Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BYENES GEOGRAFI 11.03.05 ULIKHET, FATTIGDOM OG SEGREGASJON I BYER (Pacione kap. 15 og 18, Blom 2001, Wessel 1996.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BYENES GEOGRAFI 11.03.05 ULIKHET, FATTIGDOM OG SEGREGASJON I BYER (Pacione kap. 15 og 18, Blom 2001, Wessel 1996."— Utskrift av presentasjonen:

1 BYENES GEOGRAFI ULIKHET, FATTIGDOM OG SEGREGASJON I BYER (Pacione kap. 15 og 18, Blom 2001, Wessel 1996

2 TO FORESTILLINGER Vanlig syn i etterkrigstiden: Modernisering og urbanisering bidrar til å redusere ulikhet, fattigdom og segregasjon Fremvoksende syn siden 1980-tallet: Modernisering og urbanisering bidrar til ny ulikhet, ny fattigdom og forsterket segregasjon (Saskia Sassen kaller dette for ”a new geography of centrality and marginality”)

3 ULIKHET Omstridt begrep om fordelingen av ressurser i en befolkning: Måler gjerne avvik fra en helt jevn fordeling Ulikheten reduseres når ressurser overføres fra noen med mye ressurser til noen med mindre, og omvendt

4 FATTIGDOM Et annet omstridt begrep som berører mangel på materielle ressurser: Absolutt/relativt fattigdomsbegrep (vanskelig inndeling) ”Ny fattigdom” beskrives ofte som flerdimensjonell, dvs. avhengig av mange faktorer faktorer (arbeidsledighet, lav kompetanse, dårlig helse, rusmisbruk, sivilstatus, etnisk bakgrunn osv.)

5 ”MULTIPPEL DEPRIVERING” Mangel på mange/flere typer av velferd (inntekt, helse, boforhold, fysisk trygghet, tilgang til arbeid, tilgang til service osv.)

6 SOSIAL EKSKLUDERING Først brukt i Frankrike om ulike typer av svikt i offentlige velferdssystemer Flerdimensjonalt begrep – omfatter for eksempel svake sivile rettigheter, arbeidsledighet, svake sosiale rettigheter Peker mot dynamikk – prosesser der individer avskjæres fra deltakelse eller utnyttelse av rettigheter Begrep som brukes i store deler av EU – peker mot et behov for integrasjon av grupper

7 SOSIAL POLARISERING En utvikling der begge ender av sosialstrukturen vokser – det blir flere fattige og flere rike, mens ”midten” reduseres

8 SEGREGASJON Fra det latinske “segrare” = “(at)skille” Anvendt på bosetting i by: Ulike befolkningsgrupper bor i ulike deler av byen Begrepet brukes også på andre former for atskillelse, f.eks. “kjønnssegregering” i arbeidsmarkedet Ulikhet mellom grupperRomlig atskillelse

9 HVA ER SEGREGERT? Et område, gjerne en hel by, som preges av indre differensiering Ikke nødvendig at segregasjonen er negativ/problematisk Merk at segregasjonsbegrepet brukes både om tilstand og prosess Ved måling og drøfting av segregasjon er det viktig å presisere hvilket geografisk nivå som gjelder Generelt vil segregasjonen framstå med økende skarphet dess lavere målenivå

10 SEGREGASJON OG BOKONSENTRASJON Segregert by, der hver av halvdelene representerer en ”bokonsentrasjon” FattigRik

11 SEGREGASJON – TRE HOVEDFORMER Sosio-økonomisk - etter gruppenes inntekt, yrke/klasse, utdanningsnivå mv.) Demografisk – etter alder, husholdningstype, sivilstatus, kjønn Etnisk – etter nasjonal bakgrunn, religion (av og til fremdeles: ”rase”: tvilsom) ”Ny” segregasjonsform: Segregasjon etter livsstil (dvs. basert på subjektiv identitet i andre grupper enn de som er nevnt ovenfor, for eksempel seksualitet, fritidsvaner, kulturinteresser)

12 GEOGRAFISK POLARISERING Utvikling mot todeling i byer – befolkningen bor i økende grad enten i rike eller fattige områder

13 NOEN SENTRALE BEGREPER: SAMMENHENGER Byens indre differensiering Segregasjon Sosial filtrering“Gentrification”

14 EKSEMPLER PÅ DIFFERENSIERING Funksjon: for eksempel friområder Form: for eksempel bosetting av sosiale grupper (segregasjon) Form: for eksempel gatenett Form: for eksempel isolinjer for eiendomsverdi

15 HVA VISER FORSKNINGEN MHT. SEGREGASJON? Tre hovedmønstre har fremkommet i studier fra mange land gjennom mange år: 1.Sosio-økonomisk segregasjon – sektorform 2.Demografisk segregasjon – ringform 3.Etnisk segregasjon – klyngeform Disse mønstrene kan man fremdeles finne

