Det rationelle jeg Hvad? Det praktiske jeg Hvordan? Præferencer: Hvad brænder jeg for? Kritisk Logisk Essens Konkret Objektiv Rationel Realistisk Kvantitativ.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Prosjekt ”Kompetansetillitsvalgtes rolle og kompetanseprofil” Fellesforbundet, konferanse om fag- og yrkesopplæring 30.november 2010.
Advertisements

IT-Ledelse , 4.februar Dagens: forts. “Dagens Situasjon” i Y-modellen
SYSTEMATISK KOMPETANSEUTVIKLING INNEN PRIVAT OG OFFENTLIG VIRKSOMHET
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Praktisk Ledelse Kompetanseprosjektet Et samarbeidsprogram mellom Kompetanseprosjektet og Mercuri International for utvikling av ledere. Hvorfor lederutvikling.
IHR: Ny organisering av Sentraladministrasjonen Høsten 2013.
Styring av IT ved NTNU Uninett-konferansen 2013.
Ledelse i ny organisasjon Innspill til mellomlederne i Levanger kommune Oddbjørn Vassli KPMG.
KOMMUNER I INNKJØPSSAMARBEID
GROW modellen.
Serviceerklæringer i Oslo kommune
BIT-programmet, EFFEKTMÅLING Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Effektmåling i utvalgte bransjer, november 2001.
Organisering og standardisering av universitetets IT-virksomhet Bjørn Ness, assisterende IT-direktør Fellesmøte m/lokal IT 13. desember 2012.
God virksomhetsstyring av universitet og høyskoler Styrearbeid i U&H sektoren sett ”utenfra” Siri Hatlen, styremedlem NTNU 14. november 2007.
Allmøte 25. oktober 2013 Ny organisering av Sentraladministrasjonen Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Høringssvar Strategi 2020 Rektor Ole Petter Ottersen UiOs styremøte 2. mars 2010.
Overordnet plan EFV-V EFV-sekretariatet
Videreføring av EFV (EFV-V) Ambisjonsnivå EFV-V prosjektet 4.september 2013.
Hvordan få til endringer? Johan Grieg Alberts 7. Oktober 2004
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
2. Lærerprofesjonens etiske plattform i et lederperspektiv
Kompetansesatsing For ansatte i barnehagen 2013
Sesjon 8: Motstand mot forandring Knut Haanæs Steinar Bjartveit
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Prosjekt- og porteføljestyring i Telenor Nett
Definere og velge hovedmål og delmål
Internt handlingsrom (IHR) USIT Hva vil vi med IHR? Øke UiOs interne økonomiske handlingsrom Bruke en større andel av de samlede ressursene.
Internt handlingsrom (IHR) Presentasjon på USITs allmøte 23. juni 2011 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Organisasjonsutvikling på USIT Prosjektet ”USIT 2.0” er i gang!
Universitetets IT-virksomhet: Strategi, styring, organisering Presentasjon på USITs allmøte 9. september 2010 Lars Oftedal, IT-direktør.
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør.
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Planlegging og organisering av boligsosialt arbeid
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Erfaringer med SAP Seminar Åse Berg Studie- og forskningsseksjonen SVT-fakultetet.
Standardisering av IT-virksomheten. Bakgrunn Lokal – sentral, arbeidsgruppe under IHR IT Kartlegging høsten 2011 Diskusjonsnotat februar 2012 Høringsnotat.
Allmøte USIT 18. oktober Saksliste Internt handlingsrom (IHR) USIT 3.0.
Internt handlingsrom (IHR) Allmøte for Sentraladministrasjonen 26. oktober 2012 Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe.
Handlingsplan for innovasjon og Innovasjonsåret 2013
Evaluering av rådmannen ved Finn Christian Brevig
IHR eksternt finansiert virksomhet Resultater av arbeidsgruppe 2 Sluttrapport tilrettelegging økonomistyring EFV-V plangruppen 2.februar 2014.
Styremøte IHR – Forslag til vedtak. Roller og ansvar Forslag til vedtak Med bakgrunn i saksutredningen anbefaler universitetsdirektøren følgende.
20. januar 2010 Administrativ utvikling/prosessforbedring ved UiO Hvordan komme godt i gang – innspill til programplanlegging.
TAKK!. Hvorfor blir Lokal-Sentral innlemmet i IHR?
IHR – Studier EVU -ISP Bakgrunn for IHR Strategisk plan: “Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar.
Årsplan for USIT for : – Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal.
Europapolitisk samarbeid informasjon til nye politikere høsten 2015.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Møte m/SAB arbeidsgruppe september 2015 IT for et fremragende universitet Lars Oftedal.
Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo
Hva er de viktigste utfordringene for en rektor? Rektor Sigmund Grønmo UHRs rektorskole 24. september 2007.
Arne Bugge Amundsen Samhandling mellom de tre øverste styringsnivåene Fremlegg til styreseminar 20/
Strategi – Innspill fra IDI Kalvskinnet Ledermøte 22. mars 2017
12. mai 2016 Allmøte USIT.
Det integrerte universitetssykehuset
Rekrutteringsstrategi SU - prosjektbeskrivelse
USITs prioriteringer i 1. tertial 2017
Internt handlingsrom (IHR)
Hva sier forskningen om håndtering av risiko og usikkerhet?
IT-ledernettverket 18. april 2018
Internt handlingsrom (IHR)
USITs prioriteringer i 1. tertial 2017
Møte i IT-ledernettverket 18. januar 2017
Møte med seksjonssjefene 10. januar 2017
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
Standardisering av IT-virksomheten
Mottaksprosjektet UiO saksbehandling og arkiv
FORBEDRINGSPROSESSEN Oppstartseminar
Utskrift av presentasjonen:

Det rationelle jeg Hvad? Det praktiske jeg Hvordan? Præferencer: Hvad brænder jeg for? Kritisk Logisk Essens Konkret Objektiv Rationel Realistisk Kvantitativ Nøjagtighed Faktuel hukommelse Faktuel argumentation Performanceorienteret Matematisk/økonomisk Analyserende (graver dybere) Velorganiseret/ordentlig Punktlig/tidsbevidst Resultatorienteret Detaljeorienteret Trinvis tilgang Vedholdende Struktureret Planlægger Traditionel Sekventiel Pålidelig Tryghed Grundig Sirlig Fleksibel Nysgerrig Strategisk Risikovillig Spekulerer Fantasifuld Kunstnerisk Undersøger Visualiserer Ustruktureret Eksperimenterer Søger alternativer Gør flere ting samtidig Holistisk/det store billede Forkærlighed for forandring Social (en-til-en eller i grupper) Opmærksom på mennesker Non-verbal kommunikation Imødekommende Gruppearbejde Samarbejde Respektfuld Tilgængelig Udtryksfuld Involveret Berøring Følsom Empati Støtter Leger Det relationelle jeg Hvem? Det eksperimenterende jeg Hvorfor?

Relationel forståelse Tillidsvækkende sparring Konfronterende intervention Insisterende delegering Rodfæstet under pres Prioritering og fokus Loyalitet i konflikt ”God ledelse handler om loyalitet og identifikation i tilknytning til den ledelse, man selv er en del af. Loyalitet overfor den samlede sag – også selvom det rækker udover egne personlige mål og ambitioner”. ”Jeg må ærligt tilstå, at jeg flere gange undervejs i det meget belastende forløb omkring udnævnelsen af den lægelige direktør havde min tvivl om, hvorvidt dette her var al konflikten og uroen værd. Men hver gang, jeg fik tanken, så forlod den mig hurtigt igen – til fordel for det, der – også I bakspejlet – viste sig at være den rigtige beslutning. Mange gange siden fik jeg kuldegysninger, når jeg tænkte tilbage på, hvad der kunne være sket, hvis mine tvivlende øjeblikke dengang havde ledt mig frem til den forkerte beslutning.” Ledelsesformer – hvad understøtter innovations- og forbedringskultur (Lean kultur)?

