Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

”Det koster å være kul!” ”Knapphetens tyrrani!

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "”Det koster å være kul!” ”Knapphetens tyrrani!"— Utskrift av presentasjonen:

1 ”Det koster å være kul!” ”Knapphetens tyrrani!
Barn vet at; ”Det koster å være kul!” og hvordan det er å leve i ”Knapphetens tyrrani! Marianne Borgen, leder av Redd Barnas Norgesprogram 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

2 Hvorfor barnefokus på fattigdom?
Fattigdom er et demokratiproblem, som fratar barn muligheter for deltakelse i samfunnet Fattigdom fratar barn fundamentale rettigheter, og går utover helse og skolegang Fattigdom kan gå i arv Fattigdom er brudd på barns rettigheter!! 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

3 Barnefattigdom må forstås i et demokrati- og et fordelingsperspektiv
Det handler om hva slags samfunn vi vil ha! Hva slags samfunn vi ønsker at våre barn og barnebarn vokser opp i. Hvor store forskjeller tåler et samfunn? Demokrati: Fordi det handler om muligheter for deltakelse Fordelignspolitikk: fordi fattigdom i et barneperspektiv ikke bare handler om å finne det fattige barnet eller de fattige familiene, men det handler om hvor store levekårsforskjeller vi ønsker for et samfunn. Når forskjellene øker mellom topp og bunn, er det ok? Er det ok at noen familier velter seg i luksus mensa andre lever i knapphetens tyrranni? Peter Townsends relative forståelse av fattigdom Individer og hushold regnes som fattige hvis deres økonomiske ressurser er utilstrekkelige til å gjøre det mulig å delta som fullverdige medlemmer i det samfunnet som omgir dem. "Folk er fattige hvis de ikke kan oppnå – helt eller delvis – de livsbetingelsene som gjør dem i stand til å fylle vanlige roller, inngå i gjengse sosiale forbindelser og ellers oppføre seg slik det forventesav dem, i egenskap av være medborgere i samfunnet" (Townsend 1979, 1993: 36). 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

4 Barnekonvensjonens artikkel 27
Staten skal sørge for at barn har en levestandard som er tilstrekkelig for barnets fysiske, mentale, åndelige, moralske og sosiale utvikling. Dette gjør vi Redd Barna arbeider for å informere og gi opplæring om barns rettigheter -  til barn, foreldre, politikere, myndigheter, lærere og andre personer som arbeider med barn.    Vi samarbeider med andre organisasjoner og lokale krefter for å øke kunnskapen og øke respekten for barns rettigheter.    Barnekonvensjonen er vårt viktigste arbeidsverktøy og retningsgivende for alt Redd Barna gjør.  Les mer på Artiklene FNs konvensjon om barnets rettigheter gir barn egne rettigheter. Barnekonvensjonen er anerkjent av nesten alle land i verden. Den ble vedtatt av FN i 1989 og godkjent av Norge i   I 2003 vedtok Stortinget at Barnekonvensjonen skal være en del av norsk lov. Barnekonvensjonen uttrykker verdenssamfunnets felles syn på barn.   Vårt viktigste redskap Den er grunnlaget for vårt arbeid i Norge og i utlandet. Under finner du noen av de viktigste artiklene i Barnekonvensjonen, der de som er uthevet med rødt er særlig viktige i vårt arbeid for og med barn. Les mer på nettsidene: Redd Barna arbeider etter FNs konvensjon om barnets rettigheter. 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

5 Økte forskjeller i samfunnet
”Jeg merker liksom at man blir mer sosial av penger – penger har mye å si, alt koster penger, det gjør jo det” (Jente, 17) ”Sånn som å gå på ungdomsklubben, så er det jo ikke alltid jeg kan være med, for det koster jo penger å komme inn”. (Jente, 14) ”Alle de andre sa at de skulle på ferie .. ”hva skal du da?” ..nei, jeg skal på stranda.. ”. (Gutt, 16) Sitatene er hentet fra prosjektet ”Fattige barn og mestring” (HiO) Barn vet alt om å leve i knapphetens tyrranni!! 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

