Flytting i et segregert bylandskap

Presentasjon om: "Flytting i et segregert bylandskap"— Utskrift av presentasjonen:

1 Flytting i et segregert bylandskap
En kvantitativ studie av flyttemotiver blant etnisk norske barnefamilier Iselin Hewitt Masteroppgave i samfunnsgeografi, UiO Jeg har skrevet en oppgave i samfunnsgeografi om segregasjon og flyttemotiver. Det har vært mye oppmerksomhet rundt såkalt hvit flukt fra for eksempel Groruddalen, og det har vært et fokus på barnefamilier og skolebytte i media. Derfor ble jeg interessert i å undersøke det nærmere, for å se om det slik at historiene om hvit flukt er representative. Hvis det er tilfelle er kanskje barnefamiliers flyttebeslutninger viktige for å forstå årsakene bak segregasjon i Oslo. Jeg syns dette er interessant og viktig fordi det handler om integrering, eller mangel på sådan. Og jeg tenker at adskilte bostedsmønstre kan bidra til at man får et lite inkluderende og velfungerende samfunn på flere nivåer. Det at en stor andel etniske minoriteter bor i områder med få etnisk norske får konsekvenser både språklig, sosialt, kulturelt. Jeg fikk tilgang til et datamateriale gjennom et forskningsprosjekt på Blindern. Et nordisk prosjekt som skulle sammenligne segregasjon i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Blant annet ble det utført en spørreundersøkelse om flyttemotiver, og det disse jeg har analysert. Dataene fra Osloregionen. En spørreundersøkelse kunne utfylle flyttestatistikken, og den si noe representativt om motivene. Supplerer kvalitative analyser med å si noe om omfanget. Jeg kan naturligvis ikke gå i dybden på verken teori, metode eller analyse. Men spør meg gjerne underveis hvis det er noe dere lurer på.

2 Hvit flukt og hvit unnvikelse
Det har tradisjonelt vært mye fokus på at etniske minoriteter selv samler seg i bestemte nabolag og dermed selv skaper til segregasjon. En måte å isolere seg fra storsamfunnet. Det er i det siste blitt mer fokus på hvordan majoritetens preferanser bidrar til bokonsentrasjon hos minoritetsbefolkningen. Begrepene hvit flukt og unnvikelse beskriver at man observerer at majoritetsbefolkningen flytter ut av områder som får en økning i minoritetsandel, og at folk unnviker å flytte til områder med en viss andel etniske minoriteter, og heller velger andre områder. Årsakene til segregasjon kan varierer fra by til by, men det er noen fellestrekk i hvordan majoritetsbefolkningen responderer på bokonsentrasjon av etniske minoriteter. Figuren viser hvordan majoritetsbefolkningens tilpasninger kan foregå. Jeg har undersøkt majoritetsbefolkningens perspektiv. Hva personer med majoritetsbakgrunn sier om sine flyttemotiver. Her må det sies at det på mange måter problematisk å lage en slik todeling mellom minoritet og majoritet. Folk med minoritetsbakgrunn er en svært sammensatt gruppe, og det ikke nødvendigvis et meningsfylt skille så skarpt mellom minoritet og majoritet. I min oppgave bruker jeg likevel denne inndelingen, det er rett og slett slik datamaterialet bygget opp. Minoriteter er definert som personer av ikke nordisk opprinnelse, innvandrere og barn av innvandrere. I kvantitative undersøkelser kommer en ikke unna en viss form for kategorisering, men det er jo ikke uproblematisk. Går ikke noe mer inn på det her, men det er drøftet i oppgaven. Osloforskning-seminar 25.april 2014

