Regn med Meldal Kompetansesenter: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Et toårig samarbeidsprosjekt med Ingvild M. Stedøy Johansen og May Renate.

Presentasjon om: "Regn med Meldal Kompetansesenter: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Et toårig samarbeidsprosjekt med Ingvild M. Stedøy Johansen og May Renate."— Utskrift av presentasjonen:

1 Regn med Meldal Kompetansesenter: Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Et toårig samarbeidsprosjekt med Ingvild M. Stedøy Johansen og May Renate Settemsdal

2 Regn med Meldal Målsetting: Skape en felles forståelse blant lærerne for at målet med skolens matematikkundervisning er å utvikle elevenes helhetlige matematiske kompetanse helhetlige matematiske kompetanse På prosjektets Kick off fikk lærerne i Meldal faglig input, slik at vi hadde en felles forståelse av hva som lå i begrepet helhetlig matematisk kompetanse. For å ivareta helhetlig matematisk kompetanse måtte vi for hvert mål i læreplanen tenke ferdigheter – forståelse og anvendelse. Dette krever lærere som er bevisste på hvordan de arbeider. For å utvikle helhetlig matematisk kompetanse må elevene være aktive og utforskende. Vi ønsker nysgjerrige, vitebegjærlige og kreative elever som kan ta sjanser og som er villige til å arbeide hardt.

3 Regn med Meldal Tiltak i prosjektet: Innarbeide en undervisningsform der elevene er aktive og utforskende og Innarbeide en undervisningsform der elevene er aktive og utforskende og står i sentrum for egen læring står i sentrum for egen læring Gi rom for didaktisk refleksjon i personalet Gi rom for didaktisk refleksjon i personalet Gjennomføre læreplananalyse og utvikle lokale planer for kompetansemål Gjennomføre læreplananalyse og utvikle lokale planer for kompetansemål Utvikle modeller for differensiert undervisning gjennom fokus på Utvikle modeller for differensiert undervisning gjennom fokus på ulike tilnærmingsmåter og læringsstrategier ulike tilnærmingsmåter og læringsstrategier Ta i bruk konkretiseringsutstyr som naturlig del av den daglig undervisninga Ta i bruk konkretiseringsutstyr som naturlig del av den daglig undervisninga Arbeide med varierte arbeidsmåter og bruke læreboka som en av flere kilder Arbeide med varierte arbeidsmåter og bruke læreboka som en av flere kilder Gjennomføre foreldrekurs Gjennomføre foreldrekurs

4 Regn med Meldal Fikk vi innfridd våre forventninger? Utsagn fra matematikklærere: Jeg har utviklet meg mye som matematikklærer. Refleksjonssamtalen Jeg har utviklet meg mye som matematikklærer. Refleksjonssamtalen har ført til at elevene er bevisst på hva de skal lære og hva de har lært. har ført til at elevene er bevisst på hva de skal lære og hva de har lært. Jeg bruker læreboka som ett av flere hjelpemidler. Jeg bruker læreboka som ett av flere hjelpemidler. Elevene mine er mer aktive i timene og vi bruker konkretiseringsutstyr Elevene mine er mer aktive i timene og vi bruker konkretiseringsutstyr for å lette innlæringa. for å lette innlæringa. Jeg er blitt flinkere til å stille gode matematiske spørsmål. Jeg er blitt flinkere til å stille gode matematiske spørsmål. Tidligere hadde jeg størst fokus på ferdigheter, men gjennom dette Tidligere hadde jeg størst fokus på ferdigheter, men gjennom dette prosjektet har jeg lært å planlegge undervisningen med tanke på både prosjektet har jeg lært å planlegge undervisningen med tanke på både ferdigheter, forståelse og anvendelse. ferdigheter, forståelse og anvendelse. Vi snakker mye matematikk og elevene er blitt flinke til å forklare hvordan de Vi snakker mye matematikk og elevene er blitt flinke til å forklare hvordan de tenker. tenker.

