P E T R O L E U M S T I L S Y N E T.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
5 Brønnhendelser Bernt S. Aadnøy.
Advertisements

Utfordringer på norsk sokkel sett fra arbeidstakersiden Norsk Offshoredag Sonja D. Tinnesand forbundssekretær NOPEF.
Krav til dokumentasjon i kap
Søppel skaper trøbbel for havet
Manglende fokus på alvorlige brønnhendelser 8 alvorlige brønnhendelser
Venner som hjelper andre
Steinar Våge Styreleder, OLF Adm. dir. ConocoPhillips Stokmarknes
HMS-kultur Janne Lea Svensson
Petroleumstilsynets (Ptil) undersøkelse vedrørende brønnintegritet
Well Experts 25-Jun-14 Brønnhendelser – Lærepunkter for Brønndesign/prosess PTIL Seminar on Brønnsikkerhet, 4 Mai 2006 Mike Pollard, Well Experts PTIL.
Entreprenørseminar 18. oktober 2011 Hilde-Karin Østnes
Brann som grunnlag for design
Copyright Talisman Energy Norge AS 2004 Overvåking av brønnintegritet som en kontinuerlig prosess Petroleumstilsynets seminar om brønnsikkerhet 4. Mai.
av Roar Larsen, Dr.ing. Sjefsforsker, SINTEF Petroleumsforskning
Steinar Nesse, DNV Consulting (Fagrådgiver til OED)
PTIL/PSA Arbeidsmiljø og organisatorisk sikkerhet ved levetidsforlengelse Aldring og levetidsforlengelse Stavanger Forum Sigve Knudsen Fagleder.
1 Rammer for petroleumstilsynet sin oppfølging av dykkevirksomheten.
1 Brønnsikkerhet - vår felles utfordring for å unngå storulykker Visjon: ”Bare sikre brønner på norsk kontinental sokkel” Øyvind Tuntland – Ptil 4.Mai.
Kortversjonen av foredraget Borger HMS-standarden i petroleumsvirksomheten for en bærekraftig utvikling? Nei, men den hjelper.
Hvor i verdikjeden ligger ansvaret dersom uhellet har skjedd?
VELG RIKTIG - MILJØ ER VIKTIG! 8. november 2012 Egil Dragsund Fagsjef miljø, Norsk olje og gass.
Kjell Erik Øie Statssekretær
3 Jeg og mitt.
Konstruksjoners sikkerhet
Forskrift om skadedyrbekjempelse – kommunens rolle Kurs på Folkehelseinstituttet, 17. april 2007 v/førstekonsulent Mona Keiko Løken
Oppfølging HMS-melding Møte i SF Rapport om ”Myndighetenes regulering av HMS i petroleumsvirksomheten – fokus på beslutningsgrunnlaget.
Hva kan man forvente av ingeniørverktøy
SINTEF NBL as 1 Utfordringer innenfor brannområdet: Ragnar Wighus SINTEF NBL as.
Human Factors (HF) i kontrollrom - en revisjonsmetode 2003.
Petroleumtilsynets entreprenørseminar Selvstendiggjøring av rederne 7. april 2005 Harald Bratthammar Leder K&HMS avdelingen Smedvig Offshore AS.
Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003
Human Factors i boring og brønn
Oppfølging HMS-melding Temalisten – HMS-melding Innspill fra eksterne parter.
Petroleumstilsynets undersøkelse vedrørende brønnintegritet i 2006
1) Saksbehandling knyttet til kvalifikasjonene til bemanning på Transocean Leader 25/ I elektronisk post fra Norsk Sjøoffisersforbund/DSO til Petroleumstilsynet.
Terje Aven og Jan Erik Vinnem Universitet i Stavanger
Brønnhode fast installasjon
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Hvordan få en økonomisk dimensjon på investeringens godhet? Svein Sandbakken Temadag 6. Mai 2010.
Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold
CAKE session no. 7 Skader på hender og fingrer. Siden sist … Vi har nylig avsluttet vår stille avvik-serie, og vi er fornøyde med både form og innhold.
NTNU Eksperter i Team Gullfakslandsbyen 2008
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Universell utforming i offentlige anskaffelser
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
EnergiRike Topplederforum 2009 CO 2 Transport og Lagring BKK Kokstad Sigve Apeland.
Forelesning i mikroøkonomi.
Forskrift om skadedyrbekjempelse
1 Utvikling av kritiske systemer Kort sammendrag Kap. 1 og 2.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
Kveldskurs for nybegynnere 15.mars 2016 Geir Egil Paulsen Arkitektbedriftene i Norge Lovverket bestemmer Offentlige rammebetingelser som må tilfredsstilles.
Presentasjon seminar om plugging av brønner Stortinget, 10. februar 2016 Harald Solberg Viseadm. direktør Norges Rederiforbund 2016.
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Miljøproblemer. Miljøproblemer Miljøproblemer Miljøproblemene skyldes gjerne eksterne virkninger, dvs. virkninger av produksjon og forbruk som rammer.
Norden som foregangsregion
En kartleggingsstudie
Petroleumstilsynet og det ytre miljøet
Rapporten om utvikling i risikonivået Petroleumstilsynet årsberetning
Tilsyn med styring av renhold, hygiene og arbeidsmiljø for forpleining
Møte om livbåter
ÅRSAKSANALYSE - KRANHENDELSER
Fjerning og opphogging av offshoreinnretninger på norsk sokkel
HMS-året Snorre Hendelsen har vært en vekker for hele industrien. Det er positivt at næringen har vært nysgjerrig på erfaringene etter.
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Lover og forskrifter Kort introduksjon til modulen.
Ymse om regelverksutvikling
Tilknytning av Gilja vindkraftverk til strømnettet
Utskrift av presentasjonen:

