Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS DAG 3 Dag 3 – side.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS DAG 3 Dag 3 – side."— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS DAG 3 Dag 3 – side 1 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid EPDS og utvikling av samtaleferdigheter

2 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 2 Program for dag 3 ■ Utvikling, tilknytning og sampill ■ Psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap og barseltid ■ Innføring i Edinburghmetoden – Skjemaet og støttesamtalen ■ Samtaleferdigheter og gruppeøvelser

3 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 3 Hvorfor er det viktig å tilby psykisk helsehjelp i svangerskap- og barseltid? ■ Graviditetsfasen med sine ni måneder gir en unik mulighet for utvikling av det psykologiske svangerskapet. ■ Alle gravide har nytte av å bli møtt med empati og innlevelse der de gis anledning til å utforske forventninger; både de gledesfylte og de angstfylte … ■ Opplevelser av stress, konflikter, depresjon og angst kan forstyrre det psykologiske svangerskapet, og skape vansker i møtet med barnet. ■ Psykiske vansker og lidelser i graviditet og barseltid kan få uheldige konsekvenser for barnet, i tillegg til at det er en belastning for kvinnen selv. ■ Opplevelser av depresjon og angst kan belaste parforholdet og dermed relasjonen til mors viktigste støttespiller i barnets første leveuker. ■ Hjerneutviklingen er spesielt rask i fosterstadiet og det første spedbarnsåret, og svært sensibel for bl.a. stress og lite sensitive omsorgspersoner. Kilde: Slinning, K. & Eberhard-Gran, M. 2010

4 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 4 Viktige trekk i hjerneutviklingen ■ Sped-og småbarnsalder (inkl. foster-stadiet) er en viktig formingsperiode for utvikling av hjernens synapse-nettverk, og i denne perioden legges det til grunn utviklingsveier som kan være vanskelige å endre senere. ■ Konsekvenser for resten av levetiden. Både etableringen av synapser mellom nevroner og programmeringen av nevrokjemisk respons, er avhengig av erfaring. Den mest sensitive perioden for denne utformingen er de første årene. (Balbernie 2001)

5 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 5 En transaksjonell forståelse av utvikling ■ Utvikling er en prosess hvor barnet endres i samspill med sine omgivelser over tid, samtidig som barnet med sine individuelle karakteristika også påvirker og endrer sine omgivelser (Sameroff, 2000).

6 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 6 Transaksjonell forståelse ved for eksempel nedstemthet «Barnet er altfor villig til å samarbeide – til å tilpasse seg de voksne» Jesper Juul «Ditt kompetente barn»

7 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 7 Foreldre–barn samspill og hjerneutvikling ■ Foreldre–barn samspill og co-regulering i spedbarnsalderen kan være grunnleggende komponenter for en optimal hjerneutvikling og for spedbarnets psykiske helse (Schore, 2001; Siegel, 2001)

8 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 8 Konsekvenser av tidlige belastninger ■ Det er beskrevet både strukturelle og funksjonelle nevrobiologiske konsekvenser av tidlige belastende hendelser (Gross 2004, som ref. i Myhre et al 2006). ■ Slike endringer kan være varige eller forbigående. Vet ikke nok om hva som gjør slike endringer varige. ■ Hjernens iboende plastisitet gir betydelig potensial for læring og tilpasning, men også sårbarhet. Uheldig påvirkning/manglende stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for senere fungering.

9 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 9 Det psykologiske svangerskapet Det handler om ■ Kontakt med følelser og fantasier åpner for innlevelse i og tilstedeværelse sammen med barnet Refleksjon ■ Hva fikk jeg med meg fra mine foreldre på godt og vondt ■ Hvem blir jeg som forelder ■ Barnet jeg var og barnet jeg venter ■ Hvordan vil min partner være som omsorgsperson og hvordan kan vi leve sammen i en ny virkelighet

10 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 10 Mannens reaksjoner ■ Noen menn øker sin følsomhet, sitt engasjement og sin omsorg ■ Noen menn kan få økende somatiske plager ■ Noen menn utagerer ved – overmot – økt alkoholforbruk – mer overtidsarbeid – utroskap ■ En studie viser at 2 % gravide var utsatt for vold under nåværende graviditet (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) ■ Studier viser også sammenheng mellom fødselsdepresjon og vold Ref: Hjemdal, O. og Engnes, K. 2009: Å spørre om vold ved svangerskapskontroll, NKVTS.

