Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Del 1: Mål og middel i landbrukspolitikken  For at landbruket skal produsere nok mat av god kvalitet til det norske folket, og samstundes sikre grunnlaget.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Del 1: Mål og middel i landbrukspolitikken  For at landbruket skal produsere nok mat av god kvalitet til det norske folket, og samstundes sikre grunnlaget."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Del 1: Mål og middel i landbrukspolitikken  For at landbruket skal produsere nok mat av god kvalitet til det norske folket, og samstundes sikre grunnlaget for sysselsetjing og busetnad i alle delar av landet, sikre grunnlaget for sysselsetjing og busetnad i alle delar av landet, halde oppe kulturlandskapet, halde oppe kulturlandskapet, tryggje den framtidige matvareforsyninga; … tryggje den framtidige matvareforsyninga; … St. meld. nr. 19 ( )  …så overfører staten ca. 11 milliardar per år over jordbruksavtala, og overfører staten ca. 11 milliardar per år over jordbruksavtala, og held oppe eit (framleis) effektivt importvern. held oppe eit (framleis) effektivt importvern.  Korleis er måloppfyllinga?

3 Måloppfylling: produksjon og busetnad  Nok mat? «Spår langvarig kjøttunderskudd Markedet vil være preget av underskudd på alle kjøttslag resten av året. I følge prognoseutvalget for kjøtt/fjørfe vil det også bli mangel på norsk kjøtt i 2008, med unntak av fjørfe. » (SLF, )  Sysselsetjing og busetnad over heile landet? Bruksavvikling :  – bruk i drift (– 23,7 %) for heile landet  – 891 (– 15,3 %) i Rogaland  – 651 (– 28,2 %) i Telemark  – 205 (– 33,9 %) i Finnmark (Kjelde: produksjonstilskotsregisteret)

4 Måloppfylling: kulturlandskap «Samfunnsutviklingen øker presset Den generelle samfunnsutviklingen øker presset på kulturlandskapet. Utviklingen i primærnæringene har særlig stor betydning. Paradoksalt nok er de verdiene som jordbruket har skapt gjennom langvarige og stabile driftsformer truet av næringen selv, gjennom endrede og opphørte driftsformer. Rådende landbrukspolitikk og tilskudds- ordninger styrer utviklingen i jordbruket, i tillegg til markeds- mekanismer og internasjonale avtaler.» (Miljøstatus i Norge)

5 Måloppfylling: framtidig matvareforsyning  Klimaendringane påverkar direkte og på lang sikt innanlandsk og utanlandsk produksjon av fôr og råvarer påverkar på kort sikt matvaremarknaden ved at store areal blir omdisponert til produksjon av bioenergi set framtidige rammer for transport av mat  Økonomisk vekst og internasjonal handel påverkar på kort sikt etterspurnaden og prisane på verdsmarknaden  Norsk landbrukspolitikk skapar gjennom strukturendringar og sentralisering av produksjonen ei matvareforsyning som blir stadig meir sårbar for endringar i klima og internasjonal handel

6 Vest-Telemark som parameter KommuneJan. 2005Jan. 2006Jan.2007Endring på 2 år Seljord Kviteseid Nissedal Fyresdal3938 Tokke Vinje Hjartdal Sum  Tabellen syner reduksjonen i talet på husdyrbruk 2005 – 2007 (etter søknadene om produksjonstilskot).  Regionen har mista 12 % av alle husdyrbruk på 2 år.  Seljord har mista over 20 %.  I Nissedal er det ikkje lenger mjølkeproduksjon.  Auka sal av mjølkekvote i Vest- Telemark: 8 av 60 produsentar sluttar i 2007.

7 Lengre mellom kyrne i Vest-Telemark Tor Skræi i Fyresdal likar ikkje at rekordmange mjølkeprodusentar i Vest-Telemark gjev opp og sel kvoten. Medan to kvotar vart selde i fjor, er talet åtte no. Mjølkebonde Tor Skræi i Fyresdal er alvorleg uroa for at det vert stadig lengre mellom mjølkeproduksjonsgardane i Vest-Telemark. I samband med sal av mjølkekvotar i haust, er åtte kvotar selde. Det vil seie at 13 prosent av mjølkebøndene er ute av næringa innan nyttår. – Eg kan tenkje meg at det totalt dreiar seg om bortfall av 200 storfe. Dette har ringverknader på andre yrkesgrupper som yter tenester til husdyrhaldet. Inntransport av mjølk og slaktedyr vert også dyrare, seier Tor Skræi som også er leiar i produsentlaget til Tine i Vest-Telemark. (Vest-Telemark Blad, )

