”Kalven i sjøen” (Øystein Lønn) ”Vinden i veggene” (Bjarte Breiteig)

Program for dagen Presentasjon av studenter / lærer Kort presentasjon av Lønn og Breiteig Jobbe med vokabular Jobbe med spørsmål til novellene Nettoppgaver fra Det går bra! – hvis tid Det viktigste er å prate og bruke det norske språket

Mål for dagen Å lære mange nye ord! Å få kjennskap til tekster av to sentrale norske forfattere. Å jobbe litt med grammatikk på www.norskfordeg.no – hvis tid …

Øystein Lønn Født 12. april 1936 i Kristiansand ”Forfatternes forfatter” Nokså ukjent fram til midten av 90-tallet 1993: Brageprisen 1996: Nordisk Råds Litteraturpris 12 romaner og 6 novellesamlinger Oversatt til mange språk ”Knapp” stil (Hemingway)

Bjarte Breiteig Født 17. mars 1974 i Kristiansand Studerte fysikk og litteraturvitenskap – og har gått på Skrivekunstakademiet i Hordaland Sitter i Forfatterforeningens litterære råd 1998: Fantomsmerter 2000: Surrogater 2006: Folk har begynt å banke på Har en stram, konsentrert, fortettet stil Har mottatt flere priser http://www.bjartebreiteig.com/

blåskjell (n) bu (m)

dobbelt halvstikk (n) fillerye (f/m)

fyr (n) havblikk (n)

holme (m) kjele (m)

klov (f/m) krusning (m)

kubbe (m) kum (m)

leie (f/m) makrellsky (f/m)

måke (f/m) å padle

peis (m) påle (m)

rips (n) sjekte (f/m)

skjul (n) skjær (n)

skrent (f/m) sund (n)

svaberg (n) tang (f/m)

tangvase (f/m) terne (f/m)

tofte (f/m) vik (f/m)

ærfugl (m) åre (f/m)

albu (m) ankel (m)

bås (m) doggperle (f/m)

flisete (adj.) fosterhinne (f/m)

å fråde glinsende (adj.)

kronglete (adj.) mule (m)

mulehår (n) nøste (n)

å rekke opp å revne

slim (n) snegl (f/m)

spene (f/m) strikketøy (n)

trau (n)

bak i båten helt stille (om hav) som går rett opp/ned; steil svak vind som plutselig blir dyp det stakk i huden være i bevegelse bortover (ganske rolig) være i bevegelse opp og ned (ganske rolig) ildtunge alene; ensom; etterlatt binde fast med tau (om båter) akter (adv.) blikkstille (adj.) bratt (adj.) bris (m) brådyp (adj.) det prikket i huden drive (v) duve (v) flamme (m) forlatt (adj.) fortøye (v)

grunne (f/m) hale (v) heve (v) i fanget knirke (v) knute (m) lun (adj.) pile (v) påfunn (n) rep (n) rikke seg (v) grunt sted i vannet (ikke dypt) trekke; dra med lange, kraftige tak løfte; gjøre høyere rom mellom bryst og kne på person som sitter gnisse sammenknyttet del av tau, tråd skjermet mot vær og vind bevege seg fort innfall; idé tau (n) bevege; flytte

rute (f/m) skotte (v) skrubbe (v) skure (v) skvalpe (v) skåte (v) slenge ut snøret slepe (v) slå to stikk smette (v) opp snadre (v) stake (m) vindusglass (n) se raskt; gløtte skure; gni hardt gnisse hardt mot noe plaske; skvette med årer drive en båt i den retning en vender ansiktet kaste ut fiskesnøret dra; hale knytte to spesielle knuter smyge raskt utstøte små skrattende skrik (om fugler) lang, rett stang

stri (adj.) strøm (m) sveve (v) tappe (v) tviholde (v) vasse (v) vill (adj.) være fortrolig med stiv; strittende rasktflytende vann gli/fly i lufta (rolig) la væske renne/strømme ut av en beholder holde veldig fast på gå i vannet med vann opp til anklene/knærne som vokser i fri naturtilstand; som ikke er dyrket av mennesker være kjent med; være vant til