3 Flytting og segregasjon
Flyttebeslutninger – et kompromiss mellom bolig og nabolag Segregasjon – stabilitet og endring Segregasjon kan påvirke flyttemønstre og flytting kan generere ytterligere segregasjon Min teoretiske ramme tar utgangspunkt i to forskningsfelt som er tett sammenvevd. – flytting og segregasjon FLYTTING Flyttebeslutninger er gjerne et kompromiss mellom ønsket boligtype, boligstandard osv, og nabolagets kvaliteter. SEGREGASJON Så godt som alle byer har en lang historie med segregasjon, og mønstrene er til en viss grad stabile. Beste vestkant har alltid vært beste vestkant. Mens andre områder gjennomgår mer transformasjon. Det man ser er at etnisk segregasjon gjerne følger de samme mønstrene som den sosioøkonomiske segregasjonen. Det kan forklares med at innvandrerbefolkningen har et lavere inntektsnivå enn majoritetsbefolkningen. Men det blir en ny dimensjon med ulik kulturbakgrunn, og preferanser for likhet kan slå sterkere inn. Poenger er i hvert fall at man må forstå flytting for å forstå segregasjon! Osloforskning-seminar 25.april 2014

4 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Analytisk ramme FLYTTEBESLUTNINGER Flyttebeslutninger – et sammensatt fenomen. Valg av bolig og boligområde skapes av en kombinasjon av preferanser, ressurser og begrensninger hos den enkelte husholdning, samt hvilke muligheter som er i boligmarkedet. Hver enkelt husholdning sine beslutninger om å flytte eller bli, og om hvor de vil flytte til er et kompromiss mellom mange ønsker, og et resultat av individuelle og ytre omstendigheter. Mens forrige figur var en illustrasjon av tendensene hos majoritetsbefolkningen til å velge nabolag med lav innvandrerandel er denne figuren er et forsøk på å konkretisere flyttebeslutningen Figuren illustrerer at flyttevurderinger er et samspill mellom mikro og mesonivå: Husholdningens behov og muligheter, deres subjektive oppfatninger, og deres erfaringer vil påvirke hva slags flyttebeslutning de tar. Samtidig påvirkes flyttebeslutningen av helheten av egenskaper i et boligområde, inkludert andel etniske minoriteter, og den subjektive vurderingen av området. Osloforskning-seminar 25.april 2014

5 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Problemstillinger: Er det forskjeller mellom majoritetshusholdninger med og uten barn, i hvor stor grad andel etniske minoriteter i boligområdet er et flyttemotiv? Er andel etniske minoriteter i den lokale skolen et sentralt flyttemotiv hos majoritetsbefolkningen? Om folk med barn har lavere toleranse for høy minoritetsandel i nabolaget sitt, enn de uten barn. Og dermed om barnefamiliene kanskje spiller en spesielt viktig rolle i segregasjon i Osloregionen. Osloforskning-seminar 25.april 2014

6 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Utvalget: Oslo og 12 kommuner i Akershus 1500 personer år Etnisk norsk bakgrunn Samme boligområde i 2 år, deretter flyttet til et nytt boligområde Studieområdet mitt var Osloregionen. De kommunene i Akershus med veldig lav minoritetsandel var ikke inkludert. Definisjonen på minoriteter var ikke-nordiske innvandrere, inkludert etterkommere. Barn av innvandrere. - Populasjonen er begrenset til personer som var mellom 25 og 50 år per 1. januar 2008 være født i Norge og ha minst én forelder som var født i Norge, at de måtte være registrert bosatt i Oslo eller i Akershus- per 1. januar 2008, og at de fortsatt var registrert i samme delbydel eller delområde per 1. januar 2010 Flyttet til annet boligområde Svarprosent på 50 % Osloforskning-seminar 25.april 2014

7 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Geografisk nivå: Delbydeler og delområder – totalt 184 Sammenligning: Med og uten høy minoritetsandel: Desil 10 (gult) Desil 1-9 GEOGRAFISK NIVÅ Respondentene ble knyttet opp mot hvilket delområde eller delbydel de bodde i. Et geografisk nivå over grunnkretsnivå. 92 stykker i Oslo og 92 fra Akershus. SAMMENLIGNING Disser områdene ble stratifisert etter andel minoriteter (ikke-nordiske). Den tiendedelen med høyest minoritetsandel heter desil 10, mens resten er desil 1-9. Litt teknisk, men.. Dette går igjen i analysen min, så må presentere det. For å kunne gjøre sammenlignbare undersøkelser i Norden. Norge: desil 10 = % (2008-tall) Osloforskning-seminar 25.april 2014

