Hvilke regler skal gjelde for Arbeid med Bistand og andre tiltak i 2006? Odd Wålengen, ASD.

Presentasjon om: "Hvilke regler skal gjelde for Arbeid med Bistand og andre tiltak i 2006? Odd Wålengen, ASD."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvilke regler skal gjelde for Arbeid med Bistand og andre tiltak i 2006?
Odd Wålengen, ASD

2 Disposisjon Noen utviklingstrekk Endringer i tiltaksregelverket
Statsbudsjettet 2006 Status for arbeidet med ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) Norsk arbeidsliv er på mange måter et velfungerende og godt arbeidsliv. Vi har lav arbeids­ledighet og høy sysselsetting sammenliknet med fleste andre europeiske land. Vi har flere kvinner og eldre i arbeidsstyrken. Arbeidstakerne er godt utdannede - Arbeidstakerne sier gjennomgående at de er fornøyd både med arbeidsplassen og arbeidet. - Muligheten til å kombinere arbeid og familie er etter hvert blitt bedre.

3 Sterk vekst i sykdomsrelaterte ytelser
Antall stønadsmottakere Selv om det nå er god vekst i norsk økonomi og positiv utvikling i arbeidsmarkedet, er utfordringene store: personer er til enhver tid enten midlertidig borte fra arbeidet eller mer varig utenfor arbeidslivet, på grunn av problemer knyttet til sykdom, arbeidsledighet eller sosiale problemer, samtidig som de mottar stønader fra det offentlige. Flere av disse må få muligheten til å komme i arbeid. Det er hovedutfordringen i forhold til å skape et inkluderende arbeidsliv. Kilde: Ulike registre

4 Lav vekst i arbeidsstyrken
Kilde: SSB (middelalt.)

5 Utviklingen i helt ledige og yrkeshemmede

6 Utvikling i diagnosetyper

7 Endrede krav til attføringsarbeidet
”Markedsmessige” krav Økt tilstrømming øker faren for opphopning og flaskehalser En mer heterogen gruppe av yrkeshemmede setter nye krav til tilbudet Glidende overgang mellom ”ordinære” arbeidssøkere og yrkeshemmede ”Politiske krav” Stortinget bad i 2004 regjeringen foreta en samlet vurdering av behovet for tiltaksplasser for yrkeshemmede. Vurderingen skulle ses i sammenheng med yrkeshemmedes behov for avklaring, arbeidspraksis og opplæring.

8 Tiltaksendringer fra 2006 Arbeid med bistand Avklaringstiltak
Lønnstilskudd Varig tilrettelagt arbeid Noen mindre endringer

9 Nytt avklaringstiltak - bakgrunn
Flaskehalsproblemer. For å redusere ventetiden fram til starten av tiltak er det viktig med tilstrekkelig kapasitet og et variert tilbud tilpasset ulike arbeidssøkergrupper. Evaluering av dagens regelverk viser at varigheten er noe kort. Fra skal alle arbeidssøkere få et behovsvurderingsvedtak fra Aetat iht. ny lov om arbeidsmarkedstjenester

10 Nytt avklaringstiltak - endring
Utvidet maksimal varighet fra 8 til 12 uker Kan tilbys av andre skjermede virksomheter enn AMB-ene Ved kapasitetsmangel kan eksterne tilbydere utenfor skjermet sektor tilby avklaringstiltak Aetat kjøper allerede i dag avklaringstjenester i form av bl.a. ulike kurs, slik at dette er et område hvor flere tilbydere leverer tjenester til etaten. Det bør være opp til Aetat å avgjøre hvor avklaringstjenesten skal kjøpes og vurdere hvorvidt avklaring skal foregå i et skjermet arbeidsmiljø eller innenfor ordinært arbeidsliv.

11 Nye lønnstilskuddsordninger
En lønnstilskuddsordning med forholdsvis kort varighet. Målgruppen kan omfatte både ordinære arbeidssøkere og yrkeshemmede. En ordningen med lengre varighet og mulighet for høyere subsidieringsgrad. Forbeholdt yrkeshemmede arbeidssøkere hvor fortrinnsvis andre attføringstiltak er prøvd.

12 Arbeid med bistand - bakgrunn
Evaluering viser at dagens Arbeid med bistand har fungert mer som et avklaringstiltak ved søknad om uførepensjon enn som et formidlingstiltak. Styrking av avklaringstiltaket og lønnstilskuddsordningen gjør at AB i større grad kan bli et rent oppfølgingstiltak

13 Arbeid med bistand - endring
Utvidet målgruppe. Alle yrkeshemmede med behov for tilrettelegging og oppfølging Vurdere alternative finansieringsordninger Forsøk med oppfølging overfor ordinære arbeidssøkere.

