Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Utdanningsforbundet Haram 4.4.2011 Gunnar Rutle

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Utdanningsforbundet Haram 4.4.2011 Gunnar Rutle"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Utdanningsforbundet Haram Gunnar Rutle

2 Pensjonsreformen og angrep på / endringer av sjukelønn og uføretrygd er ikke et norsk påfunn. Det samme ser vi i store deler av Europa, som et ledd i en generell nedbygging av velferdsordningene.

3 Får pga AFP- ordningen = SPK/KLP 66% av topplønn , folketrygd + tillegg = SPK/KLP-AFP fra 65 år 66 % av topplønn Folketrygdens alderspensjon (FT) De tre delene av alderspensjonen fram t.o.m (tjenestepensjon gjelder off. sektor): Gjennomsnittslønn 20 beste år: , alle år: Start yrkesliv 24 årFødt 1943 – 67 i 2010 Alder

4 Endringene i folketrygden (1) I gammel folketrygd: Full opptjening etter 40 år Beste/20-årsregelen: Pensjon beregnes ut fra gjennomsnitts-poengene i de 20 beste årene Pensjonspoeng: Årsinntekt opp til 6 G teller fullt, 6 – 12 G teller 1/3 Utbetaling: Et grunnbeløp (G) pluss et tillegg i forhold til pensjons- poengene du har tjent opp. I ny folketrygd: Ingen grense Alleårsregelen erstatter beste/20- årsregelen, all inntekt teller med Pensjonsformuen blir 18,1% av total livslønn Utbetaling: Pensjonsformuen deles på årskullets gjenværende levealder. Fleksibelt uttak

5 Endringene i folketrygden (2) I gammel folketrygd: Solidarisk: relativt mer til lavtlønna Pensjonen reguleres årlig likt med gjennomsnittlig lønnsutvikling Noen dårlige år: ikke tap Ved AFP: rett til avgang ved 62 Ved AFP: Pensjon fra 67 som om du jobbet til 67 (AFP gjaldt 80 %) I ny folketrygd: Ikke solidarisk: dobbel lønn, dobbel pensjon Underregulering av pensjon: reguleres årlig med lønnsutvikling fratrukket 0,75 %. Taper på alle dårlige år Avg. før 67: pensjon må være over minstepensjon Nøytralt uttak: Lavere pensjon ved tidlig avgang. Levealdersjustering: lavere pensjon ved økt levealder

6 Alleårs- regelen Det nye pensjonssystemet har fire element som reduserer pensjonen: Trollet med de 4 hodene Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) Indeksering/ Under- regulering Levealders- justering

7 Oppsummering så langt: Stortingsflertallet og regjeringa har langt på vei avviklet den solidariske folketrygda. I stedet har vi fått ei ny folketrygd, som er skreddersydd for de gruppene som klarer å stå lenge i jobb og som samtidig nesten uten unntak hører til de høytlønte. Den nye alderspensjonen gir svært mye lavere pensjonsutbetalinger til sliterne og dem med lave og middels inntekter enn dagens system. Særlig blant kvinner er det en svært stor andel som har tjent så dårlig at de mister retten til å gå av ved 62 år Regjeringa har i hele utredningsperioden systematisk villedet opinionen ved å lage eksempler med ”idealpensjonister” som knapt rammes av nedskjæringene.

8 Rådgivernes, konsulentenes og journalistenes pensjonsreform? ” Pensjonsreformen vil ha store konsekvenser for dem over 62 år når den begynner å virke. Den vil gjøre det langt vanligere å jobbe litt, slik at flere for eksempel vil oppholde seg i Spania om vinteren og jobbe som rådgivere, konsulenter, journalister eller noe annet i Norge i sommerhalvåret”. ”Statsministeren beskriver sin «visjon», etter at Aftenposten utfordrer ham til å utdype sin nyttårstale” (Aftenposten )

9 Ny AFP i privat sektor ble bygd opp etter samme prinsipper som folketrygden Mens AFP-ordningen før ble forbeholdt de som gikk av før 67, får nå alle AFP, uansett om de går av ved 62 eller 75. Alle sparer nå opp en AFP-formue som fordeles deles på gjenværende levealder (igjen: såkalt ”nøytral” modell). Konsekvens: De som går av tidlig får minst: Lavest AFP til sliterne og høyest til de som klarer å stå lenge i jobb