Relationel forståelse Tillidsvækkende sparring Konfronterende intervention Insisterende delegering Rodfæstet under pres Prioritering og fokus Loyalitet i konflikt Relationel forståelse Tillidsvækkende sparring Konfronterende intervention Insisterende delegering Rodfæstet under pres Prioritering og fokus Loyalitet i konflikt Ledelsesformer – hvad understøtter innovations- og forbedringskultur (Lean kultur)? ”På alle arbejdspladser taler man om, at medarbejderne skal have større ansvar. De succesfulde lederes bedrift er at insistere på dette – også når medarbejderne helst er fri.” Lederen er offensiv og direkte i sin indgriben. Lederen forveksler ikke egen rolle med medarbejderens, og derfor udfordres fordomme og fastlåste positioner samt uhensigtsmæssige adfærdsmønstre. Krav og forventninger kommunikeres klart, og der gives spontane og fair tilbagemeldinger på den enkeltes præstationer. Ligger den konfronterende intervention langt fra den hensynsfulde (eller måske konfliktsky) facon, en del ledere udøver i praksis – og som medarbejdere hurtigt kan blive vante med? Den ”gode leder” bryder med konfliktskyhed og misforstået hensynsfuldhed – men er hverken aggressiv eller ufølsom, når der gribes ind. Lederen er offensiv og direkte i sin indgriben. Lederen forveksler ikke egen rolle med medarbejderens, og derfor udfordres fordomme og fastlåste positioner samt uhensigtsmæssige adfærdsmønstre. Krav og forventninger kommunikeres klart, og der gives spontane og fair tilbagemeldinger på den enkeltes præstationer. Ligger den konfronterende intervention langt fra den hensynsfulde (eller måske konfliktsky) facon, en del ledere udøver i praksis – og som medarbejdere hurtigt kan blive vante med? Den ”gode leder” bryder med konfliktskyhed og misforstået hensynsfuldhed – men er hverken aggressiv eller ufølsom, når der gribes ind.

Terminologi Prioritering av prosjekter Kriterier for prosjekt takt Sammenhenge mellom prosjekter Involvering Utdanning og kompetanseutvikling Prosjektgjennomføring Oppfølging Fastleggelse og operasjonalisering av effekter (mål) Effektmålinger/- vurderinger Prosjektrelatert kartlegging Aktiviteter Gevinstrealisering, redskaper/verktøyer Modell grunnlag Kartlegging, redskaper/verktøer Oppfølging, redskaper/verktøyer Implementeringsprinsipper Involveringsformer Metoder og grunnlag Planleggingsstruktur Styringsstruktur Informasjons- og kommunikasjonsplattform HR retningslinjer Ledelsessystemet Styring Programplan for gjennomføring av IHR – sjekkliste, overordnet Strategi, vision

Terminologi Felles sprok, hva betyr “Prosjekt” Felles sprok, hva betyr “Program” Felles sprok, hva betyr “Plangruppe” Prioritering av prosjekter Kriterier for prioritering Operasjonalisering av kriterier for prioritering Kriterier for prosjekt takt Hvor mange prosjektfaser i samlet Program? Hvor mange prosjekter i hver prosjektfase? Satsning på simultane eller sekvensielle prosjektforløp? Aktiviteter Gevinstrealisering, redskaper/verktøyer Prosessoptimering Funksjonell optimering Modellgrunnlag Organisatorisk virkemåte Kartlegginng, redskaper/verktøer Data og fact finding Gemba Analyser Metoder og grunnlag Planleggingsstruktur Program form Systemmessig understøttelse Særlige oppfølgingsrutiner Sammenhenge, Program form og drift Styringsstruktur Styrings form Systemmessig understøttelse Særlige oppfølgingsrutiner Sammenhenge, Styrings form og drift Styring Programplan for gjennomføring av IHR – sjekkliste, overordnet

