Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rehabilitering etter samhandlingsreformen- utdanningsinstitusjoners rolle Kari Brodtkorb Førstelektor Institutt for helse- og sykepleievitenskap.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rehabilitering etter samhandlingsreformen- utdanningsinstitusjoners rolle Kari Brodtkorb Førstelektor Institutt for helse- og sykepleievitenskap."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rehabilitering etter samhandlingsreformen- utdanningsinstitusjoners rolle Kari Brodtkorb Førstelektor Institutt for helse- og sykepleievitenskap

2

3 FAGLIG ORGANISERING

4 11000 Studenter 1100 Ansatte 6621 Studenter valgte UiA i fakulteter Avdeling for lærerutdanning 50% Av våre studenter blir Ingeniører Lærere Økonomer Sykepleiere NØKKELTALL

5 FAKULTET: HELSE- OG IDRETTSVITENSKAP INSTITUTTER: Institutt for folkehelse, idrett og ernæring Institutt for helse- og sykepleievitenskap Institutt for psykososial helse SENTRE: Senter for e-Helse og omsorgsteknologi Senter for omsorgs-forskning – Sør Olympiatoppen Sør (OLT Sør)

6 Samhandlingsreformen- utdanningsinstitusjoners rolle Forske/utvikle ny kunnskap Senter for omsorgsforskning Sør Senter for e-helse og omsorgsteknologi Utdanne og formidle Bachelor sykepleie Etter- og videreutdanning Masterprogram Phd-program 6

7 Nord-Norge Midt-Norge Østlandet Sør Vest Senter for omsorgsforskning

8 Senter for omsorgsforskning (SOF) En nasjonal satsning for å øke forsknings- og utviklingsaktiviteten i helse- og omsorgstjenestene i kommunene - Opprettet av Helse- og omsorgsdepartementet i Fem regionale sentre, hvorav SOF – Sør er ett -SOF-Øst har koordinerende nasjonalt ansvar -Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og kunnskapsforvaltning Praksisnær forskning Forskningsfaglig bistand til kommunene -I 2014: Opprettelse av dokumentasjonssenter – «Omsorgsbiblioteket» -I dag : en sentral institusjon, som i økende grad får oppmerksomhet, regnes med og får oppdrag også fra statlig hold

9 Hva gjør vi? Egen publikasjonsserie Vi publiserer i nasjonale og internasjonale tidsskrift Vi utgir senterblad Felles nettside: og de enkelte sentra har sin nettside Vi arrangerer regionale konferanser Etablert «omsorgsbibliotek» Ansvar for «Tidsskrift for omsorgsforskning»

10 Senter for omsorgsforskning - Sør (SOF-Sør) Samarbeid med regionens Utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Vest-Agder: Kristiansand og Songdalen kommune Aust-Agder: Grimstad kommune Telemark: Porsgrunn kommune Vestfold: Sandefjord kommune Buskerud: Drammen og Ål kommune Totalt 83 kommuner involvert «Omsorgsbiblioteket» i SOF – Sør. Emne: «Pasientforløp» Emneredaktør: Kjersti Karoline Danielsen

11 Et av toppsatsingsområdene for Universitetet i Agder Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Fakultet for samfunnsvitenskap Handelshøyskolen Fakultet for teknologi og realfag Senter for eHelse og omsorgsteknologi

12 Klinikklaboratorium 450 m 2 ”Mini helse-Norge” © UiA, eHelse, 2015 med muligheter for: Sykehus Sykehjem Helseklinikk Mobile hjemmetjenester Pasienthjem med sensorer og smarthus teknologi Undervisning Forskning Utvikling Utprøving av ny teknologi 12

