Økonomiske teorier om patetnrett 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker patentrett? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene utformes for å få: –raskest mulig teknisk utvikling –ønsket balanse i velferd mellom kort og lang sikt

1.2 Kompleksitet Mange kompliserende faktorer gjør generelle analyser nærmest uoverkommelige: Positive analyser av potensiell patentsøkers adferd usikkerhet om realisering av selve produktet/prosessen –intellektuelt/teknisk løsbart? –patenterbart (oppfinnelseshøyde,bredde)? –F&U-kostnader? –eksisterende/potensielle konkurrenters F&U, hvem kommer først? usikkerhet om markedet for produktet –etterspørsel etter ferdig produkt –mulige substitutter (konkurrerende produkter) –hva slags marked (monopol, duopol, oligopol)

1.2.2 Normative analyser: Er patenter ønskelige? Velferdsvirkninger avhenger bl.a. av –bearbeidelse og spredning av innovasjoner (design, tilpasninger til forskjellige anvendelser, markedsføring) –Eksterne virkninger (vaksiner, IT-nett) Gode (nok) insentiver uten patent? - fordelen ved å være først på markedet - fordelen ved å være først mht videreutvikling og læring - forretningshemmelighet - oppkjøp av nødvendige innsatsfaktorer (ressursødende) - reklamekampanjer for eget merke (ressursødende) - trusler om priskrig

2 Grunnleggende markedsmodell (for produkt, ikke for F&U) Monopol (og fullkommen konkurranse) A C B D E F G H JMengde Kr. Grensekostnad Grenseinntekt Etterspørsel, betalingsvillighet Fig. 1 Monopol: Tilpasning ved grenseinntekt= grensekostnad (C) Samfunnsøkonomisk overskudd: HCEF Konsumentoverskudd: GEF Monopolprofitt: HCEG normal avkastning) Alternativ tilpasning ved pris=grensekostnad (D) Samfunnsøkonomisk overskudd:HDF Konsumentoverskudd: HDF Ingen profitt (utover normal avkastning)

Patent gir monopol En rasjonell aktør vil investere (arbeidstid og andre ressurser) i realisering av immaterialrettslige goder i den utstrekning monopolprofitten overstiger avkastning annen aktivitet kan gi –Uten usikkerhet: Nåverdien av utnyttelsen av det immaterialrettslige gode (NV) minus F&U- kostnader (K) må være positiv. –Med usikkerhet: Inkludering av statistiske fordelinger av kostnader og inntekter, samt holdning til risiko. (Behandles ikke)

3. Incentiver til innovasjoner (og andre immaterielle goder) 3.1 Incentiver som funksjon av markedsstruktur Hvordan vil forskjellige aktører forholde seg hvis de finner opp en produksjonsprosess som reduserer grensekostnadene for et produkt de produserer og som kan patenteres (gis monopol)?

3.1.1 Samfunnsplanlegger (fig. 2) AB D* D F H JMengde Kr. Grensekostnad etter innovasjon Etterspørsel (og betalingsvillighet) H* Grensekostnad før innovasjon B* Fig. 2 Hvis all produksjon drives av en samfunnsplanlegger med størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd som målsetning, vil prisen både før og etter innovasjonen settes lik grensekostnaden. Prisreduksjonen vil bli lik reduksjonen i grensekostnadene. Samfunnsøkonomisk overskudd før innovasjon: HDF Samfunnsøkonomisk overskudd etter innovasjon: H*D*F Økning i samfunnsøkonomisk overskudd: H*D*DH

3.1.2 Monopolist (fig. 3) Rasjonell monopoladferd Monopolprofitt før innovasjon: HCEG Monopolprofitt etter innovasjon: H*C*E*G* Tillegg: H*L*CH (= lavere kostnader for tidligere omsatt mengde) L*C*E*K* (= monopolprofitt på økningen i omsatt mengde) ReduksjonG*K*EG (= redusert monopolprofitt på tidligere mengde) A C* B* E* F G* H JMengde Kr. Grensekostnad etter innovasjon Etterspørsel Grensekostnad før innovasjon E C B G H* K* L* Fig. 3

Erstatningseffekten (”replacement effect”): Innovasjonen vil gjøre det lønnsomt for monopolisten å sette ned prisen, noe som gir (i tillegg til kostnadsreduksjonen) to virkninger mht profitten: profitten for den tidligere omsatte mengde reduseres tilleggsenhetene gir et tilskudd til profitten Erstatningseffekten går ut på at en del av tilskuddet til profitten fra de nye enhetene kan sies å erstatte profittreduksjonen på de øvrige enheter. Investering i F&U er lønnsomt for monopolisten hvis neddiskontert økning i profitt (  ) er høyere enn investeringskostnadene (I). Hvis den årlige profitt er konstant, og vi ser bort fra renten, må et patent vare i minst I/  år for at investeringen skal være lønnsom for monopolisten.

Samfunnsøkonomisk virkning Økning i samfunnsøkonomisk overskudd: L*C*E*E En monopolist vil redusere prisen mindre enn en samfunnsplanlegger, og den omsatte mengde vil øke mindre enn for samfunnsplanleggeren. –Dødvektstap Monopolprofitten øker mindre enn det samfunnsøkonomiske overskudd: for svakt incitament?

3.2 Normative konklusjoner så langt (i) Best med samfunnsplanlegger: –Størst samfunnsøkonomisk overskudd (intet dødvektstap). –Korrekt avveining mellom F&U-kostnader og samfunnsøkonomisk overskudd (ii) Fullkommen konkurranse (ikke analysert) gir –svakt incitament til ikke-drastiske innovasjoner –for svakt incitament til drastiske innovasjoner (hvis ikke overgang til monopol) (iii) Monopol gir –dødvektstap (samfunnsøkonomisk utilfredsstillende utnyttelse av innovasjon) –for svakt incitament til innovasjoner (monopolprofitt lavere enn samfunnsøkonomisk overskudd, dvs. at noen samfunnsøkonomisk ønskelige innovasjoner blir ikke realisert, jfr. dødvektstapet).

4. Konkurranse om å oppnå patent 4.1 Patentkappløp Jfr. tidsprioritet, kappløp om å finne naturressurser. Barzel (1968): Forutsetning: Innovasjonskostnadene avtar med tiden utsettelse reduserer totale F&U-kostnader (K) utsettelse gir høyere monopolprofitt fra 1. år utsettelse kan gi høyere neddiskontert verdi (NV) Optimalt innovasjonstidspunkt: For samfunnet: Det tidspunkt som gjør NV-K størst For monopolist: Senere enn for samfunnet pga erstatningseffekten For den enkelte deltager i patentkappløp: Det tidspunkt som gjør NV-K så vidt positiv (tidligere enn for samfunnet). Altså: Monopol gir for sen innovasjon, mens patentkappløp gir for tidlig. Dessuten: F&U-kostnader blir netto tap for alle deltagere som ikke vinner kappløper.