Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven.

Presentasjon om: "Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven."— Utskrift av presentasjonen:

1 Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven

2 HVA HAR FORSKNINGEN VIST?
Forskergruppen har ordet: HVA HAR FORSKNINGEN VIST? Berit Nordahl, forskningssjef BYGGFORSK

3 Refleksjoner over evalueringen
Presentasjon av bestilling og produkter Viktigste funn oppsummert

4 Refleksjoner over evalueringen
Oppdraget Bestillingen og angrepsmåte Forventninger om svar Muligheter for å gi svar

5 Byggesaksreformen er en lovendring En lov er et styringsinstrument
Evalueringen skal svare på om hensikten med lovene er oppfylt Ny adferd Ny lov Bedre bygg Umulig å gi eksakt svar – mulig å gi innsikt i sammenhenger

6 Kjennetegn ved lover Type lov Prosesslov:
Lovens innhold Målgruppe Prosesslov: Roller, fordeling av myndighet, ansvar Motsatte rettsposisjoner: Rettigheter og plikter BE Kommune Foretak Grad av måloppnåelse utgjøres av summen av at alle målgrupper etterlever plikter og bruker rettigheter etter intensjonen

7 § Forskrifter, kursing, veiledning Oppdragskontrakter og entrepriser
Kommunal byggesaks- behandling Foretakenes aktivitet vis-à-vis myndighetene Lokale politiske prioriteringer Økonomi og tidsstyring i byggeprosjektet Atferds -endring Riktig utførte arbeider Sporbarhet ved feil og mangler Bedre byggkvalitet

8 Kompliserende forhold
Regulering og lovgivning Økonomiske styringsmidler Informasjon Ikke alltid godt samsvar mellom de tre Fortolkninger av lovgivningen er endret underveis Tekniske forskrifter ble endret samtidig som loven ble endret

9 Valg av studier Studier av atferdsendring: Studier av virkninger:
Fokus på praktisk implementering: Må trekke inn konteksten Studier av virkninger: Sporbare endringer i det bygde miljø? Endringer forutsetter kunnskap om før-situasjonen Studier av effekt: Sammenhengen lovendring, atferdsendring og effekt forutsetter kunnskap om betydningsfulle, utenforliggende forhold

10 Følgende temaer ble prioritert
Implementering av de nye elementene hos bransje og kommune Kvalitet – krav til prosess og produkt Virkninger av reformen Etterfølgende endringer og tilpasninger

11 Prosjektporteføljen Bedre kontroll av byggevirksomheten? Kommunal iverksetting og endring i kontrollpraksis Fører endringer i plan- og bygningsloven til ny og/eller endrede roller for BAE-næringen i byggeprosessen? Forsterket fokus på estetisk utforming? En evaluering av forvaltningsmyndighetenes og foretakenes endrede praksis Klarere ansvarsforhold og nye kontrollprosedyrer - effekt i forhold til feil og mangler ved prosjektering Endringer i byggekvalitet - kvantitativ registrering av byggskadeomfang Evaluering av byggesaksreformen. En nyttekostnadsanalyse

12 Prosjektporteføljen - fortsatt
Virkninger av godkjenningsordningen SINTEF v. Eli Støa, Wibeke Knudsen og Monika Jensø Nøkkeltall for tid og ressursbruk i plan- og byggesaksbehandling Kommunalteknisk forum / ArkiData v. Bengt Næspe Funksjonell kvalitet og tilgjengelighet for funksjonshemmede Byggforsk v. Jon Christophersen Virkninger av endringer i plan- og bygningsloven for private tiltakshavere som bygger for eget formål SIFO / Forbrukerrådet v. Tove Mordal og Veronika Lorentzen

13 Trinnvis saksbehandling
Politiske intensjoner: Bedre bygg gjennom kompetanse og kontroll Økt etterlevelse av regelverk Spesifisering: Nye elementer og virkemidler Trinnvis saksbehandling Forhåndskonferanse Rammetillatelse Igangsettingstillatelse Ansvarsrett Tiltaksklasser Godkjent kompetanse Tilsyn og sanksjoner Kontroll: Dokument & arbeid Inndragelse av ansvarsrett Bøter Kontrollsystemene Kontrollplaner Uavhengig kontroll Egenkontroll Atferdsendring

14 Resultatene - atferdsendringer
Ansvarsrett: Kommunene bruker ansvarsrettsystemet fleksibelt og etter intensjonene Ansvarlig søker er en godt innarbeidet funksjon: Et bindeledd! Rollen er godt innarbeidet i tidligfase, mer uklar i gjennomføringsfasen Sentral godkjenning: Virkemiddel i endring fra 550 til 30 koder fra spesifikk til generell Effektiviserende, men forenklinger utydeliggjør binding mellom kompetanse og ansvar

15 Kontroll Kontrollplaner: Systemene vurderes og revideres, og gir større fokus på kontroll og kvalitet Kontrollrutiner fungerer best på funksjonærnivå Egenkontroll er mest utbredt: Småforetak: Operatørkontroll Større foretak og større prosjekter: Sidemannskontroll Prosjekteringsforetak: Operatørkontroll Utførende foretak: Overordnet kontroll Arkitektforetak: Sidemannskontroll Kontrollen dokumenteres! Uavhengig kontroll – benyttes sjelden

16 Trinnvis saksbehandling
Saksbehandlingskapasitet: Intensjon om sparte ressurser lar vente på seg Saksbehandlingstid tilbake til der den var før reformen Bedre sammenlikningsgrunnlag Forhåndskonferanse: Viktig arena for informasjon om rammer Drøfting av tiltaksklasse og kompetanse Mindre viktig for drøfting av komplikasjoner og kontroll Ramme – og igangsettingstillatelse: Brukes der det trengs Gir fleksibilitet Tilsyn og sanksjoner: Mindre utviklet enn forventet – lokale og sentrale prioriteringer Er ordinær oppfølging tilsyn?

17 og manglende tilsyn truer reformen
Samspillet mellom elementene avgjør reformens vellykkethet: Tiltaksklasser Tilsyn Kompetanse og ansvarsrett Utført og dokumentert kontroll Overordnet kompetansekoder, generelle kontrollplaner, overordnet ansvarsrett og manglende tilsyn truer reformen

18 Resultatene: Bedre kvalitet
Estetisk kvalitet Estetiske forhold er satt på dagsorden: Det dokumenteres! De ”strengeste” kommunene setter standarden Flere avslag ut fra estetiske kriterier - færre klager Men: Kommunene trenger mer skjønnsstøttende redskap Plangrunnlaget er for dårlig Trenger foretakene mer bevisste kontrollrutiner? Teknisk kvalitet Færre småskader ved overtakelse etter reformen Klager som en indikator: Nedgang Alvorlige skader trenger tid før de vises Et grunnlag for omfattende målinger er lagt

19 Funksjonell kvalitet Brukeligheten på bygg – fokus på tilgjengelighet
Bedre tilgjengelighet for bevegelseshemmede og til dels synshemmede i bygg etter reformen Økt kompetanse på løsninger Bedre kontroll og kvalitetssikring Økt fokus også fra byggherresiden Store utfordringer for orienteringshemmede og miljøhemmede Utradisjonelle løsninger utprøves i liten grad Skyldes det reformen?

20 Viktige spørsmål Ikke intenderte endringer i bransjen
Offentlige krav og kontraktene: Er bedre samkjøring mulig og ønskelig? Teknisk kvalitet: Hvordan sikre reell ansvarsplassering for flerfaglige forhold? Tilsynet: Hvordan øke omfang og bedre effektiviteten?