13 Pasienthjem/Smarthus anno 2020 © UiA, eHelse, 2015 Scenario: Aleneboende mann (Harald), 75 år Demo-rom for fremtidens omsorgsteknologi Flere aktiviteter sammen med industrielle partnere – Trådløs overvåkning/monitorering av medisinske data – Sensorer i rom og installasjoner – Falldetektor – Integrasjon av teknologiløsninger – Tilgangsstyring og kontroll – Deteksjon av endringer i bevegelsesmønstre mv – Bruk av videobasert samhandling 13

14 Usability Lab 14 © UiA, eHelse, 2015

15 Tester telemedisinske løsninger for kronisk syke i 12 land Norge: Teknologiske løsninger for pasienter med KOLS Samarbeid mellom UiA SSHF 27 kommuner i Agder inngår 15 EU-prosjektet United4Health

16 Pasientens hjemme-utstyr 16 Dette er «Behandlingshjelpemidler» Spirometri Pulsoksymetri HD video kamera Video konferan se høyttaler © UiA, eHelse, 2015

17 Sykepleieres erfaring med samhandlingsreformen Økt arbeidsmengde og økt kompleksitet i oppgavene Økt kompleksitet og arbeidsmengde har kommet før oppbygging av kompetanse og faglig infrastruktur; kommunene er på etterskudd. Kompetanseheving foregår i stor grad i form av kurs og ad-hoc- opplæring og i mindre grad i form av systematisk utdanning av sykepleiespesialister. Samhandlingsreformen synes ikke å ha ført til økt rehabilitering Hauklien, Vike og Vardheim,

18 Tilrettelegging for formell videreutdanning/master Hjemme tjeneste InstitusjonAlle I stor grad9% I noen grad26%27%26% I mindre grad24%22%23% Ikke i det hele tatt 34%33% Vet ikke/ikke relevant 7%9%8% N=

19 19 HjemmetjenesteInstitusjonAlle Geriatri/eldreomsorg/demens25%40%32% Ledelse26%30%28% Palliasjon11%12% Psykisk helsearbeid/rus14%8%11% Kreftsykepleie13%6%10% Helsesøster2%4%3% Intensivsykepleie2%3% Diabetes3%2% Akuttsykepleie1%3%2% Anestesisykepleie1%2%1% Hudsykepleie1%0%1% Nevrosykepleie1% N=

20 Rehabilitering i sykepleieutdanning v/UiA I gradsstrukturen Bachelor sykepleie Master Doktorgrad/phd. utdanning (i fakultetet) Etter- og videreutdanninger (EVU) I tett dialog med tjenestene 20

21 Sentrale perspektiver i sykepleie Pasientens opplevelse av sykdom Ivaretagelse av pasientens grunnleggende behov Å hjelpe pasienten til å mestre konsekvenser av sykdom og helsesvikt Særlig viktig her er å understøtte pasientens egne krefter, hans mestringsevne og håp i forbindelse med sykdom og helsesvikt. Tro på pasientens autonomi og understøttelse av hans egne ressurser. Nortvedt og Grønseth 21

22 Sykepleierens ansvars- og funksjonsområder Forbyggende og helsefremmende funksjoner Behandlende funksjon Lindrende funksjon Rehabiliterende/habiliterende funksjon Administrative funksjon Fagutviklende funksjon 22

23 Rammeplan for sykepleieutdanning (2008) “Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, i og utenfor institusjoner. Pleie, omsorg og behandling utgjør hjørnesteinene i sykepleierens kompetanse. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, diagnostikk og prognose. Sykepleierne skal også ha kompetanse i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. De skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal baseres på yrkesetiske retningslinjer og fremme en flerkulturell forståelse av helse og sykdom” (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, s.4-5). 23

24 Intensjon med revidering av fagplan bachelor sykepleie Revidere de teoretiske emnene slik at: Helsefremming, forebygging og rehabilitering styrkes Aktivitet og ernæring styrkes Velferds- og omsorgsteknologi tas inn som eget tema og knyttes opp mot etikk Pasientmedvirkning og samarbeid med pårørende styrkes Ingen emner er uten vekttall Emnene samlet sett gjenspeiler dagens og fremtidens sykdomsbilde en økning av antall eldre en økning av psykiske lidelser en økning av langvarige og sammensatte lidelser 24

