EPDS Erfaringsdeling. Edinburgh Postnatal Depression Scale Utviklet i 1987, for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nylig har fått barn. Studier.

Presentasjon om: "EPDS Erfaringsdeling. Edinburgh Postnatal Depression Scale Utviklet i 1987, for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nylig har fått barn. Studier."— Utskrift av presentasjonen:

1 EPDS Erfaringsdeling

2 Edinburgh Postnatal Depression Scale Utviklet i 1987, for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nylig har fått barn. Studier viser at 10-15% opplever ulik grad av barseldepresjon. Vurderingsskala som består av ti ledd, hvor kvinnen rangerer hvordan hun har følt seg de siste syv dager.

3 Modellkommuneforsøket 2008-2015. Målgruppen for arbeidet er barn av psykisk syke og/eller barn av foreldre som misbruker rusmidler i aldersgruppen 0 – 6 år. Bodø kommune skal bruke EPDS som verktøy for å identifisere fødselsdepresjon og tilby støttesamtaler. Deprimerte mødre responderer langsommere og lite konsekvent på barnet. Barnets utvikling kan påvirkes. Målet er tidlig intervensjon Tilbys på 6 ukers konsultasjonen Gruppeveiledning av psykolog hver 6. uke

4 Eksempler

5

6 Praktisk gjennomføring Informasjon i svangerskap fra jordmor Informasjon på hjemmebesøket fra helsesøster Blir gjennomgående godt mottatt hos kvinnene. Bra med fokus på psykisk helse Setter av en time til 6 ukers konsultasjon Kvinnen bør sitte i fred og ro, og fylle ut skjemaet selv Dokumenteres i journal at EPDS er tatt og evt oppfølging

7 Fordeler vi erfarer ved bruk av EPDS Alle får tilbudet, ingen stigmatisering Krever kun en rask titt på skjemaet før en starter samtalen Åpner opp for å snakke om følelser Bryter tabuer omkring psykisk uhelse Strukturerer samtalen med mor Tydeliggjør hvem som trenger videre henvisning

8 Utfordringer Når i konsultasjonen skal skjemaet introduseres Avbrudd, eks. legeundersøkelse eller urolig barn. Fremmedspråklige Fars tilstedeværelse Helsesøsters sensitivitet kan avgjøre hvor mye kvinnen forteller Hva skrives i barnets journal?

9 Oppfølging En totalscore på 10 eller mer kan være tegn på at det er behov for en grundigere vurdering OBS det er hva som kommer fram i samtalen med kvinnen, snarere enn scoren som avgjør hva man skal gjøre videre. Tilby kvinnen en ny samtale så snart som mulig for å avklare videre oppfølging. Støttesamtaler med helsesøster, psykologkontakt, fastlege, eller akutt ambulant team.

10 Støttesamtaler Samtaler som har terapeutisk effekt. Får i gang en refleksjon hos mor Ikke råd, men lyttende Forskning viser en klar positiv effekt av støttesamtaler. Gjennomsnittlig 4-5 samtaler, hver eller annenhver uke, 30- 45 minutter. Oppfølgingsbehov vurderes fortløpende

11 Sensitivt samspill og trygg tilknytning mellom mor og barn – en form for vaksinering mot senere psykiske vansker

12