10 Avgang ved 62: Tap , ved 67: Tap , avgang ved 70: Gevinst , ved 75: Gevinst , dvs. pensjon på (93 %) Hvordan avkorting/nøytralitet slår ut

11 Født 1949: Tap Født 1963: Tap Født 1983: Tap Hvordan levealdersjusteringa slår ut

12 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

13 Husk nå LO-kongressens formulering om at endringene ikke skulle skje ”gjennom kutt i AFP-ordningen livet ut for dem som har behov for å gå av før ordinær pensjonsalder" Men tariffoppgjøret våren 2008 har snudd AFP-ordningen totalt på hodet: Fra å være ei ordning for å sikre sliterne en verdig avgang er det blitt en lukrativ tilleggspensjon for dem (særlig menn) som tjener godt og står lenge i jobb

14 Jan-Erik Støstad, statssekretær i AID om pensjonsreformen: ”Flere år i arbeid vil heretter gi mye høyere årlig pensjon. Det gavner de som har startet tidlig og derfor får lang yrkeskarriere, men også de som kan og vil jobbe lenge. De med lav inntekt, jobb de trives i og god helse kan få mye bedre årlig pensjon enn i dag hvis de velger å stå lenger i arbeid, for eksempel ved å trappe gradvis ned fra de er 67 til de er 72 år. Det er godt nytt for mange” Klassekampen

15 Dødens klasseskille Kilde: Statistisk Sentralbyrå. Tall fra

16 Arkitekten og kokken En arkitekt og en kokk, forventet levealder hhv. 81 og 71 år Begge har tjent i gjennomsnitt , har AFP, 1963-kullet Kokken kom i jobb som 20 åring, er utslitt og må gå av ved 62. Arkitekten kom i jobb som 28-åring, er frisk og jobber til 70. ArkitektenKokken Alder ut i jobb28 år20 år Går av med pensjon ved70 år62 år Antall år i jobb42 år Forventet antall år pensjon11 år9 år Begge har altså tjent opp samme pensjonsformue. Men hvordan blir det med pensjonen deres???

17 Slik blir pensjonen pensj + AFP Gj.sn. pr. år Ant år pensj + AFP Sum livet Derav AFP Sum livet Arkitekt Kokk Differanse A % over K 39 %69 %34 % Levealder, lønn og posisjon i samfunnet henger sammen. Jo høyere på strå du er, jo lenger lever du, jo høyere lønn har du, og jo mer pensjon får du. Pensjonsreformen er en klassereform og omvendt Robin-Hood-politikk – ta fra de fattige og gi til de rike!

18 Gjengitt med tillatelse fra Vidar Eriksen, Fagbladet

19 Alleårs- regelen Trollet med 4 hoder: Fire element som kunne redusere pensjonen. For off. tjenestepensjon, forhandling om to: Indeksering/ underregulering Levealder- justering Avkorting/ Nøytralitet (Arbeidslinja) GODTATT

20 Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (1) Slik var den: 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det er langt bedre enn en alleårsregel, og det er også bedre enn besteårsregelen i dagens folketrygd. Ei ekstra gunstig AFP- ordning: retten til å gå over på tjenestepensjon fra 65 år. For de aller, aller fleste AFP- pensjonister betyr det et stort hopp i pensjon opp til 66 prosent av sluttlønna. Slik ble den: Det fikk vi beholde Det fikk vi også beholde Den fikk vi også beholde, med en liten endring: den underreguleres for hvert år (0,75 % under lønnsutviklinga)

21 Alderstrygden i de offentlige tjenestepensjonsordningene (2) Slik var den: Det er en ytelsesbasert bruttoordning – minst 66 prosent av sluttlønna. Samordningsfordel som for de fleste gir over 70 % av sluttlønna Stortingsgarantien Slik ble den: Dette fikk vi delvis beholde, men….. Pensjonen levealdersjusteres. Det er mulig å kompensere noe ved å jobbe lenger. Pensjonen underreguleres Vi får den, men …… fordelen svekkes av levealdersjusteringa, og kan ikke kompenseres ved å jobbe lenger Sikrer 66 % fram til 1958-kullet Sikrer ikke samordningsfordelen Kullene etter 1958: ingen garanti!

