Pål Repstad Universitetet i Agder Mars 2019

Presentasjon om: "Pål Repstad Universitetet i Agder Mars 2019"— Utskrift av presentasjonen:

1 Pål Repstad Universitetet i Agder Mars 2019
Hvilken funksjon vil Den norske kirke ha i samfunnet i neste generasjon? Pål Repstad Universitetet i Agder Mars 2019

2

3 Fra framtidsanalyse til etterpåklokskap

4 Eksempler på trender Sekularisering Individualisering Pluralisering
Medialisering Polarisering Politisering Feminisering Globalisering Estetisering Sakralisering (nye «helligdommer»)

5 Vil individualiseringen fortsette?
Sterk trend i nyere tid fra tradisjon til individuelle valg på livssynsfeltet Sosiologens perspektiv: Folk preges fremdeles av sosiale omgivelser! Mindre av lokal tradisjon, men mer av media og kommersielle krefter Svakere religiøs sosialisering, valgfrihet viktig verdi, mer sosial og geografisk mobilitet, flere livssyn tilgjengelige, autoritetsskepsis Ved samfunnsmessig omtrent samme rammer som nå i Norge, vil trolig individualiseringen fortsette Men noen som reagerer mot utviklingen, kan tenkes å søke fellesskap i kristne minoriteter En kan også tenke seg at majoritetskirken, Den norske kirke, holder oppe medlemstallet sånn noenlunde som et uenighetsfellesskap Individualiseringen har grenser: Stadig høy oppslutning om kirkelige ritualer, og mye individuell utforming av egen religion skjer i kritisk dialog med tradisjonen

6 Vil sekulariseringen fortsette?
Religiøs individualisering kan tenkes uten at det nødvendigvis medfører sekularisering. Men trolig vil religionen samlet sett svekkes når organisering mangler Norge over tid: klar sekularisering på samfunnsnivå (stat-kirke, skole, kulturliv mm.) til dels «indre sekularisering» (mer dennesidig, mer opplevelsesorientert, mindre dogmefokus, praktiske, rasjonelle strategier) en viss sekularisering på individnivå (færre kirkebesøk, lavere oppslutning om kirkelige ritualer, svakere religiøs sosialisering)

7 Betyr mangfold polarisering?
Kan skje særlig hvis religiøse skillelinjer faller sammen med etniske, politiske eller andre skillelinjer Det finnes motkrefter mot religiøs polarisering: Kontakt på ledernivå: Norges kristne råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn Lokale arenaer for religions- og livssynsdialog Media og skole støtter tolerant og dialogorientert religion – men medier kan samtidig skape polarisering ved å vektlegge konflikthendelser En undersøkelse viser mye lokal omsorg for flyktninger og asylsøkere, og ingen støtte til regjeringens restriktive asylpolitikk (Repstad i Kirke og kultur 2016/4)

8 Mangfold og polarisering, forts.
Norge er det eneste europeiske land der aktive kristne er mindre fremmedfiendtlige enn «kultukristne» og omtrent på nivå med sekulære (Pew Research Center 2018) Barn av innvandrere fra alle nasjoner viser sterk oppgang sammenliknet med foreldrene mht. utdanningsnivå, arbeid og lønnsnivå (Are Skeie Henriksen) Innvandrere har gjennomgående høy oppslutning om samme verdier som nordmenn: personlig frihet, ytringsfrihet, demokrati, likhet for loven, økonomisk og sosial likhet (det siste høyere enn etnisk norske). Lavere oppslutning om respekt for homofile (Kilder: Integreringsbaromteret, Bushra Ishaq: Hvem snakker for oss (2017))

9 Estetisering av religion
Estetisering = det som appellerer til sansene (ikke nødvendigvis «det vakre») Estetikk kan støtte opp om dogmatikk (f.eks.dogmatisk tunge salmer), men i praksis vil ofte fortellinger, musikk, kunst og annet være mangetydige fenomener som legger til rette for religiøs individualisering «Konfirmantene lærer færre bud og tenner flere lys» Estetikk kan brukes til å forsterke konflikter (karikaturer mm.), men i norsk religiøst liv bidrar estetiseringen i hovedsak til et mer dialogorientert religiøst liv

10 Forskning om estetisering ved Universitetet I Agder

11 Tre scenarier for 2035 – tre «pedagogiske karikaturer»
«Business as usual» Minoritetskirken Nasjonalistkirken

12 Rundt 2035: «Business as usual»
Det norske samfunn er ikke så ulikt dagens Norge Kirkelandskapet nokså likt, noe nedgang i medlemstall, men økning i bruken av kirkene som kulturarenaer Vitalisering av enkelte frikirker gjennom annen- og tredjegenerasjons innvandrere Fredelig sameksistens mellom tros- og livssynssamfunn Stadig noe kritikk av konservativ islam og kristendom i mediene Noen spenninger internt i trossamfunnene mellom konservative og mer liberale grupper, men ikke større enn at få melder seg inn eller ut Usikkerhetsmoment: Økologiske kriser

13 Rundt 2035: Minoritetskirken
Reaksjon på en fase med etisk liberalisering Sterkere konservativ dominans i det meste av landet Kirkelig kritikk av liberale strømninger i samlivsetikk og bioetikk, mindre bredt sosialetisk engasjement Mer isolasjon fra storsamfunnet

14 Rundt 2035: Nasjonalistkirken
Internasjonale konflikter har skapt utrygghet Større oppslutning om restriktiv innvandringspolitikk Kirken mer nasjonalistisk og anti- muslimsk, kirkene uttrykk for «norske verdier» Mange venstreorienterte har gitt opp kirken

15 Kirkelig arbeid kan gjøre en forskjell!
Samlet sett peker pilene nedover, men det er store lokale og menighetsmessige variasjoner Disse variasjonene har mye med varierende kristen sosialisering å gjøre, men er også resultat av planmessig kristen innsats (bl a trosopplæring) Ritualer og diakoni er viktige kontaktpunkter mellom kirke og folk Barnenattverd som eksempel: et mer inkluderende rituale

16