6 Jeg vil egentlig ikke fortelle mamma om alt som opptar meg , fordi hun blir bare så frustrert, for hun får ikke gitt noe bidrag til det jeg har lyst til å gjøre, så jeg vil helst slippe å plage henne med det”. (Jente, 17) ”Jeg merker at vi har lite penger… sånn som nå er kjøleskapet ganske tomt, det eneste pålegget er leverpostei ,..jeg merker at jeg ikke har råd til klær så ofte som mange andre…” (Gutt, 14) Sitatene er hentet fra prosjektet ”Fattige barn og mestring” (HiO) 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

7 Å forhindre at barn havner i fattigdom er både et globalt og et nasjonalt ansvar
Fattigdom frarøver barn sentrale rettigheter Fattigdom går i arv Fattigdom er et demokratiproblem Fattigdom og ulikhet er også et sikkerhets og terrorproblem Å fjerne fattigdom og urettferdighet er også kommunenes ansvar! Hvor store ulikheter og forskjeller skal vi akseptere både globalt og i Norge. Fattigdom handler også om ulik fordeling av rikdom og goder, og vi må derfor også i større grad snakke om fordelingspolitikk. KONSEKVENSER AV BARNEFATTIGDOM - Lav selvfølelse og selvtillit - Eksklusjon fra normale og viktige oppvekstarena: utdanning, helse og fritid - Helse problemer og redusert levealder - Generasjonsproblem – fattigdom går i arv - Klassesamfunn – taler mot likhetsidealet - Rettighetsbrudd - Barnekonvensjonen Fattigdom og store ulikehter er også et demokratiproblem Det er også et sikkerhetsproblem…..jfr opptøyene i Paris!! Vi trenger mer kunnskap fra barn

8 ”Det er ikke noe gøy å være fattig ,å ikke ha noen penger … det er ting du har lyst å oppleve, gjøre mange ting, men du får ikke oppleve det, på grunn av at du ikke har nok penger til det .. har aldri hatt råd til å dra på Tusenfryd.” (søstre 15 og 17 år) 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

9 ”Jeg begynte jo på ting, idrett og sånt, men det er jo ganske dyrt å holde på med … jeg har jo måtte sluttet fordi vi ikke kunne betale. …jeg holdt jo kontakt, men jeg fant jo på unnskyldninger for at jeg sluttet, da … ”nei, jeg gadd ikke mer, syns ikke det er noe kult mer.” (jente, 15 år) 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

10 Tanker om fremtiden ”Jeg har vurdert å slutte på skolen og begynne å jobbe, for det går ikke an å leve sånn her … når du tenker på hva andre får .. nei det går ikke an, må liksom kunne kjøpe med seg ting og se på ting og gjøre sånne ting som andre mennesker kan.” (jente, 17 år) Barn som lever i fattigdom ikke er passive ”tilskuere” i eget liv. Deres hverdagsliv er imidlertid sterkt preget av den økonomiske og materielle knapphet, og de utsettes for svært mange anstrengelser i deres ”kamp” for å være aktive deltagere. Det er også et faktum at de ikke har mulighet til dette i samme grad som barn fra bedre stilte familier. Det er også et faktum at barnefattigdom øker utsatthet på flere sentrale levekårsområder som skole, velferd og helse. 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

11 Lytt til barna- det lønner seg!!
Barn og unge opplever fattigdom, og barn og unge er brukere av hjelpeapparatet.  Barn og unge har egne og selvstendige erfaringer knyttet til fattigdom, som ikke er de samme som voksne. Barn og unge har rett til å bli hørt i saker som angår dem, og barn og unge kan være viktige ressurser i arbeidet for fattigdomsbekjempelse.   Den generelle fordelingspolitikken og ulike fattigdomstiltak har betydning for barn. Men tiltak for voksne er likevel ikke tilstrekkelig for å beskytte alle barn mot fattigdom og sosial ekskludering. 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