11 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 11 Mulige bevisste og ubevisste faktorer som kan påvirke mannens reaksjoner ■ Stress ■ Økt ansvar ■ (Over)identifisering med kvinnen ■ Angst for fødsel ■ Kan miste partner eller barnet ■ Misunnelse ■ Angst for tap av kontroll ■ Ambivalens ■ Sjalusi overfor barnet ■ Usikker på farskapet ■ Kvinneverden

12 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 12 Hva kan påvirke menns omsorg og tilstedeværelse ■ Tidligere omsorg- og tilknytningserfaring ■ Forhold til far ■ Egen selvfølelse ■ Ytre faktorer / tilrettelegging på arbeid ■ Sosialt nettverk (følelsesmessig og praktisk støtte) ■ Mors oppmuntring og støtte ■ Barnet ■ Inkludering av far i helsetjenester

13 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 13 Utvikling av det psykologiske svangerskapet hos mor og far ■ Det er store individuelle forskjeller. ■ Det kan skje gjennom hele svangerskapet og også etter fødsel og likevel gå bra, men det kan også være et faresignal dersom prosessen ikke kommer i gang. ■ Dette er en ubevisst prosess som inneholder både kognitive og emosjonelle elementer som bidrar til evnen til å forestille seg et annet menneske.

14 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 14 Barnets medfødte sosiale kompetanse ■ Spedbarnet viser preferanse fra fødselsøyeblikket når mor snakker, og det kan snu seg mot lyden av mors stemme ■ Spedbarnet kan gjenkjenne morens ansikt ■ Spedbarnet viser flere kontaktsignaler helt fra begynnelsen av, ofte er de svært kortvarige ■ Spedbarnet viser også mange pausesignaler helt fra begynnelsen av ■ Spedbarnet kan imitere flere uttrykk og gester ■ Spedbarnet er helt avhengig av beskyttelse og omsorg for å overleve ■ Spedbarnet påvirkes gjennom rytmer og mønstre som det bærer med seg gjennom implistitte hukommelsesmekanismer

15 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 15 Tilknytning ■ Medfødt biologisk forutsetning i barnet for å skape tilknytning. ■ Miljøbetingelsene bestemmer tilknytnings-type. ■ Individuelle forskjeller i tilknytning kan forstås som ulike atferdsstrategier for å mestre stress. ■ Tilknytning ses som en nødvendig del av barnets sosiale og emosjonelle utvikling. ■ Barns tilknytning blir etablert i det andre levehalvår og konsolidert i alderen 12–36 mnd.

16 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 16 Tilknytning ■ Affektiv forbindelse som en person danner i forhold til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid ■ Handler om barnets evne til å søke omsorg, støtte, hjelp og beskyttelse fra omsorgsperson ■ Defineres både som tilknytningsatferd (tendens til å søke nærhet til og kontakt med omsorgsperson) og som et varig følelsesmessig bånd knyttet til en spesiell person ■ Bowlby mente at menneskets tilknytningsatferd har biologiske røtter, knyttet til overlevelse.

17 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 17 Tilknytningsmønstre ■ Trygg Foreldrene er sensitive og responsive. Barnet kan konsentrere seg om utforskning. ■ Utrygg unnvikende Foreldrene er relativt avvisende. Barnet må klare seg selv. ■ Utrygg ambivalent Foreldrene er uforutsigbare og lite sammenhengende. Barnet må passe på. ■ Utrygg desorganisert Foreldrene foretar overgrep, utagerer eller ruser seg. Barnet står i en uløselig situasjon.