16 MER OM SOSIO- ØKONOMISK SEGREGASJON Høystatusgruppene er som regel skarpest segregert (også i Oslo) Hovedmønstrene endres meget langsomt, særlig sosio-økonomisk og demografisk segregasjon Gentrifisering representerer imidlertid et nytt aspekt ved det sosiale bylandskapet. Disse endringene har skjedd raskt

17 EN AV DE VIKTIGSTE TEORIER OM UTVIKLINGEN I NYERE TID: POLARISERINGSTESEN (SASSEN M.FL.) Hevder at byene mer og mer todeles: -Arbeidsmarkedet det blir flere godt betalte og flere dårlig betalte jobber) -Inntektsfordelingen (det blir flere rike og flere fattige mennesker i byene som helhet) -Bosettingsmønsteret (det blir fler og fler som bor i henholdsvis rike og fattige områder) Hevder også at den økonomiske ulikheten øker

18 ÅRSAKENE TIL TODELING I FØLGE POLARISERINSTESEN Høy produktivitet (den verdi som skapes per arbeidstime eller per arbeidstaker) gir høye inntekter for ”vinnerne” i servicesektoren Økt etterspørsel etter servicetjenester med lav produktivitet: catering, renhold, vektertjenester, varehandel, personlig tjenesteyting osv. Myndighetene regulerer inntektsforholdene i arbeidsmarkedet gjennom innvandringspolitikken: derved holdes lønnsnivået nede i visse servicenæringer Mange servicenæringer med lav produktivitet består av utrygge jobber: individualisering/lav grad av fagorganisering, midlertidig arbeid, franchisevirksomhet, hjemmearbeid, ”sweat shop economy” (irregulær del av økonomien)

19 HAR DEN SOSIO-ØKONOMISKE SEGREGASJONEN I OSLO ØKT? Mange antakelser om økende sosio-økonomisk segregasjon for år siden. Man fryktet også at todelingen i Oslo hadde forsterket seg Det vil si: Man trodde at de sosiale forskjellene mellom bydelene i gjennomsnitt hadde økt (økende segregasjon), og at skillet mellom østkant og vestkant hadde blitt dypere (geografisk polarisering). Dette var på samme tid som polariseringstesen ble kjent.

20 ANTAKELSENE FOR OSLO- NOEN EKSEMPLER Aftenposten : ”Sterk økning i skillet mellom Oslo øst og vest” Oslo Høyre, 1993: ”Statistisk materiale tyder på at det i Oslo skjer en utvikling mot større variasjon i levekår mellom ulike deler av byen” Oslo Sv 1995: ”De siste tiår har skillet mellom øst og vest forsterket seg” Aage Müller, Kirkens bymisjon, 1994: Forskjellen øker mellom Oslo øst og vest” Representant for kommunaldepartementet, 1995: ”levekårsforskjellene har blitt mye større – vi har fått den delte byen”

21 STATISTISK UNDERSØKELSE BASERT PÅ EN REKONSTRUKSJON AV GAMLE BYDELER (WESSEL 1996) Den sosio-økonomiske segregasjonen i Oslo var stabil (se neste lysbilde om segregasjon etter utdanning) De feilaktige virkelighetsoppfatningene kan forklares av: –Politiske og ideologiske endringer: større vekt på fellesskap/ integrasjon og mindre vekt på fordeling og utjevning –Mange var sjokkert over utviklingen og forholdene i amerikanske byer (f.eks. opprøret i Los Angeles i 1992) ; man trodde at en lignende utvikling ville komme i norske byer

22 Segregasjon etter utdanning i Oslo, målt ved D-indeksen

23 Mer om sosio-øk. segregasjon i Oslo: Basert på Wessel: ”Social polarisation …..The case of Oslo”, Urban Studies nr. 10, 2000 (ikke pensum) Fant først: Stabilitet i sosio-økonomisk segregasjon Fant deretter: Økende inntektsulikhet i Oslo (mellom individer og husholdninger) Hvordan forklare dette???? Vanligvis vil økende ulikheter føre til økende sosio-økonomisk segregasjon Forklaring: Oslos sosiale landskap er blitt mer variert som følge av en mer fleksibel, variert byutvikling/byplanlegging: Man bygger ikke lenger bare blokker i øst, og bare småhus i vest (se etterfølgende lysbilder om fordeling av ulike typer boliger). I tillegg fører byfornyelsen til større sosial variasjon (jf. lysbilde 27)

24

25

26

27

28


Laste ned ppt "BYENES GEOGRAFI 11.03.05 ULIKHET, FATTIGDOM OG SEGREGASJON I BYER (Pacione kap. 15 og 18, Blom 2001, Wessel 1996."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google