P E T R O L E U M S T I L S Y N E T

Hvordan rydder vi etter oss? Presentasjon NFLB 12.6.2015 Gustav W Dunsæd Sjefingeniør Petroleumstilsynet

Innhold Omfang Oversikt norsk sokkel Krav til P&A nytt i regelverket Krav til Disponering av felt – innretninger og rørledninger Utfordringer Kostnader og tid Metoder Godhet av barrierer Pågående arbeid Veien videre

Nøkkeltall for permanent plugging av brønner (PP&A) og disponering Pr i dag er det ca 630 innretninger som skal fjernes og brønnene PP&A i Nordsjøen (UK, Norge, Danmark) I Norge skal vi fjerne de 300 havbunnsanleggene og de 80 faste installasjonene som vi har nå Kostnader ifm plugging av brønner ligger mellom 50 -70 % av totale kostnader for opprydding etter oljeproduksjonen Kostnader for fysisk fjerning av innretninger, tildekking av konstruksjoner og opprydding utgjør 20-25 % av totale kostnader for opprydding etter oljeproduksjonen Nye brønner bores hele tiden og en del nye felt er under planlegging og utbygging

Krav til petroleumsvirksomheten   Petroleumsloven: «Petroleumsvirksomheten skal ivareta hensynet til sikkerhet for personell, miljø og økonomiske verdier» «Petroleumsvirksomheten må ikke unødvendig eller i urimelig grad vanskeliggjøre eller hindre skipsfart, fiske, luftfart eller annen virksomhet, eller volde skade eller fare for skade på rørledning, kabler eller andre undersjøiske innretninger. Alle rimelige foranstaltninger skal tas for å unngå skade på dyre- og plantelivet i havet, kulturminner på havbunnen, og forurensing og forsøpling av havbunnen, dens undergrunn, havet, luften eller på land»

Krav til disponering av felt Petroleumsloven kap. 5 om avslutning av petroleumsvirksomheten § 5.1 Tidligst 5 år før, senest 2 år før opphør av produksjonen skal det sendes inn plan for fjerning og opprydding til OED. § 5.2 Vedtak om disponering Rammeforskriften § 30 om avslutningsplan samt konsekvensutredning Styringsforskriften § 25 om samtykke til enkeltaktiviteter del 2, d) og f) om fjerning av innretning eller fartøy Ovennevnte regulerer både plugging av brønner og ellers fjerning av innretninger, samt opprydding og tildekking av konstruksjoner eller rørledningssystemer på havbunnen.

Krav til barrierer i brønnen AF § 88. Letebrønner skal PP&A etter to år, produksjonsbrønner som ikke overvåkes, skal reservoardelen plugges innen 3 år IF § 48 om barrierer krever at ….barrierer utformes slik at de ivaretar brønnintegriteten for den lengste tiden brønnen forventes forlatt. ….brønnbarrierene utformes slik at ytelsen kan verifiseres I veiledningen til If § 48 vises til NORSOK standard D-010, rev 4 kapittel 4, 5,9 og 15 for å oppfylle kravet til brønnbarrierer

Barrierer i hele brønnens levetid Regelverket har krav om at Barrierene i brønnen må hindre lekkasje/strømning i dag og i fremtiden og må plasseres slik at de har denne funksjonen (dypt nok) Barrierer må plasseres slik at de dekker soner med potensial for strømning Viktig å dokumentere at eksisterende barrierer i brønnen er gode nok og at barrierer som plasseres i fm PP&A er likedan