18 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 18 Konsekvenser for relasjon og samspill ■ Barn av deprimerte mødre er i risiko for skjevutvikling og psykiske lidelser ■ Relasjonsvansker hos 25 % av postpartumdeprimerte og deres spedbarn ■ Tilknytningsforstyrrelser ■ Reguleringsvansker og sensitivitet for stress ■ Større forekomst av protest og unngåelse hos småbarn ■ Ved 5-årsalderen var barnas kognitive vansker knyttet til kvalitet på samspill ved 2 mnd og ikke mors depresjon i seg selv ■ Mindre sosialt kompetente

19 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 19 Konsekvenser for relasjon og samspill forts. ■ Høyere forekomst av atferdsvansker ■ Seks ganger større risiko for å utvikle depresjon enn barn av ikke- deprimerte mødre, og for utvikling av angst, hyperkinetiske forstyrrelser og rusmisbruk ■ Mødres grad av sensitivitet og positivt engasjement er en medierende faktor: sammenheng mellom depresjon og utrygg eller desorganisert tilknytning Ref: Azak, S., 2012: Differential developmental pathways among young children of depressed mothers, UiO.

20 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 20 Mentaliseringsevne hos foreldre ■ Mentalisering: «Å se seg selv utenfra og andre innenfra» ■ Forskning viser en sterk forbindelse mellom foreldres evne til å mentalisere – leve seg inn i og forstå barnets indre psykologiske tilstand – og utvikling av trygg tilknytning hos barnet ■ Omvendt finnes en tilsvarende forbindelse mellom mangelfull mentaliseringsevne hos foreldre og utrygg tilknytning hos barnet

21 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 21 Forutsetninger for mentalisering ■ Forelderen er i stand til å utforske egne indre mentale tilstander ■ Nysgjerrighet på – og evne og vilje til å utforske hva som foregår i barnet ■ Ser barnet som et separat individ ■ Barnets mentaliseringskapasitet er avhengig av i hvilken grad omsorgspersonen er i stand til å forstå og leve seg inn i barnets indre mentale tilstand (affekttilstand, aktuelt ønske og forståelsesnivå)

22 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 22 Foreldres psykiske vansker kan påvirke barnets utvikling over tid og tar ulik form på forskjellige tidspunkter i barnets liv ■ Spedbarnsalder – Uro og irritabilitet – Utviklingsforsinkelser – Vanskelig temperament – Utrygg/desorganisert tilknytning ■ Tidlig småbarnsalder – Selvreguleringsvansker (atferd, emosjoner) – Lav stresstoleranse – Vansker i samspill med andre ■ Skolealder – Lære-og atferdsvansker (lavere IQ) – Oppmerksomhetsvansker – Dårlig sosial kompetanse – Lav selvfølelse Ref: Azak, S. (2012)

23 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 23 Betydningen av sensitive og responsive omsorgspersoner ■ Mangler i responsivitet og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i samspillet, vil kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige forstyrrelser dersom barnet ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer ■ Dette gjelder i særlig grad for sårbare barn ■ Kvaliteten på samspillet er derfor av stor betydning både for kognitiv og emosjonell utvikling

24 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 24 Tidlige selvreguleringsvansker og samspillsvansker ■ Samspillsvansker er vanlig mellom høyrisiko-barn og foreldre (Field, 1983) ■ Foreldre er ofte for aktive, pågående og kontrollerende, eller for tilbaketrukne og passive. ■ Barna er lite oppmerksomme, stadig unnvikende i blikkontakt, urolige/kavete og viser et smalt repertoir av smil og tilfredse uttrykk og lyder.