5 Regn med Meldal Hvordan la vi opp arbeidet? Det ble opprettet ei prosjektgruppe med 2-3 medlemmer fra hver av fire skolene i kommunen. hver av de fire skolene i kommunen. Prosjektgruppa hadde ansvar for å 1. gjennomføre kurs i familiematematikk etter modell fra matematikksenteret 2. være pådrivere for å få til praksisendring rundt om på skolene Kommentar: Å være pådriver på den enkelte skole var en utfordring. Vi erfarte at for å lykkes med dette må ledelsen ha en aktiv rolle og legge til rette for at det avsettes tilstrekkelig tid til å dele matematikkerfaringer. I tillegg må rolleforventninger avklares, slik at personalet vet at prosjektgruppemedlemmer har til oppgave å legge til rette for praksisendring.

6 Regn med Meldal Kurs i familiematematikk Målsetting: Gi foreldre og foresatte en nærmere forståelse av skolematematikkens innhold og mål, og gi tips og veiledning om hvordan følge opp egne barns matematikklæring. Kursene ble lagt opp med en blanding av teori og praktiske øvinger omkring følgende tema - - Tallbegrep - - De fire regneartene - - Geometri Kommentar: Det å holde kurs i familiematematikk var et kompetanseløft for de lærerne som holdt kursene. Det krevdes stor faglig sikkerhet for å formidle de tanker som matematikksenteret ga oss ideer om. Det var et noe varierende oppmøte, men foresatte som deltok hadde bare positive tilbakemeldinger. Utsagn fra foresatte : ”At vi ikke har fått hørt dette før!” Hoderegningsstrategier

7 Regn med Meldal Demonstrasjonstimer som tiltak for praksisendring I demonstrasjonstimer hadde vi kritiske venner som tilhørere. Det ble satt fokus på spesielle områder, som for eks. tilpasset opplæring, rike oppgaver, gode spørsmål etc. I etterkant av timen hadde vi en refleksjonssamtale, der alle kom med kommentarer på valgt fokusområde. 1. Ressurspersoner fra matematikksenteret demonstrerer med skolens matematikklærere som kritiske venner. 2. Skolens matematikklærere demonstrerer. Ressurspersoner fra matematikksenteret er blant de kritiske vennene. Kommentar: Dette var et flott tiltak for endring av praksis. I refleksjonssamtalen i etterkant fikk alle komme med sine tanker og spørsmål. Demonstrasjonslærer begrunnet sine valg i undervisningsopplegget før den pedagogiske diskusjonen slapp løs. Vi lærte mye av hverandre og fikk gode ideer til bruk i egen undervisning.

8 Regn med Meldal Praksisendring ved bruk av konkretiseringsmateriell Skolene utstyres med et rikt utvalg konkretiseringsmateriell for best mulig å kunne legge til rette for endring av praksis. Det avsettes tid til matematiske samtaler på fellestid/teamtid: - Bruk av konkretiseringsutstyr demonstreres - Matematiske tema bringes fram (å stille gode spørsmål, grunnleggende ferdigheter) gode spørsmål, grunnleggende ferdigheter) - Gode undervisningsopplegg presenteres og evalueres Kommentar: Prosjektgruppa hadde tett samarbeid med matematikksenteret, og ved å sette av tid til erfaringsdeling rundt om på skolene, ble ideer fra senteret og nye erkjennelser formidlet til andre matematikklærere ved skolen.

9 Regn med Meldal Praksisendring som følge av arbeid med læreplananalyse Nedbryting av kompetansemål i Kunnskapsløftet på årstrinn, med fokus på ferdigheter, forståelse og anvendelse. Matematikksenteret gav oss starthjelp på kursdag før skolestart, men hovedtyngden av arbeidet ble gjort på den enkelte skole. Lærere fra de fire skolene i kommunen møttes til pedagogisk forum for å dele erfaringer, og matematikksenteret gav oss respons på læreplanarbeidet. Kommentar: Gjennom dette arbeidet ble vi mer bevisste på å utvikle helhetlig matematisk kompetanse hos elevene, og vi hadde fokus på ferdigheter, forståelse og anvendelse. Her får elever i oppgave å lage snøballblink. Det var utfordringer med å finne midten, konstruere sirkler og velge passende tall i sirklene. Negative tall i hjørnene er med for å gjøre poengutrekninga mer spennende.

