1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,

Presentasjon om: "1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital

2 2 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric Assessment Technology 1995

3 3 ”Comprehensive geriatric assessment” En systematisk, tverrfaglig, multi-dimensjonal diagnostisk prosess som fokuserer på skrøpelige, eldre pasienters ressurser og begrensninger Aktuelle områder – Fysisk helse – Psykisk helse – Funksjon – Sosiale forhold Hensikt – Presis diagnostikk – Utforming av en koordinert og integrert plan for behandling og oppfølging, inklusive rehabilitering LZ Rubenstein in Geriatric Assessment Technology 1995

4 4 CGA Assessment og/eller treatment? CGA preoperativt, hos kreftpasienter m.fl en kartlegging, Bred geriatrisk utredning og behandling – “Comprehensive geriatric care” ?

5 5 Tid (måneder) Sykehjem Saltvedt et al, JAGS 50, 2002. Saltvedt et al Aging Clin Exp Res 16, 2004 Geriatrisk intervensjon - nytter det ? Randomisert studie der akutt syke, skrøpelige eldre pasienter ble randomisert til behandling i Geriatrisk sengepost eller Medisinsk avdeling

6 6

7 7 Ellis et al BMJ 2011

8 8 Baztan et al BMJ 2009

9 9 Effekt av geriatriske tiltak til eldre pasienter innlagt i sykehus Studier av vurdering og behandling i egne geriatriske enheter eller avdelinger i sykehus har gunstig effekt på sjansen for å være i live i egen bolig snarere enn å dø eller bli innlagt i sykehjem. Mer forskning trengs! Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 14–2006 Comprehensive geriatric assessment: Økt sjanse for å være i live og i egen bolig 6 mnd etter utreise Mindre sjanse for å bli institusjonalisert Mindre sjanse for død eller forverret funksjonsnivå

10 10

11 11 Hvordan gjør vi dette? Hvilke kjerneelementer skal med? Hva kan tilpasses lokalt?

12 12 Trondheim Hip Fracture Trial

13 13 Tilrettelagt miljø- hva med det? Hvorfor tilrettelegge? Orientering Mobilisering Skjerming Pårørende Fallrisiko Delirium forebygging og behandling

14 14 Tilrettelagt miljø God belysning Skilting og merking Klokker, aviser, kalendre, Briller/høreapparat må være tilgjengelig Samtaleforsterkere! Forsøke å finne plass til hensiktsmessig trening tilpassede aktiviteter pårørende skjerming Gåhjelpemidler lett tilgjengelig

15 15 Organisering av arbeidet Tverrfagligheten Bemanningstall Kompetanse Liggetid Screening Standardiserte verktøy

16 16 Ellis og Langhorne, 2005

17 17 Tverrfagligheten hos oss Leger, syke- og hjelpepleiere, ergo- og fysioterapeuter, sekretærer Hver yrkesgruppe har sine ansvarsområder Tverrfaglige prosedyrer Regelmessige møter – planlegging – oppsummering Kortsiktige og langsiktige mål Tenke pasientforløp

18 18 Tverrfaglig versus flerfaglig Tverrfaglige rutiner viktig for resultat

19 19 Saltvedt, BMC research notes 2012

20 20 Liggetid Hva spiller inn? Case-mix Hvor raskt kommunen tar ut pasienter Hva vi gjør under oppholdet Hvor mye vi overlater til kommunene Rehabilitering under oppholdet

21 21 Hoftebruddsstudien 1,7 dager lengre liggetid på geriatri 25% reiste direkte hjem versus 10% på ortopeden 2,7 færre liggedøgn på sykehuset etter indexoppholdet 18 færre dager i institusjoner totalt ila et år Kostnadseffektivt Framtidig målsetning: samme liggetid som ortopedene. Forutsetter god samhandling

22 22 Hvor mye skal vi gjøre under sykehushoppholdet ? Alternativ 1: utrede og behandle det pasienten legges inn for Alternativ 2: alt 1 + avgrenset screening for vanlige tilstander, plan for utredning og oppfølging i kommunene Alternativ 3: omfattende screening og gjøre all utredning og behandling selv

