Prosjekt betre læringsresultat

Presentasjon om: "Prosjekt betre læringsresultat"— Utskrift av presentasjonen:

1 Prosjekt betre læringsresultat
Referansegruppe møte 3.des 2014

2 Organisering

3 Styringsgruppe Eirik Andre Hesthamar, FRP (Leiar)
Helge Olav Nygaard, KRF Line Rye, kommunalsjef Oppvekst og kultur Signe Christensen, skulefagleg rådgjevar Irene Ullensvang, barnehagefagleg rådgjevar Berit Madsen Skorpen, rektor Lunde barneskule Kjersti Ellingsen, styrar Søre Øyane Naturbarnehage

4 Referansegruppe Signe Christensen, skulefagleg rådgjevar
Knut Vidar Garlid, rådgjevar oppvekst Annbjørg Dalland, pedagogisk rådgjevar Os barneskule Sturle Lekven, ass. Rektor Os ungdomsskule Nina Bruvik, pedagogisk leiar Lysekloster barnehage Monica Røttingen, pedagogisk leiar Søre Øyane Naturbarnehage Nina Moberg Hauge, lærar Søfteland barneskule Gyrid Eikeland Ziegler, lærar Nore Neset barneskule Irene Ullensvang, barnehagefagleg rådgjevar Ingrid Nissen Kjørsvik, Utdanningsforbundet

5 Konkrete tiltak 2014-2015 Barnehage DUÅ i barnehagane
Etablering av fagsenter for oppfølging av førskuleborn Samarbeid barnehage – heim Plan for overgangar Språkstimulerande tiltak Innføring av «Språk 4» ved førebyggjande helsetenester Samhandling mellom barnehagane Plan for psykososialt arbeid i alle barnehagane

6 Konkrete tiltak 2014-2015 Skule Klasseleiing og Læringsmiljø
Auka vaksenressurs 1. klasse Vokal/Puls – sikra innlegging av resultat Lokalt arbeid med læreplanar Grunnleggande ferdigheiter Lesing og leseopplæringa Nettverk 1. klasselærarar Ressursgruppe lesing 1-7.klasse LP-modellen Klasseleiing og Læringsmiljø Sosiale læreplaner Elevane sitt skulemiljø §9-a «Den gode timen» Elevane sitt utbyte av opplæringa Samarbeid skule - heim Plan for overgangar «Ungdomssteg i utvikling» (Nasjonal satsing, Os kommune startar august 2015 med fokus på «lesing i alle fag» og «klasseleiing»)

7 Felles «kommunal standard?»
Skal handla om: Kva er god praksis hos oss? Kva for felles standard vil vi leggja vekt på?

8 Oppsummering november 2014
Vi har endra organiseringa av prosjektet Styringsgruppe Referansegruppe Tidsplan skal utarbeidast Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til betre læringsresultat Konkretisera og prioritera tiltak Kort sikt - budsjett 2015 Lengre sikt – 2020 Kvalitetsplanen skal rullerast i 2015

9 Plan/Satsing våren 2015: Språk og Lesing
Barnehagane: DUÅ Kommunikasjon, språk og tekst Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen Språkmiljø og språkleg mangfald Språkstimulering Språktilegning og leik Materiell: Språksprell…??? Skulane: Møte med Bjørg Pedersen, LeseLos Bergen kommune Planleggje implementering av LeseLos Kommunal plan for lesing son grunnleggjande dugleik? Leseplan på kvar skule? Nettverk 1.klasse lærarar LP Nasjonal satsing: «Ungdomssteg i utvikling»

10 DUÅ – dei utrulege åra Dei Utrulege åra (DUÅ) er ein programserie med åtte utviklingsstøttende program som fremjer positivt samspel barn imellom og mellom barn og vaksne.  Workshop 1: Relasjonsbygging. Den pro-aktive vaksne. Workshop 2: Oppmerksomhet, ros, oppmuntring og coaching. Workshop 3: Belønningssystemer. Workshop 4: Å håndtere problematferd: Avledning og ignorering. Workshop 5: Å håndtere problematferd: Tenkepause og andre konsekvenser. Workshop 6: Emosjonell regulering, sosiale ferdigheter og trening i problemløsning.