25 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 25 Sensitivitet i omsorg ■ At man legger merke til og kan tolke barnets signaler ■ Kjenner situasjoner som kan skape vansker ■ Foregripe hvordan barnet vil reagere på visse situasjoner ■ Ha en forståelse for barnets utviklingsnivå ■ Fleksibel, men bestemt og trygg når det gjelder ■ Konsistent i atferden overfor barnet ■ At man kjenner barnets atferdsmessige individualitet ■ Tidligere erfaringer gjør seg gjeldende i relasjoner ■ Utvikling er kumulativ: tidlig erfaring legger grunnlaget for det som følger

26 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 26 Psykiske reaksjoner i svangerskap og barseltid ■ Postpartum blues (barseltårer)50–80% ■ Symptomer på nedstemthet8–15% ■ Fødselspsykose1–2‰ ■ Stress ■ Angst ■ Alvorlig psykisk lidelse NB! Andre medisinske tilstander (stoffskiftesykdom)

27 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 27 Ulike begreper ■ Pre: før ■ Post: etter ■ Natal (fra natalis): tidspunkt for fødsel ■ Partum (fra partus): fødsel ■ Perinatal: perioden rundt fødsel ■ Svangerskapsdepresjon: oppstår i løpet av svangerskapet ■ Fødselsdepresjon: antyder at selve fødselen er en direkte årsak til postpartumdepresjon ■ Postpartumdepresjon: etter fødselsdepresjon eller barseldepresjon

28 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 28 Kjennetegn ved fødselsdepresjon ■ Nedstemthet / tristhet / manglende glede ■ Spenning /angst og uro ■ Lav selvfølelse / skyldfølelse / selvbebreidelse ■ Avvisning av barnet eller klamring til barnet ■ Konsentrasjonsproblemer ■ Aggresjon og irritasjon ■ Somatiske plager ■ Forstyrrelser med hensyn til mat og søvn ■ Tanker om å skade seg selv og barnet

29 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 29 Risikofaktorer for utvikling av vansker i svangerskap og barseltid ■ Tidligere depresjoner eller angst ■ Depresjoner under graviditeten ■ Dårlig forhold til partner ■ Dårlig relasjon til egne foreldre, utrygg tilknytningsstil ■ Lav sosial støtte, lite sosialt nettverk ■ Negative livshendelser eller tap siste 12 mnd ■ Fattigdom ■ Fremmedspråklig ■ Arbeidsløs

30 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 30 Konsekvenser av en ubehandlet depresjon ■ Nedstemthet kan gå over i en depresjon ■ Depresjon kan forstyrre opplevelsen av barnet i magen eller spedbarnet og dermed de psykologiske båndene som er drivkraften i å forstå barnet ■ Samlivsproblemer ■ Problemer i andre forhold (arbeid, venner, familie etc.) ■ Isolasjon og ensomhet ■ Kan påvirke relasjonen til partner ■ Påvirker familiestruktur og rollefordeling i den nyetablerte familien

31 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 31 Presiseringer ■ Det finnes ikke belegg for at postpartum depresjon er en egen type depresjon som skiller seg vesentlig fra depresjon som oppstår i andre perioder av livet ■ Flere forskningsfunn tyder imidlertid på at barselperioden kan være en følelsesladet fase som hos noen kan utløse gamle bekymringer ■ Søvnmangel, problemer med amming, følelse av stort ansvar, tretthet og fysiske plager kan alle være med på å utløse depresjon ■ Til tross for relativ omfattende forskning er det foreløpig ingen støtte for ideen om at hormonelle faktorer i vesentlig grad bidrar til å utløse en barseldepresjon Kilde: Musters et al. BMJ 2008

32 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 32 Lavterskeltiltak: Psykologisk støttebehandling i kommunehelsetjenesten Evidens for positiv effekt: Identifisering av mødre med depresjonssymptomer kombinert med psykologisk støttebehandling gitt av helsesøstre, ga vedvarende lavere forekomst av depresjon et år etter fødselen sammenlignet med deprimerte som kun hadde vanlig oppfølging ved helsestasjonen Målet er Tidlig Intervensjon slik at gravide og spedbarnsfamilier får tidlig hjelp Kilde: Morell et al 2009; Glavin, 2009; Kunnskapssenteret 2013

