Medisinsk informatikk

Presentasjon om: "Medisinsk informatikk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Medisinsk informatikk
Anders Grimsmo, 19/08/00 Medisinsk informatikk Introduksjonsforelesning stadium 1A Anders Grimsmo Kommunelege, Surnadal og professor, Institutt for samfunnsmedisin

2 Definisjon Medisinsk informatikk – eller helst helseinformatikk:
Anders Grimsmo, 19/08/00 Definisjon Medisinsk informatikk – eller helst helseinformatikk: Omhandler vitenskap og teknologi innen helsetjenesten som benytter datamaskiner i informasjonsbehandling og kommunikasjon Definisjonen er relativ enkel, men helsetjenesten er Norges største arbeidsplass. En hovedaktivitet avledet av pasientbehandlingen er produksjon av informasjon. Organisasjonen er blant de aller mest komplekse med nærmere 100 forskjellige spesialyrker.

3 Informasjonsbehandling
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Informasjonsbehandling Kunnskap Informasjon Data Kommunikasjon Data er ”facts”. Informasjon er data satt i en spesifikk sammenheng - en tolkning. Kunnskaper er igjen å gi informasjon mening, blant annet med angi relasjonen mellom informasjonsbiter. Databehandlingen foregår i maskinen, mens informasjonsbehandling alltid er knyttet til menneske. Når vi kommuniserer, kobler vi informasjon og kunnskaper. I praksis fungerer kommunikasjon som et kraftig ”filter” av data og informasjon, og er et viktig verktøy i effektivisering av informasjonsdeling. Informasjonsdeling

4 Faget medisinsk informatikk
Anders Grimsmo, 19/08/00 Faget medisinsk informatikk Hoveddisipliner i forskningen: Prosessering og analyse av biosignaler og bilder Telemedisin Medisinsk informasjonsforvaltning, kommunikasjon og dokumentasjon Medisinsk kvalitetssikring, beslutningsstøtte og læring Medisinske informasjonssystemer og bruker-teknologi interaksjoner En av målsettingene ved innføringen av det nye medisinstudiet i Trondheim (i 1993) var at studentene skulle være i stand til å møte de nye utfordringene på dette området. Denne målsettingen synes bare i liten grad å ha blitt fulgt opp under gjennomføringen av det nye studiet. Det foregår noe undervisning i medisinsk informatikk spredt på forskjellige terminer og områder. Slik bør det kanskje også være fordi informasjonsteknologi berører de fleste felt i medisinen. Men ingen har ansvar for koordineringen og helheten, og viktige temaer mangler helt. Fagområdet har heller ikke en akademisk og forskningsmessig forankring ved fakultetet og en mangler derfor et stabilt bindeledd til informatikkmiljøene ved resten universitetet. Det er et mål å lage et slikt ankerfeste ved å opprette et senter for forskning på elektronisk pasientjournal.

5 Anvendelse av IT i helsetjenesten
Elektronisk pasientjournal Anders Grimsmo Anvendelse av IT i helsetjenesten Ledelse: I økonomistyring, personalforvaltning, administrasjon av pasientflyt og organisering av tjenesteplaner brukes informasjonsteknologi. Forskning: Innen forskning er det en betydelig bruk av IT i statistikk og epidemiologi. Elektronisk publisering kan etter hvert bli den viktigste formen, enten direkte eller gjennom tidsskrifter på internett. Kommunikasjon: Med utbygging av interne helsenett (intranett) vil henvisninger, rekvisisjoner, epikriser, prøvesvar og meldinger skje elektronisk. Telemedisin åpner for en helt ny type samhandling mellom leger i pasientbehandlingen og kontakt med pasienter via videooverføring. Pasientene vil også selv få en helt ny tilgang til medisinsk informasjon (internett). Nyutdannede leger må derfor også forberedes og kunne takle at pasienter (og jurister) vil konfrontere dem med kunnskap fra frontlinjene i behandling og forskning internasjonalt. Pasientene vil ha liten forståelse for at legene ikke skaffer seg kunnskaper som de selv enkelt finner. Klinikk: I klinikken er de fleste instrumentene i ferd med å bli elektroniske. Det gjelder selv de eldste som stetoskopet, blodtrykksapparatet og temperaturmåleren. Den elektroniske journalen vil ikke bare erstatte papirutgaven, men vil også inneholde helt nye funksjoner med systemer for kvalitetssikring/påminnelser, innebygde behandlingsprotokoller, direkte oppslag i databaser (f.eks Cochrane databasen og Medline), akkumulering av erfaringsbasert kunnskap og presentasjon av resultater. Undervisning: Når videooverføring oppnår høy nok kvalitet, vil interaktiv og virtuell undervisning med lærer kunne tilbys fra hvor som helst. Studentene vil kunne henvende seg dit lærerkreftene er best uavhengig av undervisning ved eget universitet. Dette åpner både for en rasjonalisering og fordeling av undervisningsoppgaver, men også konkurranse mellom universitetene.