11

12 Kommunikasjon, språk og tekst
Barnehagen skal bidra til at barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. HVA Bruke garderoben ved av og påkledning Bruke samlingen til samtale og dialog Bruke bilder, figurer og konkreter Bruke sang, rytme og rim Bruke naturen aktivt Være obs på at det er i dagliglivet vi lærer mest. HVORDAN De voksne må : Være lydhøre Kjenne hvert enkelt barn og deres behov Bruke alle sanser Ikke glem at det også finnes nonverbalt språk Ha øyekontakt Gi variasjon av opplevelser Gi tid og rom for å kunne uttrykke seg Være bevisst sine holdninger Lage struktur for samtale HVORFOR Stimulere språkutvikling Lære begrep Bruke språket i det dagliglivet Selvstendig Utvikle identitet Opplevelse at vi er verdifulle

13 Kommunikasjon, språk og tekst
Barnehagen skal bidra til at barna videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd HVA Bruke ulike pedagogiske materiell som for eksempel snakkepakken, Tarkus Sette ord på de daglige ting og gjøremål Gi ulike opplevelser – turer, media, kunst, sang, bilde, teater etc. Ha orden – sortering ( alle ting har sin plass) HVORDAN Gi barna tid Være fleksibel Bruke fantasien til fabulering sammen med barna. Bruke bøker, spill (lotto) HVORFOR Øke lekegleden Finner på leker selv

14 Kommunikasjon, språk og tekst
Barnehagen skal bidra til at barna bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær HVA Bruke samlingsstund aktivt Bilder og samtale Ulike fortellinger som omhandler temaet følelser Dramatisering . Både voksne og barn må delta aktivt. Musikk Sangleker Rim og regler Dans Gå på turer – gjenfortelling av opplevelser Bruke tid HVORDAN Den voksne må: Tilrettelegge ulike miljøer til lek. Lytte – være lydhør, observant for ulike typer språk Skape tid og rom Komme barna i møte Være klar over at det fins ulike typer lek og ulike måter og gjøre ting på. HVORFOR Viktig for språkutvikling, mestring, sosial kompetanse, varierte tilbud, samhold, selvfølelse, selvtillit og identitet.

15 Kommunikasjon, språk og tekst
Barnehagen skal bidra til at barna får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. HVA Ta foto Bruke kunstbilder Elle melle – steg for steg – snakkepakken- flanellograf , språksprell ( ulike pedagogiske hjelpemiddel som kan stimulere til samtaler etc. Barna kan være med å ta bilder av det de er opptatt av. Lage fortellinger HVORDAN Ha lett tilgjengelige bøker Tilgjengelige bilder, rim og sanger ( bruk veggen) Gjentagelser Gi nye opplevelser til bearbeiding Heng bilder lavt – synshøyde for barna – Visualisering kan stimulere ulike sanser og fokus på dagligdagse hendelser må bli sentralt. Dette gir grobunn for samtaler, filosofiske samtaler og tankegang og fabulering. HVORFOR Stimulere språkforståelsen Glede ved å bruke språket som et kommunikasjonsmiddel

16 Kommunikasjon, språk og tekst
Barnehagen skal bidra til at barna lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver HVA Synliggjøre barnets navn Synliggjøre tallrekken og boksavene Symbolsanger Bruke rim og regler Lytte til rytmen i barnets navn og gjerne til andre ting. HVORDAN Navn på stol, garderobe, kalender, kunst etc. Telle barna høyt sammen med dem. Eks. før vi begynner å synge i sanger, regler og eventyr Synliggjøre tall og bokstaver på avdelingen Bruke samling aktivt til sang, rim og regler – dans Gjentagelse – bruke få regler og rim slik at de blir gjenkjennbare Klappe rytmen i ord og uttrykk HVORFOR Styrker selvfølelse Se sammenheng mellom ord og gjenstand Styrker fellesskapet Begynnende tall og bokstavforståelse Gjenkjenning

17 Kommunikasjon, språk og tekst
Barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m. m HVA Bruke eventyr eks. geitekillingen som kunne telle til 10, Gullhår og de tre bjørnene Bruke konkreter Bøker Bilder ( selvlaga/masseprodusert) Ta fotografier i barnehagen Bruke pc – skanner og kopimaskiner HVORDAN De voksne må være engasjert og derfor gjøre dette spennende Må bruke både store og små grupper Ta barna med i planleggingen . Hvordan skal vi få dette til? Hvilke eventyr, rim og regler høres spennende ut? HVORFOR Vekke barnets interesse og nysgjerrighet Øke motivasjonen Utvikle perspektivet Øve seg på å lytte Språkforståelse Felles opplevelser Gir ” Næring” til lek og fantasi Glede og humor Samtale rundt felles opplevelser