10 Regn med Meldal Kommentar: Prosessen var svært krevende, men også svært givende. Gjennom arbeidet ble den enkelte lærer godt kjent med kompetansemålene i læreplanen. Målformuleringer gikk fra å være diffuse til mer konkrete, og vi kom frem til mål som lett kunne evalueres. Eksempel fra arbeidet med læreplananalyse: Her er et mål fra læreplanens 2. årstrinn forsøkt delt i ferdigheter og forståelse. I tillegg kommer noen tanker om hvordan en skal anvende ferdighetene, samt noen tips om aktiviteter.

11 Regn med Meldal Kommentar: Lærere henter målformuleringer fra mattetrappa når læringsplaner/ ukeplaner skal skrives, og de synes at mattetrappa er et hendig arbeidsredskap. Prosjektgruppemedlemmer ble frikjøpt for å utarbeide mattetrapp, i første omgang for 1. – 4. trinn, senere for hele grunnskolen. Mattetrappa inneholder mange små delmål på veien opp til kompetansemålene i Kunnskapsløftet.

12 Regn med Meldal Etter halvgått løp ble prosjektet evaluert. Hadde vi endret praksis, eller kanskje var vi på god vei? På den enkelte skole ble det satt nye mål for neste periode, både på skolenivå skolenivå teamnivå teamnivå individnivå individnivå Utdrag fra midtveisevaluering fra matematikksenteret: ”Vi har brukt ett år på å prøve å utvikle en felles oppfatning av hva som er god matematikkundervisning, og få et felles elevsyn, læringssyn og fagsyn. Hvilke endringer har skjedd? Det blir viktig at hver skole synliggjør for seg selv hva som skal være deres mål. Det må arbeides videre på hver skole med det utgangspunktet de har. Dette året skal alle skolene komme så langt at de kan utvikle seg videre etter at prosjektet er over. De skal bli enda mer bevisste på hvordan matematikkundervisninga skal bli best mulig for alle elever”.

13 Regn med Meldal Eksempel på skolemål: Vi vil skape ei matematikkundervisning der eleven er i sentrum. Vi vil bruke varierte og elevaktive arbeidsformer, bruke et rikt utvalg med konkretiseringsmateriell og ha fokus på elevenes forståelse av matematikk. Hvordan gjør vi det?: Erfaringsutveksling og pedagogiske Erfaringsutveksling og pedagogiske diskusjoner. diskusjoner. Felles idébank med gode opplegg Felles idébank med gode opplegg satt i system. satt i system. Bruke ”Alle teller!” av Alistair McIntosh som utgangspunkt for Bruke ”Alle teller!” av Alistair McIntosh som utgangspunkt for refleksjon i forhold til innføring av nye begreper (forebyggende) og refleksjon i forhold til innføring av nye begreper (forebyggende) og eventuelle misoppfatninger og tiltak i etterkant av testing. eventuelle misoppfatninger og tiltak i etterkant av testing.

14 Regn med Meldal Eksempel på teammål: Vi vil utarbeide arbeidsplaner som er lette å differensiere, som er funksjonelle og fleksible og som inneholder læringsmål og evaluering. Kommentar: Med denne utforminga fikk vi en klar sammenheng mellom mål for perioden, hva som skal gjøres for å nå måla, og hvordan måla blir nådd.

