for at det blir sett i verk spesialundervisning eller anna særskild opplæring for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Formålet er å sikre at skolane arbeider systematisk for å gi alle elevane eit forsvarleg utbytte av opplæringa.

15 Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga?
INDIVIDUELL UNDERVEGSVURDERING I FAG Rettleier lærarane elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Rettleier lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget? Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? Rettleier lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i faget? Syter lærarane for å involvere elevane i eige læringsarbeid? Har skulen ein implementert rutine for halvårsvurdering og årsrapportering ved spesialundervisning der det: blir gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i faga? blir gjeve rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin? Har skulen implementert rutine for å sikre at lærarane systematisk vurderer om alle elevar har tilfredsstillande utbyte av opplæringa? Sikrar rutinen at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbyte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av: Arbeidsmåtar? Vurderingspraksis? Læringsmiljøet? Gjennomfører skulen tiltak der det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbyte av opplæringa?

16

17

18 Udir: Læringsmiljø Alle elevar har rett til eit godt og inkluderande læringsmiljø. Med ”læringsmiljø” meinar vi dei samla kulturelle, relasjonelle og fysiske forholda på skolen som har betydning for elevane si læring, helse og trivsel. Her finn du filmar, artiklar og verktøy for eit betre læringsmiljø. Klasseleiing Elevrelasjonar Heim/skulesamarbeid Organisasjon og leiing

19 Frode Jøsang:

20 Frode Jøsang: Timen som prosess
Start ( seint i gang) Formidling ( gjennomgang) Ukonsentrasjon Forklaringsfase (spørsmål/svar): Lav aktivitet-få deltakere-lite engasjement Beskjeder ( får ikke med/hører ikke etter) Arbeidsfase ( lavt arbeidstrykk) Overganger ( tidsspille) Avslutning ( før tiden)

21 Frode Jøsang: Timen som prosess
Kvalitet Forberedelse Start Formidling Forklaringssamarbeid Beskjeder Arbeidsfase Overganger Avslutning/oppsummering

22 Frode Jøsang: Felles regelhåndtering er en av de største utfordringene i skolen
To elementer : Utvikle felles standarder ( hvordan vi ønsker å ha det hos oss og prosedyrer på hvordan vi håndterer brudd på de reglene og rutinene vi har blitt enige om) Felles forpliktelser ( å forsøke etter beste evne å etterleve det vi har blitt enige om i fellesskap) Det er punkt 2 som er den største utfordringen i skolen. Når hverdagens stress og mas gjør at vi går på akkord med det vi har bestemt i fellesskap.

23 Felles «Kommunal standard»?
Skal handle om: Kva er god praksis hos oss? Kva for felles standard vil vi leggje vekt på? Bruk ressursane som ligg på UDIR Oppgåve til alle skulane(leiarmøte 27.feb-2014): Beskriv kva som kjenneteiknar «den gode timen»? Ferdig til påske

24 Ungdomstrinn i utvikling
Høsten 2012 ble de nye valgfagene innført. Fra skolestart og de neste fem årene vil dere som arbeider på ungdomstrinnet også få flere nye pedagogiske ressurser og tilbud om kompetanseutvikling i klasseledelse, lesing, skriving og regning. Os kommune, Vaksdal kommune og Samnanger kommune Fokus – Lesing i alle fag Motivasjon og mestring for bedre læring Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert, skal elevene oppleve mer mestring og bli mer motiverte. Dette er en del av regjeringens femårige strategi for ungdomstrinnet. Strategien skal bidra til en mer praktisk og variert opplæring som kan motivere alle elever for læring i alle fag.