6 Taxonomi systematisk navngivning og inndeling i grupper i biologi
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Taxonomi systematisk navngivning og inndeling i grupper i biologi Anatomi Diagnoser Laboratorieprøver Legemidler Informatikk omhandler behandling av informasjon, derfor har faget tradisjoner og bygger på grunnleggende elementer som er mye eldre enn datamaskinen. Et av disse elementene er taxonomi. Hvorfor har latin fått så stor plass i medisinen? Presise system krever et presist språk og et som kan gå på tvers av alle landegrenser. Carl von Linné ( ), egentlig svensk lege, men ble berømt som zoolog og botaniker.

7 Diagnose - navn på sykdom ut i fra: Opplysninger fra pasienten
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Diagnose - navn på sykdom ut i fra: Opplysninger fra pasienten Anamnesen Symptomer Klinisk undersøkelse Laboratorieprøver Diagnoser er ikke bare det viktigste instrumentet for å navngi og holde orden på pasientens problemer, men diagnosene er også det mest sentrale verktøyet for å sortere og ordne medisinsk kunnskap. Å diagnostisere er å klassifisere

8 Migrene Kriterierer: Inklusjon: Eksklusjon:
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Migrene Kriterierer: tilbakevendende episoder med hodepine med tre eller flere av følgende funn: ensidig hodepine, kvalme/oppkast, aura, andre nevrologiske symptomer, migrene i familien Inklusjon: vaskulær hodepine med/uten aura Eksklusjon: cervikogen hodepine, cluster-hodepine, tensjonshodepine

9 Diagnoseklassifikasjonssystemer
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Diagnoseklassifikasjonssystemer Sykehus og spesialisthelsetjenesten: ICD (International Classification of Deseases) Primærhelsetjenesten: ICPC (International Classification of Primary Health Care) Latin er ikke egnet som talespråk og ikke til formidling til folk flest. Derfor har det hele tiden vært en drakamp mellom bruk av latin og alminnelig talespråk – mellom presisjon og kommunikasjon. Løsningen er å gi diagnosene en klar definisjon og så en kode, så kan man velge etter behov hvilken språkterm man vil knytte til koden

10 Forekomst av kronisk sykdom i praksisbefolkningen
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Forekomst av kronisk sykdom i praksisbefolkningen

11 Medisinsk informatikk
Anders Grimsmo, 19/08/00 ICPC

12 Hva er en EPJ? Pasientjournal Elektronisk PasientJournal
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Hva er en EPJ? Pasientjournal ”helsepersonellets eller institusjonens fortløpende nedtegnelser av opplysninger om en enkelt pasient og forhold av betydning for den hjelp han eller hun trenger” Elektronisk PasientJournal ”en pasientjournal hvor all informasjon er elektronisk lagret på en slik måte at informasjonen kan gjenfinnes og gjenbrukes ved hjelp av EDB-verktøy” Innføring av elektronisk pasientjournal og kommunikasjon har betydd en renessanse for kode og klassifikasjonsarbeid. Datamaskiner stiller meget høye krav til presisjon – de forstår (ikke enda) hva tonefallet betyr.