8 Utviklinga av sysselsetjinga i Vest-Telemark Næringssektorar Endr Volum % 1. Primærnæringane ,5 1. Sekundærnæringane ,6 3.0 Tenesteytande nær , Offentleg sektor ,3 SUM % Siste 8 år:  Ein generell nedgang i sysselsetjing.  Vesentleg større nedgang i primærnæringane  Tala for 2008 er ei rein trendframskriving

9 Landbruksrapporten for Vest-Telemark Mandat: «Landbruksutvalet skal gå gjennom status, utvikling og føresetnader for landbruksdrift i regionen. Det er trong for å klarlegge dei særleg behov for næringstilrettelegging landbruksutøvarane i VT har. Utvalet skal sjå korleis handlingsrommet innan noverande verkemiddelsystem kan utnyttast for å imøtekome lokale behov og korleis lokale og regionale instansar kan medverke for å påverke/endre rammevilkåra.»

10 Bruksstrukturen  Telemark og Vest- Telemark har ein utprega småbruksstruktur  Endringane i perioden heng i stor grad saman med nye definisjonar av jordbruks- areal med rett til støtte  Kjelder: Statistisk Sentralbyrå, VTNU Jordbruksareal per bruk, Region Areal (dekar) Buskerud142,4188,0 Vestfold181,8225,0 Telemark105,0144,2 Vest- Telemark 101,8140,0 Rogaland161,2188,4

11 Styring gjennom jordbruksavtala

12 Mindre til Telemark

13 Mindre til Vest-Telemark

14 Fordelinga av avtalemidlar

15 Nye sjansar  Framtida for landbruket og busetnaden i Vest-Telemark er knytt til ei betre målstyring av avtalemidlane ei målretta satsing på utviklinga av potensialet for nye, marknadsretta varer og tenester i landbruket  Legitimiteten til landbruksstøtta og importvernet er tufta på evna til å utvikle fellesgodar Lykkast ikkje landbrukspolitikken i Telemark, vil skadeverknadene bli størst i Rogaland  Stortinget må ta att ansvaret for landbrukspolitikken!

16 Del II: Tilrådingar Landbruksrapportens framlegg til bruk av - økonomiske - strategiske og - juridiske verkemiddel

17 Juridiske verkemiddel i landbrukspolitikken  Konsesjonslova Buplikt Prisregulering  Jordlova Omdisponering og deling  Odelslov  Plan og bygningslova

18 Strategiske tiltaksområde  Mangfelte gardsbruk, tradisjonsmat og opplevingar  Kulturlandskap og beite  Samarbeid for spesialisert volumproduksjon  Energi  Skogbruk  Trevirke med moglegheiter  Utmark og rekreasjon  Småbruk som ressurs for busetting

19 Tilpassa bruk av landbruksverkemidla  Omlegging av økonomiske verkemiddel Tilskot pr. bruk Miljøtilskot Meir produksjonsuavhengige tilskot til dyr og areal Etableringstilskot Velferdstilskot

20 Tilpassing av juridiske verkemiddel  Skjerping av buplikta  Liberal praktisering av delingsforbodet  Redusert prisregulering  Revidering av odelslova  PLB må ha utvida tolking av stadeigen næring

21 Påverking av rammevilkåra  Politisk arbeid frå kommunane  Næringspolitisk engasjement  Administrativt arbeid

22 Konklusjonar  Utnytte nye moglegheitar på bruket med lokal matforedling, kulturopplevingar, grøn omsorg m.m.  Grovfordyrking og beiting  Aktivt og variert jordbruksproduksjon  Deltaking i produksjon av fornybar energi  Meir skogbruksproduksjon og lokal foredling av trevirke  Betre utnytting av utmark og rekreasjonsareal  Strengare buplikt  Meir regional landbrukspolitikk


Laste ned ppt "Del 1: Mål og middel i landbrukspolitikken  For at landbruket skal produsere nok mat av god kvalitet til det norske folket, og samstundes sikre grunnlaget."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google