Lars-Marius Ulfrstad Husbanken Sandnes 1. september 2011

Presentasjon om: "Lars-Marius Ulfrstad Husbanken Sandnes 1. september 2011"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lars-Marius Ulfrstad Husbanken Sandnes 1. september 2011
Boligsosialt arbeid Lars-Marius Ulfrstad Husbanken Sandnes 1. september 2011

2 Tema Hva karakteriserer velferdsoppgavene vi jobber med?
Har vi et «wicked problem»? Strategier for å løse komplekse og fragmenterte problemer Hva er boligsosialt arbeid? Dagens situasjon i offentlig boligsosialt arbeid Ny metode: «Housing first» Veien videre

3 Boligsituasjonen for Løslatte som komplekst problem
Problemets årsak…: Bolig Rus Psykiatri Fattigdom Nettverk Ressurser/ mestring Motivasjon Utløsende faktorer

4 Boligsituasjonen for Løslatte som komplekst problem
Problemets årsaker…: Bolig Rus Psykiatri Fattigdom Nettverk Ressurser/ mestring Motivasjon Utløsende faktorer

5 Boligsituasjonen for Løslatte som komplekst problem
Problemets årsaker…: Bolig Rus Psykiatri Fattigdom Nettverk Ressurser/ mestring Motivasjon Utløsende faktorer

6 Boligsituasjonen for løslatte som «wicked» problem
Problemets årsaker…: Feilernæring Somatisk helse Lærevansker Bolig Rus Psykiatri Fattigdom Nettverk Ressurser/ mestring Motivasjon Utløsende faktorer Oppvekstvilkår Vold/mishandling Skilsmisse Utskriving fosterhjem Utkastelse Gjeld Kriminalitet Antisosial atferd Løslatelse Arbeidsløshet

7 “Some problems are so complex that you have to be highly intelligent and well informed just to be undecided about them.” Laurence J. Peter

8 «Wicked problem» Komplekst problem Fragmentert problem
Ethvert «wicked» problem kan sees som årsak eller symptom på et annet Kan ikke reduseres til enkle årsaksforklaringer Fragmentert problem På tvers av etater og ansvarsområder Mangler definitiv problembeskrivelse Hver aktør sin problembeskrivelse fra sitt ståsted Tror vi at problemet virkelig kan løses? Kriminalitet, bostedsløshet, global oppvarming, fattigdom...

9 Løse Komplekse velferdsoppgaver
Sammensatt av problemer på tvers av forvaltningens ansvarsområder Forutsetter tverretatlig innsats; men mange måter å gjøre dette på… Hvilke strategier har vi for tverretatlig koordinert virksomhet?

10 Strategier Autorative strategier Konkurransestrategier
Kompleksiteten reduseres. En aktør får hovedansvaret, andre tilfører nødvendige ressurser Konkurransestrategier Likestilte parter konkurrerer om å definere problemet og løsningene Samarbeidsstrategier Samarbeid om fortolkning av feltet, problembeskrivelse og løsningsforslag

11 Tverretatlig Samarbeid
Aspirasjonsnivået betydelig høyere enn prestasjonsnivået Når alle vil, hvorfor får vi det ikke til? Noen grunnleggende forutsetninger som ikke er oppfylt? Felles verdier, virkelighetsforståelse, problembeskrivelse og definisjoner? Hvordan forstår man den løslattes muligheter? Er tilbakeføringsgarantien en utopi eller en relevant metode? Kriminalitetsbekjempelse gjennom kontroll og straff eller «enabling» og bistand? Hvordan forstår man begrepene man legger til grunn for eget arbeid og samarbeid? Vet vi godt nok hva vi tror på og hva vi vil? Eks. Tilbakeføringsgaratien: Skal alle helt tilbake, noen litt tilbake, noen ikke tilbake? Hva menes med «tilbake», etc.

12 Samarbeidsstrategien Forutsetninger?
Stå i kompleksiteten Samarbeid om problembeskrivelser og definisjoner: Flere faggrupper gir bredere kunnskap Aktørenes verdier og målsettinger belyses Felles mål og metoder Strukturer for samarbeid på tvers av etatsgrenser og nivåer Samarbeid på alle forvaltningsnivåer

13 Samarbeid om felles mål
Iverksettingsteori: Enighet om målsettinger grunnleggende for iverksetting av politikk gjennom tverretatlig samarbeid Har vi felles mål? Hva er målene? Er de klart formulert? Er man enig om disse? Nødvendig med interne prosesser for å avklare dette? Nødvendig med eksterne prosesser for å avklare dette?