22 Andre deler av de offentlige tjenestepensjonsordningene (3) Slik var den: Særaldersgrenser. 30 prosent av de offentlig ansatte Dersom summen av alder og antall opptjeningsår overstiger 85 år, kan du gå av tre år før særaldersgrensa. Etterlattepensjon er inkludert i de offentlige tjenestepensjonene. Uførepensjon, skal garantere 66 prosent av sluttlønna. Slik ble den: De fikk vi forsåvidt beholde, men….. Pensjonen levealdersjusteres. Kan bare kompenseres inntil 66 % ved å starte igjen på jobb etter 67 (!) og jobbe de månedene/årene som trengs ! Vi får beholde, men med levealdersjustering og underregulering Vi vet ikke noe om hvordan det går med den, må avklares etter / i forbindelse med uførepensjonsreformen

23 At omkamp er planen bekreftet arbeidsministeren på møtet i Stortinget hvor lovforslaget ble behandlet. Hun fikk følgende spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen: ”Hvordan vil statsråden bidra til at flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i offentlig sektor, blir oppfylt?” Statsråd Bjurstrøm svarte at hun merket seg at flertallet, inklusive hennes eget parti, ønsket at man gikk over til en nettoløsning. Hun sa videre: ”Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi ønsker at vi skal være”. Merk at ”Stortingsflertallet” er her på kollisjonskurs med stortingsforliket av 2005, som vedtok bruttoordning Arbeidsministeren vil ha omkamp

24 SÅ - julen 2010: Fra flere hold rettes kritikk mot offentlig tjenestepensjon – nærmest en samordnet kampanje: Er påslagsmodellen som regjeringa foreslo bedre? Flere dagsrevy-oppslag like før og like etter jul om ulike pensjonister som visstnok ville fått mye mer pensjon om regjeringa hadde fått det som de ville Leder LO-kommune: Klemet Rønning-Aaby var ute med flere påstander i samme retning: om offentlig ansatte som ikke ville kunne gå av med pensjon ved 62, om deltidsarbeidende som ikke ville få noe ut av tjenestepensjonen sin(NTB 30.12).

25 Først: Levealdersjustering svekker på sikt pensjonen uansett system:

26 Noen pensjonseksempler Adjunkt med opprykk Jobber først 7 år i privat, delvis ved siden av studiet, med gjennomsnittsinntekt 2G = kr Får jobb i skolen i en alder av 32 og jobber hele resten av yrkeslivet der. Følger minstelønnstabellen Vil nå full opptjening – 30 år – i den offentlige tjenestepensjonen ved 62. Så har jeg variert avgangsalder og når vedkommende er født I grafene jeg viser her har jeg brukt samme person som eksempel:

27 Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt brutto - regjeringasadjunkt med tillegg, ved avgang 62

28 Konsekvenser av levealdersjusteringa Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, ved avgang 67

29 Dårlig for de som jobber lenge? I Dagsrevyen fikk vi høre om en prest som ikke ville tape pensjon ved å stå i jobb etter 67, ja ved avgang litt over 70 ville han ikke få noe fra tjenestepensjonen. Det som ikke ble sagt av NRK, var at om presten hadde hatt behov for det kunne han gå av ved 62 uten å straffes med lavere pensjon resten av livet. I tillegg overdrev Dagsrevyen – presten ville ikke tape på å stå lenger i jobb. Han ville få akkurat det samme om han gikk av ved 67 og 70 Står presten lenge nok i jobb, vil folketrygden til slutt bli mer enn 66 %. Da er tjenestepensjonen ”tapt”, sies det Men – tjenestepensjonen er vår forsikring for en god pensjon sjøl om vi er utslitt ved 62 Brannforsikring når huset ditt ikke brenner: Er det et tap??

30 Solidarisk tjenestepensjon Fagbevegelsen ville ha et solidarisk pensjonssystem som ikke gir så stor forskjell mellom de som trengte å gå av tidlig og de som klarte å stå lenge i jobb. Regjeringa ville ha et system der det skulle lønne seg å stå lenge i jobb, og tilsvarende – koste dyrt å gå av tidlig. Fagbevegelsen vant fram med sitt syn. Her ser vi hva det betyr:

31 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1953

32 Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1963 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet

33 Sammenlikning vedtatt – kombinasjonsalternativet adjunkt med tillegg, fødselsår 1983 Konsekvenser av avkorting/nøytralitet

