Samarbeid med geriatrisk team og organiseringen av alderspsykiatriske tilsyn på medisinsk avdeling PsykIT – 14.mars 2006 Overlege Eivind Aakhus Avdeling.

Presentasjon om: "Samarbeid med geriatrisk team og organiseringen av alderspsykiatriske tilsyn på medisinsk avdeling PsykIT – 14.mars 2006 Overlege Eivind Aakhus Avdeling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeid med geriatrisk team og organiseringen av alderspsykiatriske tilsyn på medisinsk avdeling PsykIT – 14.mars 2006 Overlege Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri Sykehuset Innlandet HF Reinsvoll

2 Grunnlaget for et samarbeid Felles pasientgruppe aldersmessig –eldres kjennetegn, fysiologisk, psykologisk –ofte pasienter med sammensatte behov –ofte multiorganaffeksjon Felles faglig forståelse –fokus på tverrfaglighet –nettverksorientert Fellestrekk ved våre pasienter? –Komorbiditet/overlapping –Felles diagnoser Demens, delirium Angst, depresjon Hallusinasjoner/psykose Felles skjebne - felles trøst?

3 Overlappende problemstillinger

4 Relativ endring i aldersfordeling - innleggelser 1999 – 2004 Data fra Divisjon Indremedisin Gjøvik 2005

5 Psykiatrisk sykdomspanorama i somatiske sykehus Psykiatrisk komorbiditet i somatiske sykehus er vanlig: Forekomststudier viser for –Depresjon: 6% - 58% –Demens: 3% - 40% –Delirium: 11% - 26% Metodologiske svakheter ved mange studier, varierende inklusjon og diagnostiske kriterier. Stort sprik i forekomst ved ulike somatiske avdelinger

6 Ekstrapolering av forekomst til medisinsk avdeling, Gjøvik For 2004: Depresjon: 370 (6%) – 3581 (58%) Demens: 185 (3%) – 2470 (40%) Delirium: 680 (11%) – 1605 (26%) Med en kapasitet på ~2-3 pasienter pr gang, vil tilsynene kunne nå ~80-120 pas pr år

7 Effekt av psykiatrisk komorbiditet Forlenger opphold –Pompei et al: J Am Ger Soc 1994 Øker sannsynlighet for institusjonalisering og mortalitet –O’Keefe, Lavan:J Am Ger Soc 1997. Holmes, House: Psychol Med 2000, Nightingale et al: Lancet 2001 Kognitiv status –en av de viktigste risikofaktorene i forhold til varighet av innleggelse og sannsynlighet for institusjonalisering og mortalitet –Campbell et al: Age&Ageing 2004

8 Effekt av alderspsykiatriske tilsyn Vanskelig å dokumentere effekt –Shah et al, J Affective Dis 2001 Kan gi reduksjon i oppholdets varighet og kan bevisstgjøre henvisende instans sin evne til å gjenkjenne depresjon –Draper, Int J Ger Psych 2000 Reduserer bruk av nevroleptika i sykehjem –Ballard et al, Int J Ger Psych 2002 Føles riktig – er det godt nok?

9 Praktisk organisering av alderspsykiatriske tilsyn Siden høst 2003 Supplement til døgnkontinuerlig psykiatrisk tilsynsordning Alderspsykiater 1/2 dag i uken Inneliggende/ polikliniske pasienter 1-2 pas (0-4) pr gang Psykiater ”alltid” fulgt av geriatrisk spl/ kontaktspl ~ca 200 pas undersøkt Styrke Undersøkt de mest kompliserte Flere kokker-mindre søl Skille ”somatikk og psykiatri” Svakhet Harelabb Tilbud for de få, toppen av isfjellet

10 Resultater av egen retrospektiv undersøkelse 1 Beskrivelse av pasientkategorier og tiltak i form av utredning og behandling ved alderspsykiatriske tilsyn for perioden 1/9 2003 – 1/3 2005 Upubliserte data

11 Resultater av egen retrospektiv undersøkelse 2 Tabell 1 Karakteristika (N=55) Antall kvinner (%)3156,4% Antall menn (%)2443,6% Gjennomsnittlig alder menn (SD)78,25(6,66) Gjennomsnittlig alder kvinner (SD)79,2(5,97) Antall konsultasjoner55 -tilsyn inneliggende (%)2749,1% -poliklinisk konsultasjon, henvist etter opphold (%)814,5% -poliklinisk konsultasjon, ordinær poliklinikk (%)2036,4% E Aakhus, ububliserte data

12 Diagnosegrupper, alderspsykiatriske tilsyn Tabell 2. Fordeling av diagnoser (N=55)Koder ICD10Antall DemensF00-F031120% Mod-alv demens m/depresjonF00-F03.xx929,9% Mild demens m/depresjonF00-F03 + F32-F347 DepresjonF32-F341120% Schizofreni+DepresjonF20+F32-F3323,6% Schizofreni+Depresjon+DemensF20+F32+F00-F0311,8% SchizofreniF2011,8% Delirium+DemensF05+F00-F0359,1% AngstlidelserF40-F4323,6% PersonlighetsforstyrrelseF60.0-F60.923,6% Observasjon v/mistanke om psykiske lidelser Z03.247,3% E Aakhus, ububliserte data

13 Tiltak: Utredning/medikamentelle råd Behandling/videre utredning –10 viderehenvist us (9 SPECT/CT) –Medikamentelle endringer hos 37 (67,3%) 32 fikk råd om ny medikasjon 18 fikk råd om nedtrapping 14 fikk råd om nedtrapping+ny medikasjon 2 fikk råd om opptrapping

14 Tiltak: Viderehenvisninger og psykososiale tiltak 18 (32,7%) viderehenvist i 2.linjen –16 av disse til alderspsykiatri eller geriatri –2 til DPS 25 (45,5%) anbefalt kommunale tiltak –17 sykehjem –6 hjemmetjeneste –2 psykiatrisk sykepleier

15 Praktisk organisering av geriatriske tilsyn på alderspsykiatrisk avdeling Siden januar 2004 1/2 dag hver 14. dag, fra 1/3-06 hver uke! Inneliggende pasienter 2-4 pas pr gang Geriater følges av primærkontakt/ ansvarsvakt ~ca 80 pasienter Styrke Sikrer somatisk ivaretakelse av psykiatriske pasienter Bidrar til nødvendig medikamentsanering Svakhet Geriater deltar ikke i kardex-møter Avhengig av at vi identifiserer behovene

16 Erfarte forutsetninger for at en begrenset ordning fungerer Dedikert og ansvarliggjort personell (sykepleier/lege) i somatisk avdeling som kontinuerlig bevisstgjør det kliniske miljøet om tilsynets eksistens Avdelingen tilbyr enerom for undersøkelsen, men alderspsykiateren ser gjennom fingrene med hva som ellers kan befinne seg på rommet. Lav terskel for ad-hoc henvendelser fra klinikken ”Ufravikelige” faste dager, som skaper visshet om tilsynets tilstedeværelse Null-toleranse for uteblivelse/flytting på kort varsel

17 Konklusjon En begrenset tilsynsordning er til liten nytte i diagnostikk og behandling av delirium Kan være nyttig til å avklare tilstander som ”ikke er psykiatri” Effekten av tilsynene er ikke målt, og kan være vanskelig å måle, men føles riktig! Ressurskostnadene er overkommelige Styrker alderspsykiaterens forankring i somatikken Uformelle samhandlingsarenaer kan være en fordel for å få slikt samarbeid i gang

18 Kontakt Eivind Aakhus eivind.aakhus@sykehuset-innlandet.no