33 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 33 Edinburghmetoden: Kartlegging, forebygging og tiltak ■ 10–15 % har moderate til høye depresjonssymptomer i perinatalfasen ■ Selvutfyllingsskjemaer som EPDS gir mulighet for brukermedvirkning og egen refleksjon ■ Flertallet av kvinner som fyller ut EPDS-skjema har ikke rapport om ubehag (Buist m. fl., 2006), mange opplever det som positivt ■ EPDS har gode måleegenskaper ■ Positiv effekt av støttesamtaler er dokumentert (Morell, 2009)

34 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 34 ■ Kartlegging med EPDS forutsetter en umiddelbar empatisk dialog og tilbakemelding til alle kvinner uavhengig av graden av vansker ■ Forutsetter at det er lagt til rette for et differensiert og lett tilgjengelig støtte- og behandlingstilbud Edinburghmetoden: Kartlegging, forebygging og tiltak

35 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 35 EPDS – The Edingburgh Postnatal Depression Scale Cox, Holden & Sagovsky, 1987 ■ Kartleggingsverktøy, selvrapporteringsskala ■ Oversatt til 60 språk ■ Validert i mange land, bl.a. i to norske studier ■ Kan brukes av helsestasjonspersonell som er trenet i metoden ■ Godt grunnlag for samtale om depresjon og psykisk helse ■ Forutsetter kunnskap om nedstemthet og depresjoner i perinatalperioden ■ EPDS er ikke tilstrekkelig for å sette diagnosen depresjon og erstatter ikke en klinisk vurdering – EPDS er kun et hjelpemiddel for å fokusere på depressive plager ■ Krever opplæring og veiledning («the scale is only as good as the person using it»)

36 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 36

37 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 37 Oversatt til norsk ved Eberhard-Gran, M.

38 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Koding av EPDS-skjema 1. Jeg har kunnet le og se det komiske i en situasjon (0) like mye som vanlig (1) ikke riktig så mye som jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) ikke i det hele tatt 2. Jeg har gledet meg til ting som skulle skje (0) like mye som vanlig (1) noe mindre enn jeg pleier (2) klart mindre enn jeg pleier (3) nesten ikke i det hele tatt 3. Jeg har bebreidet meg selv uten grunn når noe gikk galt (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, av og til (1) ikke særlig ofte (0) nei, aldri 4. Jeg har vært nervøs eller bekymret uten grunn (0) nei, slett ikke (1) nesten aldri (2) ja, i blant (3) ja, veldig ofte 5. Jeg har vært redd eller fått panikk uten grunn (3) ja, svært ofte (2) ja, noen ganger (1) sjelden (0) nei, aldri 6. Jeg har følt at det har blitt for mye for meg (3) ja, jeg har stort sett ikke fungert i det hele tatt (2) ja, iblant har jeg ikke klart å fungere som jeg pleier (1) nei, for det meste har jeg klart meg bra (0) nei, jeg har klart meg like bra som vanlig 7. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har hatt vanskelig med å sove (3) ja, for det meste (2) ja, i blant (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 8. Jeg har følt meg nedfor eller ulykkelig (3) ja, det meste av tiden (2) ja, ganske ofte (1) ikke særlig ofte (0) nei, ikke i det hele tatt 9. Jeg har vært så ulykkelig at jeg har grått (3) ja, nesten hele tiden (2) ja, veldig ofte (1) ja, det har skjedd i blant (0) nei, aldri 10. Tanken på å skade meg selv har streifet meg (3) ja, nokså ofte (2) ja, av og til (1) ja, så vidt (0) aldri

39 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 39 Enkle skåringsprosedyrer ( Eberhardt-Gran & Slinning, Berle mfl, 2003) ■ Hvert ledd gis en skåre mellom 0–3 ■ Totalsummen varierer fra 0–30 ■ Skåre 0–9: symptomer innen normalvariasjonen ■ Skåre 9–11: mulig depresjon, vurder støttesamtaler ■ Score 12 eller høyere: mulig sannsynlighet for depresjon, bør utredes ■ Sumskårene formidles ikke direkte til mor, de benyttes kun som et hjelpemiddel til å få et første innblikk i hvordan mor har det, og tas som utgangspunkt i samtalen som følger umiddelbart etter utfyllingen. ■ Sumskåren kan benyttes ved viderehenvisninger for å gi et bilde av hvor alvorlige mors depresjonssymptomer er.