18 Frå «Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet», Bergen kommmune
Lesing er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i skolen. Alle lærere, uansett fag eller trinn, har ansvar for elevenes leseutvikling. God lesekompetanse innebærer både avkoding og leseforståelse. Lesekompetanse utvikles i arbeid med ulike typer tekster, både papirbaserte og digitale. Skolen må ta på alvor at elevene allerede befinner seg på ulike digitale arenaer. Målrettet bruk av digitale medier og verktøy, for å understøtte elevenes læring, kan føre til økt motivasjon, mestring og samhandling . Å kunne lese er en verdi i seg selv – for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og er et nødvendig grunnlag for læring i alle fag. Svakheter i elevens lesekompetanse gir vanskeligheter i opplæringen, og kan føre til svekket motivasjon. En av Bergensskolens viktigste oppgaver er derfor å hjelpe elevene til å bli funksjonelle lesere.

19 Status og behov Fagoppfølgingen har synliggjort at alle bergensskoler har en leseplan som viser hvordan skolene arbeider helhetlig og systematisk med lesing i alle fag og på alle trinn. Planene er et forpliktende styringsredskap for skolelederne og for den enkelte lærers arbeid med elever. Skolene står overfor krevende prosesser i forhold til å implementere leseplanene. Fagavdelingen støtter skolene i implementeringsarbeidet gjennom kompetanseutvikling.

20 Fagavdelingens tilbud
Skoler som ber om støtte til videre arbeid med leseopplæringen vil primært få tilbud om å delta i det skoleomfattende LeseLosprogrammet, der det legges vekt på et systematisk og langsiktig samarbeid mellom skoler og Fagavdelingen over tre år.

21 Fagavdelingens tilbud
Første år: Bli kjent med LeseLos gjennom: Kursrekke for ledere, lærere og assistenter, nettverk sammen med andre skoler, oppgaver på fellestid, oppfølgingssamtaler med lederteam, skreddersydd støtte etter behov. Andre år: Videreføring av LeseLos med fokus på: vurdering, klasseledelse og læringsmiljø: Kurs og føringer for bruk av fellestid, nettverk og oppfølgingssamtaler med lederteam. Tredje år: Videreføring av LeseLos i samarbeid med skolens ledelse.

22 Leselos LeseLos er et kartleggings- og observasjonsverktøy utarbeidet av Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, etter samme ideer og prinsipper som barnehagens TRAS (tidlig registrering av språkutvikling). Gjennom LeseLos tilbyr fagavdelingen skolene et redskap for undervisningsplanlegging med fokus på økt læring gjennom mestring av lesing som grunnleggende ferdighet og utvikling av elevens læringsstrategier.

23 LeseLos LeseLos og vurdering LeseLos og organisasjonslæring
LeseLos, klasseledelse og læringsmiljø

24 Ein Lese(Los)lærar….. vet at lærerens møte med den enkelte elev i fagene, er av avgjørende betydning for samspill, trivsel og læring etablerer tydelige strukturer og gode rutiner for læringsarbeidet gjennom arbeid med tekst bygger undervisningen sin på et konstruktivistisk læringssyn, planlegger undervisning og legger forholdene til rette for god læring på bakgrunn av sin kunnskap om lesingens ulike komponenter (og bygger undervisningen sin på et konstruktivistisk læringssyn)

25 Ein Lese(Los)lærar….. ser på alle elever som ressurser for læring i samspill og fellesskap gir eleven tro på egne forutsetninger ved konkret å vise til faglig utvikling gir elevene rom for å lære av og sammen med andre bruker læresamtalen som verktøy i læringsarbeidet for å fremme elevaktivitet og møte elevene der de står en LeseLoslærer lar elevene være metakognitive på egen læring legger vekt på modellering av tekstarbeid og er sammen med elevene sine i tekster gir eleven verktøy til etter hvert å komme gjennom tekster på egenhånd

26 «Ungdomssteg i utvikling»

27 Stortingsmelding 22

28 Målet er å……

29 Læring i skulen

30 Erfaring frå «piloten»..

31

32 Kva no?