Ptil survey – Midlertidig forlatte brønner 2014

Omfang av brønner - norsk sokkel 3216 Boret, plugget og forlatt pr mai 2015 Thomas Øya og Jon Oscar Spieler Batchelor oppgave

Pluggebølgen i Statoil Lysark: M.Thorsaæther Sintef

Pluggebølgen – «eldrebølgen» 1965 – 1970 ++ Leteboring 1970 – 1980 +- Leteboring og produksjonsboring 1980 - 2000 +- Leteboring , produksjonsboring, produksjon og brønnservice 2000 – 2050 ++Leteboring, produksjonsboring, produksjon og brønnservice, plugging og fjerning

Utfordringer ift PP&A Det er naturlig at PP&A kommer sent i feltenes levetid. Konsekvensen er at feltet har høyere driftskostnader samtidig som produksjon og inntektene reduseres Erfaringer fra gjennomførte PP&A viser at de tekniske utfordringene øker med alder av brønnene, endringer i reservoaregenskapene og korrosjon og slitasje i brønnene Liten erfaring med storskala kampanjer med plugging og fjerning Manglende dokumentasjon og historikk internt i selskapene

Eksempel på utfordringer

Utfordringer mht godhet av barrierer Den største utfordringen ifm PP&A av brønner er å kunne dokumentere godheten av eksisterende og nye barrierer, og å kunne plassere nødvendige nye barrierer i brønnene I gamle brønner er det vanskelig å dokumentere gode barrierer bak foringsrør (manglende sementbindingslogger, logger med dårlig kvalitet, lite informasjon) Utfordringer med å kutte og trekke ut gamle foringsrør Kverning av gamle foringsrør til ytre ringrom Etablere nye barrierer i brønnen og verifisere at nye barrierer har nødvendig egenskaper (hydraulisk forsegling og nødvendig høyde) Brønner med kollapsede foringsrør

Kostnader og tid Det er per i dag ca 1100 havbunnsbrønner og ca 1200 plattformbrønner som skal PP&A de nærmeste årene Så langt er gjennomsnittstiden for PP&A 30-40 dager pr brønn for havbunnsbrønner, noe mindre for plattformbrønner 1 boreinnretning vil således kunne PP&A fra 9 til 12 havbunnsbrønner pr år Det vil således ta mange innretninger lang tid å plugge alle brønnene og kostnadene vil bli ‘’formidable’’ Norske skattebetalere dekker nesten 4/5 av kostnadene via lisensenes mulighet til å trekke fra utgifter

Totale kostnader – norsk sokkel

Eksempler på tidsbruk

Dagens metoder Brønner plugges hovedsakelig ved å sette sementplugger i ringrom og inne i foringsrørene For å oppnå gode barrierer må foringsrør enten trekkes eller det må pumpes sement inn bak foringsrøret mot formasjonen I mange tilfeller må foringsrør freses (milling) noe som tar lang tid og kan være problematisk Godhet av barrierer verifiseres ved hjelp av trykktesting eller sementbindingslogger For havbunnsbrønner benyttes i hovedsak en flyttbar boreinnretning, eller en kombinasjon av et lett fartøy og en boreinnretning

Pågående arbeid Forbedre primærsementeringsoperasjoner Nye metoder for å frese foringsrør, f eks nedenfra og oppover Arbeid for å fjerne eller tette styringskabler for komplettering Arbeid for å forbedre loggeutstyr og loggekvalitet – flere foringsrør Mye arbeid de siste årene på å la foringsrør og produksjonsrør bli værende i brønnen ved PP&A Nye metoder hvor foringsrør perforeres og det pumpes vaskevæske inn i ringrommet bak før det hele forsegles med sement (eks PWC metode) Bruk av ekstreme mengder med energi for å smelte foringsrør, borevæske, sement og formasjon sammen til en barriereplugg Forbedre primærsementeringsoperasjoner

Veien videre Samordning av krav i mellom land og selskaper Stadig sterkere fokus på miljø ved PP&A (opinion/myndigheter) for å være ansett som troverdig industri Nye og ressurseffektive metoder må utvikles og kvalifiseres Godhet av barrierer må i større grad dokumenteres, varighet av casing, sement og mekaniske plugger Spesialinnretninger eller fartøy (og metoder) vurderes Økonomi og reduserte kostnader blir stadig etterspurt

Vårt felles ansvar: Plugge brønnene permanent, for all evighet Jobben er ikke ferdig før vi har ryddet etter oss