40 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 40 Praktisk bruk av Edinburghmetoden ■ Informasjonsskriv deles ut i begynnelsen av svangerskapet og ved helsesøsters hjemmebesøk etter fødsel ■ Jordmor og helsesøster informerer om psykisk sårbarhet i svangerskap og barseltid og hvorfor alle kvinner får tilbud om deltakelse i Edinburgh-metoden ■ Kvinnen selv fyller ut skjemaet mens hun sitter i ro og fred på helsesøster eller jordmors kontor. Det tar ca 5–10 minutter å fylle ut EPDS-skjemaet og jordmor/helsesøster gjennomgår svarene med kvinnen selv

41 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 41 Øvelse ■ Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon ■ Ønsk velkommen til helsestasjonen og presenter informasjonsskrivet ■ Etter fem minutter bytter dere roller ■ Refleksjoner i plenum: – Hvordan ble du ønsket velkommen? – Hvordan ble verktøyet presentert? – Ble gangen i konsultasjonen tydelig? – Andre refleksjoner? (Tidsbruk ca. 20 min til sammen)

42 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 42 Journalføring – dokumentasjon Under svangerskapet skrives nødvendig informasjon inn i helsekort for gravide. Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke). Etter 6 uker ■ Dersom Edinburgh-metoden ikke avdekker noe som krever videre oppfølging skrives en nøytral tekst i barnets helsekort, som f.eks «EPDS utført». ■ Dersom kvinnen skal følges opp med videre samtaler skrives «EPDS utført, oppretter generell journal på mor», øvrig informasjon skrives i den generelle journalen som opprettes. ■ Videreformidling av informasjon avtales med kvinnen (informert samtykke)

43 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 43 Anbefalinger – avdekke og tilby hjelp ■ Systematisk bruk av EPDS som del av Edinburghmetoden. ■ Anerkjenne alle svar. ■ Tilby støttesamtaler ved symptomer på nedstemthet og moderate symptomer på depresjon eller om det fremkommer noe i den umiddelbare samtalen som krever oppfølging. ■ Motivér for viderehenvisning ved alvorlige symptomer på depresjon og vansker. ■ Jordmor/helsesøster bør motta regelmessig veiledning av psykolog eller andre med behandlingskompetanse.

44 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 44 Fordeler ved bruk av EPDS ■ Alle får tilbudet, ingen stigmatisering ■ Krever kun en rask titt på det utfylte skjemaet for å starte samtalen ■ Åpner opp for å snakke om følelser ■ Mor får tid til å tenke selv og er med på å sette agendaen ■ Strukturerer samtalen med mor ■ Tydeliggjør hvem som trenger viderehenvisning ■ Gir trygghet for at flere fødselsdepresjoner blir oppdaget og behandlet

45 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 45 Risiko ved bruk av EPDS Økt sjanse for misbruk av skalaen ved mangelfull opplæring og veiledning ■ Manglende ivaretakelse av foreldre etter at de har fortalt om hvordan de har det ■ Noen foreldre som kommer med vanskelige følelser, har opplevd å bli avvist med et skjema i stedet for å bli lyttet til ■ Noen jordmødre/helsesøstre tilbyr ikke støttesamtaler ved moderate symptomer på depresjon på tross av opplæring og veiledning ■ Avdekke alvorlige problemer uten rutine for henvisning til fastlege og viderehenvisning til spesialisthelsetjenesten ■ Manglende tilbud i spesialisthelsetjenesten ■ Helsesøster eller jordmors sensitivitet kan avgjøre hvor mye kvinnen forteller?