14 VTA-plasser i ordinært arbeidsliv
Adgang til å opprette plasser enkeltvis innenfor Varig tilrettelagt arbeid i ordinært arbeidsliv. Vil være et supplement til de plassene som i dag finnes innenfor arbeidssamvirkene og arbeidsmarkedsbedriftene.

15 Noen mindre endringer Fjerner kravet om Aetats deltakelse i styre og rådgivende utvalg i skjermede virksomheter Fjerner kravet om at tjenester som attføringsbedriftene selger til andre skal være attføringsrelaterte Språklige endringer Fase 1 - Avklaring Fase 2 - Kvalifisering i arbeidsmarkedsbedrift Fase 3 - Tilrettelagt arbeid i arbeidsmarkedsbedrift

16 Statsbudsjettet 2006 Stortingsproposisjon nr 1 ( ) framlagt av Bondevik-regjeringen Tilleggsproposisjon framlagt av Stoltenberg-regjeringen

17 Arbeidsmarkedstiltak for ordinære arbeidssøkere
St.prp. nr 1 (Bondevik II) plasser i 2006, i 1. halvår og i 2. halvår. Herav 500 nye plasser til tiltaksplan mot fattigdom Tilleggsproposisjonen (Stoltenberg) plasser i 2006, i 1. halvår og i 2. halvår

18 Arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede
St.prp. nr 1 (Bondevik II) tiltaksplasser for yrkeshemmede i Dette er om lag flere tiltaksplasser enn i 2005. Herav 600 flere tiltaksplasser til tiltaksplanen mot fattigdom ved slutten av 2006 (300 i snitt for året) Tiltak som bidrar til avklaring og utprøving av den enkeltes arbeidsevne prioriteres Ytterligere arbeid med å finne fram til bedre og mer effektive virkemidler følges opp i stortingsmelding om arbeid og velferd.

19 Andre satsninger St.prp. nr 1 (Bondevik II)
Avsatt midler for å styrke den målrettede arbeidsrelaterte innsatsen for personer med psykiske lidelser Tilleggsproposisjonen (Stoltenberg) Aetat styrkes med personellressurser (20 mill. kroner) Feriepengeopptjening i dagpengeordningen innføres med virkning fra 1. juli 2006.

20 Målene for ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)
Få flere i arbeid og aktivitet, og færre på stønad Forenkle for brukerne og tilpasse til brukernes behov Få en helhetlig og effektiv arbeids- og velferdsforvaltning

21 Organisering av ny arbeids- og velferdsforvaltning
Aetat og trygdeetaten forsvinner. Det blir en ny statlig arbeids- og velferdsetat. Dagens ordning med et trygdekontor, et arbeidskontor og et sosialkontor forsvinner. Det blir ett arbeids- og velferdskontor i alle kommuner Arbeids- og velferdskontoret vil være et samarbeid mellom stat og kommune, men brukeren skal oppleve det som ett kontor. Kontoret blir brukernes kontaktsted for alle de statlige tjenestene og som et minimum økonomisk sosialhjelp. For blant annet å kunne gjennomføre arbeidet med et inkluderende arbeidsliv på en mer systematisk måte, tas det sikte på en omorganisering av forvaltningsapparatet. En felles og helhetlig arbeids- og velferdsforvaltning lokalt er et viktig virkemiddel for at brukerne skal få et samordnet tjenestetilbud. Krav til en slik førstelinjetjeneste er følgende: - lett tilgjengelig kontaktpunkt i hver kommune, med mulighet for interkommunale løsninger - brukerne skal få rask og helhetlig behovsavklaring og tjenestetilbud - flere brukere med arbeidsevne skal tidligere inn i aktive, arbeidsrettede prosesser - brukerne skal få likeverdig tilbud uavhengig av bosted og bistandsbehov. Det statlige ansvaret som i dag liger i Aetat og trygdeetaten samles i en ny etat. Gjennom en statlig etat legges de til rette for en felles førstelinje. En statlig etat gir muligheter til effektivisering som kan gi rom for å tilføre den brukerrettede virksomheten økte ressurser.

22 Etablering av arbeids- og velferdskontorer
Tidsplan Stortingsbehandling Interimsorganisasjon Lovforslag Ny statsetat Etablering av arbeids- og velferdskontorer 2010