KAMPEN FOR ET MENNESKEVENNLIG ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV ARBEIDSLINJA-

Presentasjon om: "KAMPEN FOR ET MENNESKEVENNLIG ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV ARBEIDSLINJA-"— Utskrift av presentasjonen:

1 KAMPEN FOR ET MENNESKEVENNLIG ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV ARBEIDSLINJA-
MÅ PISKEN TIL FOR Å FÅ FOLK I ARBEID? Randi Reese, forbundsleder Fellesorganisasjonen (FO) Innlegg Trondheimskonferansen 2007

2 Verdenserklæringen om menneskerettighetene, artikkel 25 sier:
Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for han og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

3 Arbeidslivet. Inntektssikring
Arbeidslivet brutaliseres Tvunget til deltid – et kvinneproblem nordmenn borte fra arbeid hver dag Behov for arbeidskraft

4 Arbeidslinjen Sentral i oppbyggingen av velferdsstaten
Rett og plikt til arbeid Innstrammingene i trygdene skal bidra til at folk ikke så lett ”velger” trygd. At sosialhjelpen ikke har nasjonale normer, kan også forklares ut ifra arbeidslinjens logikk. Vektforskyving fra rettighetsorientering til prestasjonsorientering. Statsråd Hansens utsagn: ”stå opp om morran” har fokus på vilje og motivasjon, ikke rettigheter. ”Hvilken virkelighet har de å stå opp til?”

5 Arbeidslinjens konsekvenser
Arbeidslinjen fremmer trygdelinjen. Liten sysselsettingseffekt fordi bl.a tiltaksplanen mot fattigdom (Bondevik II) hadde manglende fokus på den enkeltes ressurser og evner til å gjennomføre det arbeidet som blir tilbudt (Ivar Lødemel HIO) Arbeidslinjen har ikke avskaffet fattigdommen

6 Fattigdommens plager ”Fattigdommens plager i Norge er ikke først og fremst sult tørst og kulde – men psykologisk nød” (Kjell Underlid HIB) Et knapphetstyrani som gir seg utslag i depresjon og aggressivitet. Innskrenket råderett over eget liv. Opplevelse av ikke å bli sosial verdsatt, være stigmatiserte. Skamfulle Manglende selvaktelse og selvrespekt.

7 Barn og voksne skal ha like muligheter til å utvikle seg
Ca barn lever i fattige familier i Norge Lav levestandard er særlig kritisk for barn. Barn og voksne har rett på en nøktern og forutsigbar levestandard. Nivå på levestandard er et verdispørsmål og et menneskerettsspørsmål

8 Sosialhjelpsmottakerne
Forskning viser at det er høyere andel alvorlig syke blant mottakerne av sosialhjelp enn blant uføre (Ivar Lødemel, Gruppe for inkluderende velferd HIO) Også i Norge handler fattigdom om liv og død: Fattigdommens konsekvenser har målbare størrelser som: systematiske forskjeller i utdanning, kosthold, tannhelse og høyere spebarnsdødelighet mellom rike og fattige i Norge.

9 NAV – super?

10 Mål Flere i arbeid - færre på trygd En mer effektiv velferdsforvalting
Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten - en ny arbeids- og velferdsforvaltning Mål Flere i arbeid - færre på trygd En mer effektiv velferdsforvalting Færre kasteballer

11 Organisasjon En samlet statlig etat for trygd og arbeid. 2006
Fortsatt kommunal sosialtjeneste Ingen endring i ansvarsdeling mellom stat og kommune Stat og kommune kan utføre oppgaver for hverandre Avtale mellom KS og den nye statlige etaten

12 Etablering av lokale NAV-kontorer
Velferdskontor i hver kommune. Samlet lokal førstelinje. Avklaring av hvor stor del av sosialtjenesten skal integreres i den nye forvaltningen i den enkelte kommune Ved det lokale kontoret blir det ansatte med to ulike tariffavtaler, medbestemmelsesordninger mv. Samarbeid innad i LO og med andre hovedorganisasjoner viktig for å sikre ansattes forhold og god utvikling av tjenestene

13 ”KARTET MÅ TILPASSES TERRENGET”
Hva må til for at den nye arbeids- og velferdsforvaltningen skal bli et redskap i KAMPEN FOR ET MENNESKEVENNLIG ARBEIDS- OG SAMFUNNSLIV og ikke uttrykk for en GRELL ARBEIDSLINJE? ”KARTET MÅ TILPASSES TERRENGET”

14

15 EN HUMAN OG RAUS ARBEIDSLINJE
Mangfoldige arbeidsrettede tiltak. Utdanningsvikariater. Opplæringstiltak, også på arbeidsplassen som del av de ordinære tiltakene Ungdomsgaranti. Tiltaksplasser Tilrettelagt arbeid. Sosial aktivering og rehabilitering. Mobilisering av arbeidslivet

16 Krav til tjenestene i den statlige etaten og sosialtjenesten
Tjenestene skal være universelle og tilpasset den enkelte Tjenestene er tilgjengelige og oppsøkende og rettferdig fordelt. Tilstrekkelig med ansatte Fast sosialfaglig kontaktperson (Jfr fastlegen) Brukermedvirkning. Gjensidig forpliktende samarbeid Styrke og koordinere de kommunale og statlige tjenester. Bolig. Utdanning.

17 INNTEKTSSIKRING en ny stønadslinje
Gode trygde- og stønadsordninger og sosiale tiltak for alle som ikke blir inkludert i arbeidslivet Nivå på trygdeytelsene og andre stønader må være slik at supplerende sosialhjelp ikke er nødvendig Nye former for inntektssikring må åpnes for flest mulig og strekke seg over så lang tid at det er realistisk å lykkes Nasjonale minstenormer for sosialhjelpen minst på SIFO nivå

18 Utfordringer for framtida
Velferdsstaten vår bygger på omfordeling, rettighetstildeling og profesjonell problemløsning En sjenerøs velferdsstat er avhengig av at motkreftene til markedsmakten er samlet og sterk. Ikke minst Fagforeningenes årvåkenhet og styrke Kommune- og fylkestingsvalget blir en milepæl. Kommuneøkonomien er sentral for folks dagligliv.