8 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Jeg gjorde noen deskriptive analyser av fordelingen av etniske minoriteter i regionen. Tradisjonelle arbeiderstrøk i indre øst ble kjerneområdet for innvandrere i Oslo. Senere har drabantbyene overtatt som kjerneområdene. Ser til høyre hvordan det er ytre øst som har markant mest økning, mens indre øst har nedgang. Det skyldes blant annet økte boligpriser og gentrifisering. Osloforskning-seminar 25.april 2014

9 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Et øyeblikksbilde av flyttestrømmer i regionen. Etnisk norske personer! Barnefamilier flytter til forstadskommunene i Akershus. De uten barn flytter mer jevn over hele regionen. Selv om det er nok av barnevennlige områder i de ytre bydelene i Oslo. Man kan jo lure på om det skyldes at: På vestkanten er det for dyrt og i Groruddalen og Søndre Nordstrand er det for mange innvandrere? Nesten samtlige av områdene i desil 10 har mer utflytting enn innflytting av etnisk norske husholdninger med barn Mens et flertall av områdene i desil 10 har mer innflytting enn utflytting av etnisk norske husholdninger uten barn. Osloforskning-seminar 25.april 2014

10 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Hvorfor flyttet du? Det kan jo være mange årsaker av man velger å flytte. Derfor er de dataene som er samlet inn her viktige, fordi de sier noe om det subjektive motivet. Det folk faktisk oppgir at var flyttemotivet deres, så vi ikke bare trekker slutninger basert på statistikk om nabolaget. I undersøkelsen var ett spørsmål ”Hvorfor flyttet du fra den forrige boligen din?” Den enkeltfaktoren som får høyest skår er Ønsket annet boligområde – i rødt Kan forklares av utvalgskriteriet – flytting til et annet område Det som uansett er interessant er at de som har flyttet fra desil 10-områdene får veldig mye høyere skår enn de andre Nesten dobbelt så høy i desil 10 som 1-9, Og særlig hos barnefamilier – nesten 60 % har oppgitt dette som årsak til at de flyttet. De andre faktorene som får sterkest utslag her er boligrelaterte ting: annen størrelse og annen type bolig Osloforskning-seminar 25.april 2014

11 Hvorfor flyttet du fra nabolaget?
Dette er hvor stor prosentandel som har svart at dette var viktig eller svært viktig for beslutningen om å flytte til et annet boligområde. De blå er relatert til minoritetsandelen. De oransje er diverse sosiale faktorer Minoritet 1/3 av alle oppgir at for høy minoritetsandel var viktig eller svært viktig Andelen er høyest i desil 10 naturligvis, og den er høyest for de med barn – 55 % Majoritet 1/4 av alle oppgir for få etnisk norske Lavere andel, men større forskjell mellom husholdningstypene Skole Over ¼ mente det var viktig/svært viktig Naturligvis forskjell mellom husholdningstypene. Over 60 % av barnefamilier i desil 10 Også viktig for de uten barn Viser at bekymring for skolen er en viktig faktor. Sosiale faktorer får også høy skår. Sosiale problemer, utrygghet, omdømme… Oppvekstmiljø nesten 80 % for barnefamilier i desil 10. Sosialt belastede områder? Betyr ikke at det handler om minoritetsandel. Osloforskning-seminar 25.april 2014

12 Minoritet versus majoritet
Utdrag av krysstabellanalyse. Signifikante forskjeller mellom husholdninger med og uten barn. Tabellene viser at forskjellen mellom husholdningstyper er større på svaralternativet svært viktig. Og at forskjellen er relativt sett størst på majoritetsmotivet. to første hypotesene jeg har framsatt, som skiller mellom betydningen av minoritets- og majoritetsandel. to perspektiver på flerkulturelle nabolag som kan illustrere nyanseforskjellene mellom fokus på de med norsk bakgrunn og på de med innvandrerbakgrunn, med narrativene ”den fremmede kulturen” og ”minoritet i eget land” (Kindt, 2012: 50). Høy andel minoriteter og lav andel majoritet er to sider av samme sak, men fraværet av etnisk norske kan oppleves annerledes enn tilstedeværelsen av mange med minoritetsbakgrunn. Behov for andre barn med samme bakgrunn. Viktigere enn fordommer mot innvandrere? Barnefamilier samhandler mer med lokalmiljøet. Foreldrene behov for andre med samme bakgrunn? Osloforskning-seminar 25.april 2014

