Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kunnskapsbasert praksis i fagområdet geriatri Kvalitetsutvalget Norsk geriatrisk forening Brynjar Fure Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kunnskapsbasert praksis i fagområdet geriatri Kvalitetsutvalget Norsk geriatrisk forening Brynjar Fure Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kunnskapsbasert praksis i fagområdet geriatri Kvalitetsutvalget Norsk geriatrisk forening Brynjar Fure Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

2 Agenda Kvalitetsutvalget Hva jobber vi med? – Prosedyrene i Metodeboken ”Evidensbasert medisin” i geriatrien Planer videre

3 Kvalitetsutvalget Medlemmer: – Renate Pettersen – Nina Ommundsen – Brynjar Fure To møter i løpet av våren 2012 (Renate og Brynjar)

4 Hvilke prosedyrer har vi i NGF? – Bilkjøring ved demens (2008) – Hjertesvikt (2004) – UVI hos eldre (2008) – Obstipasjon (2008) – Hjerneslag hos gamle (2007) – Lewy-body demens og demens ved Parkinsons sykdom (2007) – Hypertensjon hos eldre (2007) – Standard for akuttgeriatriske enheter (2005) – Akutt funksjonssvikt (2003) – Demens - utredning, behandling (2003) – Delirium (2005) – Fallutredning (2003) – Urininkontinens (2012) – Osteoporose (2010)

5 Hvilke oppgaver skal vi jobbe med? Oppdatering av prosedyrer – Fra perioden 2003 – 2012 Vi bestemte oss for å begynne med en av de eldste prosedyrene (fra 2003): – Akutt funksjonssvikt

6 Hvordan komme i gang? Kvalitetsutvalget vil jobbe for at geriatriske prosedyrer tar inn forskningsresultater på en systematisk måte Tar utgangspunkt i metoden utviklet i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer: 17 av landets helseforetak er innmeldt

7 Hvorfor jobbe evidensbasert? Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011 – 2015: ”Forskning og oppdatert kunnskap bør ligge til grunn for beslutninger om å innføre nye behandlingsmetoder for finansiering av tjenester, for faglige retningslinjer, for utvikling og organisering av tjenester” Alle beslutninger i helsetjenesten skal bygge på forskningskunnskap (når denne finnes)

8 Hvorfor jobbe evidensbasert? Fra pasientens perspektiv Pasienter har rett til: – Effektiv behandling Få tilgang til behandling som nytter – Sikker behandling: Ikke bli utsatt for behandling som gir unødvendige bivirkninger ”30-45 % av pasientene får behandling som ikke er i henhold til vitenskapelig dokumentasjon” ”20-25 % av all behandling er unødvendig eller kan være skadelig” Grol, 2001

9 Hvorfor jobbe evidensbasert? Fra sykehusets perspektiv % forventet økning i forekomst av folkesykdommene frem til 2030: – Demens – Diabetes – Hypertensjon – Kreft – Hjerneslag – Hjertesvikt – Lårbensbrudd – Leddgikt Prioritering er vanskelig i dag, og blir ikke lettere i fremtiden Statens Helsetilsyn Scenario 2030, 1999 Når ressursene er begrensede, er det ekstra viktig at ressursene brukes på effektive tiltak

10 Kunnskap som fundament 'In the 21st century, knowledge is the key element to improving health. In the same way that people need clean, clear water, they have a right to clean, clear knowledge' Sir Muir Gray

11 Hva er kunnskap i helsetjenesten? “Evidence is knowledge produced by research; it needs to be linked to the knowledge produced from data analysis, sometimes called statistics, and knowledge from the experience of clinicians and patients”. Gray M. Best current evidence strategy. NHS 2006

12 Hva er kunnskapsbasert praksis ? Kunnskap i helsetjenesten: – Forskningsgrunnlaget – Erfaringsgrunnlaget – Pasientens preferanser Forskningsgrunnlaget er ikke fasit!! ”Evidence-based medicine”

13 21. september

14 Er behandlingen effektiv? Jo høyere i Kunnskapspyramiden, jo mer pålitelig kunnskap Begynn på toppen av pyramiden, og jobb deg nedover Ikke start med primærstudier på PubMed! Kunnskapspyramiden, Brian Haynes

15 Søke litteratur ved hjelp av PICO P : Populasjon – Hvilke pasienter er aktuelle? I : Intervensjon – Hvilken behandling/ hvilket tiltak er vi interessert i? C : Comparator – Hva skal behandlingen sammenlignes med? O : Outcome – Hvilke utfall/konsekvenser er vi interessert i?

16 Studiedesign – Effekt av et tiltak: Randomisert kontrollert studie (RCT) – Sammenhenger mellom faktorer (årsak- virkning): Kohortestudie – Forekomst (prevalens, insidens): Tverrsnittstudier

17 Kunnskapsbaserte prosedyrer Skal oppfylle de s.k. AGREE-kravene: Viktige momenter: – Bruke systematisk innhentet og oppsummert forskning – Tverrfaglig utarbeiding – Høring – Gjennomsiktige prosesser

18 AGREE-kravene Appraisal of Guidelines for Research & Evaluation II OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for: 6. Fagprosedyrens mål er klart definert: METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: 10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er: KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren: ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er 21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert:

19 Oppdatering av prosedyren ”Akutt funksjonssvikt” Opprette en tverrfaglig sammensatt prosedyregruppe: – Leger (Renate, Nina, Brynjar) – Sykepleier – Fysioterapeut – Ergoterapeut Fem møter med alle eller deler av gruppen Tidsperspektiv: Klar tidligst 2013

20 Videre planer Alle prosedyrene oppgarderes suksessivt i følge AGREE-kravene – I løpet av 3 -5 år? – Prosedyrene fordeles til medlemmene i NGF Gjerne slik at oppgardering av prosedyrene utføres med samme personer som var involvert forrige gang (ikke alltid mulig) Interesserte bes melde seg til Kvalitetsutvalget!

21 Konklusjon Kvalitetsutvalget i NGF ønsker å oppgradere alle prosedyrer i metodeboken til å bli evidensbaserte for å bidra til: – Effektiv og trygg behandling for gamle i sykehus Prosessen skal oppfylle AGREE-kravene


Laste ned ppt "Kunnskapsbasert praksis i fagområdet geriatri Kvalitetsutvalget Norsk geriatrisk forening Brynjar Fure Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google