Deltager a (formand) Deltager b Deltager c Deltager d Deltager e Programgruppe Deltager b (formand) Deltager c Deltager g Deltager h Deltager i Plangruppe (Projektgruppe) Deltager c (formand) Deltager e Deltager k Deltager l Deltager Plangruppe (Projektgruppe) Principper for Programgruppe og Plangrupper (projektgrupper) i sammenhængende program Programgruppen omfatter et antal deltagere, der alle skal være i stand til at lede en Plangruppe – Plangruppen omfatter altid to Program- gruppedeltagere, hvoraf den ene er formand. Plangruppen omfatter herudover udvalgte ressourcer fra relevante driftsmiljøer, idet der her sikres deltagelse på tværs af organisatoriske niveauer. Programgruppen omfatter et antal deltagere, der alle skal være i stand til at lede en Plangruppe – Plangruppen omfatter altid to Program- gruppedeltagere, hvoraf den ene er formand. Plangruppen omfatter herudover udvalgte ressourcer fra relevante driftsmiljøer, idet der her sikres deltagelse på tværs af organisatoriske niveauer.

Planlegging, styring og oppfølging Organisatoriske strukturer og ledelses- strukturer Logistikk, koordinering og samarbeid Atferd, kultur og ledelsesformer HR og kompetanse utvikling Organisatorisk funksjonalitet Organisatorisk funksjonalitet – helhetlig ramme om prosessforbedringer Lean påvirker og forbedrer ”Logistikk, koordinering og samarbeid” samt ”Atferd, kultur og ledelsesformer” – bl.a. ved hjelp av ”HR og kompetanseutvikling” Lean påvirker og giver innspill til forbedringer av ”Planlegging, styring og oppfølging” samt ”Organisatoriske strukturer og ledelsesstrukturer” – og påvirker måter og former for ”HR og kompetanseutvikling”

Endringsprosess – erfaringer fra UiO kontra andre offentlige virksomheter (1) UiO er en umoden organisasjon administrativt, og ligger på mange områder +/- 15 år tilbake i forhold til organisering og effektivisering av de administrative funksjonene i de fleste andre virksomheter i offentlig sektor. UiO har dyrket sin egenart på siden av resten av samfunnet, og har derfor ventet lenge med å ta inn over seg endringer og nye krav fra lovgivningen, FIN og KD Dette medfører at alle krav til endringer av prosesser og rutiner vedrørende regnskap, innkjøp, arkivering, lønn osv har kommet samtidig med pålegg om innføring av tilhørende spesialiserte administrative IKT-systemer De fleste administrative funksjoner ved UIO er bygget opp på ”muntlig” erfaringsoverføring til nyansatte fra ansatte som har vært her lenge, dvs veldig lavt nivå av standardisering og dokumentering av arbeidsoppgaver, rutiner og roller. Ikke én virksomhet (ett universitet), men 8 fakulteter, museer, universitetsbibliotek og andre enheter, hvor alle har sin egen særpregede historie, kultur og lederstil

Endringsprosess – erfaringer fra UiO kontra andre offentlige virksomheter (2) Profesjonell (dvs. fremragende) administrasjon har ting til felles med MEN også vesentlige forskjeller fra fremragende forskning og formidling. Det mangler tradisjon og forståelse på UiO for at administrative funksjoner er egne fagfelt som krever egne typer organisering, struktur, profesjonell ledelse, kompetanse og driftskultur for å levere høy kvalitet - på samme måte som forskning og læring trenger egne typer rammebetingelser og ledelse for å gi best mulig resultater. Ingen helhetlig ledelse eller sentral ”toppstyring”. Fakulteter og andre enheter er veldig selvstyrte og sentraladministrasjonens roller, ansvar og myndigheter er på mange områder uklare og udefinerte Fagavdelingene i sentraladministrasjonen har liten eller ingen formell instruksjonsrett over de administrative funksjonene på fakulteter og andre enhetene Forankring må skje ved ”menighetsbygging” på alle styringsnivåer ved UiO, dvs Universitetsstyret, universitetsledelsen, fagavdelinger, fakulteter, institutter og andre enheter