13 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Vippepunkt? Prosentandel som har oppgitt at faktoren var ”svært viktig”, etter minoritetsandel i boligområdet. Tendens til vippepunkt og flere terskler Betydningen av det å ha barn er tydelig EN av hypotese mine var at det finnes et vippepunkt. At når andelen minoriteter når et visst nivå vil flyttemotiver knyttet til befolkningssammensetningen øke betydelig. Det er forsket mye på vippepunkt i segregasjonsforskning. På flyttemønstre. Vippepunktteorien er knyttet til flytting, og ikke ikke tenkt ift. motiver. Men viser en tendens. Studier fra USA og Sverige har vist et to-terskel mønster. En tidlig terksel – de fremmedfientlige? En senere terskel – de som ikke vil bli i minoritet selv og er bekymret for skolen for eksempel? Grafene viser at en tendens til terskel. Rundt %. Men ikke statistisk signifikant! Større forskjell mellom husholdningstypene på majoritetsmotivet. Og dette tipper senere. Lav terskel for å oppgi skolemotivet, og det er mange som oppgir at andel minoriteter i skolen er et flyttemotiv. Dette reflekterer nok at det er stor bekymring knyttet til høy minoritetsandel i skolen. Dette til tross for at det ikke er dokumentert at det gir dårligere forutsetninger for gode skoleresultater. Flere studier av dette fra sosiologi. Stort tema jeg ikke skal gå inn på her. Jeg kan bare konstatere at folk oppgir at de flytter på grunn av dette. etniske minoriteter svært viktig øker svakt opp til i underkant av ti prosent (8 %) i områder med % minoriteter, for så å stige til nesten det tredobbelte (23 %) i områder med % minoriteter. Deretter flater kurven ut med en fjerdedel totalt (25 %) ved % minoriteter. I områdene med over 60 % minoriteter er det over en tredjedel (35 %) som har svart at minoritetsandelen var svært viktig årsak til å flytte fra området. Forskjellen mellom husholdningstyper er relativt stor i områder med % minoriteter, men i områdene med aller høyest minoritetsandel reduseres forskjellene kraftig. etnisk norske andelen totalt halvparten så stor ved % minoriteter (4 %), det er litt under en femtedel både ved % og % minoriteter i forrige boligområde, men andelen øker til nesten en tredjedel for de som har flyttet fra områder med % minoriteter. Forskjellen mellom husholdningstyper er svært stor for de som har flyttet fra områdene med høyest og nest høyest andel etniske minoriteter. Barnefamiliene får mye høyere skår enn de uten barn, og de uten barn har et ujevnt mønster med nedgang ved % minoriteter, for så en økning ved % minoriteter. Det er ingen utflating i forhold til betydningen av andel etnisk norske for husholdninger med barn, her er det en bratt stigning hele veien. Det er ikke så overraskende at dette spørsmålet får lavere skår ved lavere andel etniske minoriteter i og med at befolkningen med etnisk norsk bakgrunn da fortsatt vil utgjøre en stor majoritet. etniske minoriteter i skolen stiger grafen for total jevnere og ender opp på høyest andel av de tre ulike spørsmålene. Andelen er rundt en tiendedel (12 %) blant de som har flyttet fra områder med 30-40% minoriteter, og andelen øker med omtrent 10 % for hver 10 prosentpoengs økning i andel minoriteter i boligområdet. I områder med % minoriteter er andelen totalt 40 %. Forskjellen mellom husholdningstyper er stor hele veien, og det er naturlig siden punktet som nevnt er mest relevant for de med barn. Osloforskning-seminar 25.april 2014