25 Intensjon med revidering av fagplan bachelor sykepleie Praksisemnenes organisering og innhold skal samlet sett gjenspeile den helsetjenesten som skisseres i St. meld. 47 og St. meld. 13. Det innebærer: Vurdere muligheten for å utvide omfanget av praksis i kommunene og i større grad å ta i bruk bredden i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Legge til rette for en ny praksisperiode i 3. studieår der vekten legges på organisatorisk kompetanse, sykepleierens pedagogiske funksjon, tverrprofesjonell samarbeidslæring og pasientforløp. Ulike læringsarenaer innenfor kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan fungere som base for en slik praksisperiode. 25

26 Rehabilitering i bachelor sykepleie Rehabilitering som tema i 2. studieår Case med fokus på rehabilitering og slag Simulerings-scenarie om slag i kirurgisk/medisinsk praksis Hverdagsrehabilitering i hjemmesykepleiepraksis 26

27 Master Master i klinisk helsevitenskap (120sp) Valgfri fordypning: 1. Rehabilitering og helsefremming ved kronisk helsesvikt 2. Lindrende omsorg 27

28 Doktorgrad/Phd-program Felles program i fakultetet Nå: Stipendiatstilling tilknyttet Senter for omsorgsforskning Sør og forskningsgruppen Aldring og helse: Helhetlige pasientforløp for eldre personer som utskrives fra sykehus til eget hjem og som trenger oppfølging av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. 28

29 Sykepleierens ansvars- og funksjonsområder Forbyggende og helsefremmende funksjoner Behandlende funksjon Lindrende funksjon Rehabiliterende/habiliterende funksjon Administrative funksjon Fagutviklende funksjon 29

30 30 Rehabilitering Et begrep som notorisk unndrar seg definering Langt fra noe fasttømret felt, hverken for myndigheter, fagfolk eller tjenestebrukere Solvang og Slettebø, 2012

31 31 En mye brukt definisjon Rehabilitering er tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet. St.meld.21 ( )

32 En innkretsing av rehabiliteringsbegrepet Prosesser som skal utbedre det som staten, rehabiliteringsprofesjonene og funksjonshemmede oppfatter som en situasjon relatert til skader på kropp og kognitiv funksjon som det må gjøres noe med. Et knippe sosiale, psykologiske og biologiske prosesser der den minste fellesnevner er en skade og en påfølgende prosess som leder fram til en tilstand der den nye situasjonen håndteres. Denne prosessen dreier seg både om individets muligheter og om de mulighetene som ligger i endring og tilrettelegging av sosiale og fysiske omgivelser. Solvang og Slettebø (2012) 32

33 Referanser Helse- og omsorgsdepartementet. St. meld. Nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet. Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg Hauklien H, Vike H, Vardheim I(2015) Samhandlingsreformens konsekvenser i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Sykepleieres erfaringer. TF-rapport nr St. meld. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. Rammeplan for sykepleieutdanning (2008) Kunnskapsdepartementet Nortvedt og Grønseth (2016) Klinisk sykepleie – funksjon, ansvar og kompetanse. I: Stubberud, Grønseth og Almås (red.) Klinisk sykepleie. 5. utg. Gyldendal akademisk. Bolstad og Ødegaard(1015) Fagdager bedret samarbeid. Felles fag- og prosedyredager. Tidsskriftet sykepleien. Solvang og Slettebø (red.) (2012) Rehabilitering. Gyldendal Akademisk. Romsland, Dahl og Slettebø (1015) Sykepleie og rehabilitering. Gyldendal Akademisk 33


Laste ned ppt "Rehabilitering etter samhandlingsreformen- utdanningsinstitusjoners rolle Kari Brodtkorb Førstelektor Institutt for helse- og sykepleievitenskap."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google