34 Dagsrevyen – hvem var han som ville tjent på regjeringas kombinasjonsalternativ. Jobber fra 17 år til avgang ved 67. Har inntekt på kroner de første 8 årene, deretter Født 1989 Vedkommende vil få ca mer i årlig pensjon med regjeringas kombinasjonsalternativ enn med vedtatt tj.p. MEN! Yrkeskarrieren er ekstremt lang, nesten ingen har så lang yrkeskarriere, hva hvis den er mer normal? Ved avgang ved 62, som er langt rimeligere, ville han komme litt bedre ut med den vedtatte tjenestepensjonen. Ved start jobb ved 24 (i følge NAV gjennomsnittet) ville han ved avgang 67 komme litt bedre ut med kombinasjonsalternativet enn vedtatt tjenestepensjon ved avgang 62 komme mye bedre ut med vedtatt tj.p.

35 ”Mange av våre kvinnedominerte grupper og lavlønnsgrupper får ikke tatt ut pensjon fra 62 år fordi de ikke fyller vilkårene til opptjening og lønnsnivå” Her tar han helt feil. AFP-ordningen for offentlig ansatte videreføres som en egen tidligpensjonsordning for de som går av før 67 år. De nye strenge inntektskravene i privat AFP for å kunne gå av ved 62 år gjelder ikke offentlig sektor. Kravene er ikke høye, svært få faller utenom: Minst 20 pst stilling med minst 1G i årslønn siste 3 år Minst 10 år med poengopptjening i FT etter fylte 50 år Minst 2G i pensjonsgivende inntekt de 10 beste årene etter 1967 Så å si alle i offentlig sektor får gå av ved 62! Så til det leder i LO-kommune Klemet Rønning-Aaby tok opp (1):

36 ”Mange deltidsarbeidende kvinner i offentlig sektor [vil] kun sitte igjen med minstepensjon etter endt yrkesliv, dersom vi ikke gjør endringer.” Igjen – han tar helt feil. Ferske tall for KLPs medlemsmasse viser at kun 886 alderspen- sjonister over 67 år ikke får noe igjen fra tjenestepensjonen, dvs. at de er "nullpensjonister” Antakelig tror han (som mange) at en ikke får noe fra tjenestepensjonen hvis en får over 66 % av lønna i alderspensjon fra folketrygden – det er feil Spesielt gunstige samordningsregler gjør at de som jobber deltid får ekstra mye ut av tjenestepen- sjonen, også når alderspensjonen er over 66% Her er noen eksempler: Klemet Rønning-Aaby (2):

37 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

38 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1953, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

39 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-62, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

40 Tjenestepensjon ved deltid fra % Sammenlikner vedtatt bruttopensjon med regjeringens påslagsmodell (kombialt.) Pensjonisten er født i 1963, jobber fra 25-67, men de første 7 årene i privat Lønn i full stilling: gjennomsnitt 5G= , sluttlønn 7 % høyere: Figuren viser kompensasjonsgrad: gj.sn.pensjon alle år i % av sluttlønn

41 Noen helt aktuelle saker, for de som tenker å gå av med offentlig tjenestepensjon om ikke så veldig lenge

42 + 62 år etter Pensjon - to valg før du er 67 AFP ”Dagens regler” Kan ta delvis AFP i toleranse- beløp som før Du spiser ikke av pensjonsbeholdningen og får full pensjon ved 67 år Fleksibel alderspensjon Tjen så mye du vil ved siden av pensjonen Men: Du bruker av pensjonsbeholdningen fra dag 1 Pensjonsbeholdning deles på ca 20 i stedet for ca 15 og du får mye lavere pensjon etter 67

43 Eksempel: Adjunkt Adjunkt m/funksjonstillegg – 30 års opptjening. Født i desember 1948 og går av Sluttlønn

44 Adjunkt (30 år - AFP eller alderspens. fra 62) Differanse 62 – 82 år summert: Ved å velge fleksibel alderspensjon: TAP kr Lektor, for øvrig samme data TAP kr

45 Ikke velg ny fleksibel alders- pensjon hvis du går av eller reduserer jobben før 67. Det lønner seg ALDRI, i verste fall taper du mange hundretusener i pensjon Velg AFP!!!!!


Laste ned ppt "Pensjonsreformen, AFP og den offentlige tjenestepensjonen? Hva skjedde? Hva nå? Utdanningsforbundet Haram 4.4.2011 Gunnar Rutle"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google