Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven

Byggesaksreformen - på vei til bedre bygg? Etterlevelse av regler - kan bukken passe havresekken? Dr. ing. Vidar Stenstad Byggforsk

Evaluering av byggesaksreformen Prosjekt 1 –Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering –NBI Prosjektrapport 375 og 376 Prosjekt 2 –Endringer i byggekvalitet Kvantitativ registrering av byggskadeomfang –NBI Prosjektrapport 356 og 379 Foto: Byggforsk

Evaluering av byggesaksreformen Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Svikt i prosjekteringen kan være årsak til halvparten av byggskadene Byggforskserien Byggforvaltning

Byggesaksreformen Hovedvirkemidler (Ot.prp. nr. 39) Ansvaret for at regelverket er fulgt opp legges som hovedprinsipp på den som faktisk utfører jobben. Godkjenningsordning for utøvere med ansvarsrett. –Heving av kompetansen anses nødvendig. Nytt opplegg for kontroll Revisjonen av bygningslovgivningen har hatt sikring av kvalitet som hovedmål

Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Problemstillinger –Er nødvendige prosjekteringsoppgaver definert? –Er ansvaret for prosjekteringsoppgavene tildelt? –Er kontroll av prosjekteringsoppgavene planlagt? –Er kontroll av prosjekteringsoppgavene gjennomført?

Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Undersøkte fagområder –brannteknikk –bygningsfysikk (klimaskall) –energibruk –inneklima Ansvar for tilfredsstillelse av myndighetskrav –Grunnlag for detaljprosjektering Foto: Moss Dagblad

Analyse av prosjekteringsprosessen Grunnlag Case-studier og intervjuer –3 kommuner ulike størrelser –8 byggeprosjekter (før-etter reformen) 4 større 4 eneboliger –16 foretak arkitekter, tekniske rådgivere, entreprenører, byggmestere Saksgjennomgang –Skoler, helsebygg, næringsbygg, boligblokker –Til sammen 42 prosjekter 18 kommuner, 13 fylker Spørreundersøkelse –Utprøving 5 arkitektforetak/ ansvarlige søkere –759 foretak 181 respondenter (24 %)

Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer ANSVAR  KOMPETANSE Brannteknisk prosjektering, tiltaksklasse 3 (121.3) –25 av 42 prosjekter Bygningsfysikk, tiltaksklasse 3 (122.3) –8 av 42 prosjekter Prosjektering av energibruk, tiltaksklasse 3 (125.3) –4 av 42 prosjekter Prosjektering av inneklima, tiltaksklasse 3 (126.3) –2 av 42 prosjekter NB! Fagområder/koder i h.t. Godkjenningskatalogen gyldige til 15. nov. 2003

Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Prosjektering av inneklima eget ansvarsområde i ett av 14 undersøkte prosjekter. – Ansvar hos RIB Prosjektering av energibruk eget ansvarsområde i to av 14 undersøkte prosjekter. – Ansvar hos hhv. RIB og RIV Prosjektering av skolebygg Foto: Byggforsk

Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Oppsummering Ansvar Ansvar for prosjektering av viktige/kritiske områder er ofte ikke avklart Det brukes i liten grad spesialkompetanse –Delvis unntak: Brann Mange viktige/kritiske detaljer prosjekteres ikke

Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Oppsummering Oppgave (krav/rammer) Ansvar Kompetanse Kvalitet ? Oppgave (krav/rammer) Ansvar Kompetanse Kvalitet ? Alt. 1Alt. 2 Oppgave (krav/rammer) Ansvar Kompetanse Kvalitet

Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Oppsummering Kontroll Bruker mer tid – og er kanskje bedre enn før –Vel 50 % av respondentene i spørreundersøkelsen mener kontrollen er bedre enn før –Ca. 20 % av de prosjekterende foretakene mener endrede kontrollrutiner gjør at det avdekkes flere feil enn før I stor grad begrenset til operatørkontroll, selv i kompliserte prosjekter Uavhengig kontroll brukes sjelden En liten omskrivning: Den etaten gir en godkjenning gir den også forstand - eller i alle fall en kontrollør

Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer Hovedkonklusjoner Uklare ansvarsforhold og udekkede ansvarsområder (”som før”) Liten bruk av spesialkompetanse (”som før”) Bedre kontroll (men ofte bare operatørkontroll) Det er sannsynlig at reformen har bidratt til en forbedring av prosjekteringen og dermed av kvaliteten på det som bygges. Dette skyldes primært forbedret kontroll.

Endringer i byggekvalitet Kvantitativ registrering av byggskadeomfang Målbare endringer i byggskader 1 ? Prosessforårsakede byggskader –Lokal skadegrad  Nasjonal skadegrad Eksisterende informasjonskilder –Sekundære kilder 1) Omfatter her også feil og mangler som ikke har medført skade

Endringer i byggekvalitet Kvantitativ registrering av byggskadeomfang Benyttede datakilder –Befaringsrapporter fra overtakelse og reklamasjonsperioden –NBI Prosjektarkiv Støttekilder –Spørreundersøkelse –Ansvarsforsikring Undersøkte, forkastede kilder –Domsavsigelser i rettsvesenet –Forbrukerrådet –Forsikring m/regressaker

Endringer i byggekvalitet Overtakelse og reklamasjonsperioden OBOS Nye Hjem, Statsbygg, Forsvarsbygg –80 byggeprosjekter (før-etter reformen) –Totalt areal m 2 (BRA) –Tilsvarer 0,41 % av totalt BRA fullførte bygg i perioden –Hovedtyngden av prosjektene har BRA < m 2

Endringer i byggekvalitet

Endringer i byggekvalitet Overtakelse og reklamasjonsperioden

Predikert endring ”Småfeil” Større feil og mangler

Ca skadesaker totalt ( ) Relevant utvalg før og etter reformen (kjent byggeår 93-02): –Ca. 700 saker Utvikling i omfang + skadested, årsak mv. Endringer i byggekvalitet NBI Prosjektarkiv Foto: Byggforsk

Endringer i byggekvalitet NBI prosjektarkiv – Tak og yttervegg over terreng (klimaskallet) - mest frekvente skadesteder (ca. 48 %) –Betydelig variasjon (35 % ”andre skadesteder”)

Endringer i byggekvalitet NBI prosjektarkiv Fuktrelaterte skader utgjør 76 % –Samsvarer med tidligere undersøkelser: 72 – 85 % Fuktrelaterte skader –Nedbør ca. 20 % –Fukt innenfra ca. 16 % –Byggfukt ca. 12 %

Konklusjoner Basert på samlet vurdering av alle analyserte kilder/innsamlede data: –Omfanget av prosessforårsakede byggskader er redusert som følge av byggesaksreformen (tendens) –Usikkerheter og begrensninger i datagrunnlaget gjør at det ikke er mulig å tallfeste den relative reduksjonen –Bukken er sannsynligvis blitt noe bedre til å passe havresekken