Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver skolen bruker Gjennomføring Hva bruker vi resultatene til

2 Hvorfor kartleggingsprøver? Bedre tilpasset opplæring. Så raskt som mulig få innsikt i elevens ståsted. Bedre motivasjon elever og lærere. Fremmedspråklige – utfordring – generelle lærevansker kontra språkproblemer.

3 Begreper: Nasjonale prøver. Kartleggingsprøver. Tilpasset opplæring. Spesialundervisning. Skolen må definere sin forståelse av begrepene!

4 Hva er… Nasjonale prøver: Målet med de nasjonale prøvene er å vurdere om skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Prøvene som gjennomføres skal ha høy faglig kvalitet, og resultatene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. Kartleggingsprøver: Kartleggingsprøvene er et verktøy for lærere og for skolen i arbeidet med å avdekke individuelle behov hos elevene og tilrettelegge opplæringen på individ, gruppenivå og skolenivå. Resultater fra kartleggingsprøvene rapporteres ikke til nasjonalt nivå. Udir. 2010

5 Tilpasset opplæring. Hallvard Håstein og Sidsel Werner – Sørlandet kompetansesenter. Tilpasset opplæring er ikke en bestemt form for undervisning, noe som læreren utfører. Tilpasset opplæring er det som skjer når alle elever deltar aktivt og lærer – det er noe som først og fremst handler om responsen hos dem som skal ha nytte av denne opplæringen. Det handler om å oppdage de gode øyeblikkene i egen praksis. (Da kan det være godt å være to. Hvordan kan en i forberedelsene se på hvordan det en tenker å gjøre, kan åpne for tilpasset opplæring ? Hvordan trener en seg god til å identifisere/iaktta i timen det som kan betraktes som god tilpasset opplæring?)

6 Norsk ”Kartlegging av leseferdighet” utarbeidet av Senter for leseforskning, laget før Kunnskapsløftet: 2 skjønnlitterære tekster, 2 sakprosa. Ikke gode tekster for elever 2010. Utdatert. Ordkjedetesten: Sier noe om avkodingsvansker, må følges opp nærmere med diagnostiske tester (KOAS og KOPA), foretatt av fagpersoner Diktat og alfabetprøve

7 Gjennomføring og tiltak Ansvarlig: Norsklærere hos oss, men behøver det være slik? Tiltak: Rette og vurdere elevenes kompetanse og vansker Info til klasseteamet: Vitsen med det? Vurdere hvilke tiltak som bør settes i gang i forhold til klassen/enkelteleven: Ekstra oppgaver + CD-ord Søke ekstra ressurser (lærere, assistenter, endret læringsarena) Koble inn PPT Kompetanseheving generelt alle lærere: Korte kurs om lese- og skrivevansker med gjennomgang av kartleggingsprøven for å ansvarliggjøre alle lærerne

8 Eksempel 1 Intensivkurs: Samarbeid programfaglærer – norsklærer Lesestund hver dag Samme metodikk hver dag

9 Eksempel 2 Leseprosjekt i samarbeid med bibliotekar: Introduksjon av biblioteket, film, noveller, lydbøker, biografier, engelske bøker. Erfaringer: Ikke målt individuelt (som vi burde ha gjort?), men positiv tilbakemelding fra både programfaglærere og elever – og bibliotekar, som ønsker å bli dratt inn mer i lignende arbeid Organisering: 1 intensiv uke – til 1g/mnd

10 Engelsk ”Diagnostic Test” tilhørende læreverket ”Tracks” Language og Free writing exercise Overlatt til den enkelte engelsklærers initiativ Oppfølging: Tiltak i klassen og i samarbeid med den enkelte elev. Erfaring: Sjelden elever arbeider med dette individuelt

11 Matematikk Den nasjonale prøven Faglærernes opplevelse: Fikk ikke vite noe de ikke visste fra før Problemer rundt gjennomføring: Nettet brøt sammen, ikke nok rom til å tilrettelegge for den enkelte

12 Tiltak Tilpassa bøker Søkt om forsterkninger i klassen fagsamtaler

13 Fremmedspråklige Kartleggingsprøver utarbeidet av norsklærer (Inger Lise Braathen) Carlsten: Lesehastighet TOSP: Ord- og begrepsforståelse Diktat Nivå 3(Udir): Foreløpig læreplan, før ordinær læreplan blir vurdert som mulig

14 Gjennomføring og tiltak Brua gjennomfører testene. Differensierer i klassen: Stort sett samme oppgaver til alle, men setter ulike mål for den enkelte Resultatene og fagsamtalene med elevene dokumentert på iSkole (gjelder for alle fag)

15 Oppsummering Må være rutiner for gjennomføring og oppfølging av kartleggingsprøver. Klar ansvarsfordeling mellom lærerne i teamet. Ligge som krav i skolens årsplaner. Må være en begrunnelse for bruken og ligge en tydelig gevinst ved gjennomføring av prøvene. Vi må innfri elevenes forventninger etter kartleggingsprøven.


Laste ned ppt "Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google