blunde (v) dunkel (adj.) ense (v) gape (v) gjalle (v) glo (v) glødende (adj.) grov (adj.) grøsse (v) gufse (v) hekte (v) hes (adj.) hul (adj.) lukke øynene uklar ta hensyn til; bry seg om (brukes som regel sammen med ”ikke”: Han enset henne ikke) ha munnen helt åpen ljome; runge se intenst på noe varm; brennende mørk (her om stemmen til kua) å skjelve helt plutselig å blåse kaldt å feste ru, rusten stemme som har et tomt rom innvendig

hvitne (v) jamre (v) klask (n) klaske (v) krumme (v) ryggen krympe seg krøke (v) krøke (v) seg liste seg (v) med et brak bli hvit klage gråtende dask; hvis en person slår en annen person, kan dette være et klask (hvis det ikke er altfor hardt) å daske; å slå noen lett bøye ryggen i bue gjøre seg selv mindre bøye noe sammen bøye seg selv sammen å gå veldig stille med en sterk, høy lyd

myse (v) møkkete (adj.) rasle (v) raute (v) se etter seig (adj.) sette i å … sette seg ned på huk sige (v) ned sive (v) skalle (m) å se mens man kniper øynene nesten sammen skitten klirre med noe av for eksempel metall kuene rauter når de brøler passe på tykk og klebrig begynne å … kroppsstilling med bøyde knær og baken (ned) mot hælene synke sammen renne sakte forhode

skrike (v) og bære (v) seg skrott (m) skubbe (v) skvette (v) spa (v) over spak (adj.) stilne (v) stirre (v) stum (adj.) klage og jamre slaktet dyr puffe; støte å bli skremt å dekke over med jord svak bli stille å se veldig intenst i samme retning lenge støtte (n)

støtte (m) ta til tikke (v) tre (v) på seg ule (v) vrenge (v) monument begynne å … lage en tikkende lyd ta på seg (noe som er trangt) hyle; tute (ulven uler) snu innsiden ut

Vokabular i fem grupper: maritime ord (tilknyttet sjøen og havet) ord for natur, fugler og dyr ord for lyd og bevegelse verb for å se/åpne munnen kroppsdeler på dyr eller mennesker / noe mennesker eller dyr kan gjøre med kroppen Hver gruppe presenterer etterpå vokabularet for sin gruppe

Spørsmål til ”Kalven i sjøen” Hvordan er stemningen i de to første avsnittene? Hvilken effekt får det at damen i teksten omtales som ”kvinnen”? Hvem er ”kvinnen”? Beskriv hva som skjer i de fire første avsnittene. Plutselig inntreffer det en endring i novellen (på første side). Hva skjer? Hvorfor tror du at Anders plutselig nekter å gjøre alt (øverst på den andre siden)? (Dette kan man kanskje først forstå etter at man har lest hele novellen.) Hvorfor ble Anders flau da kvinnen spurte: ”Er det kalven til Salvesen” (omtrent midt på den andre siden)? Hvorfor tror du at gutten ikke vil sitte hos kvinnen i kveld?

Spørsmål til ”Kalven i sjøen” Hvorfor tror du kvinnen gjør ting hun ellers ikke pleier å gjøre (rister en fillerye, vasker den blå trappen, skrubber oppvaskkummen og henter mer ved i skjulet)? Hvorfor tror du kvinnen henter kaffe til seg selv istedenfor å drikke konjakken hun hadde? Og hvorfor gir hun gutten saft? Hva var det Anders egentlig syntes var vanskelig? Først vil ikke Anders røre saften, men så begynner han å drikke den. Hva tror du det betyr? Hva vil kvinnen de skal gjøre neste dag? Hva er det egentlig kvinnen vil at gutten skal gjøre når hun tar han med ut i båten? Dreier alt dette seg egentlig om en død kalv, eller handler det om noe helt annet?

Spørsmål til ”Vinden i veggene” Hva skjer i fjøset (i begynnelsen av teksten)? Hvorfor må gutten være alene? Hvordan har gutten det? Hva tror du det betyr når det står at det ”hyler og skriker” i veggene? Hva er dette symbol for? Hvordan går det med kalven som kommer ut til slutt? Hvorfor står bare faren i døren med ytterklærne på? Hvorfor snakker de ikke noe om moren? Hvorfor tror du gutten begynner å rekke opp strikketøyet til moren? Hva er det som ligger under teksten, men som nesten ikke nevnes med ord? Hva er underteksten? Sammenligne ”Vinden i veggene” med ”Kalven i sjøen”. Hvilke fellestrekk kan du finne?