14 Samarbeid stat - kommune
Utydelig ansvarsdeling for velferdsoppgaver Eks.: Har staten ansvar for sluttbrukernes velferd, eller for å legge til rette for kommunalt ansvar og tiltak? Utydelige statlige mål i møte med utydelige kommunale mål? Kan en løsning være noen tydelige statlige mål, deretter læringsprosesser i samarbeid med kommunene? Deretter systematikk, formalisering, timing Tverretatlig kommunalt samarbeid forutsetter vertikal forankring og horisontalt samarbeid opp gjennom statshierarkiet Finnes denne forankringen i tilstrekkelig grad oppover i og mellom direktorater, departementer og i Storting og Regjering?

15 Case management og ACT-team2
Helhetlig tilnærming Rettet mot boligtiltak, økonomi, arbeid, fritid, nettverk/sosiale relasjoner og rus/psykisk lidelse Koordinerte tverrfaglige tjenester Oppsøkende virksomhet. Tjenester i pasientens/brukerens eget miljø Motivasjonsfremmende tiltak Sentrale målgrupper: Rus og psykiatri

16 Boligsosialt arbeid3 Helhetlig tilnærming
Rettet mot boligtiltak, økonomi, arbeid, fritid, nettverk/sosiale relasjoner og rus/psykisk lidelse Koordinerte tverrfaglige tjenester Oppsøkende virksomhet. Tjenester i pasientens/brukerens eget miljø Motivasjonsfremmende tiltak Sentrale målgrupper: Rus og psykiatri

17 Def.: Boligsosialt arbeid
«Vanskeligstilt»: Misforhold mellom individets ressurser og krav eller forventninger i boligsituasjonen «Boligsosialt arbeid»: Å tilføre nødvendige ressurser og redusere hindringene i boligsituasjonen, slik at flest mulig kan skaffe og opprettholde en god bolig og gode boforhold

18 løslatte og andre vanskeligstilte , dagens situasjon
Veldig mye bra, men… For få boliger For lite tjenester Fortsatt mangelfull helhetlig systematikk Vet vi godt nok hva vi tror på og vil? Vil vi virkelig gjøre noe med dette? Tror vi oppgaven er mulig å løse? Kan alle bo? Hva mener vi med «normalisering»? Hva er «en bolig»?

19 «Housing first»4 Metode utviklet i psykiatrien i NYC på 90-tallet
Fullverdig bolig uten særbetingelser Valgfrihet Skille bolig og tjenester Skadereduksjon Tilbud om omfattende tjenester Tverrfaglig sammensatte team (ICM/ACT) Samarbeids-/koordineringsstrategi for å løse «wicked» problemer

20 Hvorfor boligen først? Maslows behovspyramide Selvrealisering
respekt og anseelse Sosiale behov og tilhørighet Trygghet, sikkerhet og beskyttelse Fysiologiske behov

21 «Housing first» Betydelige kostnadsbesparelser5
Gjennomført omfattende evalueringer og lønnsomhetsanalyser Konklusjon: Kostnadene ved å ikke gjøre noe, eller ikke gi tilstrekkelig oppfølging er betydelig høyere enn kostnader til bolig og tilstrekkelige tjenester Reduserte utgifter til: Hospitsopphold Akuttjenester i psykiatri og somatisk helsevesen Sykehustjenester i psykiatri og somatisk helsevesen Rustjenester og avrusning Institusjonsopphold Juridisk bistand, rettsvesen, fengsel, politiarbeid

22 Erfaringer med «Housing first»6
Høy bostabilitet 75-85 % bor fortsatt etter to år Redusert rusbruk og opplevd psyk sykdom Motivasjon til rehabilitering oppstår «innenfra» Alle grupper bostedsløse kan bo, noen (få) individer greier det ikke Stabilisering/orden på eget liv gir klare helsegevinster

23 Utfordringer ved bruk av metoden i Norge
Budsjettmessige Akseptere betydelige initieringskostnader Tilstrekkelig kompensasjon fra stat til kommune Organisatoriske En organisasjon med alle relevante faggrupper lokalt ansatt? …eller tilstrekkelig koordinering/samarbeid? Faglige Definere «bolig» Snu metodikken fra krav til tillit Kulturelle Valgfrihet for bruker/beboer Akseptere brukeren som beboer

24 Hva nå? Må vi ta noen skritt tilbake og se om forutsetningene for samarbeid er tilstede? Både vertikal og horisontal koordinering en av forutsetningene Verdier, virkelighetsforståelse og målsettinger må avklares internt og i systemet som helhet Tiltak for å løse komplekse problemer bør handle om læreprosesser Mål for arbeidet en forutsetning, men mål må evalueres og evt. kunne endres som følge av læreprosesser Det må avklares om man faktisk har felles mål Fokus må være å forbedre effektiviteten i systemet som helhet Systemet må vurderes ut fra brukerne, ikke systemet selv