Barnefamiliers stabilitet i indre Oslo En kvantitativ studie av barnefamiliers bofasthet på 1990- og 2000-tallet Erik Bjørnson Lunke.

Presentasjon om: "Barnefamiliers stabilitet i indre Oslo En kvantitativ studie av barnefamiliers bofasthet på 1990- og 2000-tallet Erik Bjørnson Lunke."— Utskrift av presentasjonen:

1 Barnefamiliers stabilitet i indre Oslo En kvantitativ studie av barnefamiliers bofasthet på 1990- og 2000-tallet Erik Bjørnson Lunke

2 Innledning Nytt syn på indre by – flere velger en urban livsstil Forsterket av endret planlegging

3 Teoretisk rammeverk Byers struktur – Fra Chicagoskolens modeller til restrukturering og gentrifisering Intraurban mobilitet – Fra livssyklusmodellen til livsfasemodellen Teoriene blir mer varierte og komplekse Livsfasemodellen

4 Boligbygging og flyttestrømmer i Osloområdet Politiske målsetninger – Gode oppvekstmiljøer i byen – Barnevennlige boområder – Større leiligheter Boligbygging 1960-1990 – Fra forstadsbygging til byfornyelse Flyttestrømmer i endring – Byfornyelsen førte til befolkningsvekst i indre Oslo Gentrifisering – Dokumentert gentrifisering i indre Øst fra 1980-tallet – Kan lede til «familiegentrifisering»

5 Hypoteser Hypotese 1 – Fra starten av 1990-tallet til tidlig på 2000-tallet har det skjedd en stabilisering av barnefamilier bosatt i indre Oslo Hypotese 2 – Graden av stabilisering har vært større blant barnefamilier i indre øst enn i indre vest Hypotese 3 – Det har skjedd en større stabilisering i indre by blant etnisk norske barnefamilier enn innvandrerfamilier

6 Datasett Utvalg: Alle menn og kvinner over 20 år som var bosatt i indre Oslo og fikk barn i 1993 og 2001 To kohorter (k93 og k01) Paneldata: årlige registreringer

7 Metode Overlevelsesanalyse - Overlevelsesfunksjonen S(t) - Hasardfunksjonen h(t) Kaplan-Meier-estimator Cox’ regresjonsmodell

8 Utvalgets sammensetning 1993-2001 -Flere 2. generasjons innvandrere -Økt sosioøkonomisk status (inntekt og utdanning)

9 Flyttestrømmer 1993-2000

10 Flyttestrømmer 2001-2008

11 Økt tilflytning fra indre øst og vest til: -Ullern -Vestre Aker -Nordre Aker -Nordstrand

12 Overlevelsesfunksjonen S(t)

13 Hasardfunksjonen h(t)

14 Områdevariasjoner Øst – Sagene – Grünerløkka – Gamle Oslo Vest – Frogner – St.Hanshaugen

15 Bydelsvariasjoner

16 Cox-regresjon Bosted – Mindre effekt Sosioøkonomisk status – Påvirker mobilitet Innvandringsbakgrunn – Mindre forskjell

17 Oppsummering Ingen av hypotesene ble bekreftet Livssyklusmodellen er fortsatt relevant Flyttemønstre og bostedspreferanser er stabile fenomener Teoretisk relevans Relevans for byplanlegging