Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven.

Presentasjon om: "Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven."— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven

2 Forskergruppen har ordet: HVA HAR FORSKNINGEN VIST? Berit Nordahl, forskningssjef BYGGFORSK

3 Refleksjoner over evalueringen Presentasjon av bestilling og produkter Viktigste funn oppsummert

4 Refleksjoner over evalueringen Oppdraget Bestillingen og angrepsmåte Forventninger om svar Muligheter for å gi svar

5 Byggesaksreformen er en lovendring En lov er et styringsinstrument Evalueringen skal svare på om hensikten med lovene er oppfylt Ny adferd Bedre bygg Umulig å gi eksakt svar – mulig å gi innsikt i sammenhenger Ny lov

6 Kjennetegn ved lover Type lov Lovens innhold Målgruppe Prosesslov: Roller, fordeling av myndighet, ansvar Motsatte rettsposisjoner: Rettigheter og plikter BE Kommune Foretak Grad av måloppnåelse utgjøres av summen av at alle målgrupper etterlever plikter og bruker rettigheter etter intensjonen

7 Kommunal byggesaks- behandling Foretakenes aktivitet vis-à-vis myndighetene Riktig utførte arbeider Sporbarhet ved feil og mangler Bedre byggkvalitet Atferds -endring § Forskrifter, kursing, veiledning Lokale politiske prioriteringer Oppdragskontrakter og entrepriser Økonomi og tidsstyring i byggeprosjektet

8 Kompliserende forhold Regulering og lovgivning Økonomiske styringsmidler Informasjon Ikke alltid godt samsvar mellom de tre Fortolkninger av lovgivningen er endret underveis Tekniske forskrifter ble endret samtidig som loven ble endret

9 Valg av studier Studier av atferdsendring: –Fokus på praktisk implementering: Må trekke inn konteksten Studier av virkninger: –Sporbare endringer i det bygde miljø? Endringer forutsetter kunnskap om før-situasjonen Studier av effekt: –Sammenhengen lovendring, atferdsendring og effekt forutsetter kunnskap om betydningsfulle, utenforliggende forhold

10 Følgende temaer ble prioritert Implementering av de nye elementene hos bransje og kommune Kvalitet – krav til prosess og produkt Virkninger av reformen Etterfølgende endringer og tilpasninger

11 Prosjektporteføljen Bedre kontroll av byggevirksomheten? Kommunal iverksetting og endring i kontrollpraksis Fører endringer i plan- og bygningsloven til ny og/eller endrede roller for BAE-næringen i byggeprosessen? Forsterket fokus på estetisk utforming? En evaluering av forvaltningsmyndighetenes og foretakenes endrede praksis Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer - effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Endringer i byggekvalitet - kvantitativ registrering av byggskadeomfang Evaluering av byggesaksreformen. En nyttekostnadsanalyse

12 Prosjektporteføljen - fortsatt Virkninger av godkjenningsordningen SINTEF v. Eli Støa, Wibeke Knudsen og Monika Jensø Nøkkeltall for tid og ressursbruk i plan- og byggesaksbehandling Kommunalteknisk forum / ArkiData v. Bengt Næspe Funksjonell kvalitet og tilgjengelighet for funksjonshemmede Byggforsk v. Jon Christophersen Virkninger av endringer i plan- og bygningsloven for private tiltakshavere som bygger for eget formål SIFO / Forbrukerrådet v. Tove Mordal og Veronika Lorentzen

13 Politiske intensjoner: Bedre bygg gjennom kompetanse og kontroll Økt etterlevelse av regelverk Spesifisering: Nye elementer og virkemidler Ansvarsrett Tiltaksklasser Godkjent kompetanse Trinnvis saksbehandling Forhåndskonferanse Rammetillatelse Igangsettingstillatelse Tilsyn og sanksjoner Kontroll: Dokument & arbeid Inndragelse av ansvarsrett Bøter Kontrollsystemene Kontrollplaner Uavhengig kontroll Egenkontroll Atferdsendring

14 Resultatene - atferdsendringer Ansvarsrett: –Kommunene bruker ansvarsrettsystemet fleksibelt og etter intensjonene –Ansvarlig søker er en godt innarbeidet funksjon: Et bindeledd! –Rollen er godt innarbeidet i tidligfase, mer uklar i gjennomføringsfasen –Sentral godkjenning: Virkemiddel i endring fra 550 til 30 koder fra spesifikk til generell –Effektiviserende, men forenklinger utydeliggjør binding mellom kompetanse og ansvar

15 –Kontrollplaner: Systemene vurderes og revideres, og gir større fokus på kontroll og kvalitet –Kontrollrutiner fungerer best på funksjonærnivå –Egenkontroll er mest utbredt: Småforetak: Operatørkontroll Større foretak og større prosjekter: Sidemannskontroll Prosjekteringsforetak: Operatørkontroll Utførende foretak: Overordnet kontroll Arkitektforetak: Sidemannskontroll –Kontrollen dokumenteres! –Uavhengig kontroll – benyttes sjelden Kontroll

16 –Saksbehandlingskapasitet: Intensjon om sparte ressurser lar vente på seg Saksbehandlingstid tilbake til der den var før reformen Bedre sammenlikningsgrunnlag –Forhåndskonferanse: Viktig arena for informasjon om rammer Drøfting av tiltaksklasse og kompetanse Mindre viktig for drøfting av komplikasjoner og kontroll – Ramme – og igangsettingstillatelse: Brukes der det trengs Gir fleksibilitet –Tilsyn og sanksjoner: Mindre utviklet enn forventet – lokale og sentrale prioriteringer Er ordinær oppfølging tilsyn? Trinnvis saksbehandling

17 Tilsyn Tiltaksklasser Utført og dokumentert kontroll Kompetanse og ansvarsrett Samspillet mellom elementene avgjør reformens vellykkethet: Overordnet kompetansekoder, generelle kontrollplaner, overordnet ansvarsrett og manglende tilsyn truer reformen

18 Resultatene: Bedre kvalitet –Estetisk kvalitet Estetiske forhold er satt på dagsorden: Det dokumenteres! De ”strengeste” kommunene setter standarden Flere avslag ut fra estetiske kriterier - færre klager Men: –Kommunene trenger mer skjønnsstøttende redskap –Plangrunnlaget er for dårlig –Trenger foretakene mer bevisste kontrollrutiner? –Teknisk kvalitet Færre småskader ved overtakelse etter reformen Klager som en indikator: Nedgang Alvorlige skader trenger tid før de vises Et grunnlag for omfattende målinger er lagt

19 Brukeligheten på bygg – fokus på tilgjengelighet –Bedre tilgjengelighet for bevegelseshemmede og til dels synshemmede i bygg etter reformen Økt kompetanse på løsninger Bedre kontroll og kvalitetssikring Økt fokus også fra byggherresiden –Store utfordringer for orienteringshemmede og miljøhemmede –Utradisjonelle løsninger utprøves i liten grad Funksjonell kvalitet Skyldes det reformen?

20 Viktige spørsmål Ikke intenderte endringer i bransjen Offentlige krav og kontraktene: Er bedre samkjøring mulig og ønskelig? Teknisk kvalitet: Hvordan sikre reell ansvarsplassering for flerfaglige forhold? Tilsynet: Hvordan øke omfang og bedre effektiviteten?