15 Regn med Meldal Eksempel på individuelle mål : Gjøre elevene bevisste i sin egen opplæring Matematiske samtaler i starten og slutten av matematikkøktene, der Matematiske samtaler i starten og slutten av matematikkøktene, der matematikken i dagens aktiviteter blir belyst og drøftet. matematikken i dagens aktiviteter blir belyst og drøftet. Gjennomføre vurderingssamtaler med den enkelte elev. Gjennomføre vurderingssamtaler med den enkelte elev. Bidra til positiv utvikling gjennom differensiering og elevaktivitet Gjennomføre arbeidsøkter som gir rom Gjennomføre arbeidsøkter som gir rom for differensiert undervisning slik at for differensiert undervisning slik at elevene får utvikle seg videre. elevene får utvikle seg videre. Skape forståelse for at vi kan Skape forståelse for at vi kan ha ulike opplegg. ha ulike opplegg. Gjennomføre elevaktiv matematikk Gjennomføre elevaktiv matematikk ved bruk av konkreter og ved bruk av konkreter og praktiske aktiviteter. praktiske aktiviteter.

16 Regn med Meldal Eksempel på individuelle mål : Skape motivasjon og gode opplevelser i forbindelse med matematikkfaget og skolearbeidet, blant annet gjennom å legge tilrette for foreldremedvirkning og et godt foreldresamarbeid. Arrangere foreldremøter / sammenkomster med matematisk innhold Arrangere foreldremøter / sammenkomster med matematisk innhold (med eller uten elever), der de foresatte får innblikk i hvordan vi (med eller uten elever), der de foresatte får innblikk i hvordan vi jobber med matematikkopplæringa og får tips og ideer til jobber med matematikkopplæringa og får tips og ideer til matematiske aktiviteter som kan gjøres hjemme. matematiske aktiviteter som kan gjøres hjemme. Lage ”skolepakker” med enkelt Lage ”skolepakker” med enkelt konkretiseringsmateriell / utstyr, konkretiseringsmateriell / utstyr, gi tips og ideer som det kan jobbes gi tips og ideer som det kan jobbes med hjemme. med hjemme.

17 Regn med Meldal I prosjektets andre år deltok mange av kommunens lærere på nettstudium i matematikk med veiledere fra matematikksenteret. Her fikk vi veiledning i å forberede undervisningsopplegg innenfor alle de fire områdene i læreplanen: tall tall måling måling geometri geometri statistikk statistikk Kommentar: Et svært lærerikt studium med relevante oppgaver. Det tok mye mer tid enn vi forestilte oss, men vi sitter igjen med mye god matematisk kompetanse.

18 Regn med Meldal Har vi endret praksis? Har vi fått en mer elevaktiv matematikk? Lærersitat: ”Elevene er mer aktive og utforskende, og det snakkes mye matematikk. Vi er ofte mer opptatt av framgangsmåten enn av rett og galt svar. ”I klasserommet foregår det mange ulike aktiviteter samtidig, og det er blitt naturlig at ikke alle gjør det samme”. ”Jeg har fått økt kompetanse i matematikk og er blitt mer bevisst i forhold til egen matematikkundervisning”. ”Vi har fokus på en helhetlig matematisk kompetanse og legger vekt på ferdigheter, forståelse og anvendelse”. ”Læreboka er blitt ett av flere læremidler. Vi legger opp til at det er mange måter å lære på, og det er blitt naturlig å bruke konkretiseringsmateriell”.

19 Regn med Meldal Sitat fra elev på 4. årstrinn, i det hun tok fram oppgaveheftet fra året før for å løse multiplikasjonsstykker. Det som virket helt håpløst den gang var plutselig helt greit: ”Det er bare helt herlig å tenke på hva jeg har lært i løpet av et år”. Sitat fra elev: ”En skulle tro at matematikk er kjedelig, men det er det artigste faget”. Sitat fra lærer etter endt prosjekt: ”Bare så synd at jeg har praktisert så lenge før jeg fikk lære alt det jeg har lært gjennom prosjektet”.

20 Regn med Meldal Skolene i Meldal valgte ulike løp i prosjektets andre år. Skolemål, teammål og individuelle mål som ble satt på den enkelte skole, ble avgjørende for den videre satsing. Samarbeidet med Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen har vært helt avgjørende. Elevsyn, læringssyn og fagsyn er i endring, og vi har fått reflekterte lærere med ny glød for faget. Nasjonalt senter for matematikk Nasjonalt senter for matematikk