13 Mye legearbeid går fortsatt med til skriving for hånd
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Mye legearbeid går fortsatt med til skriving for hånd Journalnotater på vakt, resepter, pasientinformasjon ved utskrivelse, henvisninger, etc…. Løsning 1: Gjenbruk av data og forbedret kommunikasjon Utskrift av resepter Utskrift på eksisterende skjema (eks. sykmelding) Rekvisisjon-og-Svar systemer (eks.rtg, blodprøver) Direkte kommunikasjon med apotek og trygdekontor ol. Løsning 2: Digital diktering Opphever forsinkelsen knyttet til vanlig diktering

14 Pasientjournalens hovedformål:
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Pasientjournalens hovedformål: - er nå dokumentasjon Medisinsk, for legen som et hjelpemiddel i diagnostikk og behandling Juridisk, for pasienten i henhold til rettigheter i fremtiden også: Kommunikasjon Kvalitetssikring Kunnskaper Jmfr. Forholdet mellom informasjon og kunnskaper illustrert i informasjonsbehandling

15 EPJ journalbilde Her er notatene kronologisk. Diagnosen er en god markør for hva notatene (trolig) dreier seg om, og det er det jeg bruker når jeg leter gjennom notatene.

16 EPJ reseptbilde

17 EPJ laboratoriebilde

18 EPJ diagnosebilde

19 EPJ’s anatomi Elektronisk pasientjournal Samarbeidspartnere
Anders Grimsmo EPJ’s anatomi Person Problem Kontakter Prosesser Støttefunksjoner Pasientadministrasjon Økonomi Kommunikasjon Kvalitetssikring Kodeverk Oppslagsverk Statistikk Samarbeidspartnere ”Kjerne- Journalen” Skjema Omsorgs- episode

20 Omsorgsepisode (”Episode of care”)
Elektronisk pasientjournal Anders Grimsmo Omsorgsepisode (”Episode of care”) Omsorgsepisode Sykdomsepisode Allmennpraksis Sykehus Kontakter: A H Innleggelse Pleie og omsorg Sykehjem A=allmennlege H=heimesjukepleie

21 Sykehistorie (Omsorgsepisoder)
Elektronisk pasientjournal Anders Grimsmo Sykehistorie (Omsorgsepisoder) Åreforkalkning i bena Leggsår Depresjon Senebetennelse Blindtarm Lungebetennelse T Allmennlege Heimesjukepleie Psykiatrisk poliklinikk Kirurgisk avdeling

22 Lifeline

23 http://www.pasientportalen.no Elektronisk pasientjournal
Anders Grimsmo,

24 Samhandling i helsetjenesten
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Samhandling i helsetjenesten SSB, NPR, div. sentrale registre SHD, Helsetilsynet RTV Sentralt Psykiatri Pasienten i sentrum Helseforetak Sykehus Praktiserende spesialister Internett Lokalt Sykehjem, Fysioterapeuter, Pleie- og omsorgstjenesten Legesenter Apotek

25 Allmennlegens samarbeidspartnere
Anders Grimsmo Allmennpraksis Allmennlegens samarbeidspartnere FOREBYGGENDE TJENESTER Helsestasjon/skolehelsetjeneste Miljørettet helsevern Skole/Barnehage/PP-tjeneste Bedriftshelsetjeneste SOSIALTJENESTER Bolig Barnevern REHABILITERING Fysioterapi Ergoterapi Vernepleie PLEIE/OMSORG Hjemmesykepleie Syke- og aldershjem Psykiatri Kommunale instanser ADMINISTRASJON Helsesjef Helse- og sosialstyre BEREDSKAP Legevakt, AMK, ambulanse FRIVILLIGE ORGANISASJONER APOTEK Allmennlegen ALKOHOLISTOMSORG Spesialist-helsetjenesten 2. LINJETJENESTEN Poliklinikker, sykehus Privatpraktiserende spesialister LABORATORIER Klinisk-kjemiske Patologiske TRYGDEKONTOR POLITI HELSETILSYNET Fylkeslege ANDRE STATLIGE INSTITUSJONER OG REGISTRE Folkehelsa Statens helseundersøkelser Fødselsregistre Statistisk sentralbyrå Kreftregistre med mer. Statlige instanser

26 Informasjonsutveksling i allmennpraksis
Anders Grimsmo Allmennpraksis Informasjonsutveksling i allmennpraksis Det skrives og sendes: 20 millioner enkeltregninger trygden (regning for kontakter). 1,9 millioner henvisninger til sykehus eller spesialist 3,8 millioner epikriser fra sykehus og poliklinikker 1,0 millioner fysioterapirekvisisjoner 1,3 millioner bilderekvisisjoner 3,5 millioner sykmeldinger og sykepengeattester legeerklæringer ved arbeidsuførhet 7 millioner prøverekvisisjoner til laboratoriene med hver 6-7 analyser 17 millioner resepter per år