14 Betydningen av barn er sterk
Effekten av det å ha barn er kontrollert for andre faktorer gjennom regresjonsanalyse Effekten av å ha barn styrket når man tar hensyn til egenskaper ved husholdningen og ved nabolaget Regresjonsanalysen bekreftet funnene. Etter kontroll for mange ulike variabler. Individnivå og områdenivå. Osloforskning-seminar 25.april 2014

15 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Noen nyanser Personer med høyere utdanning oppgir i noe mindre grad denne typen flyttemotiver Høyt utdanningsnivå i nabolaget demper ønsket om å flytte på grunn av høy minoritetsandel Kommunale boliger øker ønsket om å flytte på grunn av høy minoritetsandel Positive holdninger ”hjelper” ikke Høyere utdanning er knyttet til mer tolerante holdninger Flere med høy utdanning – kan indikere at sosial likhet eller feller referanser er viktig. Det å ønske at naboer har samme inntektsnivå økte sannsynligheten for å oppgi flyttemotivene. Et nabolag med høy minoritetsandel og mye sosiale problemer – ikke etnisitet i seg selv nødvendigvis. Men at det ressurssvake husholdninger. Min analyse tyder på at det å ha positive holdninger overfor minoriteter ikke demper sannsynligheten for å flytte på grunn av høy andel minoriteter. Det å mene generelt at det er positivt om området har kulturelt mangfold eller det å ha positive erfaringer med å bo i et flerkulturelt område gir ikke signifikant effekt på sannsynligheten for å oppgi at høy minoritetsandel var et flyttemotiv. Sterk preferanse for boligområder der de fleste har noenlunde samme bakgrunn som en selv. Osloforskning-seminar 25.april 2014

16 Osloforskning-seminar 25.april 2014
Funn oppsummert Barnefamilier oppgir i større grad enn andre at høy minoritetsandel var et flyttemotiv Større forskjell mellom husholdningstypene i forhold til å oppgi at lav andel etnisk norske var et flyttemotiv. Andel minoriteter i skolen er viktigst! Flyttemotiver relatert til minoritetsandel øker tydelig fra % minoriteter Hypotesen om vippepunkt ble ikke bekreftet. Osloforskning-seminar 25.april 2014

17 Avsluttende refleksjoner
Regional dimensjon - Hvit flukt av barnefamilier til Akershus? Et paradoks: Positive holdninger – unnvikende flytteadferd Økt innsats i utsatte nabolag – områdeløft Sosiale tiltak like viktig som fysiske investeringer Manglende fokus på segregasjon i byplanlegging? REGIONAL DIMENSJON Flytteanalysen antyder en regional dimensjon. Akershus fungerer som en forstad til Oslo, og velges kanskje framfor de ytre bydelene i øst på grunn av skepsis til områder med høy minoritetsandel. Unnvikelse vel så relevant. PARADOKS Holdningsundersøkelser: mer og mer positive holdninger overfor innvandrere Flytteanalyser: bydeler med høy minoritetsandel har utflytting av etnisk norske Etniske minoriteter ønsker seg flere med etnisk norsk bakgrunn i nabolaget (Blom) På den ene siden tilsynelatende lite diskriminerende holdninger på den andre siden kan man spore et ønske om mest mulig kulturell likhet der man bor. Dette er en interessant og urovekkende ambivalens. Segregasjonen hindrer mer toleranse, da folk ikke blir eksponert for annerledeshet. Og dette med å legge til rette for best mulig forutsetninger for ens egne barn er en veldig sterk drivkraft bak flyttebeslutninger. Bekrefter betydningen av områdeløft. Kompensere og gi noe ekstra. Sikre språkutvikling – et grunnlag for integrerte nabolag med god kommunikasjon. Gjelder også voksne. For at foreldrene skal trives. BYPLANLEGGING Mer fokus på ut de sosiale dimensjonene ved stedsutvikling. Fysisk planlegging og fokus på arkitektur dominerer, og det kan kanskje få utilsiktede konsekvenser. Variert bebyggelsesstruktur Lokalisering av instiutusjoner Osloforskning-seminar 25.april 2014

18 Takk for meg og for stipend!
Takk for meg, og tusen takk for stipend! Osloforskning-seminar 25.april 2014