46 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 46 Øvelse ■ Tenk på en mor du har hatt kontakt med i det siste og fyll ut skjemaet med hennes stemme ■ Deretter skårer du skjemaet © Steve Lovegrove/ScanStockPhoto

47 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 47 Øvelse: De som skårer lavt på EPDS Jeg ser du har sovet godt og hatt lite bekymringer den siste uken. Beskriver det hverdagen din? Hvem er dine viktigste støttepersoner? Hva er det de bidrar med som gjør at du opplever å ha det godt? ■ Gå sammen to og to. En er jordmor eller helsesøster og den andre er kvinnen som kommer til konsultasjon. Bytt etter hvert på rollene. ■ Gi mor tilbakemelding ut fra lav EPDS skåre ■ Spør mor om det er noe annet hun vil ta opp ■ Da ønsker jeg deg og mannen din et fortsatt godt svangerskap ■ Vi sees om … ■ Hvilken følelse satt du igjen med etter konsultasjonen

48 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 48 De som har moderate skårer får umiddelbart en støttesamtale pluss tilbud om ny samtale ■ Forskning viser at støttesamtaler hjelper 80 % av kvinnene med moderate depresjoner ■ Forutsetter at samtalene har utgangspunkt i forståelse av teori, praksis og at «lytteren» også er villig til å observere seg selv i dialogen ■ Forutsetter tid og egnet rom ■ Forutsetter veiledning for å styrke egen dialogkompetanse Ref: Morell, 2009; Glasin, 2009

49 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 49 Den gode dialogen ■ Anerkjennelse ■ Respekt ■ Ekthet ■ Empati; innsikt, forståelse og innlevelse i det kvinnen forteller om ■ Reflekterer utsagn som forsterker, klargjør og utdyper kvinnens indre opplevelse

50 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 50 Døråpnere Nonverbale ■ Ansiktsuttrykk ■ Øyekontakt ■ Kroppsspråk ■ Berøring ■ Stemmens klang ■ Nonverbalt følge ■ Stillhet Verbal ■ Stille spørsmål ■ Speile følelser ■ Sammenfatte ■ Gjenta nøkkelord ■ Oppmuntre ■ Reformulere ■ Pauser Fra kommunikasjon i praksis Tom og Hilde Eide

51 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 51 Forutsetninger ■ Størst mulig overensstemmelse mellom det verbale og det nonverbale ■ Et budskap får gjennomslag på grunn av hjelperens måte å være på ■ Frampå: hjelperen tar plass ■ Mer bakoverlent: mor får rom ■ Helbredelse ligger som mulighet i dypet av individet selv

52 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 52 Øvelse: Aktiv lytting ■ Hjelperen skal nå innta en lyttende posisjon i samtalen ■ Start med et åpent spørsmål (hva eller hvordan) om hvordan mor har det. Hjelperen skal så lytte aktivt og gi tett nonverbalt og verbalt følge ved eksempel interesserte nikk og korte uttrykk som «mm», «ja», «jeg forstår» Vurder behov for tidsbruk på denne øvelsen.

53 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 53 Refleksjon ■ Hvordan var det å følge den andre, og støtte uten å gripe inn? ■ Hvordan var det å bli fulgt på denne måten? ■ Hvordan utviklet samtalen seg? ■ Andre ting?

54 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 54 Hindringer i aktiv lytting ■ Forutinntatthet (fordommer) om den andre ■ Forhastede slutninger ■ Antakelser om innholdet ■ Uoppmerksomhet ■ Selektiv lytting ■ Overdreven snakking selv ■ Utålmodighet ■ Manglende innlevelse og engasjement ■ Frykt og usikkerhet ■ Antakelse om at feilen er hos den andre ■ Distraksjon ■ Tidspress ■ Støy og uro