27 Nasjonalt helsenett ”Si @!”
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Nasjonalt helsenett ”Helsepersonell i hele Norge skal i fremtiden kunne samhandle elektronisk etter behov” over et internettbasert helsenett

28 Midt-Norsk helsenett

29 Fritt sykehusvalg

30 Sosial og helseporten

31 Ila legesenter

32 Kvalitetssikring – ”reminders”
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Kvalitetssikring – ”reminders” Obligatorisk varsling Selvvalgt varsling De alvorligste feil blir begått i samband med medikasjon, de fleste klager kommer på grunn av kommunikasjonssvikt, legene selv er mest redd for å ikke stille riktig diagnose

33 Kliniske påminnelser Ved bestemte diagnoser
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Kliniske påminnelser Ved bestemte diagnoser Eks. pneumokokkvaksine ved diagnosen splenektomi Ved medikamentell behandling Interaksjoner Kontraindikasjoner Dosering (alder, kjønn, varighet) Ved oppfølging av pasienter Uteblivelser Kontroller, manglende standard undersøkelser

34 To hovedtrinn i pasientbehandling
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal To hovedtrinn i pasientbehandling 1. Innsamling og organisering av informasjon (pasientopplysninger + medisinsk kunnskap) 2. Foreta beslutninger basert på informasjonen som er samlet inn og den enkelte pasients situasjon og forventninger Fokus på trinn to har ikke vært noen suksess innenfor medisinsk informatikk

35 Beslutningstøtte Handlingsprogrammer Elektroniske håndbøker
Anders Grimsmo Elektronisk pasientjournal Beslutningstøtte Handlingsprogrammer Elektroniske håndbøker Tidligere pasienthistorier Oppslags- og kodeverk Medisinske litteraturdatabaser Kvalitet x relevans arbeidet med å finne frem = Nytten av beslutningstøtte

36 Norsk elektronisk legehåndbok

37 Mage/tarm sykdommer

38 Magesår tekst

39 Magesår illustrasjon

40 Utfordringer i EPJ Sikkerhet Standardisering Informasjonsoversvømmelse
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Utfordringer i EPJ Sikkerhet mot innsyn fra uvedkommende varig oppbevaring Standardisering skjemaer og formater koder og klassifikasjonssystemer Informasjonsoversvømmelse Etter en tid mister man oversikten Det er ingen løsning for skille parallelt løpende problemer

41 Scenarier Pasient – lege forholdet
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Scenarier Pasient – lege forholdet Ansvars- og arbeidsdeling i helsevesenet Eierforhold og deling av informasjon

42 Pasient – lege forholdet
Anders Grimsmo Pasient – lege forholdet Lege - pasient forholdet Pasient - lege forholdet Forbruker – tjenesteleverandør forholdet Pasientene vil også selv få en helt ny tilgang til medisinsk informasjon (internett). Nyutdannede leger må derfor også forberedes og kunne takle at pasienter (og jurister) vil konfrontere dem med kunnskap fra frontlinjene i behandling og forskning internasjonalt. Pasientene vil ha liten forståelse for at legene ikke skaffer seg kunnskaper som de selv enkelt finner.

43 Pasienter og omsorgsnivå
Anders Grimsmo Helseinformatikk Personer per måned Omsorgsnivå Regionsykehus Lokalsykehus Allmennpraksis Egenomsorg Symptomer, ingen behandling Ingen symptomer Risikobefolkning Pasienter og omsorgsnivå

44 Pasient og legerollene – hva vil skje?
Helseinformatikk Pasient og legerollene – hva vil skje? Pasienten ønsker og vil få tilgang til egen journal over nettet Pasienter har fått samme tilgang til medisinsk formasjon som helsepersonell Medpasienter er blitt en viktigere informasjonskilde enn helsepersonell Helsepersonell er skeptisk og advarer Anders Grimsmo

45 Læringsmål Rapportskriving/dokumentbehandling Kilde- og litteratursøk
Medisinsk informatikk Anders Grimsmo, 19/08/00 Læringsmål Rapportskriving/dokumentbehandling Kilde- og litteratursøk Elektronisk pasientjournal Statistikk