12 Hvordan ser det ut i skolen i dag:
Familiebakgrunn spiller en stor rolle for den kompetansen barn oppnår for de utdanningsvalg barn tar for om barn lykkes med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter for gjennomføring i videregående skole FAMILIEBAKGRUNN betyr mer i Norge enn i andre land HVORFOR?? Jeg har sett litt på Kunnskapsdepartementets hjemmesider, knyttet til Stortingsmelding nr 16 ( ) …………og ingen stod igjen. Som det er kommet fram tidligere i dag er det entydig slik at norsk skole reproduserer sosial ulikhet. Familiebakgrunn betyr mye for barns skoleresultater. Familiebakgrunn betyr faktisk MER i Norge enn i andre land. En skuffende erkjennelse……vi som har trodd at vi har utviklet en skole, en enhetsskole, der alle barn skulle gis undervisning etter sine evner og muligheter, der skolen nettopp skulle brukes til å bidra til utjevning av sosial ulikhet og forskjeller i levekår. Hvorfor er det blitt slik? Jeg vil ikke engang prøve å svare på dette med enkel analyser. Men det er tydelig for oss alle at det forventede samarbeid mellom skole og foreldre, der foreldrene i økende grad forutsettes å bistå elevene og følge opp alle sider ved skolearbeid osv. som en konsekvens også segmenterer forskjeller og ulikehter. Foreldre som selv har hatt et vanskelig forhold til skolen i egen barndom, kan fort tolke elevenes utfordringer i lys av egne erfaringer og definere alt som ”skolens problem”. Da kan det være vanskelig å greie å støtte og veilede barna, når de møter naturlige og vanlige utfordringer. 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

13 Sats på universelle tiltak og særskilt på skole og utdanning- viktig å bevare og utvikle velferdsstaten/velferdskommunen Tiltak som når direkte barn Tiltak som kan forebygge og hindre reproduksjon av sosial ulikhet Økt satsing på individuell oppfølging i skolen- flere lærere!! Sikre gratis skolegang- gratis skolebøker- bedre og billigere SFO Skolemåltid Foreta en full gjennomgang av trygdeytelser, veiledende satser i sosialhjelpen med utgangspunkt i barns behov. Ekstra råd og veiledning til familier med barn, krav om å lytte til og ha dialog med barna! 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

14 NAV: Vil barneperspektivet drukne i voksenperspektivet ?
NAV samarbeidet kan ikke løse alt- viktig med tett samarbeid med andre etater, som helse, skole og barnevern Men for å vite hvordan barn har det må det settes av tid til hjemmebesøk og dialog med barna Hvorfor snakker ikke sosialarbeiderne med barna??? Noen sier at barna skal skånes???? 70 familier på en saksbehandler i Oslo….ikke tid til å snakke med hvert enketl barn. MEN har rett til å bli hørt….. Barn har rett til å få sin sak vurdert på individuell basis! Barn telles og vurderes ofte som vedheng til sine foreldre!!!! Dersom sosialarbeiderne og NAV ansatte begynte å snakke med barn ville mulighetene for å bistå barnet vært mye bedre!! 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse

15 Dere som arbeider direkte med fattige familier KAN BLI barns viktigste talspersoner:
I samarbeidet i NAV må noen ta et tydelig ansvar for helheten, og sikre barnefokuset Barna må også blir hørt, det har de rett til etter norsk lov, og det er i tillegg smart og nødvendig for å utvikle gode tiltak I tillegg til forebygging av barnefattigdom, er det viktig å utvikle gode EXIT strategier også for barna (Jfr. E. B. Hansen) 30 mai- NAV og BUFDIRs banrefattigdomskonferanse


Laste ned ppt "”Det koster å være kul!” ”Knapphetens tyrrani!"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google