23 23 Pasienttilnærming bakgrunn og aktuell situasjon for følgende aspekter Fysisk helse Medisinsk vurdering Medikamenter Ernæringstilstand Hudproblemer Smerter Psykisk helse Kognitiv svikt – Akutt forvirring - delirium – Demens Depresjon Angst IADL – Instrumental Activities of Daily Living: bruk av telefon, innkjøp, matlaging, håndtere økonomi, transport, medikamenter, stell av bolig, vasking av klær Funksjon ADL /IADL * Mobilitet Eliminasjon (urin/avføring) Hørsel Syn Sosiale forhold Pårørende / sosialt nettverk Bolig Behov for hjelp i hjemmet Bilkjøring og våpen

24 24

25 25 Systematikk Screening: – Blodprøver – Urinprøver, – Blærescanning – Ortostatisme – BMI – EKG – Saturasjon

26 26 Standardiserte vurderingsskjema Ernæringsscreening Barthel IADL- Lawton og Brody Fysioterapi – SPPB Kognitive tester – Confusion assessment method – IQCODE – MMSE Andre?

27 27 Behandlingsprotokoller

28 28 Hvem er målgruppa for sykehusgeriatrien?

29 29 Hva preger eldre sykehuspasienter? Medisinske hoveddiagnoser: hjertesykdom, infeksjoner, hjerneslag, hoftebrudd Multimorbiditet (sansesvikt, demens, psykiske problemer, muskel- skjelett sykdom, sequeler etter tidligere sykdommer) Funksjonstap før innleggelse Akutt delirium Fall Ernæringsproblemer

30 30 Urininkontinens Flersykdom Fall Nedsatt mobilitet Atypisk Sykdoms- presentasjon Funksjonssvikt Nettverks- problemer KOMPLEKSITET GERIATRISK PASIENT Sansesvikt Akutt forvirring Polyfarmasi Ernæringssvikt

31 31 Frailty Symptomer Uspesifikke – Ekstrem fatigue – Vekttap – Hyppige infeksjoner Fall – Relatert til interkurrent sykdom (infeksjoner, medikamenter etc) – Spontane fall Delirium (hos 30% av eldre i sykehus, 15% i sykehjem) Fluktuerende funksjonssvikt – Ustabilt funksjonsnivå med store variasjoner i hjelpebehov

32 32

33 33 Utreiseplanlegging starter tidlig basert på status før innleggelsen og under oppholdet FØR INNLEGGELSEN HVORDAN HAR DET FUNGERT? BOLIG ADL FUNKSJON MOBILITET - FALL KOGNISJON PSYKISK HELSE NETTVERK HJELP TIDL SYKDOMMER REHABILITERING OPPLYSNINGER FRA PASIENT PÅRØRENDE KOMMUNEN JOURNALER UNDER OPPHOLDET SOMATISK HELSETIILSTAND PROGNOSE ADL KOGNISJON MOBILITET - FALL PSYKISK HELSE BEHOV FOR HJELP KORTSIKTIGE MÅL LANGSIKTIGE MÅL ØNSKER FRA PASIENT PÅRØRENDE KOMMUNEN ETTER UTREISE HJEM MED HJELP KORTTIDSPLASS REHABILITERING I INSTITUSJON ELLER HJEMME PALLIATIVT TEAM

34 34 God samhandling Samarbeid med primærhelsetjenesten er viktig! Krever også godt samarbeid på systemnivå, ikke bare på individnivå Vi må legge en god og gjennomførbar plan, kommunene må ha kapasitet, kompetanse og system for følge opp denne

35 35 Take home messages Akuttgeriatri i geriatriske enheter er effektiv Enighet om at dette bør omfatte – Tverrfaglighet – Systematikk – God diagnostikk og behandling – Tidlig mobilisering – Utreiseplanlegging – Planer for behandling og oppfølging MEN, videre arbeid med «den norske modellen» ønskelig Grenseoppganger mellom sykehus og kommune fortsatt noe uklart