55 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 55 Øvelse: Oppmuntrende ferdigheter ■ Gå sammen to og to. Den ene er helsesøster, jordmor eller helsearbeider og den andre er en kvinne som har skåret 10 eller høyere på EPDS ■ Hjelperen starter med et åpent spørsmål. Når den andre begynner å fortelle viser hjelperen interesse og gir rom ved å bruke uttrykk som «fortell videre», «kan du si litt mer om det». Understøtt med å følge opp verbalt og nonverbalt i tillegg ■ Unngå å gi råd eller komme med forslag ■ Bytt roller slik at begge får øve seg

56 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 56 Hvordan møte kvinner med alvorlig depresjon ■ Vis medfølelse og innlevelse ■ Det er viktig med et åpent, men direkte spørsmål om kvinnen har tatt opp problemstillingene hun nå forteller om med fastlegen ■ Spør etter tidligere erfaringer med hjelpere ■ Tillatelse til samtaler med fastlegen (og evt. andre)

57 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 57 Å inngi håp ■ Vår erfaring er at det oppleves som hjelpsomt å motta støtte nettopp i denne fasen ■ Det er stadig flere innen behandlingsapparatet som er spesielt interessert i nettopp dette å være gravid eller å være spedbarnsmor ■ Det er mange gravide og barselkvinner som har et behov og velger å motta hjelp ■ Forskning viser at psykososiale intervensjoner forebygger symptomer på depresjon, og at det kan ha vedvarende effekt (Morell, 2009; Glavin, 2009)

58 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 58 Avslutning ■ Dette er like viktig som å starte på en god måte ■ Du kan vise til at du må avslutte om ti minutter ■ Bruk litt tid på avslutningen

59 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 59 Fokus på familien og tiltaksnettverk ■ Barneperspektivet må ivaretas, barnet kan påvirkes av mors vansker – Ha fokus på barnet, tilknytning, samspill og utvikling – Tydeliggjøre barnet for foreldrene og arbeide med oppfatning av barnet ■ Tilby mor hjelp ■ Hvordan ser tiltaksnettverket ut i vår kommune? – Hva har vi? – Hva mangler vi? – Hva kan vi gjøre for å videreutvikle samarbeid og samordning? – Henvisningsmuligheter ■ Ha fokus på far, parforholdet og sosialt nettverk

60 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 60 Hva må vi fokusere på ? ■ Ha evnen til å fokusere på barnet på en måte som gjør mor nysgjerrig. Hvem er hun? Hvem er han? ■ Skifte oppmerksomhet mellom mor ev. far og barn og innover i seg selv ■ Mor og/eller far kan få opp vanskelige følelser. Hjelper må være villig til å være der. ■ Må kanskje fokusere helt på mor for en periode, for så å hente barnet inn igjen, må da få far inn til barnet ■ Må ha tiltakskjeden på plass både for mor og barn ■ Må vite hva som er «bra nok» (Winnicott)

61 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 61 Utfordringer ved bruk av Edinburgh-metoden ■ Helhetsperspektivet ■ Far ■ Personlig kompetanse ■ Støttesamtaler ■ Praktisk organisering ■ Tiltakskjeden

62 Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS Dag 3 – side 62 Samarbeid om tiltaksnettverk ■ Det må finnes et lett tilgjengelig og differensiert tiltaksnettverk for identifiserte kvinner der også barne- og familieperspektivet ivaretas. ■ Andre tjenester: fastlege, BUP, DPS, kommunepsykolog, kommunal psykisk helsetjeneste, ■ Andre tiltak: Marte Meo, ICDP, samspillveiledning, gruppetilbud, ■ Tiltaksnettverket kartlegges og gjøres kjent for alle involverte. ■ Andre tiltak: tilby kvinnen tiltak etter ønske og behov, tilpasset type vansker, varighet og alvorlighetsgrad ■ Samarbeidsavtaler for å sikre et mest mulig helhetlig tjenestetilbud undertegnes mellom første- og andrelinje.


Laste ned ppt "Helsedirektoratet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet R-BUP/RKBU RVTS De regionale kompetansesentrene på rusfeltet Bufetat NKVTS DAG 3 Dag 3 – side."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google